fredag 31. mars 2017

HUSFRUE AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 2/3


Nu kjente hun det igjen. Dypt inne i fanget hennes kjentes det som en fisk slo med sporden. Og igjen var det som hele jorden rørte sig omkring henne, og hun blev svimmel og svak, men ikke så meget som første gangen. 

Fra side 264.


Jeg har lest bok to i trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Dette er mektige greier. Middelalder, kristendom, overtro, politikk og ekteskap er noen stikkord. Kristin er endelig gift med sin drømmemann Erlend. De to er lykkelige. De er på gården til Erlend, Husaby. Det som møter Kristin der er ikke helt det hun hadde forventet . . . Kristin kommer fra en ryddig og stolt storgård. På Husaby er det rot . . . Kristin begynner å rydde, hun blir kjent med tjenestefolket og vinner raskt deres tillit. Sammen får de Husaby på føttene igjen. Det er en ren fryd å lese om hvordan Kristin rydder opp! For en dame! Egentlig burde jeg kalle henne en jente, hun er jo fortsatt ung (men gammel for den tiden) innen hun ble gift.


Den tredje kvelden tok de nattely i en stenbod. De hadde hatt styggvær og skodde, men Erlend syntes å finne frem like sikkert. Lavrans hadde merket sig dette at Erlend hadde et forunderlig sikkert kjennskap til alle tegn og merker i luft og på jord, dyrs vesen og vaner - og alltid visste han hvor han var. Og alt det som han selv, fjellvant som han var, hadde lært sig ved å se og gi akt og minnes, det syntes den annen å vite rent blindt. Erlend lo av det selv - men han bare kjente det på sig. 

Fra side 315. 


Kristin går med et barn i seg som begynte å vokse flere måneder før de ble gift. Tungt har hun hatt det der hun har gått og bært på synden helt alene. Kristin går barføtt med spedbarnet på ryggen i pilegrimsferd for å lette sin sjel og bli tilgitt sine synder av selve erkebiskopen. Erlend burde også ha gått - det nevner presten - men Erlend ble hjemme.
Som bakteppe er det uro i landet. Noen synes ikke kongebarnet har de beste rådgiverne. Kristin har lite med dette å gjøre; hun er jo kvinne må du vite . . . Hun sliter med psyken; hun føder Erlend barn etter barn og tappes av dette. Det tærer på kroppen og sinnet; hun er en skygge av seg selv. Det er realistisk og vondt å lese om. Kristin er nesten ikke til å være i hus med i Husfrue. Hun er sint og bitter på Erlend for synden  han lokket henne inn i i Kransen. Erlend rømmer til havs i Kongens ærender. Der føler han seg fri.


«Har Lavrans! Aldri har jeg hørt at min hustrufar blandet sig i andre saker enn det som rørte hans og hans venners eiendommer -» 
«Han gjør det nok ikke ofte,» sa herr Erling. «Men jeg skjønte da så meget, nu jeg var inne på Neset, at når Lavrans Bjørgulfssøn tar til orde i en sak, så får han fullt følge - for han taler ikke uten han kjenner en sak så godt at hans ord vanskelig kan veltes. Nu, om disse tilgangene skal han nok ha skiftet brever med frendene sine i Sverige - fru Ramborg, hans farmor, og herr Erngisles farfar var jo børn av to brødre, så han har stor slekt derinne. Så stillfarende en mann som han er, din værfar, så har han ikke liten makt i de bygdene hvor folk kjenner ham - enda han bruker den ikke ofte.»

Fra side 349.


Den første boken om Kristin er ikke dårlig, langt i fra, så ikke misforstå meg når jeg skriver jeg liker bok to aller best. Mon tro om bok tre klarer å være like god? Det tviler jeg på! Men jeg bare vet den er bra. Det er lettere for meg å lese bok to enn en. Hvorfor det er sånn må være fordi handlingen  i bok to opptok meg mer; jeg synes det går fortere og er mer interessant. Kanskje ble jeg vant til det gamle språket også slik at det ble lettere å lese? Lesingen av denne store trilogien går jo ikke akkurat raskt. Det er mektige greier for meg dette. Jeg liker det godt, da! Undset skriver ikke alltid alt rett frem; en må lese mellom linjene. Akkurat nå har jeg tatt meg en Undset-pause og leser uleste magasiner som har stått ulest i bokhyllen og en lett novellesamling. Jeg tror jeg er klar til å ta fatt på den siste boken etter novellene. Jeg får se.


Husfrue av Sigrid Undset 
338 Sider 

7. Opplag 1992
H. Aschehoug og Co (W. Nygaard) 1986
Orginalt utgitt i 1921
ISBN 82-03-15270-8
Norge
Roman
Trilogi

Bokkilde: min egen, kjøpt selv, brukt. 





Jeg har også en Musikkblogg





mandag 20. mars 2017




Ute på kjøkkenet en dag tenkte Leena tilbake på Holifeiringen hun likte så godt som barn, når faren pleide å vekke henne om morgenen med å rope inn gjennom vinduet. Når hun løp ut for å finne ham, ventet han og dusjet henne med farget pudder. Leena hvinte alltid når skyer av turkis og rødt dalte ned over henne. Faren lot som om han løp sin vei mens Leena og moren løp etter ham, men til slutt ble også han dekket fra topp til tå i en regnbue av farger, og vårens ankomst var nå behørig hyllet. 


Fra side 127 i romanen Gyllen sol av Shilpi  Somaya Gowda.



tirsdag 14. mars 2017

KRANSEN AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 1/3




Bildekilde: Bokelskere.no


Hun visste at villskogen rådde ulv og bjørn, og under stenen bodde troll og stusser og alvefolket, og hun blev redd, for ingen visste tall på dem, men der måtte være mangfoldige flere av dem enn av kristne mennesker. 

Fra side 18. 



Jeg har lest min aller første bok av Sigrid Undset! Og ikke den siste; i bokhyllen min har jeg flere uleste og nå holder jeg også på å lese bok to, Husfrue, i trilogien om Kristin Lavransdatter. Den første boken i trilogien, Kransen, kom ut i 1920. Senere (1928) fikk hun Nobelsprisen for sine middelalder-romaner. Boken jeg leser kjøpte jeg på et bruktboksalg i 2012. Tyve kroner mener jeg at jeg betalte for den, noe som er ganske billig for å si det mildt, spesielt med tanke på at det er alle tre romaner i en. Murstein.


Jeg har hørt så mye bra og lest så mange anmeldelser om Kristin av dere andre bokbloggere; jeg gledet meg helt vilt til å starte på den. Og endelig ble det Kristin sin tur. Da jeg begynte å lese fikk jeg litt sånn boksjokk: Ojsann, det var et gammelmodig språk. Utgaven jeg leser er fra 1992. Det er fint forlag har beholdt det gamle. Heldigvis ble jeg vant til språket, selv om jeg leser tregere på grunn av det. Det er mange gamle ord som er fremmede for meg så jeg følger nøyaktig med i teksten så sammenhengen skal stå klart for meg. Noe poetisk blir det også med alt det gamle, det er jo vakkert.


Så red de ut av gården i grålysningen. Tåken lå hvit som melk over bygden. Men om en stund tok den til å bli lettere, og så sivet der solskinn igjennom. Og dryppende av dugg lyste frem i den hvite dis, voller, grønne av håen, og bleke stubbmarker og gule trær og rogn med glinsende røde bær. Fjellsidene skimtet blå og stigende op i dis og damp - så revnet tåken og drev i dotter mellom liene, og de red nedover dalen i det herligste solskinn. Kristin fremst i flokken ved sin fars side. 



Fra side 26.


I kransen begynner det med barndommen til Kristin. Hun bor på "Jørundgård øverst på Silsvollene". Foreldrene hennes er dypt religiøse. Dette finner sted i middelalderen. Moren til Kristin er det jeg vil kalle en introvert; hun er folkesky og holder seg stort sett for seg selv. Hun har mistet mange barn og det har sett sitt preg på henne. Faren, Lavrans, er kjent for sin gode fysikk og vakre trekk i ansiktet. En bonde er han, men ligner en ridder. Jeg må si det som det er: jeg ble forelsket i Lavrans. Mannen som ligner en ridder i kropp og moral.
I denne historien får folketro og kristendom begge plass. Folketroen finnes fortsatt selv om de aller fleste har blitt introdusert for kristendommen innen Kransen finner sted. Kristin går i lære hos Åshild, går i føttene på henne og plukker urter, samler dugg fra bladene i sennatta og tåken. Åshild er en kjent trollkvinne som de fleste skyr. Når lillesøsteren til Kristin blir syk "driter" moren til Kristin i kristendommen og søker hjelp hos Åshild. Kristin lærer som liten hvordan å ta vare på lillesøsteren, som er sengeliggende, med kjerringråd og trolldom. Også presten i bygda hjelper til på sin måte. Lillesøsteren lever lenger enn noen skulle tro.


«Hvordan ser han ut, denne Erlend av Husaby?»«Å,» sa Lavrans og drog på det. «En vakker kar er han - på et vis. Men ikke ser han ut som han dugde til meget annet enn dåre kvinner.»

Fra side 174.


Kristin er lovet bort til  Simon Andresøn. Heller vil hun ha Erlend Nikulaussøn. Erlend har allerede to barn med en annen manns kone. De to, Erlend og Kristin, forelsker seg og ligger sammen i skyggene, i skjul. Lavrans liker Erlend dårlig og det samme gjør jeg. Jeg vet jo hva som kommer til å skje og ikke; jeg har jo lest bokanmeldelser. Det er vondt å være på feil side av boksidene. Jeg ønsker å like Erlend men makter det ikke. Undset er så god at jeg likevel forstår kjærligheten deres.
Det ble lettere å lese. Nå holder jeg på med bok to, Husfrue, og liker den bedre enn den første. Det er liksom lettere å lese. Jeg har igjen under to hundre sider av den. Det er en fryd å lese om Kristin. Selv om det går tregt. 


Korset av Sigrid Undset
7. Opplag 1992
H. Aschehoug og Co (W. Nygaard) 1988
ISBN 82-03-15270-8
244 Sider
Hard innbindning
Bokkilde: Min egen, kjøpt brukt
Roman
Trilogi
Norge




Jeg har også en Musikkblogg



fredag 3. mars 2017

I read books and draw life from the eye




I read books and draw life from the eye, all my life is drawings from the eye.



Fra sangen Grey Seal fremført av Elton John. 



Jeg har også en 


OG EN 






torsdag 2. mars 2017

Want to read books in the studies of men



Want to read books in the studies of men born on the breeze and die on the wind


Fra sangen This Song Has No Title fremført av Elton John. 



Jeg har også en 


OG EN 





onsdag 1. mars 2017

minuscule specks of dust







The seagulls were loud that morning and drew me harshly away from the stillness of the bed. I picked up my water and drank through the minuscule specks of dust that had landed on the surface during the night. The house was quiet, my room stifling and radiator hot. I got up and went to the window and opened it wide to spring. It was still cold with not a hush of breeze, and the cloudless sky reached beyond the trees like the morning itself, suspended, unmoving, waiting.





Fra side 153 fra When God Was a Rabbit av Sarah Winman.






Jeg har også en 



MUSIKKBLOGG 


OG EN 


SITATBLOGG








SØLVSTOLEN AV C. S. LEWIS