mandag 30. juni 2014

DAD RUNS AWAY WITH THE CIRCUS - en barnebok av Etgar Keret



ETGAR KERET. En stor favoritt. Han er fra Israel og han er kul.


Han skriver noveller. Det er alt. Jo, også en barnebok. Og han har latt tegneserietegnere illustrere novellene hans, men han har ikke tegnet og gitt ut en slik bok helt på egenhånd. Han skriver, ikke tegner.

DAD RUNS AWAY WITH THE CIRCUS er ganske OK! Jeg digger tegningene, det hele er gitt en vintage-uttrykk der bildene ser litt smågamle og retro ut. Som om de aldri kan gå ut på dato. Historien er morsom, og faktisk litt troverdig.


Det sies at også voksne kan drømme og har et behov for å få disse ønskene oppfylt, til tross for at de har barn. Kan foreldre være egoistiske en gang i blant? Og kan for eksempel far rømme med et circus og la mor og barn være igjen hjemme? Han kan visst det, og han er velkommen hjem igjen etterpå også.



DAD RUNS AWAY WITH THE CIRCUS
Walker Books
2004
40 Sider
ISBN 9780763622473
Kilde: Kjøpt selv

Pynta meg til festival. 



fredag 20. juni 2014

BØKER LEST I JANUAR-MAI 2014


Jeg har allerede kommet frem til at året 2014 er Det Store Lydbok-året der jeg hører flere lydbøker enn bøker lest. Forklaringen er at jeg leser sjelden og at jeg lytter mer. Lydbok høres hefitg hver kveld mens jeg venter på å sovne. Sykt digg. Jeg føler jeg slår to fluer i en smekk og ingen tid kastet bort.

I dag har jeg sovet alt for lenge, malt en oransje vegg hvit, spist potetgull og mørk sjokolade med chilli-smak (som jeg fikk i male-gave) til middag med Pepsi-Max med isbiter ved siden av. Jeg har sendt av gårde en fosterkatt til et nytt hjem, puttet i bur og ut døra og inn i en bil mens jeg står og vinker. Jeg gråter ikke lengre, jeg har blitt vant. Eller så tenker jeg bare ikke, jeg bare gjør.
Jeg har lest gamle innlegg i en blogg (Moshonista), sett på TV og spist en kroneis. Og sett på regnbuen, den kommer og går, det er fint når det regner i solsteken.


Her er alt jeg har lest og hørt i Januar, februar, mars, april og mai:

Krim

Borte av Mo Hayder


Dikt

Denne kjærligheten av Johann Grip
I hundevaktene av Nils Christian Moe-Repstad


Romaner

David Golder av Irene Nemirovsky
Solar av Ian McEwan


Lydbøker

Sønner og elskere av D.H Lawrence
Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery
Bellman & Black av Diane Setterfield
Volund smed fra store Skauby av J. R. R. Tolkien
Pirkes løvblad av J. R. R. Tolkien 
Ringens brorskap av J. R. R. Tolkien
To tårn av J. R. R. Tolkien


Sakprosa 

Den indre samtalen av Arne Repål og Torkil Berge 



Statistikk
  • 3 romaner, 1 sakprosa, 7 lydbøker (!), 2 dikt. Alt for lite romaner og alt for mange lydbøker. 
  • 5 menn, 4 kvinner 
  • 4 gjenlest (lest i bokform før, hørt i lydbok senere: LOTR, Volund smed fra store Skauby, Pinnsvinet)
  • 5 nye bekjentskap (Lawrence, McEwan, Johann Grip, Repstad, Repål, Berge)
  • 7 lånt på biblioteket, 5 fra egen bokhylle, 1 lastet ned med mobil-appen Ordflyt 
  • 1 bok tilhører en bokserie, LOTR regner jeg (helt feil) som en trilogi for enkelthetens skyld 
  • 5 England, 2 Norge, 2 Frankrike 
  • 1913, 1929, 1954, 1955, 1964, 1967, 2006, 2 x 2009, 2010 x 3, 2013
  • Beste bøker Den indre samtalen, LOTR, Pinnsvinets eleganse
  • Dårligste bok Bellman & Black, Pirkes Løvblad

Svart-metall konsert i kirka fredag den 13 juni. Knaill! 



torsdag 19. juni 2014

BØKER LEST I JULI-DESEMBER 2013


Hallo! Jeg har ikke ført statistikk siden juni! I fjor! Hallo!

Ellers kan jeg fortelle jeg trener ingenting. I dag har jeg spist 3 kroneis. Sovet lenge, 6 timer forbi vekkerklokken som feilet stort i å vekke meg. Så sov jeg en dryg dupp på to timer etter klokken seks i kveld. Jeg vet ikke helt hva som foregår men jeg er ganske sikker på at jeg er syk. Eller holder på å bli det. Jeg røyker mistenkelig få sigaretter og jeg har ondt i halsen. I går kom mamma på besøk og da var jeg skikkelig sugen på mammakos og purret i armkroken. Et sikkert tegn på sykdom.

Jeg har tatt oppvasken for hånd og laget middag da (vårruller). Og blogget om Shantaram. Og skrudd ned (revet løs) en kjøkkenbenk.
Nå har jeg store planer om å kjøpe meg en komfyr! Jeg prøver å spare penger ved å kjøpe brukt men folk med egen bil og henger kommer alltid frem før meg og stjeler komfyrene mine under nesa på meg. IDIOTER. Så nå er jeg truende til å kjøpe meg en splitter ny. Og da bæres den opp for meg. 4 etasjer. Alle pengene er bra brukt bare der... Tenk dere det da folkens, å kunne steke boller uten at de brennes elles faller sammen når jeg flytter de over til brett i den lille hybelovnen. Tenk! Å steke grandis uten å måtte dele den i to og steke den i to omganger. Bake brød! Bake kaker! Pepperkaker! Sykt.

Her er det jeg har lest og hørt i juli, august, september, oktober, november og desember (jeg takker Gud for Bokelskere).


Romaner

Sjelenes herre av Irene Nemirovsky


Krim

Hud av Mo Hayder
Ritualer av Mo Hayder
Pig Island av Mo Hayder


Lydbok

Amtmannens døtre av Camilla Collett


Fantasi

Før de ni verdener styrter av Andreas Bull-Hansen
Ragnarok av Andreas Bull-Hansen


Statistikk

  • 7 bøker på seks måneder. Godtatt. 
  • Bøker tilhørende 1 serie, 1 trilogi. Godtatt.
  • En terningkast 2, fem terningkast 4 (!), en terningkast 6. 
  • 3 damer, 1 mann
  • 1854, 1939, 2006, 2008, 2009, 2011, 2012 
  • 1 Frankrike, 1 England, 2 norsk, 
  • 6 romaner, 1 lydbok
  • 1 funnet i en dumpster (Nemirovsky), 1 kjøpt selv (Pig Island), 4 lånt på biblioteket (Bull-Hansen, Hud, Ritualer), 1 lyttet til med appen Ordflyt (Collett). 
  • Beste bok Amtmannens døtre, dårligste bok Pig Island
  • 2 nye bekjentskaper (Collett, Nemirovsky). 



Nå skal jeg legge meg igjen og lytte til lydbok. Jeg har vondt i hodet. Hva er det som skjer. I dag, om noen timer MÅ jeg våkna av vekkerklokka. Notat til meg selv, stol ikke på mobilen, kjøp en gammeldags bråkete vekkeklokke. 

Ha en fin torsdag! 



onsdag 18. juni 2014

SHANTARAM - ET LANGDRYGT, INDISK EVENTYR






STJERNENE SKINNER FORDI DE ER FULLE AV HEMMELIGHETER.


- Side 757.



Shantaram er en bestselger verden over og er oversatt til 20 språk. Filmrettighetene er kjøpt, i følge IMDB er filmen under utvikling og det har den vært i en tid nå. Det går rykter om Johnny Depp som produsent.

Shantaram lå helt øverst i huskelisten min, også kjent som leselisten min på hjemmesiden til biblioteket; det er grunnen til at Shantaram er med i listen over lesemål 2014.

Hovedpersonen vår har rømt fra fengsel i Australia og er landets mest ettersøkte mann. Han satt i fengsel for flere tåpelige bankran, han er en tidligere heroinmisbruker. I fengsel blir han heftig torturert av fangevaktene og han holder det ikke ut. Han rømmer hit og dit men ender opp i India og i stedet for å bevege seg videre som han bruker etter en tid blir han der; han forelsker seg hodestups i byen Bombay, han beskriver byen som en henne og sier han elsker henne, han er hjemme. Det er Bombay men så er det også en annen kvinne med navnet Karla, navnet nevnes tidlig i hans tilbakeblikk, du gjøres oppmerksom på navnet, du venter det, ser etter det.

To observasjoner gjorde jeg meg før hundre sider er gått. Oversettelsen til norsk er rar og vår hovedperson som har funnet seg et falskt navn, Lindsay, er en dårlig mann. Det føles motstridende, på den ene siden er han en varm, hjelpsom, omtenksom mann som behandler mennesker med respekt; på en den andre siden er han er kriminell som selger dop, er voldelig, har reist fra datteren sin og lyver.

Det første kapitelet er på trettini sider, jeg er ikke spesielt glad i lange kapitler, jeg er glad i lange bøker men kapitlene foretrekker jeg korte. Solar av Ian Mc Ewan har ikke kapitel i det hele tatt!

Lindsay er gift, han har en datter og nå har han mistet livet til dop, kriminalitet, fengsel og flukt. Han er miserabel og lever dag for dag. Den første dagen i Bombay møter han en guide, Prabaker, min favorittkarakter. Han har verdens største smil og de morsomste kommentarene. I flere uker viser Prabaker Lindsay rundt i Bombay, han viser ham de mørke og fine sidene av verdens mest levende by. Men Shamtaram føles ikke levende, det føles falskt, alt er så scenesatt, både samtaler og kulisser. Det føles ikke ekte. Hans forelskelse for Karla er klisjefylt og det eneste som kanskje føles ekte er hans kjærlighet til byen. Den tror jeg på. Historien virker ikke troverdig og det til tross for at den er basert på virkeligheten.
Prabaker lærer Lindsay språk og skikk. Lindsay er lærevillig og blender raskt inn i Bombays byliv.

Forfatteren prøver å bevge meg, røre meg, gi meg et sterkt inntrykk jeg vil huske lenge. Det går ikke, jeg er ikke rørt, jeg gråter ikke tårer over boksidene. Den varme humoren faller jeg for da, den er fin. Shantaram tar oss med over hele India, den tar oss med i den indiske, fattige landsbyen og den tar oss til Afghanistan. Det er for mange sider som skulle vært kuttet, det blir for langt, det blir for kjedelig. 3 ganger måtte jeg forlenge lånet på biblioteket. Bøker som Balansekunst, Tusen strålende soler og Drageløperen gjør det Shantaram ikke får til, de rører meg og de husker jeg. Den varme humoren, den skal jeg huske da, den er god.


Fosterkattene mine akkurat nå.

Shantaram av Gregory David Roberts
Oversatt av John Erik Frydenlund
ISBN 9788275472876
909 sider
Forlaget Press
Kilde: Lånt på biblioteket



lørdag 7. juni 2014

En smakebiten på en søndag #24 Shantaram av Gregory David Roberts





Shantaram leste jeg ut den tredje juni. Det er en bok som 'alle' har lest. Det viser seg alltid med slike bestselgere at jo, det kan virke som alle har lest de men når det kommer til stykket har ikke en eneste person jeg har snakket om Shantaram med - lest den. Eller hørt om den.
Så om du ikke har lest Shantaram: slapp av, ta det med ro, du er garantert ikke alene om det.


Shantaram er boka som har ligget lengst på leselisten min inne på nettsiden til mitt lokale bibliotek. Og som jeg alltid skriver etter å ha lest en bok som lenge har vært på leselisten: det er så tilfredsstillende.


Shantaram er en lang bok på litt over 900 sider. Om jeg anbefaler den? Nei. Jeg ble ikke skuffet eller overrasket, den leverer der den skal. Men dette er langt fra en perfekt roman og en merker som leser at dette er forfatterens første utgitte verk. Oversettelsen er heller ikke så god.
Shantarams sterkeste side er varmen i karakterene som blir beskrevet og humoren.

Akkurat nå har jeg hoppet av toget som er min planlagte leseliste, og tatt frem den siste novellesamlingen til en av favirittforfatterne mine: Etgar Keret. Den er jeg snart ferdig med - på mindre enn to hundre sider og lettlest som den er, og utrolig god - er ikke det noe rart. Etter en murstein som Shantaram har jeg ingen betenkeligheter med å hoppe av leseliste-toget i noen dager og lese akkurat det jeg vil lese. Noe jeg svært sjelden lar meg selv gjøre.

En lang smakebit, en av mine favoritter fra hele romanen, som gir et bilde av både den gode humoren og karakterene som er beskrevet med kjærlighet:

Jeg ytte ikke noen som helst motstand, jeg bare kollapset på leiet mitt, denne første natten i slummen.Sju timer senere, det kunne vært sju minutter for min del, våknet jeg med Prabakers ansikt over meg. Jeg blunket, jeg myste, og skjønte at han satt på huk med albuene på knærne og hodet i hendene. Til venstre for ham satt Johnny Cigar. Til høyre så jeg Jeetendra. 
«God morgen, Linbaba!» sa Prabaker overstrømmende. «Jeg må si du virkelig har en fantastisk snork. Så høy og fin! Som en ungokse i denne skuren din! Johnny synes også det.» 
Johnny nikket, han var enig. Jeetendra vagget på hodet.  
«Gamle Sarabai har veldig fin kurering for snorker,» kunne Prabaker opplyse. «Hun kan ta veldig spiss bambusspiss, lang som fingeren min her, stikke den opp i nesen din, og så har du ikke snork mer. Bas! Kalaass!»
Jeg satte meg opp på teppet og strekte stølheten ut av rygg og skuldre. Ansiktet og øynene var fortsatt grimete etter brannen, og jeg kunne kjenne at håret var tjukt og stivt av røyk. Morgenlyset skar inn gjennom hull i veggene på skuret. «Hva er det du driver med, Prabu?» Spurte jeg irritert. «Hvor lenge har du sittet og sett på at jeg sov?»
«Å, ikke så lenge, Lin. Bare som en halvtimer eller slikt.» 
«Det er ikke særlig høflig, vet du,» sa jeg mutt. «Det er ikke pent å se på folk når de sover.»
«Da beklager jeg den, Lin,» sa han lavt. «Her i vår India kan vi se alle sove, noen ganger. Og vi pleier å si at ansikten, når de sover, er venn med verden.»


Ha en god søndag!  



DILLER I OKTOBER 2017