tirsdag 14. februar 2017

DE BESTE BØKENE JEG LESTE OG HØRTE I 2016



1. The Art of War av Sunzi 
Jeg lyttet til den med appen LibriVox med mobilen min. Den er en klassiker. Favoritt!


2. Katten - atferd og velferd av Bjarne O. Braastad 
Faglitteratur/sakprosa. Lest, ikke hørt. Boka lånte jeg av en venn.


3. Hundens historie- fra ulv til hund av John Unsgård
Faglitteratur/sakprosa. Lest, lånt av en venn. I disse dager da ulvene holder på å bli utryddet i Norge er denne boka en godlesning. Så har jeg en hund hos meg da. Så er jeg glad i dyr.


4. The Red Tree av Shaun Tan 
Vakker! Lånte den av en venn.


5. Fornuft og følelse av Jane Austen 
Åhh! Favoritt! Lånte den av Kine.


6. Haruki og jeg av Nils-Øivind Haagensen 
Dikt. Lånte den på biblioteket.


7. Livets spill av Knut Hamsun 
Skuespill. Kjøpt selv og lest som ebok.


8. Snart sover du - et års god natt av søstrene Haddy N'jie og Lisa Aisato 
Innmari fin. Den snek seg frem i lesekøen husker jeg. Lånt på biblioteket. Barnebok, men som alle gode barnebøker kan den leses av alle.


9. Tenk som en hund - bli en bedre hundeeier av Linn. H. Jansen
Bare ble med meg hjem fra biblioteket uplanlagt. Faglitteratur/sakprosa. Et lettlest, god bok om hund. Med masse bilder. Elsker når sakprosabøker har masse bilder!


10. Elskede Poona av Karin Fossum 
Jeg hørte den som lydbok, lånt på biblioteket. Jeg hadde lest den før, da jeg gikk på ungdomsskolen. Ville repetere den som lydbok denne gangen. Dritgod! Fav!


11. When God Was a Rabbit av Sarah Winman
Fra egen bokhylle, vunnet i en konkurranse i 2012. N-y-d-e-l-i-g roman. Hjerte!


12. Beatrix og dunklumpene av Cathrine L. Wilhelmsen og Elisabeth Talen 
Barnebok. Mottatt gratis lesereksemplar. Superfin.


13. Munch av Steffen Kverneland
Snek seg frem i leseplanen/køen. Anbefalt av min søster. Biografisk tegneserie. Annerledes, bra, favoritt!


Bildet stjal jeg fra Tumblr. Det er fra filmen Only Lovers Left Alive. Hjerte. 


Besøk gjerne 




og 



lørdag 4. februar 2017

STRANGE BREW AV P. N. ELROD (RED.) - SALGSTRIKS




Bildekilde: Amazon.com



Dette er en novelleantologi av til sammen ni forfattere; åtte kvinner, en mann. Den ene novellen av samlingens ni tilhører Sookie Stackhouse-universet (The Southern Vampire Mysteries) og det er derfor jeg kjøpte og leste denne boken. Boka kjøpte jeg selv som e-bok hos Amazon.com. Jeg leste den med Kindle-appen med mobilen min.



SEEING EYE AV PATRICIA BRIGGS

But witches, the real thing, weren’t witches because of what they believed, but because of genetic heritage. A witch was born a witch and studied to become a better one.

Fra side 10.

Den første novellen i samlingen.  Den tilhører "Mercy Thompson-universet" og "Alpha and Omega Series". Midt på natten blir den gode heksen Wendy Moira Keller vekket av at det dundrer på døra. Utenfor står en svær, stresset varulv. Han trenger hjelp av Moria til å finne brorer sin som er kidnappet av en ekkel klan hekser som Wendy har vært utfor med før. Det hele finner sted i Seattle. Det som gjør novellen ekstra bra er at Wendy er blind. Det oppstår så klart gnister mellom varulven Tom Franklin og Wendy.
Jeg likte den! Språket er lettlest men fortsatt bra.



Patricia Briggs is the author of the number one New York Times bestselling Mercedes Thompson series. She lives with seven horses, a dog, three cats, snakes, birds, kids, and a very awesome and tolerant husband in a home that resembles a zoo crossed with a library. The horses live outside.

Fra side 39.



LAST CALL AV JIM BUTCHER

ALL I WANTED was a quiet beer. That isn’t too much to ask, is it—one contemplative drink at the end of a hard day of professional wizarding?

Fra side 40. 


Den eneste mannen i samlingen. Det er den andre novellen jeg leser av Butcher, om jeg ikke har lest flere også. Vi er i Chicago. På McAnnally's pub. Alle stamgjestene der begynner plutselig å oppføre seg skrullete. De går amok og angriper bartenderen. Trollmannen Harry skulle bare innom å ta sin faste øl. Han oppdager noen har satt en trolldom på ølet. Harry Dresden og politikonstabel Karrin Murphy samarbeider om å finne ut hva som har hendt.

Novellen tilhører serien "The Dresden Files". Begynnelsen på novellen kjeder meg. Jeg synes det er tåpelig, barnslig, litt morsom, men mest kjedelig. Litt søt er den også da. Greske guder har en plass i novellen.



DEATH WARMED OVER AV RACHEL CAINE

My name is Holly Anne Caldwell, and I’m a licensed seventh-generation witch, with a specialty in raising the dead.

Fra side 84. 



Holly Anne Caldwell bor i Austin og har to jobber - en vanlig dagjobb og en kveldsjobb som heks. Hun har evnen til å vekke mennesker fra det døde, få de til å gjenoppstå. Det er ikke varig eller mulig for mennesket å bli levende lenge om gangen; det er slikt hun blir ansatt til å gjøre av folk som vil vite hvor familiesølvet er gjemt, eller når politiet trenger hjelp til å finne morderen av den avdøde.
Denne gangen vil politiet ha hjelp til å vekke Andrew Toland som Holly har måttet vekke før. Andrew selv var en legendarisk "vekkelses-heks" i sin tid. Det er ikke før etter Holly har vekket Andrew hun får vite hvorfor: Andrew er vekket for å beskytte henne. Det er en fin tvist som jeg ikke så komme. Holly er forelsket i en død mann, hun elsker ham, og det er så hjerteskjærende!

Jeg var helt inne i novellen fra første setning. Jeg leste på Goodreads i en anmeldelse at vedkommende synes forfatteren Caine bruker for lang tid på bakgrunnshistoriene. Det blir for mange fakta. Selv om jeg liker bakgrunnshistorien vi blir fortalt - og jeg synes det fenger - er jeg enig i at det blir litt for nøyaktig. Forfatteren bak novellen heter egentlig Roxanne Longsteet Conrad men skriver under navnene Rachel Caine, Julie Fortune m/flere! Det er blitt gitt ut flere noveller om vekkelsesheksen Holly.  "Holly and Andrew Stories" er å finne i antologiene "Hex Appeal" og "Kicking it". Det er ikke alt jeg synes henger på grep i novellen, ikke alt som er helt logisk. Men jeg liker den godt for det om.



VEGAS ODDS AV KAREN CHANCE

“Move.” I started pushing at him, but budging a full-grown werewolf who doesn’t want to go is nothing more than a good workout. 

Fra side 138.


Denne novellen tilhører "Cassandra Palmer-universet". Ms. Accalia de Croisset (også kalt Lia) jobber som lærer. Hun trener studenter til å bli magikere innen politiyrket. For tiden foregår det en virkelig krig mellom to forskjellige grupper magikere. Lia er også halvt varulv og kjæresten hennes Cyrus er helt varulv.
Novellen starter med en gang, med et Bang! Lia våkner av at hun blir angrepet i sitt eget hjem. Det er spennende og voldelig.

Jeg liker språket. Novellen synes jeg er forvirrende, det er så mye som skjer men du får ikke egentlig vite hvorfor - selv ikke langt inn i novellen. Det er så mange personer med i novellen og plottet er litt vel komplisert. Det er småting som ikke passer heller. Det er dog noen kule elementer også: som en ugletatovering som gir Lia skarpere syn og hørsel, at magi ikke er enkelt eller uovervinnelig: det trekker mye energi å praktisere. Dette er vel den novellen jeg likte minst så langt i antologien.



HECATE'S GOLDEN EYE AV P. N. ELROD

I had no need of an invitation to cross the threshold. Bram Stoker, go jump in a lake.

Fra side 199.


Novellen som er skrevet av redaktøren bak antologien. Novellen tilhører "Vampire Files-serien". Det er Chicago, juni 1937. Jack Fleming er vampyr og arbeider for sin venn og partner Charles Escott. De jobber i sitt eget detektivbyrå. De blir ansatt for å få tilbake en stjålet diamant som heter det samme som tittelen på novellen. Det sies diamanten inneholder en forbannelse og bringer god lykke om den blir respektert. Om en mann rører ved diamanten dør han. Som vampyr kan Jack Fleming blant annet bli usynlig og hypnotisere folk.

Stil og tone i teksten er gammelaktig, en svunnen tid. Det er en stille og kul tone. Litt sånn Sin City-stemning (filmene - jeg har ikke lest tegneserien). Mørkt. Det er hull i ett heller tynt plott. Novellen fant jeg kjedelig med mye dødtid. Jeg vet ikke helt hvor jeg har karakterene, er de til å stole på? Det er ekkelt; positivt gir det en ekstra nerve til den ellers dempende historien. Jeg likte avslutningen men novellen ga meg ikke det helt store for å si det slik.



BACON AV CHARLAINE HARRIS

Novellen jeg hadde ventet på! Hele grunnen til at jeg kjøpte og leste denne boka. I Bacon møter vi igjen vampyren Dahlia Lynley fra Sookie-serien, en nett liten men dødsfarlig sak i høye hæler. I den forrige novellen jeg leste av Harris fikk vi vite at Dahlia giftet seg med en varulv. I denne novellen får vi vite at han er blitt drept av en annen varulv. Nå skal Dahlia ta hevn!

Charlaine Harris er så flink med å skape karakterer. Hun treffer alltid spikeren på hodet. Jeg synes det er mye usannsynlig i etterforskningen til Dahlia og vennene hennes. Noe som liksom går igjen i hele denne antologien . . . Det blir for enkelt alt sammen. Etter å ha kommet et stykke i novellen er skuffelsen min et faktum. Novellen jeg har gledet meg til er en av de dårligste. Den er for kort, og for enkel. Fryktelig mørk og ondskapsfull er den også. Nei, Bacon ble for mye for meg . . .



SIGNATURES OF THE DEAD AV FAITH HUNTER

I’m going to check out the area. Stay here. If I don’t come back, that disproves the myth that vamps sleep in the daylight. You get your pal, Jane, to stake my ass if I come back undead.” “Your heart,” I said grumpily. “If you actually have one. Heart, not your ass.” 
Fra side 280.


Molly Meagan Everhart Trueblood er en jordheks. En familie på fem personer blir brutalt voldtatt og myrdet av en gjeng ville vampyrer ikke langt unna der hun bor. Sammen med karakteren Jane Yellowrock skal de prøve å hjelpe detektiv Braxton å lokalisere og drepe vampyrene før de dreper igjen. Jane Yellowrock er en heks og indianer som jakter på vampyrer til vanlig. Hun lever av dusørene hun får for hodene hun leverer inn. Hun har også evnen til å omgjøre seg til en puma.

Denne novellen er vel kanskje den av de i denne antologien jeg har likt best, selv om den er langt fra perfekt. Jeg synes historien går for raskt frem, og er forenklet (pga plassmangel?) Det er den beste novellen i samlingen og avslutningen er bra. Forfatter Faith Hunter skriver også under navnet Gwen Hunter. Novellen tilhører "The Jane Yellowrock Series" og den nye "Soulwood Series.



GINGER AV CAITLIN KITTREDGYE

My cousin flipped me the bird and walked away. I wish I could say that’s unusual for our family, but I’d be a liar. 
Fra side 307.


Denne novellen tilhører "Nocturne City-serien". Det er et maktskifte i hekseverdenen og det kriges om hvem som skal være på toppen i Nocturne City. Sunny Swann er en forsiktig, god heks med fårlig selvtillit som havner i midten av det hele, noe ufrivillig. Hennes søskenbarn  Luna er  detektiv og varulv, og hennes rake motsetning i selvbilde og utseende. Novellen ga meg ingenting særlig.



DARK SINS AV JENNA MACLAINE

Cin Craven er vampyr. Hun er omgjort til det av sin vampyrkjæreste Michael. De er i Venice i 1818. De reiser sammen med vampyrene Devlin og Justine. Sammen jakter de på onde, kriminelle vampyrer. Cin Craven og hennes følgesvenner blir kidnappet av en ond hekseklan. Hun er den eneste som kan redde dem. Før hun ble vampyr var hun heks; det er ikke vanlig at de som blir vampyrer får med seg sine magiske evner når de er omgjort - men Cin Craven har det.

Novellen tilhører "Cin Craven-serien".  Novellen overrasket meg på et tispunkt. Det synes jeg er bra. Den var ikke den verste novellen i samlingen . . .


I felt skin tear and bones break, not all of them his, but I didn’t stop until I ripped the still-beating heart from his chest. I looked down at it and then I threw my head back and laughed. 
Fra side 364.



Jeg synes hele denne antologien har vært tung å komme gjennom. Lang er den også, nærmere firehundre sider. Selve novellene er ganske lettleste; likevel blir antologien tung å komme gjennom da alle novellene tilhører forskjellige serier og univers. Det blir mye å holde styr på. Å hoppe fra en novelle til en annen med forskjellige karakterer er slitsomt. Jeg mener denne boken er gitt ut utelukkende for å tjene penger - ikke for at novellene stående alene er så gode at de bare må deles med verdenen. Hver novelle er som en liten smakebit og fungerer som en lokkende reklame for de tilhørende seriene. Jeg føler novellene er for spenningsdrevet; det ødelegger for  de korte fantasihistoriene da det skal skje så mye på kort tid. Da blir historiene forenklet og hastet.



Strange Brew av P. N. Elrod (Red.)
386 Sider
St. Martin's Griffin; 1 Original edition (July 7, 2009)
ASIN: B002LA0AAW
Nord-Amerika
Lest på engelsk
Bokkilde: Kjøpt selv
E-bok






Jeg har også en


og en 




lørdag 28. januar 2017

the skill




"Wasn't ready to be no millionaire, I was ill-prepared 
I was prepared to be ill though, the skill was there!"


Eminem i sangen Survival (2013).


Jeg har også en 


OG EN 




tirsdag 17. januar 2017

POLITI AV JO NESBØ - HARRY HOLE #10





Bildekilde: Bokelskere.no



Han så opp. Og smilte. Katrine hadde alltid vært forbløffet over hvilken forvandling ansiktet hans gjennomgikk når han smilte. Hvordan det kunne blåse bort det harde, avvisende og livstrette han hadde pleid å bære som en sliten frakk. Hvordan han med ett slag kunne se ut som en leken, voksen guttunge som sola skinte ut av. Som en bergensk godværsdag i juli. Like kjærkommen som den var sjelden og kort.






Fra side 175.









Forrige bok om Harry Hole avsluttet så bra og spennende at jeg bare måtte begynne på neste med en gang. Politi er den nyeste som har kommet ut (2013). I år (2017) kommer det en ny. Oh, store glede. Jeg satser på å låne den fra Kine (link til bloggen hennes) slik som jeg har gjort med Politi. For ventelisten på biblioteket blir helt sikkert gigantisk lang.
Politi forsetter noen måneder etter der Gjenferd slutter.







Truls kjørte ned i tunnelene og inn i Oslos buk. Bilpartiet ute til høyre hadde kalt de nybygde tunnelene for hovedstadens livsnødvendige blodårer. En representant for miljøpartiet hadde svart med å kalle dem byens tarmer, de var kanskje nødvendige, men de fraktet like fullt dritt.






Fra side 269.



Så mange bad guys det er i boka her. Jeg var sint på Nesbø. Jeg hadde lyst til å grine. Endte med å gjøre det også. I politi er nesten alle kjente, gamle ansiktet samlet. Det fikk meg til å lure (og være redd for) at dette er den siste Hole-boka. Det orker jeg ikke. Heldigvis oppdaget jeg at det kommer en til i serien. Forhåpentligvis flere senere også. Jeg er så glad i Harry; jeg føler jeg kjenner ham i det virkelige liv. Politi er en litt treg bok, ikke sånn type marathon-bok som Gjenferd. Men det er aldri kjedelig. Språket og stilen til Jo Nesbø er kulest som vanlig. Han lurer meg hele tiden. Det er slemt (men veldig bra). Oppbyggingen er fryktelig lang. Litt kjedelig er det jo med etterforskning som ikke kommer noen vei. Det som kjennetegner boka her er at den bruker lang tid, at den er trist, at språket er godt (som vanlig), at Nesbø lurer og manipulerer leseren hele tiden. Det er ganske fantastisk. Men jeg skulle aldri ha lest to seriebøker som tilhører samme serie på rad. Jeg vet jo bedre; jeg vet jeg liker bøkene bedre når jeg lar det gå noen andre bøker i mellom. Men det er mulig resultatet ville vært det samme. Ellers synes jeg det var hulrom i plottet. Jeg synes alle, bortsett fra Harry, var unødvendige dumme og trege. Jeg synes Politi lignet tidligere bøker. Og med alle de gamle, kjente ansiktene som er samlet i Politi: Hvor er lillesøsteren til Harry Hole? Søss. Skrevet det før, skriver det igjen: Språket er godt. Og det har vært underholdene. Jeg elsker Harry.



«Kom nå.»
«Vil du vite hva jeg har under kjolen, Harry?»
Hun satte den ene nakne foten opp på skrivebordet og lot lårene gli fra hverandre. Harry var så rask at hun ikke rakk å reagere da han nappet foten hennes ned fra bordet.

«Ingen andre enn mine egne føtter på mitt skrivebord, takk.»


Fra side 214.



Politi av Jo Nesbø
2013 Aschehoug og Co
2. Opplag 2014
ISBN 978-82-03-35597-4
Pocket
Krim
Seriebok
Norge
Bokkilde: låner av Kine
526 Sider








                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            










Jeg har også en 






OG EN 







onsdag 4. januar 2017

Om Kunsten å krige av Sunzi



«Vi er i krig,» sa han og reiste seg. Han gikk bort til hyllene og trakk ut ei tjukk bok med brunt, flekkete omslag. «Denne teksten er fra seks hundre år før Kristus ble født. Jeg kan ikke kinesisk, så jeg har bare denne over to hundre år gamle franske oversettelsen som er gjort av en jesuitt som het Jean Marie Amiot. Jeg kjøpte den på auksjon og fikk tilslaget på hundre og nitti tusen kroner. Den handler om hvordan man skal lure fienden i krig og er det mest siterte verket om emnet. Både Stalin, Hitler og Bruce Lee hadde den som bibel. Og vet du hva?» Han stakk boka inn igjen i hylla og trakk ut en annen en. «Jeg foretrekker denne.» Han heiv boka bort til meg.
Det var en tynn bok med blankt, blått omslag, tydeligvis ganske ny. Jeg leste på omslaget: «Sjakk for nybegynnere».
«Seksti kroner på mammutsalg,» sa oldingen.





Fra side 145 i Gjenferd av Jo Nesbø.






Jeg har også en 


OG EN 







lørdag 24. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #24




kjære du/ 
det var en annen her, som deg/ 
for bare noen dager siden/ 
han tok mange av tingene våre/ 
det har gjort oss sinte og redde/ 
det har (for øyeblikket) gjort livene våre bedrøvelige/ 
når det er sagt/vi vet det er stor urettferdighet i verden/ 
vi vet at ting burde vært annerledes/ 
og vi tror ikke at du hadde stått der du står nå/ 
og lest denne lappen/ 
hvis du ikke på et eller annet ufrivillig vis måtte/ 
og vi klarer oss/ 
tross alt/ 
men vi håper allikevel at du kan ombestemme deg/ 
at du fra og med i natt kan slutte å stjele fra andre mennesker/ 
og leve mer normalt/ 
men samme hvor du måtte lande;/ 
vær så snill å ikke skade oss/ 
og ikke skad andre/ 
og ikke skad deg selv/ 
hilsen (navn)  
og (navn)


Deler av diktet (04:55) på side 68 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen.



Jeg har også en 


OG EN 




fredag 23. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #23




elva i august  
en muskel som ligner en himmel  
og trærne og gangstien mellom trærne  
og ei bro vi gikk under 


Deler av diktet (en dum liten fest) på side 58 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen 



Jeg har også en 


OG EN 




torsdag 22. desember 2016

GJENFERD AV JO NESBØ - HARRY HOLE #9

Lydspor: Plata Lark's Tongues in Aspic av King Crimson




Bildekilde: Bokelskere.no




Det var tre år siden sist han hadde stått her. Alt var nytt. Ingenting var forandret.





Fra side 18.




Nå var det lenge siden jeg har lest en Harry Hole-bok! Jeg fikk låne de siste jeg ikke hadde lest (har lest alle når jeg skriver dette!) av Kine (link til bloggen hennes). Dette er den niende boken av ti utkommet. I følge VG (link her) skal det komme en ny bok i 2017. Det er fint, flott, det kribler i magen.



Leder for Voldsavsnittet ved Oslo Politidistrikt, Gunnar Hagen, lente seg bakover i kontorstolen sin og studerte mannen i lindressen. Det var tre år siden, den sydde flengen i ansiktet hadde vært blodrød, og han hadde sett ut som en ferdig mann. Men nå så hans tidligere underordnede frisk ut, hadde fått et par hardt tiltrengte kilo på kroppen, og skuldrene fylte ut dressen. Dress. Hagen husket drapsetterforskeren i olabukser og boots, aldri noe annet. Det andre uvante var klistremerket på jakkeslaget som fortalte at han ikke var ansatt, men besøkende: HARRY HOLE. Men stillingen i stolen var den samme, mer liggende enn sittende.





Fra side 36.




Harry har vært nykter i tre år. Han har bodd i Østen og livnært seg som pengeinnkrever. Han har kommet tilbake til Norge for å hjelpe sønnen til sin tidligere flamme. Oleg. Han sitter i buret for å ha skutt og drept en annen narkoman; en 19 år gammel gutt og som var Olegs bestevenn. Nå har Oleg også blitt narkoman. Harry hadde vært som en stefar for gutten da han var liten; han føler fortsatt et ansvar for ham, har aldri glemt ham, alltid elsket han. Nå vil han hjelpe ham. Finne ut hva som virkelig har hendt mens han har vært borte.
På gata er det tomt for heroin. Men noe nytt har kommet på banen. Det kalles fiolin - litt det samme - bare renere, bedre og med mindre dødsprosent. Hvor kommer det fra? Ingen vet noe, bare et navn nevnes: Dubai. Ingen vet hvem vedkommende bak fiolin er, eller hvordan han eller hun ser ut.




Harry lukket døra etter ham. En lukt av gammel mann og aske hang igjen i rommet. Han gikk bort og skjøv vinduet opp. Lydene av byen fylte straks rommet; det svake, jevne bulderet av trafikk, jazzmusikk fra et åpent vindu, en fjern politisirene som steg og sank, en ulykkelig som skrek ut sin smerte mellom husfasadene utenfor, fulgt av glass som knuste, vinden som raslet i tørt løv, klaprende kvinnehæler. Lyder av Oslo.





Fra side 103.




Harry har bare noen få kontaktpersoner på mobilen. De kan telles på to hender. Det har jeg også. Jeg liker å holde det enkelt. Resten har jeg på Facebook eller søker opp på Gulsider de sjeldne gangene jeg skal ha tak i dem. Jeg tror ikke Harry Hole er typen til å ha Facebook. Harry er ikke politi i Gjenferd; han etterforsker på egen hånd med god hjelp fra sine gamle venner. Gjenferd gledet jeg meg alltid til å lese i og den er vanskelig å legge fra seg. Jeg synes den er intelligent, den gir motstand og det er lærerikt også å lese om heroin og narkotikamiljøet i Oslo. Romanen får meg til tenke og følge nøye med i teksten. Mikael Bellman er fortsatt med; han er en like spennende og godt skrevet romankarakter. Det er en brenner - noen som er politi og som ødelegger bevis - på politihuset. En korrupt jævel. Det er virkelig mange gåter Harry må løse denne gangen og det er sykt spennende hele tiden! Mens Harry lister seg rundt i skyggene på jakt etter sannheten sitter jeg ytterst på sofaen. Jeg synes Gjenferd er en av de beste Harry Hole bøkene; ikke like god som Rødstrupe, men bedre enn Frelseren. Dette er mine tre favoritter. Men nå må det sies at alle bøkene om Harry Hole er bra da.




«Sånn,» sa Berntsen og dro til seg drillen som døde med et snerr. Jeg la øyet inntil hølet. Så ikke en dritt. Enten hadde noen slått av lyset eller så hadde vi ikke kommet oss gjennom veggen. Jeg snudde meg mot Berntsen som tørka av boret. «Faen slags isolasjon er dette?» spurte han og holdt opp en finger. Det så ut som eggeplomme og føkkings hår.


Fra side 225.


Gjenferd av Jo Nesbø
2. Opplag 2014
Originalt utgitt i 2011
H. Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-35337-6
455 Sider
Norge
Krimbok
Seriebok
Bokkilde: Låner fra Kine









Jeg har også en 


OG EN 






ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #22




han var et sted i går  
og skal et annet sted i dag 
og i morgen, hvem vet?  
verden er enkel fordi den den er stor  
mennesker vanskelige fordi vi får plass i små senger  
på smale rom  
bak låste dører  
vet du hvor lite et nøkkelhull er?


Deler av diktet (ulykker) på side 44 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen.



Jeg har også en 


OG EN 





onsdag 21. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #21



så skal de si: nå legger vi oss  
så skal de legge seg  
så skal de ligge inntil hverandre  
hodet hans mot ryggen hennes  
som to trøtte roere etter en olympisk tusenmeter  
så skal han våkne fordi en fot har havnet utenfor  
så skal han hente teppet på stua  
og legge seg til igjen  
og for andre gang huske en snart helt forsvunnet høst  
hun satt utenfor hotellet og frøs på beina  
han spratt opp og tok seg av det  
så fortsatte de bare å sitte  
slik de nå fortsetter å ligge  
utenfor hverandre  
innenfor seg selv 


Deler av diktet (21:05) på side 37 i God morgen og god natt av Nils Øivind-Haagensen.



Jeg har også en 


OG EN 




tirsdag 20. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #20




drømmer at jeg er et postkontor 
drømmer at  
jeg sorterer meg selv  
kroppen tar unna  
førti tusen brev i timen  
den har dype brønner og  
åpne landskap 


Fra side 11 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen.



Jeg har også en 


OG EN 




mandag 19. desember 2016

ADVENTSKALENDER TUSEN OG SEKSTEN #19




P.S. hvis du vil 

hvis du vil skrive romaner 
(sier Haruki)  
må du legge deg litt før ni 
og stå opp litt før fire  
så tømmer du hodet  
helt blankt  
så skriver du det som kommer  
det som fyller deg  
av seg selv  
du kan holde på i fire, fem timer  
så tar du deg en løpetur  
eller svømmetur 
du trenger krefter  
så kan du lese litt  
spise middag  
slappe av og  
legge deg litt før ni  
og stå opp litt før fire  
blanke ut igjen  
ta imot  
noen ganger tar det seks måneder  
noen ganger et år  
noen ganger to  
hvis du vil skrive romaner 


Fra side 74 i Haruki og jeg av Nils-Øivind Haagensen 



Jeg har også en 


OG EN 




søndag 18. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #18




men det at ikke alle er tilstede 
betyr ikke nødvendigvis at noen mangler


Deler av diktet vi snakker om bjørnunger av Nils-Øivind Haagensen i boka Haruki og jeg, side 57.



Jeg har også en 


OG EN 




lørdag 17. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #17




Daisy leser og leser og regner  
og regner  
hun synger i kor  
hun løper mellomdistanser  
hun skifter kjærester regelmessig  
enkle forhold 
greie brudd  
som å skifte nummer på en kodelås  
hun er glad i alle dager foruten søndag  
hun er glad i alle mennesker 
men litt redd de med store svarte skjegg  
hun er glad i hunder og katter og  
hester og marsvin  
hun arver bokhylla til moren  
hun jobber deltid  
sparer penger og drar  
på sin første lange reise bare 16 år gammel  
hun kjøper en stor rød trillekoffert  
på topplokket skriver hun:  
DAISY  
 
hvor drar hun?  
Singapore, kanskje?  
med båt?  
fly  
men jeg er redd for å fly  
åkei, båt  
en stor båt, full av mennesker 
med restaurant og nattklubb  
og storband  
jazz hele veien  
og kaldt singaporsk øl 
og så vidt litt hav  
hun er både veldig våken og varm og trøtt 
hun snakker ikke med noen  
ei veldig god reise 

hun leser stadig flere bøker  
hun løser stadig flere regnestykker  
hun flyr ute om kvelden  
hun liker steder med biljardbord  
hun lærer seg flere språk  
hun lager parodier og kunstfilmer  
og skriver lange brev for hånd  
hun ser porno på kino 
hun liker den harde sorten  
s&m, bondage, dogging 
hun liker torden og regn  
hun liker sykepleieruniformer 
hun liker først hårklemmer så hårspenner  
hun må ha noe sånt som 1600 av dem  
hun liker å forstå seg på folk  
men ikke at de forstår seg på henne  
hun har en ganske liten stemme 
i en ganske stor munn 


Deler av diktet vi snakker om bjørnunger av Nils-Øivind Haggensen i boka Haruki og jeg, side 52.



Jeg har også en 


OG EN 




fredag 16. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #16




vi snakker om dumme spørsmål  

vet du hvem  
Toshihiko Seko er? 
(sier Haruki) 
han har løpt maraton i OL 
og trener det japanske  
løpelandslaget 
og jeg intervjua ham en gang 
like etter at han la opp 
hender det, spurte jeg  
at en løper av ditt kaliber 
ikke har lyst til å trene? 
gruer seg til å løpe? 
heller vil sitte stille og  
slappe av? 
Seko så på meg en god stund 
så sa han: det skjer 
hver dag  

vet du hvem  
Lukas Moodysson er? 
(sier jeg)  
har du lest bøkene hans? 
jeg intervjua ham en gang
i forkant av en utgivelse 
vi snakka om Gud og verden og  
alt som skjer og  
hva det gjør med oss og  
så mye vi tenker og  
så lite vi gjør og  
så dumme vi er og  
jeg spurte om han heller  
hvis han kunne velge  
ville levd et vanskeligere liv  
så vanskelig at det ble enkelt  
at det ikke var annet å tenke på 
enn å tigge og  
flykte og  
skaffe seg mat  
han svarte: 
et vanskeligere liv?  
nei  
 
en gang  
spurte jeg kona 
(sier Haruki) 
om hun trodde  
som jeg gjorde  
at serveringjenta 
vi spiste middag ute  
gikk uten bh  
jeg mente ikke noe med det så klart 
 jeg hadde ikke lyst på henne  
jeg bare syntes det var litt 
upassende  

en gang  
på ferie med hun som  
var jenta mi den gang  
(sier jeg)  
sykla ei anna jente forbi oss  
prikk lik henne  
men med veldig store bryster  
så du?  
(sa jeg)  
var ikke det deg  
med muger? 

men jeg forsøker jo  
å svare også   
i livet mitt i alle fall 
jeg får masse spørsmål hele tida  
og svarer som om jeg ikke har gjort  
noe annet  
men når jeg skriver  
er jeg et spørsmålstegn  
jeg ser på noe  
som jeg vet godt hva er  
og tenker: hva er det der?  

vet du hva 
jeg liker best av alt?  
(sier Haruki?)  
å ligge  
i pysjen  
i senga  
ved siden av kona mi  
og hun spør  
som hun ofte gjør  
sover du?  
noen ganger  
er jeg våken nok til å svare 
neida, hva er det  
mens andre ganger  
har jeg allerede sovnet  
borte  
og jeg forestiller meg  
at hun ser og ser på  
den sovende kroppen min  
og venter på svar

det kan  
jeg tenke på  
hele dagen 


Diktet vi snakker om dumme spørsmål på side 46 i Haruki og jeg av Nils-Øivind Haagensen.



Jeg har også en 


OG EN