mandag 20. mars 2017




Ute på kjøkkenet en dag tenkte Leena tilbake på Holifeiringen hun likte så godt som barn, når faren pleide å vekke henne om morgenen med å rope inn gjennom vinduet. Når hun løp ut for å finne ham, ventet han og dusjet henne med farget pudder. Leena hvinte alltid når skyer av turkis og rødt dalte ned over henne. Faren lot som om han løp sin vei mens Leena og moren løp etter ham, men til slutt ble også han dekket fra topp til tå i en regnbue av farger, og vårens ankomst var nå behørig hyllet. 


Fra side 127 i romanen Gyllen sol av Shilpi  Somaya Gowda.



tirsdag 14. mars 2017

KRANSEN AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 1/3




Bildekilde: Bokelskere.no


Hun visste at villskogen rådde ulv og bjørn, og under stenen bodde troll og stusser og alvefolket, og hun blev redd, for ingen visste tall på dem, men der måtte være mangfoldige flere av dem enn av kristne mennesker. 

Fra side 18. 



Jeg har lest min aller første bok av Sigrid Undset! Og ikke den siste; i bokhyllen min har jeg flere uleste og nå holder jeg også på å lese bok to, Husfrue, i trilogien om Kristin Lavransdatter. Den første boken i trilogien, Kransen, kom ut i 1920. Senere (1928) fikk hun Nobelsprisen for sine middelalder-romaner. Boken jeg leser kjøpte jeg på et bruktboksalg i 2012. Tyve kroner mener jeg at jeg betalte for den, noe som er ganske billig for å si det mildt, spesielt med tanke på at det er alle tre romaner i en. Murstein.


Jeg har hørt så mye bra og lest så mange anmeldelser om Kristin av dere andre bokbloggere; jeg gledet meg helt vilt til å starte på den. Og endelig ble det Kristin sin tur. Da jeg begynte å lese fikk jeg litt sånn boksjokk: Ojsann, det var et gammelmodig språk. Utgaven jeg leser er fra 1992. Det er fint forlag har beholdt det gamle. Heldigvis ble jeg vant til språket, selv om jeg leser tregere på grunn av det. Det er mange gamle ord som er fremmede for meg så jeg følger nøyaktig med i teksten så sammenhengen skal stå klart for meg. Noe poetisk blir det også med alt det gamle, det er jo vakkert.


Så red de ut av gården i grålysningen. Tåken lå hvit som melk over bygden. Men om en stund tok den til å bli lettere, og så sivet der solskinn igjennom. Og dryppende av dugg lyste frem i den hvite dis, voller, grønne av håen, og bleke stubbmarker og gule trær og rogn med glinsende røde bær. Fjellsidene skimtet blå og stigende op i dis og damp - så revnet tåken og drev i dotter mellom liene, og de red nedover dalen i det herligste solskinn. Kristin fremst i flokken ved sin fars side. 



Fra side 26.


I kransen begynner det med barndommen til Kristin. Hun bor på "Jørundgård øverst på Silsvollene". Foreldrene hennes er dypt religiøse. Dette finner sted i middelalderen. Moren til Kristin er det jeg vil kalle en introvert; hun er folkesky og holder seg stort sett for seg selv. Hun har mistet mange barn og det har sett sitt preg på henne. Faren, Lavrans, er kjent for sin gode fysikk og vakre trekk i ansiktet. En bonde er han, men ligner en ridder. Jeg må si det som det er: jeg ble forelsket i Lavrans. Mannen som ligner en ridder i kropp og moral.
I denne historien får folketro og kristendom begge plass. Folketroen finnes fortsatt selv om de aller fleste har blitt introdusert for kristendommen innen Kransen finner sted. Kristin går i lære hos Åshild, går i føttene på henne og plukker urter, samler dugg fra bladene i sennatta og tåken. Åshild er en kjent trollkvinne som de fleste skyr. Når lillesøsteren til Kristin blir syk "driter" moren til Kristin i kristendommen og søker hjelp hos Åshild. Kristin lærer som liten hvordan å ta vare på lillesøsteren, som er sengeliggende, med kjerringråd og trolldom. Også presten i bygda hjelper til på sin måte. Lillesøsteren lever lenger enn noen skulle tro.


«Hvordan ser han ut, denne Erlend av Husaby?»«Å,» sa Lavrans og drog på det. «En vakker kar er han - på et vis. Men ikke ser han ut som han dugde til meget annet enn dåre kvinner.»

Fra side 174.


Kristin er lovet bort til  Simon Andresøn. Heller vil hun ha Erlend Nikulaussøn. Erlend har allerede to barn med en annen manns kone. De to, Erlend og Kristin, forelsker seg og ligger sammen i skyggene, i skjul. Lavrans liker Erlend dårlig og det samme gjør jeg. Jeg vet jo hva som kommer til å skje og ikke; jeg har jo lest bokanmeldelser. Det er vondt å være på feil side av boksidene. Jeg ønsker å like Erlend men makter det ikke. Undset er så god at jeg likevel forstår kjærligheten deres.
Det ble lettere å lese. Nå holder jeg på med bok to, Husfrue, og liker den bedre enn den første. Det er liksom lettere å lese. Jeg har igjen under to hundre sider av den. Det er en fryd å lese om Kristin. Selv om det går tregt. 


Korset av Sigrid Undset
7. Opplag 1992
H. Aschehoug og Co (W. Nygaard) 1988
ISBN 82-03-15270-8
244 Sider
Hard innbindning
Bokkilde: Min egen, kjøpt brukt
Roman
Trilogi
Norge




Jeg har også en Musikkblogg



fredag 3. mars 2017

I read books and draw life from the eye




I read books and draw life from the eye, all my life is drawings from the eye.



Fra sangen Grey Seal fremført av Elton John. 



Jeg har også en 


OG EN 






torsdag 2. mars 2017

Want to read books in the studies of men



Want to read books in the studies of men born on the breeze and die on the wind


Fra sangen This Song Has No Title fremført av Elton John. 



Jeg har også en 


OG EN 





onsdag 1. mars 2017

minuscule specks of dust







The seagulls were loud that morning and drew me harshly away from the stillness of the bed. I picked up my water and drank through the minuscule specks of dust that had landed on the surface during the night. The house was quiet, my room stifling and radiator hot. I got up and went to the window and opened it wide to spring. It was still cold with not a hush of breeze, and the cloudless sky reached beyond the trees like the morning itself, suspended, unmoving, waiting.





Fra side 153 fra When God Was a Rabbit av Sarah Winman.






Jeg har også en 



MUSIKKBLOGG 


OG EN 


SITATBLOGG








tirsdag 28. februar 2017

BOKEN VEIEN TIL FØRERKORTET




Bildekilde: Bokelskere.no



Jeg er tjueseks år gammel, blir tjuesju i år. Jeg har enda ikke tatt førerkortet. Hovedsaklig fordi jeg har diagnose på sosial angst, agorafobi og panikkangst. Jeg har heller ikke hatt økonomi til å egentlig tenke på å ta kjøretimer etter at jeg ble så psykisk syk at jeg ikke har klart å komme meg i arbeid fast, enda. Mamma har aldri villet øvelseskjøre med meg, ikke den gangen jeg ville ta førerproven og var frisk nok (modig nok). Da vi var på et kjøpesenter sammen i fjor bestemte hun seg for å kjøpe denne boka til meg på Norli. Det kom litt ut av det blå egentlig. Selv om jeg tror det er ikke noe håp for meg her i verden; at førerkort og bil er noe som er for godt for meg, noe jeg ikke fortjener eller noen gang vil få til - syntes jeg det ikke skadet å i det minste lese boken. Sakprosa og faglitteratur er noe av det jeg leser MINST. Jeg er skikkelig dårlig på å lese det, må liksom tvangslese og bruker skikkelig lang tid på fagbøkene; må liksom ta mange pauser og lese skjønnlitterære bøker samtidig. Det må sies jeg får en mye deiligere følelse etter å ha avslutter en sakprosa (spesielt faglitteratur) enn for eksempel en roman. Dere må tro jeg var fornøyd da jeg hadde klart å fullføre denne boken. Jeg begynte i mai to tusen og seksten og fullførte den i februar to tusen og sytten. He he.


Veien til førerkortet for klasse B er skrevet av Kjell Torsmyr, Jarle Nermark og Dagfinn Moe. Jeg skal ikke skrive om hva boken handler om og slikt - det er jo ganske åpenbart. Jeg gruvde meg veldig til å begynne å lese den. Jeg utsatte det ikke; jeg begynte ganske raskt å lese rett etter at jeg fikk den. Men bare tanken på å lese om å ta kjøretimer ga meg angst. Jeg satt der i sofaen hjemme alene i min lille dritt hybelleilighet jeg leier med boka på fanget, høy puls. Og var fysisk kvalm. Angstkvalmen. Den verste. Jeg har fortalt dere på bloggen min at jeg elsker når sakprosa-bøker har bilder. Da går lesning lettere synes jeg. Veien til førerkortet har mange bilder. Men noen av dem kunne vært bedre. På side tredve står det "Føreren i den grønne personbilen". Bilen på illustrasjonen ser mer gul ut. Jeg la fra meg boken noen måneder. Jeg kjedet meg og ble rastløs. Jeg leste en krim av Jo Nesbø før jeg prøvde igjen. Jeg leser de anbefaler å kjøre med kjørelærer den første gangen en kjører bil. På den måten trenger de ikke å avlære oss noen feil vi allerede har lagt på oss. Det samme sa mamma. Det var derfor hun ikke ville kjøre med meg da jeg var atten. nitten. Eller tyve. Så ble jeg jo syk etter det og da var det ikke lenger aktuelt for meg. Jeg hatet henne lenge for hun ikke ville hjelpe meg. Jeg turte nemlig ikke å ta noe kjøretime før jeg hadde kjørt litt først. Angsten har alltid vært der. Så kom jeg ingen vei da. For jeg turte ikke å kjøre med noen andre enn mamma. Jeg satt fast. Jeg hater henne ikke for det lenger. Jeg har blitt litt mer voksen i hodet. Men jeg kjenner ingen som ikke har kjørt med familie, venner eller kjæreste før sin første kjøretime.
Jeg kunne så lite om bilens verden, at da min venninne fortalte meg det var lovpålagt å ha forsikring på bilen ble jeg skikkelig overrasket. Og glad så klart. Ha ha.


Jeg har selv hindret noen i å kjøre etter å ha drukket. Jeg har sett folk ta en øl for så å kjøre hjem. Jeg har blitt tilbudt å bli kjørt hjem av folk som har drukket eller røykt ulovligheter, eller begge deler samtidig. Når jeg har visst om det på forhånd har jeg alltid takket nei. Jeg leser det er "forbudt å bruke signaler for moro skyld eller for å hilse på venner". Jeg blir tutet på av venner og bekjente hele tiden. Det vil si; det hender seg. Noen ganger liker jeg det. Men som regel ikke. Jeg skvetter så. Og rekker nesten aldri å få med meg hvem det er som kjører. Jeg kommer til Vikeplikten. Den er så vanskelig. Jeg forstår ikke alt jeg leser om den. Kanskje den er lettere i praksis? Så vanskelig syntes jeg vikeplikten er at det tok meg flere måneder før jeg turte å ta i boken igjen. Den lå og støvet.


Jeg tvangsleser. Min største motivasjon:
1. Har villet lese boken lenge før jeg fikk den
2. Det gir god statistikk (som jeg jo har sluttet å føre) eller gode lesepoeng å lese faglit.
3. Jeg er nysgjerrig på bil og førerkort. Jeg kan jo ingenting. Det er en verden jeg ikke tilhører.


Denne boka har blitt en representant for alt jeg aldri vil oppnå. Å fullføre boka er blitt en form for selvdisiplin. Det virket jo ikke som mye vits å lese den ferdig når jeg ikke har tro på at jeg noen gang skal tørre å ta kjøretimer. Panikkangsten, det sosiale, ikke minst angorafobien er for sterk. De sier at det største i verden er kjærligheten og blåhvalen. Men for meg er ingenting større enn angsten. Mens jeg leste minnet jeg meg selv på at jeg er nysgjerrig og liker å lære nye ting. På den måten ble det ikke meningsløst å lese ferdig selv om jeg for alltid vil være en som går, og tar kollektiv transport.



Veien til førerkortet av Kjell Torsmyr, Jarle Nemark og Dagfinn Moe
Personbil
Lærebok klasse B
ATL
2015
ISBN 978-82-7310-312-3
302 Sider
Kilde: Min egen, fått av mamma
Norge
Faglitteratur





Jeg har også en 


OG EN 



vår eller kulde




Mørket kom noen minutter senere hver kveld. Alle ventet på vår eller kulde, en av delene, men begge uteble. 


Fra side 549 i Panserhjerte av Jo Nesbø. 



Jeg har også en 


OG EN 



tirsdag 14. februar 2017

DE BESTE BØKENE JEG LESTE OG HØRTE I 2016



1. The Art of War av Sunzi 
Jeg lyttet til den med appen LibriVox med mobilen min. Den er en klassiker. Favoritt!


2. Katten - atferd og velferd av Bjarne O. Braastad 
Faglitteratur/sakprosa. Lest, ikke hørt. Boka lånte jeg av en venn.


3. Hundens historie- fra ulv til hund av John Unsgård
Faglitteratur/sakprosa. Lest, lånt av en venn. I disse dager da ulvene holder på å bli utryddet i Norge er denne boka en godlesning. Så har jeg en hund hos meg da. Så er jeg glad i dyr.


4. The Red Tree av Shaun Tan 
Vakker! Lånte den av en venn.


5. Fornuft og følelse av Jane Austen 
Åhh! Favoritt! Lånte den av Kine.


6. Haruki og jeg av Nils-Øivind Haagensen 
Dikt. Lånte den på biblioteket.


7. Livets spill av Knut Hamsun 
Skuespill. Kjøpt selv og lest som ebok.


8. Snart sover du - et års god natt av søstrene Haddy N'jie og Lisa Aisato 
Innmari fin. Den snek seg frem i lesekøen husker jeg. Lånt på biblioteket. Barnebok, men som alle gode barnebøker kan den leses av alle.


9. Tenk som en hund - bli en bedre hundeeier av Linn. H. Jansen
Bare ble med meg hjem fra biblioteket uplanlagt. Faglitteratur/sakprosa. Et lettlest, god bok om hund. Med masse bilder. Elsker når sakprosabøker har masse bilder!


10. Elskede Poona av Karin Fossum 
Jeg hørte den som lydbok, lånt på biblioteket. Jeg hadde lest den før, da jeg gikk på ungdomsskolen. Ville repetere den som lydbok denne gangen. Dritgod! Fav!


11. When God Was a Rabbit av Sarah Winman
Fra egen bokhylle, vunnet i en konkurranse i 2012. N-y-d-e-l-i-g roman. Hjerte!


12. Beatrix og dunklumpene av Cathrine L. Wilhelmsen og Elisabeth Talen 
Barnebok. Mottatt gratis lesereksemplar. Superfin.


13. Munch av Steffen Kverneland
Snek seg frem i leseplanen/køen. Anbefalt av min søster. Biografisk tegneserie. Annerledes, bra, favoritt!


Bildet stjal jeg fra Tumblr. Det er fra filmen Only Lovers Left Alive. Hjerte. 


Besøk gjerne 




og 



lørdag 4. februar 2017

STRANGE BREW AV P. N. ELROD (RED.) - SALGSTRIKS




Bildekilde: Amazon.com



Dette er en novelleantologi av til sammen ni forfattere; åtte kvinner, en mann. Den ene novellen av samlingens ni tilhører Sookie Stackhouse-universet (The Southern Vampire Mysteries) og det er derfor jeg kjøpte og leste denne boken. Boka kjøpte jeg selv som e-bok hos Amazon.com. Jeg leste den med Kindle-appen med mobilen min.



SEEING EYE AV PATRICIA BRIGGS

But witches, the real thing, weren’t witches because of what they believed, but because of genetic heritage. A witch was born a witch and studied to become a better one.

Fra side 10.

Den første novellen i samlingen.  Den tilhører "Mercy Thompson-universet" og "Alpha and Omega Series". Midt på natten blir den gode heksen Wendy Moira Keller vekket av at det dundrer på døra. Utenfor står en svær, stresset varulv. Han trenger hjelp av Moria til å finne brorer sin som er kidnappet av en ekkel klan hekser som Wendy har vært utfor med før. Det hele finner sted i Seattle. Det som gjør novellen ekstra bra er at Wendy er blind. Det oppstår så klart gnister mellom varulven Tom Franklin og Wendy.
Jeg likte den! Språket er lettlest men fortsatt bra.



Patricia Briggs is the author of the number one New York Times bestselling Mercedes Thompson series. She lives with seven horses, a dog, three cats, snakes, birds, kids, and a very awesome and tolerant husband in a home that resembles a zoo crossed with a library. The horses live outside.

Fra side 39.



LAST CALL AV JIM BUTCHER

ALL I WANTED was a quiet beer. That isn’t too much to ask, is it—one contemplative drink at the end of a hard day of professional wizarding?

Fra side 40. 


Den eneste mannen i samlingen. Det er den andre novellen jeg leser av Butcher, om jeg ikke har lest flere også. Vi er i Chicago. På McAnnally's pub. Alle stamgjestene der begynner plutselig å oppføre seg skrullete. De går amok og angriper bartenderen. Trollmannen Harry skulle bare innom å ta sin faste øl. Han oppdager noen har satt en trolldom på ølet. Harry Dresden og politikonstabel Karrin Murphy samarbeider om å finne ut hva som har hendt.

Novellen tilhører serien "The Dresden Files". Begynnelsen på novellen kjeder meg. Jeg synes det er tåpelig, barnslig, litt morsom, men mest kjedelig. Litt søt er den også da. Greske guder har en plass i novellen.



DEATH WARMED OVER AV RACHEL CAINE

My name is Holly Anne Caldwell, and I’m a licensed seventh-generation witch, with a specialty in raising the dead.

Fra side 84. 



Holly Anne Caldwell bor i Austin og har to jobber - en vanlig dagjobb og en kveldsjobb som heks. Hun har evnen til å vekke mennesker fra det døde, få de til å gjenoppstå. Det er ikke varig eller mulig for mennesket å bli levende lenge om gangen; det er slikt hun blir ansatt til å gjøre av folk som vil vite hvor familiesølvet er gjemt, eller når politiet trenger hjelp til å finne morderen av den avdøde.
Denne gangen vil politiet ha hjelp til å vekke Andrew Toland som Holly har måttet vekke før. Andrew selv var en legendarisk "vekkelses-heks" i sin tid. Det er ikke før etter Holly har vekket Andrew hun får vite hvorfor: Andrew er vekket for å beskytte henne. Det er en fin tvist som jeg ikke så komme. Holly er forelsket i en død mann, hun elsker ham, og det er så hjerteskjærende!

Jeg var helt inne i novellen fra første setning. Jeg leste på Goodreads i en anmeldelse at vedkommende synes forfatteren Caine bruker for lang tid på bakgrunnshistoriene. Det blir for mange fakta. Selv om jeg liker bakgrunnshistorien vi blir fortalt - og jeg synes det fenger - er jeg enig i at det blir litt for nøyaktig. Forfatteren bak novellen heter egentlig Roxanne Longsteet Conrad men skriver under navnene Rachel Caine, Julie Fortune m/flere! Det er blitt gitt ut flere noveller om vekkelsesheksen Holly.  "Holly and Andrew Stories" er å finne i antologiene "Hex Appeal" og "Kicking it". Det er ikke alt jeg synes henger på grep i novellen, ikke alt som er helt logisk. Men jeg liker den godt for det om.



VEGAS ODDS AV KAREN CHANCE

“Move.” I started pushing at him, but budging a full-grown werewolf who doesn’t want to go is nothing more than a good workout. 

Fra side 138.


Denne novellen tilhører "Cassandra Palmer-universet". Ms. Accalia de Croisset (også kalt Lia) jobber som lærer. Hun trener studenter til å bli magikere innen politiyrket. For tiden foregår det en virkelig krig mellom to forskjellige grupper magikere. Lia er også halvt varulv og kjæresten hennes Cyrus er helt varulv.
Novellen starter med en gang, med et Bang! Lia våkner av at hun blir angrepet i sitt eget hjem. Det er spennende og voldelig.

Jeg liker språket. Novellen synes jeg er forvirrende, det er så mye som skjer men du får ikke egentlig vite hvorfor - selv ikke langt inn i novellen. Det er så mange personer med i novellen og plottet er litt vel komplisert. Det er småting som ikke passer heller. Det er dog noen kule elementer også: som en ugletatovering som gir Lia skarpere syn og hørsel, at magi ikke er enkelt eller uovervinnelig: det trekker mye energi å praktisere. Dette er vel den novellen jeg likte minst så langt i antologien.



HECATE'S GOLDEN EYE AV P. N. ELROD

I had no need of an invitation to cross the threshold. Bram Stoker, go jump in a lake.

Fra side 199.


Novellen som er skrevet av redaktøren bak antologien. Novellen tilhører "Vampire Files-serien". Det er Chicago, juni 1937. Jack Fleming er vampyr og arbeider for sin venn og partner Charles Escott. De jobber i sitt eget detektivbyrå. De blir ansatt for å få tilbake en stjålet diamant som heter det samme som tittelen på novellen. Det sies diamanten inneholder en forbannelse og bringer god lykke om den blir respektert. Om en mann rører ved diamanten dør han. Som vampyr kan Jack Fleming blant annet bli usynlig og hypnotisere folk.

Stil og tone i teksten er gammelaktig, en svunnen tid. Det er en stille og kul tone. Litt sånn Sin City-stemning (filmene - jeg har ikke lest tegneserien). Mørkt. Det er hull i ett heller tynt plott. Novellen fant jeg kjedelig med mye dødtid. Jeg vet ikke helt hvor jeg har karakterene, er de til å stole på? Det er ekkelt; positivt gir det en ekstra nerve til den ellers dempende historien. Jeg likte avslutningen men novellen ga meg ikke det helt store for å si det slik.



BACON AV CHARLAINE HARRIS

Novellen jeg hadde ventet på! Hele grunnen til at jeg kjøpte og leste denne boka. I Bacon møter vi igjen vampyren Dahlia Lynley fra Sookie-serien, en nett liten men dødsfarlig sak i høye hæler. I den forrige novellen jeg leste av Harris fikk vi vite at Dahlia giftet seg med en varulv. I denne novellen får vi vite at han er blitt drept av en annen varulv. Nå skal Dahlia ta hevn!

Charlaine Harris er så flink med å skape karakterer. Hun treffer alltid spikeren på hodet. Jeg synes det er mye usannsynlig i etterforskningen til Dahlia og vennene hennes. Noe som liksom går igjen i hele denne antologien . . . Det blir for enkelt alt sammen. Etter å ha kommet et stykke i novellen er skuffelsen min et faktum. Novellen jeg har gledet meg til er en av de dårligste. Den er for kort, og for enkel. Fryktelig mørk og ondskapsfull er den også. Nei, Bacon ble for mye for meg . . .



SIGNATURES OF THE DEAD AV FAITH HUNTER

I’m going to check out the area. Stay here. If I don’t come back, that disproves the myth that vamps sleep in the daylight. You get your pal, Jane, to stake my ass if I come back undead.” “Your heart,” I said grumpily. “If you actually have one. Heart, not your ass.” 
Fra side 280.


Molly Meagan Everhart Trueblood er en jordheks. En familie på fem personer blir brutalt voldtatt og myrdet av en gjeng ville vampyrer ikke langt unna der hun bor. Sammen med karakteren Jane Yellowrock skal de prøve å hjelpe detektiv Braxton å lokalisere og drepe vampyrene før de dreper igjen. Jane Yellowrock er en heks og indianer som jakter på vampyrer til vanlig. Hun lever av dusørene hun får for hodene hun leverer inn. Hun har også evnen til å omgjøre seg til en puma.

Denne novellen er vel kanskje den av de i denne antologien jeg har likt best, selv om den er langt fra perfekt. Jeg synes historien går for raskt frem, og er forenklet (pga plassmangel?) Det er den beste novellen i samlingen og avslutningen er bra. Forfatter Faith Hunter skriver også under navnet Gwen Hunter. Novellen tilhører "The Jane Yellowrock Series" og den nye "Soulwood Series.



GINGER AV CAITLIN KITTREDGYE

My cousin flipped me the bird and walked away. I wish I could say that’s unusual for our family, but I’d be a liar. 
Fra side 307.


Denne novellen tilhører "Nocturne City-serien". Det er et maktskifte i hekseverdenen og det kriges om hvem som skal være på toppen i Nocturne City. Sunny Swann er en forsiktig, god heks med fårlig selvtillit som havner i midten av det hele, noe ufrivillig. Hennes søskenbarn  Luna er  detektiv og varulv, og hennes rake motsetning i selvbilde og utseende. Novellen ga meg ingenting særlig.



DARK SINS AV JENNA MACLAINE

Cin Craven er vampyr. Hun er omgjort til det av sin vampyrkjæreste Michael. De er i Venice i 1818. De reiser sammen med vampyrene Devlin og Justine. Sammen jakter de på onde, kriminelle vampyrer. Cin Craven og hennes følgesvenner blir kidnappet av en ond hekseklan. Hun er den eneste som kan redde dem. Før hun ble vampyr var hun heks; det er ikke vanlig at de som blir vampyrer får med seg sine magiske evner når de er omgjort - men Cin Craven har det.

Novellen tilhører "Cin Craven-serien".  Novellen overrasket meg på et tispunkt. Det synes jeg er bra. Den var ikke den verste novellen i samlingen . . .


I felt skin tear and bones break, not all of them his, but I didn’t stop until I ripped the still-beating heart from his chest. I looked down at it and then I threw my head back and laughed. 
Fra side 364.



Jeg synes hele denne antologien har vært tung å komme gjennom. Lang er den også, nærmere firehundre sider. Selve novellene er ganske lettleste; likevel blir antologien tung å komme gjennom da alle novellene tilhører forskjellige serier og univers. Det blir mye å holde styr på. Å hoppe fra en novelle til en annen med forskjellige karakterer er slitsomt. Jeg mener denne boken er gitt ut utelukkende for å tjene penger - ikke for at novellene stående alene er så gode at de bare må deles med verdenen. Hver novelle er som en liten smakebit og fungerer som en lokkende reklame for de tilhørende seriene. Jeg føler novellene er for spenningsdrevet; det ødelegger for  de korte fantasihistoriene da det skal skje så mye på kort tid. Da blir historiene forenklet og hastet.



Strange Brew av P. N. Elrod (Red.)
386 Sider
St. Martin's Griffin; 1 Original edition (July 7, 2009)
ASIN: B002LA0AAW
Nord-Amerika
Lest på engelsk
Bokkilde: Kjøpt selv
E-bok






Jeg har også en


og en 




lørdag 28. januar 2017

the skill




"Wasn't ready to be no millionaire, I was ill-prepared 
I was prepared to be ill though, the skill was there!"


Eminem i sangen Survival (2013).


Jeg har også en 


OG EN 




tirsdag 17. januar 2017

POLITI AV JO NESBØ - HARRY HOLE #10





Bildekilde: Bokelskere.no



Han så opp. Og smilte. Katrine hadde alltid vært forbløffet over hvilken forvandling ansiktet hans gjennomgikk når han smilte. Hvordan det kunne blåse bort det harde, avvisende og livstrette han hadde pleid å bære som en sliten frakk. Hvordan han med ett slag kunne se ut som en leken, voksen guttunge som sola skinte ut av. Som en bergensk godværsdag i juli. Like kjærkommen som den var sjelden og kort.






Fra side 175.









Forrige bok om Harry Hole avsluttet så bra og spennende at jeg bare måtte begynne på neste med en gang. Politi er den nyeste som har kommet ut (2013). I år (2017) kommer det en ny. Oh, store glede. Jeg satser på å låne den fra Kine (link til bloggen hennes) slik som jeg har gjort med Politi. For ventelisten på biblioteket blir helt sikkert gigantisk lang.
Politi forsetter noen måneder etter der Gjenferd slutter.







Truls kjørte ned i tunnelene og inn i Oslos buk. Bilpartiet ute til høyre hadde kalt de nybygde tunnelene for hovedstadens livsnødvendige blodårer. En representant for miljøpartiet hadde svart med å kalle dem byens tarmer, de var kanskje nødvendige, men de fraktet like fullt dritt.






Fra side 269.



Så mange bad guys det er i boka her. Jeg var sint på Nesbø. Jeg hadde lyst til å grine. Endte med å gjøre det også. I politi er nesten alle kjente, gamle ansiktet samlet. Det fikk meg til å lure (og være redd for) at dette er den siste Hole-boka. Det orker jeg ikke. Heldigvis oppdaget jeg at det kommer en til i serien. Forhåpentligvis flere senere også. Jeg er så glad i Harry; jeg føler jeg kjenner ham i det virkelige liv. Politi er en litt treg bok, ikke sånn type marathon-bok som Gjenferd. Men det er aldri kjedelig. Språket og stilen til Jo Nesbø er kulest som vanlig. Han lurer meg hele tiden. Det er slemt (men veldig bra). Oppbyggingen er fryktelig lang. Litt kjedelig er det jo med etterforskning som ikke kommer noen vei. Det som kjennetegner boka her er at den bruker lang tid, at den er trist, at språket er godt (som vanlig), at Nesbø lurer og manipulerer leseren hele tiden. Det er ganske fantastisk. Men jeg skulle aldri ha lest to seriebøker som tilhører samme serie på rad. Jeg vet jo bedre; jeg vet jeg liker bøkene bedre når jeg lar det gå noen andre bøker i mellom. Men det er mulig resultatet ville vært det samme. Ellers synes jeg det var hulrom i plottet. Jeg synes alle, bortsett fra Harry, var unødvendige dumme og trege. Jeg synes Politi lignet tidligere bøker. Og med alle de gamle, kjente ansiktene som er samlet i Politi: Hvor er lillesøsteren til Harry Hole? Søss. Skrevet det før, skriver det igjen: Språket er godt. Og det har vært underholdene. Jeg elsker Harry.



«Kom nå.»
«Vil du vite hva jeg har under kjolen, Harry?»
Hun satte den ene nakne foten opp på skrivebordet og lot lårene gli fra hverandre. Harry var så rask at hun ikke rakk å reagere da han nappet foten hennes ned fra bordet.

«Ingen andre enn mine egne føtter på mitt skrivebord, takk.»


Fra side 214.



Politi av Jo Nesbø
2013 Aschehoug og Co
2. Opplag 2014
ISBN 978-82-03-35597-4
Pocket
Krim
Seriebok
Norge
Bokkilde: låner av Kine
526 Sider








                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            










Jeg har også en 






OG EN 







onsdag 4. januar 2017

Om Kunsten å krige av Sunzi



«Vi er i krig,» sa han og reiste seg. Han gikk bort til hyllene og trakk ut ei tjukk bok med brunt, flekkete omslag. «Denne teksten er fra seks hundre år før Kristus ble født. Jeg kan ikke kinesisk, så jeg har bare denne over to hundre år gamle franske oversettelsen som er gjort av en jesuitt som het Jean Marie Amiot. Jeg kjøpte den på auksjon og fikk tilslaget på hundre og nitti tusen kroner. Den handler om hvordan man skal lure fienden i krig og er det mest siterte verket om emnet. Både Stalin, Hitler og Bruce Lee hadde den som bibel. Og vet du hva?» Han stakk boka inn igjen i hylla og trakk ut en annen en. «Jeg foretrekker denne.» Han heiv boka bort til meg.
Det var en tynn bok med blankt, blått omslag, tydeligvis ganske ny. Jeg leste på omslaget: «Sjakk for nybegynnere».
«Seksti kroner på mammutsalg,» sa oldingen.





Fra side 145 i Gjenferd av Jo Nesbø.






Jeg har også en 


OG EN 







lørdag 24. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #24




kjære du/ 
det var en annen her, som deg/ 
for bare noen dager siden/ 
han tok mange av tingene våre/ 
det har gjort oss sinte og redde/ 
det har (for øyeblikket) gjort livene våre bedrøvelige/ 
når det er sagt/vi vet det er stor urettferdighet i verden/ 
vi vet at ting burde vært annerledes/ 
og vi tror ikke at du hadde stått der du står nå/ 
og lest denne lappen/ 
hvis du ikke på et eller annet ufrivillig vis måtte/ 
og vi klarer oss/ 
tross alt/ 
men vi håper allikevel at du kan ombestemme deg/ 
at du fra og med i natt kan slutte å stjele fra andre mennesker/ 
og leve mer normalt/ 
men samme hvor du måtte lande;/ 
vær så snill å ikke skade oss/ 
og ikke skad andre/ 
og ikke skad deg selv/ 
hilsen (navn)  
og (navn)


Deler av diktet (04:55) på side 68 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen.



Jeg har også en 


OG EN 




fredag 23. desember 2016

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SEKSTEN #23




elva i august  
en muskel som ligner en himmel  
og trærne og gangstien mellom trærne  
og ei bro vi gikk under 


Deler av diktet (en dum liten fest) på side 58 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen 



Jeg har også en 


OG EN 




torsdag 22. desember 2016

GJENFERD AV JO NESBØ - HARRY HOLE #9

Lydspor: Plata Lark's Tongues in Aspic av King Crimson




Bildekilde: Bokelskere.no




Det var tre år siden sist han hadde stått her. Alt var nytt. Ingenting var forandret.





Fra side 18.




Nå var det lenge siden jeg har lest en Harry Hole-bok! Jeg fikk låne de siste jeg ikke hadde lest (har lest alle når jeg skriver dette!) av Kine (link til bloggen hennes). Dette er den niende boken av ti utkommet. I følge VG (link her) skal det komme en ny bok i 2017. Det er fint, flott, det kribler i magen.



Leder for Voldsavsnittet ved Oslo Politidistrikt, Gunnar Hagen, lente seg bakover i kontorstolen sin og studerte mannen i lindressen. Det var tre år siden, den sydde flengen i ansiktet hadde vært blodrød, og han hadde sett ut som en ferdig mann. Men nå så hans tidligere underordnede frisk ut, hadde fått et par hardt tiltrengte kilo på kroppen, og skuldrene fylte ut dressen. Dress. Hagen husket drapsetterforskeren i olabukser og boots, aldri noe annet. Det andre uvante var klistremerket på jakkeslaget som fortalte at han ikke var ansatt, men besøkende: HARRY HOLE. Men stillingen i stolen var den samme, mer liggende enn sittende.





Fra side 36.




Harry har vært nykter i tre år. Han har bodd i Østen og livnært seg som pengeinnkrever. Han har kommet tilbake til Norge for å hjelpe sønnen til sin tidligere flamme. Oleg. Han sitter i buret for å ha skutt og drept en annen narkoman; en 19 år gammel gutt og som var Olegs bestevenn. Nå har Oleg også blitt narkoman. Harry hadde vært som en stefar for gutten da han var liten; han føler fortsatt et ansvar for ham, har aldri glemt ham, alltid elsket han. Nå vil han hjelpe ham. Finne ut hva som virkelig har hendt mens han har vært borte.
På gata er det tomt for heroin. Men noe nytt har kommet på banen. Det kalles fiolin - litt det samme - bare renere, bedre og med mindre dødsprosent. Hvor kommer det fra? Ingen vet noe, bare et navn nevnes: Dubai. Ingen vet hvem vedkommende bak fiolin er, eller hvordan han eller hun ser ut.




Harry lukket døra etter ham. En lukt av gammel mann og aske hang igjen i rommet. Han gikk bort og skjøv vinduet opp. Lydene av byen fylte straks rommet; det svake, jevne bulderet av trafikk, jazzmusikk fra et åpent vindu, en fjern politisirene som steg og sank, en ulykkelig som skrek ut sin smerte mellom husfasadene utenfor, fulgt av glass som knuste, vinden som raslet i tørt løv, klaprende kvinnehæler. Lyder av Oslo.





Fra side 103.




Harry har bare noen få kontaktpersoner på mobilen. De kan telles på to hender. Det har jeg også. Jeg liker å holde det enkelt. Resten har jeg på Facebook eller søker opp på Gulsider de sjeldne gangene jeg skal ha tak i dem. Jeg tror ikke Harry Hole er typen til å ha Facebook. Harry er ikke politi i Gjenferd; han etterforsker på egen hånd med god hjelp fra sine gamle venner. Gjenferd gledet jeg meg alltid til å lese i og den er vanskelig å legge fra seg. Jeg synes den er intelligent, den gir motstand og det er lærerikt også å lese om heroin og narkotikamiljøet i Oslo. Romanen får meg til tenke og følge nøye med i teksten. Mikael Bellman er fortsatt med; han er en like spennende og godt skrevet romankarakter. Det er en brenner - noen som er politi og som ødelegger bevis - på politihuset. En korrupt jævel. Det er virkelig mange gåter Harry må løse denne gangen og det er sykt spennende hele tiden! Mens Harry lister seg rundt i skyggene på jakt etter sannheten sitter jeg ytterst på sofaen. Jeg synes Gjenferd er en av de beste Harry Hole bøkene; ikke like god som Rødstrupe, men bedre enn Frelseren. Dette er mine tre favoritter. Men nå må det sies at alle bøkene om Harry Hole er bra da.




«Sånn,» sa Berntsen og dro til seg drillen som døde med et snerr. Jeg la øyet inntil hølet. Så ikke en dritt. Enten hadde noen slått av lyset eller så hadde vi ikke kommet oss gjennom veggen. Jeg snudde meg mot Berntsen som tørka av boret. «Faen slags isolasjon er dette?» spurte han og holdt opp en finger. Det så ut som eggeplomme og føkkings hår.


Fra side 225.


Gjenferd av Jo Nesbø
2. Opplag 2014
Originalt utgitt i 2011
H. Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-35337-6
455 Sider
Norge
Krimbok
Seriebok
Bokkilde: Låner fra Kine









Jeg har også en 


OG EN