FRÅN VALP TILL VUXEN HUND - DEL 2 AV ÅSA AHLBOM

Jeg har skannet fremsiden.

Man kan fostra en valp till en samarbetsvillig och harmonisk familjemedlem, utan att utgå från någon strikt rangordning mellan hund och månniska.

Fra side 75. 


Fra før har jeg lest Från valp till vuxen hund, del 1. Del 2 har jeg brukt lang tid på og det er flere årsaker til det:

1. Jeg fjernlånte den fra et bibliotek i Sverige og hadde bare 1 måned på å lese den (en fikk ikke forlenge lånet ytterligere). Å fullføre på en måned fikk jeg ikke til. Jeg skannet hele boka inn så jeg kunne lese den ferdig på den bærbare maskinen min også etter at jeg hadde levert boka tilbake til Sverige. Så skulle det vise seg det er mye lettere å prioritere fysiske bøker enn en bok som lå inn i den bærbare PC-en . . . 

2. Det er tungt å lese svensk. Ordbok ordbok ordbok. 

3. Jeg er generelt dårlig på å lese alt annet enn skjønnlitteratur. Det frister alltid mer med romaner enn med faglitteraut.

4. Jeg begynte på skolen igjen og har prioritert å lese skolepensum i stedet for allerede påbegynte bøker (Når jeg skriver dette har jeg fullført alle eksamener. Altså hadde jeg kommet litt i gang med boken da jeg begynte på skolen, og 2 år senere og tilhørende eksamener fullført var jeg fortsatt ikke ferdig med den relativt korte hundeboka (247 sider). 

5. Det er mye informasjon på få sider. Da blir jeg lesemett, og har behov for lengre lesepauser. 

Fra mine notater når jeg blar tilbake:

Det er i midten av august og jeg sitter med de utskrevne sidene foran meg. Jeg måtte jo levere boka på biblioteket, sende den tilbake til det svenska bibliotek. Så jeg skannet hele boken og foran meg har jeg A4-sidene. De lukter røyk. Jeg sluttet å røyke i juni. Det lukter litt  godt men mest vondt. Æsj. Setter seg overalt.

Jeg utsatte å begynne på denne, har jeg skrevet. "Gruver meg". Husker ikke helst hvorfor. Så var det en natt jeg ikke fikk sove jeg tok den frem. Åsa Ahlbom har over 35 år erfaring med hunder og undervisning. Hadde ikke en gang åpnet boka enda og jeg måtte slå opp i ordbok gjentatte ganger bare for å komme gjennom baksiden og forordet. La boka fra meg igjen ganske lenge. Begynte på en annen bok. Jeg synes Del 2 går mer i dybden enn Del 1. Selve innholdet er lettlest, men jeg slet noe så veldig med det svenske språk. Bakerst i boken er det en ordliste der forfatter forklarer diverse betegnelser og ord. Den ordlista kunne vært enda lengre for min del. Der satt jeg og Googlet dagen lang.
Boka er illustrert med svart hvit tegninger. De er hyggelige å se på, og viser på en enkelt måte det de vil formidle. I Del 1 var det valpen i fokus, i Del 2 er det tenårings hunden.

Jeg synes Åsa Ahlbom er mild og god. Hun oppmuntrer til en hundeoppdragelse med forståelse og tålmodighet. Hun er imot fysisk avstraffelser og tvang. Hun minner oss på å tilpasse hundetriks og oppdragelse etter hunderasen og hva som er naturlig for hunden. Hun gjentar gjennom alle kapitler en ikke skal bli sint på hunden, men være rolig og tålmodig. Det er lettere sagt enn gjort, men jeg er enig selv om jeg ikke er perfekt. Ikke sjeldent hever jeg stemmen (neeiej, Ullrikk!! Åhh uff ikke sånn) men jeg har også fått høre jeg er utrolig tålmodig. Jeg har merket jeg har blitt mer tolerant, lar han bare bjeffe på folk (selv om de kanskje blir fornærmet når vi går forbi, utrolig hvor mange mennesker som tar det ille opp om en fremmed hund bjeffer på dem ved forbipassering!). Jeg mener - hvorfor ta det personlig? Han kjenner da ikke deg? Hunden ser ikke inn i sjelen din om det er det du er redd for.

Men idag är vi den mest aggressiva arten på vår jord, genom att vi uppfunnit dödliga vapen i stor skala och ofta använder dem utan hämningar. Vi riktar starka aggressiva beteenden både mot vår egen och andra arter, men tolererar ingen aggrssion från andra djur. Hundarna far inte ens uttrycka kånslan av ilska, utan att vi gör stor affär av deras morrande.

Fra side 80


Det jeg liker med Åsa er hennes milde metoder hun tar i bruk når hun arbeider med hunder. Hun formidler vi skal holde oss for gode til å drive med fysisk vold ovenfor våre hunder. En skal ha lederskap over hunden uten vold og straff. Om vi ska definiera relationen mellan hund och människa med något speciellt ord, behövs något som inbegriper orden ömsesidig respekt. Fra side 77.
Hun sier vi aldri skal straffe - men alltid avlede/skifte fokus. Det er et kunststykke.

Färeställningen att valpen som morrar måste straffas, är inte hämtat från vargens sociala liv, utan kommer förmodligen från den auktoritära barnuppfostran. Långt in i vårt århundrade har man trott att barn föds onda och syndiga och måste tuktas för att bli goda människor. Utmärkande för den gamla tidens syn på barn var att de inte fick hävda sig själv vilja eller visa någon ilska. Minsta tendens till att hävda sig själv eller visa humör straffades. När en hund morrar, tolkar många av oss det på samma sätt.

Fra side 82. 




Jeg trillet terningen til 3 på Bokelskere. En av årsakene til det er at leseropplevelsen ble slitsom pga at jeg måtte slå opp så vanvittig mange svenske ord. Det ødela leseropplevelsen noe. Jeg vet at hadde denne boka blitt lest på norsk (finnes ikke en norsk oversettelse) ville jeg brukt kortere tid på å fullføre. En annen sak som trekker ned er den stadige oppramsingen av hunderaser. Hva med å ha med bilder av de forskjellige rasene bakerst i boka etter ordlisten? Det hadde gjort leseropplevelsen min mer behagelig. For der satt jeg og Googlet hund etter hund. Forfatteren vil fortelle for mye på for liten plass; boka er tettpakket med et vidt innhold på 246 sider.

Så . .  lærte jeg noe nytt? Ja, mye. Kunne jeg noe av det fra før? Ja, men repetisjon er gull. F.eks når
hunden min bjeffer på alle og en hver skal jeg ikke skjefte. Jeg skal skryte! Han gjør bare jobben sin; slik som han har blitt avlet til i hundrevis av år. Bekrefte jeg hører ham. Følg etter ham og si "Det er bra - jeg har sett." Jeg leser hunden min vokter skarpt. Jo takk, det har jeg fått med meg.

Så kom jeg endelig i mål da. Tok meg over to år men det gjør da aldeles ingenting. Stolt av meg selv for fullført bok. Føles bra. Tilfredsstillende. Noen hadde vel blitt ko - ko. Andre forstår ikke hvorfor jeg gidder; bortkastet tid. Selv føler jeg jeg har vunnet. Jeg vil avslutte med å si at alle fagbøker skal ha bilder. Det letter stoffet og er deilig for meg.



Från valp till vuxen hund - Del 2 av Åsa Ahlbom
Åsa Ahlbom och Åsa Hund & Ord, Gnesta 2005
Förste upplagan 2005
ISBN 91-6307984-4
247 Sider
Bokkilde: Biblioteket.

     
           Jeg har også en musikkblogg og en sitatblogg.

MANSFIELD PARK

Men det finnes visselig færre formuende menn i verden enn det finnes vakre kvinner som fortjener dem.

Fra Side 7.

Dette er ikke mitt første møte med romanen. Først lyttet jeg til den på engelsk (appen LibriVox på mobilen) og nå leste jeg den på norsk.

Vanskelig å holde styr på alle menneskene, her er det virkelig mange karakterer. Det var vanskelig når jeg hørte boka og det var vanskelig når jeg leste. Men det gikk da bra. Og når jeg leste den laget jeg meg en liste med alle karakterer og det hjalp.

Vi følger Fanny som får bo hos sin velstående (overklasse-)familie (onkel, tante, søskenbarn 1234) da hennes egen mor popper ut barn som popkorn og bor i stor fattigdom. Fanny har sosial angst, presentasjons angst og mindreverdighetskompleks. Selv om hun er en del av familien fungerer hun som familiens slave og spesielt tantenes selskapsdame. Hun lever for å tilfredsstille alle deres ønsker og behov. Fanny er noe svakelig med dårlig helse. Hun sier sjelden i mot og er ofte blek av utmattelse. Hun kan fremstå som den rene engel, ikke en lyte: snakker aldri stygt om noen og ber aldri om noe, ikke et krav kommer ut av hennes munn. Fanny er ikke perfekt - heldigvis! Det hadde blitt for mye da hun allerede er irriterende føyelig. Hun er stormforelsket i sitt søskenbarn Edmund som hun bor sammen med. Han aner ingenting og behandler hennes som sin favorittsøster. Ikke så rart hun elsker ham - den eneste som tenker på og viser omtanke for Fanny. Alle de andre tar henne for gitt og utnytter hennes godhet.
Jeg forstår Fanny: Jeg hadde heller aldri sagt i mot, tatt til motmæle om resultatet kunne vært å bli sendt tilbake til kulde, skitt og sult.

Jeg liker Mansfield bedre på norsk skirftlig, enn på engelsk - lydbok. Dette er min fjerde Austen-roman jeg leser. Igjen står Northanger Abbey, Lady Susan, Sanditon og The Watsons.
Det er ikke en dårlig bok - men jeg opplever Fanny som irriterende. Det er ikke en kort roman (446 sider) så jeg brukte en del tid på den. Kjedet meg noe nettopp fordi jeg nylig hadde hørt den som lydbok og visste alt som skulle skje. Hadde jeg ikke nettopp hørt den, tror jeg ikke jeg hadde kjedet meg heller. Har lest i noen anmeldelser (har dessverre ikke linker) hvor svak og lite sterk Fanny er, og hvor plagsomt det blir i lengden. Jeg er enig i dette. Samtidig forstår jeg hvordan det må være å være i en posisjon der ingen bryr seg om dine meninger eller forventer du skal forsvare deg selv, der du ikke eier noen ting i verden, du føler deg liten og ubetydelig. Du føler du skylder alle.. alt. Du er hele tiden takknemlig for den minste lille ting og i det her tilfellet har familien til Fanny tatt henne inn til seg og gitt henne tak over hodet og utdannelse. De har oppdratt henne i et rikt hjem på Mansfield Park. Hun har hatt alt hun har trengt. Men det er en stor urettferdighet her for hun har jo ikke fått alt som søskenbarn-ene hennes har fått, det har vært helt tydelig hele tiden at Fanny er der bare fordi de er veldig, veldig snille som har tatt henne inn. Hun har for eksempel en stue helt for seg selv som hun får bruke, og introvert som hun er er hun så takknemlig for den muligheten til å trekke seg tilbake og lese bøker og ha alene-tid. Men der får hun ikke lov av den ene tanten til å tenne opp i ovnen pga unødvendige utgifter, så der sitter hun og nyter en stue helt for seg selv, men i mørket og kulden. Og det må jeg få  si er svakt og pysete av Fanny: det at hun ikke våger å spørre sin onkel om det er i orden hun tenner opp en gang i blant. Så der sitter hun år etter år og fryser. Jeg er todelt: jeg forstår hvorfor hun ikke tar til motmæle, jeg har vært og er selv i den posisjonen ofte der jeg føler meg mindreverdig andre. Men samtidig finner jeg Fanny kjempe irriterende for hun er så ekstrem i sin føyelighet og godhet. Jeg blir gal. Tenn nå opp i peisen kvinne! Be din tante holde snavla! Ta plass! Det er DE som er heldige som har deg! Og det blir jo også enden på visa. Heldigvis. Alle forstår hvor dårlig de har behandlet henne og onkelen sier endelig tanten i mot. Og mer sier jeg ikke om slutten, du får lese denne klassikeren selv.

Når det kommer til selve handlingen så synes jeg det er mange interessante karakterer og et rikt persongalleri. Det er på grensen til at det er for mange... Og i i begynnelsen måtte jeg jo skrive ned hvem som er hvem. Men du kommer inn i det. Jeg slet mer med å huske og skille hvem fra hvem i lydbokformatet og det er en av grunnene til at jeg gledet meg veldig til å lese heller enn å lytte.
Da jeg hørte den på engelsk var det passasjer jeg slet med og jeg forsto ikke hva som ble sagt. Følte meg dårlig i engelsk og tenkte dette vil gå bedre på norsk. Oppleseren på engelsk var flink og hadde en god stemme - men det gikk alt for raskt og engelsken er jo gammel og høytidelig så jeg slet. Nå som jeg har lest den på norsk ser jeg at jeg ikke er så dårlig i engelsk likevel! Det var de passasjene som var rare og hadde få punktum; de var merkelige på norsk også! Så der er det Austen sin "feil" - ikke oppleser eller oversetter. Dette er ikke en perfekt roman slik som i mine øyne Fornuft og følelser (1811), og Stolthet og fordom (1813) som er noen av mine favorittromaner. De er HELT fantastiske!

På sitt beste er Mansfield en terningkast sekser, på sin dårligste er det en treer. På engelsk ga jeg den tre og på norsk fem så den ble bedre den andre gangen. Men det er det at jeg synes den er litt for lang og Fanny er svak. Kvinnesynet til onkelen er plagsomt.; det er rett og slett en del irriterende karakterer som er snille og gode men som provoserer meg med sin normal for deres tids holdninger. Det blir for mye av det. Hun beviser ofte hun kan snakke for seg selv, men hun gjør det ikke ofte nok!

Fanny sin forelskelse er helt nydelig beskrevet. Uoppnåelig forelskelse. Det er det ingen som vet om, det er Fanny (og vår) sin hemmelighet og hvem kunne vel tro at Fanny kunne være forelsket i noen? At den lille grå musen kan føle så sterke følelser for en mann? Den lille kroppen går og bærer på så store følelser . . . det likte jeg så godt og led med henne.
Alt i alt synes jeg dette er en god roman. Jeg liker Jane Austen. Ser frem til den siste fullførte romanen Northanger.

Jeg kan ikke avslutte skribleriene mine uten å trekke frem Fanny sin angst. Det er kjempe godt forklart og fremstilt; kjenner meg igjen i den. Det er helt "spot on" hvordan Fanny bekymrer seg, har katastrofe-tanker, har en egen evne til å se inn i fremtiden hva som kommer til å hende; for hun har reflektert og legger merke til varselsignalene tidlig fra sine stille kroker; hun har lært seg hva hun skal se etter som kan bety fare. Hennes bekymringer og sosial angst er godt beskrevet. For akkurat slik er det! Den unngåelses adferden der hun gjemmer seg, eller passer på å alltid ha noen rundt seg i tilfelle noen skulle finne på å komme og prate med henne - for da vil hun ikke være alene. Gjennomtenkt adferd av Austen. Fanny har for mye tid til å tenke og bruker den tiden på å tenke på det hun er redd for, og de i rundt henne sin uforutsigbare oppførsel- Fanny er ikke dum. Et eksempel på dette fra side 331:

Hun vek så sjelden som mulig fra lady Bertrams side, holdt seg borte fra østværelset, og spaserte aldri alene i beplantningen, for ikke å risikere et uventet angrep. 

En siste ting jeg vil nevne er at jeg har lest anmeldelser (har ikke link denne gangen heller dessverre), at folk synes det er kritikkverdig at det ikke snakkes om onkelen som har beplantinger, der jeg går ut ifra det er bomull de selger, og at de har slaver. Det var dessverre vanlig på den tiden. Hadde ikke jeg lest den kommentaren fra en annen leser hadde ikke jeg fått med meg hva onkelen drev med i det hele tatt! Det blir ikke satt noe fokus på slike politiske tema. Her er det i kjent Austen stil bare fokus på hovedpersonens følelser. Som er uinteressant og uviktig når vi stiller det i et større bilde. Sådan er ikke Mansfield en god roman. Utenfor salongens fire vegger er mennesker tvunget til å være slaver. De hverken ser eller hører vi noe om. Men når en tenker på det er også Fanny en slave; bare at hun er på innsiden av huset, mens de er på utsiden. Hm!


Jo eldre jeg blir og jo flere bøker jeg legger bak meg; setter jeg mer og mer pris på gjenlesninger av gamle venner. Mansfield Park har jeg gitt terningkast 5 på Bokelskere. Da jeg var ferdig med denne klassikeren planla jeg egentlig å begynne å lese Frankenstein på engelsk (også den har jeg allerede hørt som lydbok). Men slik ble det ikke. Men det skal jeg gjøre i løpet av 2020! Den står i hylla og venter på meg.




Mansfield Park av Jane Austen
Første gang utgitt i 1814
H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2006
Oversatt av Merete Alfsen
ISBN 978-82-03-21006-8
446 Sider
Myk innbindning
Bokkilde: Kjøpt på bruktbutikk - posesalg - jeg la den i posen med bøker til Anna hihi

Dette er ikke min hage Gikk forbi. Vakkert! 

                       Jeg har også en Musikkblogg og en Sitatblogg.

DE BESTE FILMENE 2019

Å se på TV er livet mitt på godt og vondt. En avhengighet og en besettelse. Her er de beste filmene jeg har sett i 2019 (og jeg våger ikke å si hvor mange titler jeg faktisk har sett sammenlagt (men jeg har oversikt!) Filmene i listene er ikke bare nye fra 2019, for å unngå misforståelser. 




De aller beste, i rekkefølgen jeg så dem:

Bird Box (2019)
Trolls (2016)
Green Book (2018)
Love, Simon (2018)
Ut og stjæle hester (2019)
Don`t Worry, He Won`t Get Far on Foot (2018)
Captain Marvel (2019)
Harajuku (2018)
Grensen (2018)
Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2017)
The Dark Knight Rises (2012)
Free Solo (2018)
Sharp Objects (2018)
Once upon a Time... in Hollywood (2019)
Shrek (2001)
Snatched (2017)
Glass (2019)
Unge Astrid (2018)
Maleficent: Mistress of Evil (2019)
Askeladden - I Soria Moria slott (2019)
Joker (2019)
Broen (2011-2018)
Schindlers liste (1993)

Jeg har også en Musikkblogg og en Sitatblogg.

 

Tiden, den slukhalsen

Tiden, den slukhalsen, har spist opp nye tre måneder av verdensforløpet, og vi skriver mandag den 12. desember uten at jeg vet hvor dagene og ukene er blitt av. 

Fra side 286 i Skammen av Bergljot Hobæk Haff.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

trugsmålet om komande vinter med seg.

Kaldt var det. Det bles ein sur austavind, som bar trugsmålet om komande vinter med seg. Han kverla over og rundt bergarmane og inn i dalen og sukka mellom knausane. Etter den lange tida i dei tette og djupe drakesulka grottene, skolv dei i solskinet, 

Fra side 213 i Hobbiten av J. R. R. Tolkien. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

og baud dei farvel

Så ein dag, endå om det var seint på hausten og lauvet fall snøgt til marka, og det bles kaldt, sette tre store båtar, lasta med rorskarar, dvergar, her Skrepping og mykje føderåd, ut frå Langvassbyen. Hestar og ponniar vart sende ut på stigane som gjekk rundt vatnet for å møte dei på den avtala landingstaden. Styringsmannen og rådet hans stod på dei store trinna som gjekk frå rådhalla ned til vatnet, og baud dei farvel. Folk song på bryggjene og utor gluggane. Dei kvite årene duppa og plaska, og dei for av stad nordetter vatnet på den siste luten av den lange fera. 

Fra side 178 i Hobbiten av J. R. R. Tolkien. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

tente sitt flammende bål

September måned gikk mot slutten, det ble noen dagers stillstand, så kom oktober farende med vinden og tente sitt flammende bål i den store kastanjen på baksiden av rederhuset. Høsten var svanger med nye sinnsopprivelser, og snart skjedde det noe som ga familien i Strandgaten helt andre ting å tenke på. 

Fra side 371 i Skammen av Bergljot Hobæk Haff.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg.