tirsdag 19. februar 2019

SIDEN SIST



Jeg ville skrive noen ord om de tre siste bøkene jeg har lest siden forrige innlegg. Jeg begynner med en barnebok jeg har gjenlest.


HOBBITEN AV J. R. R. TOLKIEN 

Mitt eget bilde.
Hobbiten har jeg allerede lest på bokmål. Senere lyttet jeg til den, også på bokmål. Denne gangen har jeg lest den på nynorsk. Det var utfordrende. Egentlig burde jeg brukt ordbok underveis. Hadde det ikke vært for at jeg kan historien så godt fra før hadde jeg hatt problemer med å vite hva jeg faktisk leste. Jeg liker nynorsk, har ikke noe i mot det. Utgaven jeg leste har jeg kjøpt selv, som ny; den er nydelig med en drage på fremsiden. Noen bøker blir en aldri ferdig med og Hobbiten er en av dem. En favoritt.


Omsett fra engelsk av Eilev Groven Myhren
Originaltittel: The Hobbit
Utgitt første gang 1937
Min utgave Tiden Norsk Forlag 2008
ISBN 978-82-10-05038-1
267 Sider
England
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv

Roman 
Barnebok




«Det ville ikkje gagne,» sa trollmannen, «ikkje utan ein stor krigar eller jamvel ei kjempe. Eg freista på å finne ein, men krigsmenn er opptekne med å slåst seg imellom i fjerne land, og her ikring er det smått med kjemper, eller det finst beint fram ingen. Sverda her ikring er sløve for det meste, øksar er nytta på tre, og skjold er vogger eller grytelok, og drakar er høveleg langt av lei (og segngjetne av same grunn). Det er difor eg gjekk inn for innbrot - især då eg hugsa det fanst ei sidedør. Og her er vår vesle Bilbo Skrepping, innbrotstjuven sjølv, den valde og utpeikte. La oss no holde fram og leggje opp nokre råd.»

Fra side 27.



DAGER JEG HAR GLEMT AV ARNE SVINGEN (FORFATTER) OG MIKAEL NOGUCHI (ILLUSTRATØR) 



Trykk her for bildekilde.

Dette er en illustrert ungdomsroman som jeg fikk av min søster. Hun hadde allerede lest den for mange år siden; da hun kom over den, kjenner jeg henne rett - på en bruktbutikk - ville hun lese den og se om den var så bra som hun husket. Hun liker den enda. Jeg hadde aldri lest den før. Boka tok mindre enn en time å lese og jeg hadde akutt behov for å lese noe raskt og enkelt. Det er den. Illustrasjonene er gode, men ikke noe som gjorde meg betatt. Slutten overrasket meg og det er positivt. Men i det hele ga ikke denne boken meg noe spesielt. Slik jeg ser det er det en helt grei ungdomsbok. Neste gang jeg og Kine treffes flytter den inn i bokhylla hennes.


2007 N. W. Damm & Søn AS
ISBN 978-82-04-13877-4
1. Opplag 2007
Bokkilde: Tatt over fra Anna sin bokhylle
Norge
Illustrert roman




GOURMETEN AV MURIEL BARBERY


Mitt eget bilde.

Det var en åpenbaring. Det jeg fikk inn bak tennene var verken fast materiale eller vann, men en slags mellomting. På ene siden hadde det fremdeles en konsistens som hindret det i å fordampe til ingenting, på den andre var det vidunderlig flytende og glatt som vann. Ekte sashimi skal ikke bites i og heller ikke smelte på tungen. Den innbyr til en langsom, myk tygging som ikke har til hensikt å forvandle råvarens natur, men bare å nyte det luftige, linne ved den. Ja, lint: verken bløtt eller mykt. Sashimi er fløyelsesstøv som grenser til silke, det har noe av begge deler, og den spesielle alkymien i den disige essensen har beholdt en melkeaktig tetthet som skyer ikke har.


Fra side 58. 




Denne boken her: en perle! En liten skatt! Jeg handlet den for mange år siden nå, da min lokale Norli la ned; du fikk fylle en pose med bøker til 100 kroner. Du måtte kunne holde i håndtakene i posen samlet. Pinnsvinets eleganse av samme forfatter hadde jeg allerede lest (en favoritt). Denne er ikke noe dårligere men mye tynnere. Den handler om en verdenskjent mat-kritiker på dødsleie. Han leter gjennom minnene etter en smaksopplevelse han ønsker å oppleve igjen før han dør om noen timer. Vi får være med i minnene hans, og minnene til de rundt han - om ham. Det er finurlig, mannen er ikke alltid elsket, han har vært et dårlig ektemann og far. Noen elsker ham, forguder ham, noen hater ham. Språket er en fryd akkurat som i Pinnsvinet, jeg hviler ved flere passasjer og leser lange avsnitt om igjen. Dette var en fryd. Denne boken flytter også inn i bokhyllen til Kine.




En roman
Oversatt av Eve-Marie Lund
135 Sider
Originalens tittel Une Gourmandise
Editions Gallimard, Paris 2000
Min utgave Arneberg Forlag 2010
ISBN: 978-82-8220-027-1
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv




Nå i disse dager har jeg fortsatt med Bibelen og holder på med Fjerde Mosebok (ganske kjedelig men interessant).



Mitt eget bildet. Hunden bæsjer. 

Jeg har også en Musikkblogg


onsdag 16. januar 2019

EN PASSENDE UNG MANN AV VIKRAM SETH



Ute hørte hun det ble kalt til aftenbønnen, og hun dekket til hodet.  
Over hele India, over hele verden, er det slik at når solen eller mørkets skygge beveger seg fra øst mot vest, flytter ropene med bønn med den, og folk faller på kne som i en bølge for å be til Gud. Fem bølger hver dag - en for hver namaaz - sprer seg over kloden fra lengdegrad til lengdegrad. Bestanddelene skifter retning, som jernspon i nærheten av en magnet - mot Guds hus i Mekka. 


Fra side 129 i en Passende ung mann. 

Boka tror jeg jeg oppdaget gjennom positive anmeldelser på Bokelskere.no for flere år siden, men om det virkelig er slik jeg først lærte den å kjenne kan jeg ikke si. Jeg bestemte meg for at tiden var inne for Vikram Seth i 2018. Det jeg ikke gjorde før jeg la den på nevnte liste var å sjekke ut antall sideantall på verket. Wow. Over 1300 sider og jeg tror det må være den lengste romanen jeg har lest (men har i grunn ikke oversikt). Det var ikke før jeg var på en bruktbutikk og så den fysiske boka jeg ble klar over tykkelsen. Jeg som hadde planlagt å låne den på ett bibliotek. Å lese den ut på 3 måneder (som er maks lånetid på biblioteket) ha, ha! Ikke  en sjanse . . . Leselysten er på topp og har vært det lenge. Problemet er bare jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe som helst lenge om gangen og slik har det vært ganske lenge nå. Jeg leser, jeg leser ofte! Men det går tregt. Og det er greit. Men hadde jeg visst om tykkelsen på forhånd hadde jeg ikke fjernet den fra leselisten, men lagt vekk noen av de andre titlene som også var der. Jeg kom ikke i mål med alle bøkene jeg ønsket å lese i løpet av 2018, det gjør heller ingenting. Leselistene med titler jeg setter opp er mer som veiledning enn som mål "Dette ønsker jeg å lese, ikke glem dem!"
Jeg kjøpte boka på bruktbutikken den gangen - for en krone sikkert (posesalg), best å eie en sånn tjukkas så jeg slipper stresset med lånefristen. Skal gi boka videre til Kine nå som jeg er ferdig (om hun fortsatt vil ha den). Den norske oversettelsen fra 1994 er utgitt i to bind. Den originale er nok utgitt i bare ett bind. Vikram Seth er født 1952 i India. "Han er økonom av utdanning og har vært bosatt i England, California, Kina og India."- fra innsiden av boka. Det står også inn i boken "Åtte år tok det Vikram Seth å fullføre denne romanen". En passende ung mann (1993) er i 1001-lista.

Min utgave av boka har de valgt å utgi i to innbundne bøker, sikkert på grunn av tykkelsen. Jeg har sett mange bilder på nettet av boka der den er utgitt som en hel koloss (ikke delt opp). I min utgave er det bakerst i bind 2 en hjelpsom ordbok med forklaringer på indiske ord, uttrykk med mer.  Jeg hadde bruk for ordboka ofte og var veldig takknemlig for den. Problemet er at forlaget har valgt å ha ordboka bak i bind 2 - men ikke bind 1. Som sagt er begge bøkene - del 1 og 2 - tykke, tunge, store innbundne bøker. Det var ikke aktuelt å ta med bind 2 med ordboka i veska/tursekken da jeg leste bind 1. Dette var så dumt for jeg hadde bruk for den! Mye av lesetiden min foregår nettopp ute i naturen eller på en benk i byen. Det er om vår, sommer og høsten det meste av lesingen foregår ute på ett sitteunderlag med hunden ved siden av, en liten hvilepause før vi går videre. Synes det var et utrolig lite gjennomtenkt valg av forlaget å ikke ha med ordforklaringer i begge bindene og det trakk leseropplevelsen min ned - og det hadde ikke noe med selve historien på innsiden å gjøre.


Hvis ikke denne fyren hadde vært i slekt med min kone, ville han ha vært den siste jeg ville la spolere en søndags ettermiddag, tenkte dommer Chatterji. Familier spenner over et altfor bredt spekter av sinnelag - og til forskjell fra bekjentskaper kan man ikke bryte med dem. Og vi vil fortsette å være i slekt til den ene av oss faller død om. 

Fra side 477. 

Mitt eget bilde.


Giftemål og sladder preger romanen. Den er overraskende lett å lese; jeg var så bekymret på forhånd; hva som jeg begynner å lese en drittung roman på over 1000 sider nå? Hva som jeg ikke får den til! Får helt angst. Nye bokserier og tykke bøker er skumle å forplikte seg til for meg. Men med En passende ung mann gikk det altså greit. Språket er lett og lekent men aldri uintelligent! Det er tyngre partier også og de tvang jeg meg gjennom; det var de sidene som hadde med politikk å gjøre. Historien er preget med humor og det er herlig. Karakterene er lette å se for seg, de fremstår levende, tydelige, virkelige. Jeg husker da jeg nettopp begynte på boka at de 50 første sidene bare fløy av gårde.
Året er 1951 og "India er løsrevet", "landet er delt". Pakistan har blitt et eget land, og britene styrer ikke India mer, de er kastet ut. Historien kretser rundt 4 store velstående familier, noen av familiene er muslimer, noen er hinduer og noen tror ikke på noe. En av hovedpersonene er Lata og hun er ikke gift enda. Dessverre blir hun ganske uskyldig forelsket i en ung snill student før hun vet han er muslim. Det kommer ikke på tale å kunne gifte seg med ham. Og nå er de forelsket. Det skjer aldri noe uforskammet, Lata har aldri sex utenfor ekteskap eller sover hjemmefra men moren blir lettere hysterisk når datteren har gått seg bort og forelsket seg i en snill muslim fra en velstående familie. Det er stor skam, de kan aldri gifte seg, det ville vært som å "Besudle sitt blod og ofre sin egen datter". Moren til Lata er den karakteren som får meg til å le oftest. Hun er bare fantastisk hysterisk og morsom. Hun tar med seg datteren og rømmer byen. Nå skal det finnes en PASSENDE ung ektemann som er hindu som dem selv. Selv om moren er noe streng og gammeldags er hun veldig glad i datteren og alt hun gjør gjør hun ut av kjærlighet.
Etter at britene er kastet ut av India, som de tidligere styrte står et forvirret land igjen. Nå skal de for første gang ha ansvar for sin egen politikk. Det går ikke bare bra. Muslimer blir kastet ut av landet - eller rømmer selv. De blir sett ned på av hinduene. Pakistan og India er uvenner og det henger en trussel om krig mellom de to. Et nytt stort politisk valg skal finne sted. Det krangles om hvilket språk som skal være Indias offisielle. Muslimer mener de behandles urettferdig når politikere vil fjerne språket deres urdu. Men ikke alle muslimer er uskyldige. Noen er skyld i å utnytte arbeiderne sine og landet sitt til sin fordel under britene. Nye lover skal lages som vil påvirke mange liv. Flere vil miste hus og hjem, mens andre mister jobbene sine. De heldige vinner på de nye lovene og vil endelig få rettferdighet. Men ingen står igjen urørt.

Vikrams største bragd er for meg hans evne til å skildre så mange (!) forskjellige karakterer, og å klare å skille dem fra hverandre på den måten han gjør. Karakterene kommer til live på papiret og føles som ekte mennesker. En annen ting Vikram er god på er humoren; den er varm og god.
For å sammenligne Seth med Austen: Joda, her beskrives livene til de høyere kaster der handlingen sentrerer rundt giftermål, og historien er drevet frem av dialoger. Det Seth gjør annerledes enn Austen er han beskriver krig og landets politiske situasjon; handlingen er ikke begrenset til lukkede rom der dialogene sentrerer rundt slike banale saker som korsting og et planlagt besøk til nye naboer (som jo er typisk for Austen); men lar blikkene våre vandre over et helt (enormt) land. Og boka inneholder et enormt (!) persongalleri. Jeg har faktisk aldri sett maken til noe lignende i en roman tidligere. Og ingen av karakterene er unødvendige.
Flere ganger ble jeg fryktelig lei og rastløs da handlingen er treg og sidene så mange. Da leste jeg noen tynne bøker fra ulesthyllen min eller gamle Pondus-blader jeg også har liggende ulest. Også dro jeg tilbake ti Seth igjen.
Når jeg leser om andre lesere sin vegring til å begynne på En passende ung mann pga tykkelsen formoder jeg de ikke er klar over hvor lett språket er. 


Mitt eget bilde.

Dette har ikke vært en dårlig leseropplevelse, langt i fra. Jeg er glad jeg har lest boka. Karakterene oppleves som virkelige mennesker. Humoren er god.  Minusene er at den er så lang og ofte kjedelig. Det blir for mye overfladisk "pjatt" med tanke på lengden på boka. Jeg liker boka, jeg gir den terningkast 4,5/6
Jeg avslutter konklusjonen min med å si meg enig med Brikt Jensen og siterer henne under her(link til tekst OBS inneholder avsløringer om slutten på bok):


Men kanskje byr teksten for lite motstand, kanskje er den for lett å svelge unna, lengden til tross?




En annen bok som er på leselisten min av Seth er En egen musikk (1999). Den skal få ligge der en stund. Etter 1300 sider gjennomført er jeg klar for noen korte bøker å nyte før neste prosjekt. Akkurat nå holder jeg på å igjenlese Hobbiten for tredje gang, og etter den tenker jeg å lese en illustrert ungdomsroman som ikke er så tykk, og som min søster anbefalte og ga meg.
Det verserer rykter om en oppfølger i bokform og også en filmatisering i form av en TV-serie av En passende ung mann. Ryktene har pågått i flere år. Jeg velger å ikke holde pusten men absolutt kaste meg over TV-serien om den skal komme.



Rupa Mehra rynket pannen så snudde hun seg mot kusinen sin. 
«Har du de samme vanskelighetene med Kiran?» spurte hun. 
«Nei,» sa fru Sagal. «Kiran er så snill. Og det er takket være Sahgal Sahib. Han snakker henne alltid til rette og gir henne gode råd. Det finnes ikke maken til far. Selv når klientene hans venter . . . Men Lata er da også en snill pike.» 
«Nei,» sa Lata med en latter. «Jeg er nok ganske slem. Ma, hva skal du gjøre hvis jeg virkelig blir gift og flytter fra deg? Hvem skal du da skjenne på?» 
«Jeg kommer til å skjenne på deg uansett,» sa Rupa Mehra. 

Fra side 597.


En passende ung mann av Vikram Seth
Originaltittel er A Suitable Boy
Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik
Utgitt første gang 1993
Min utgave Gyldendal Norsk Forlag A/S 1994
ISBN 82-05-22289-4
Innbundet 
India 
Roman
Bokkilde: kjøpt selv i en bruktbutikk



AKTUELLE LINKER 

Forfatterens side hos sitt norske forlag Gyldendal
Forfatterside hos det Store norske leksikon


Mitt eget bilde. 


Jeg har også en Musikkblogg

søndag 18. november 2018

EROTISKE FOLKEEVENTUR


Mitt eget bilde.


Dette utvalet er gjort på grunnlag av omkring 200 tekster som er å finna i Norsk Folkeminnesamling, Institutt for folkeminnevitenskap, Universitetet i Oslo og i arkivet ved Etnofolklorisk institutt, Universitetet i Bergen. 

Fra forordet på side 5. 



En og annen gang er der dukket op en legende om at der ligger igjen en del eventyroppskrifter efter Asbjørnsen, som på grunn av skolemesteraktig bornerthet hos dem som våker over hans papirer, ikke er kommet alt folket til gode.

Fra innledningen side 9.



Erotiske folkeeventyr var på leselisten min fra før da Lisa spurte om jeg ville ha noen poser med brukte bøker, hun skulle flytte og hadde tatt en opprydding. Jeg takket ja og ble glad da jeg fant erotikken i en av posene.

Lei som jeg var av mursteinen jeg holder på med (En passende ung mann av Vikram Seth (1993)) gikk jeg til ulestbokhylla for å finne noe kortere, lettere og morsomt. Nå var det endelig denne boken sin tur. Jeg tok fatt og begynte som seg hør og bør med forordet, og der stoppet det opp etter bare noen få sider gitt. Videre kom jeg ikke, uff så kjedelig det forordet er. Så gikk det noen uker og prøvde igjen. Denne gangen fikk jeg det til.

Boka er skrevet på nynorsk og inneholder bortkomne eventyr som har vært skjult for folk på bakgrunn av dens skitne innhold. Bortkommen materiale etter blant annet Asbjørnsen.


Når det berre er med arkivmaterialet, er det fordi det ikkje er gjort noko systematisk innsamling av erotisk forteljertradisjon i dag. Boka er meint å skulle presentera eit eventyrmateriale som til no er vorte neglisjert. 

Fra side 5 i forordet. 



Eventyrene ble ikke publisert fordi det ikke var sosialt akseptert eller lovlig, det var "støtende" eller "passet seg ikke på trykk". Eventyrene ble samlet inn midt i nasjonalromantikken der det som mål var å skape en egen norsk kultur. Da var det best å gjemme den litt røffe norske folkesjela under teppet enn så lenge. "Asbjørnsen kjente godt til slike historier, Jørgen Moe også, og begge skrev dem op; men på trykk kom de ikke." - Fra side 10. "Lenger enn til arkivskuffene kom ikkje dette materialet. Da eventyra i handskriftsamlinga i Norsk Folkeminnesamling vart maskinskrivne, og såleis sett i leselig stand for alle, vart det obscøne materialet ikkje teke med." Fra side 14.


Det vert også heilt klårt at det materialet vi har i arkiva våre, berre er ein brøkdel av det som må ha funnest. 

Fra side 17.


Så var jeg godt i gang med lesningen og jeg ble overasket! Dette er veldig grovt! Jeg hadde tenkt de var litt følsomme før i tiden men jeg tror kanskje jeg isåfall er følsom også. En ler eller en rynker på nesen, jeg skulle "bare lese et eventyr til", og slik gikk det til at boka var lest ut på bare noen få dager. Dessverre har ikke kvinner så mye de skal ha sagt her og fremstilles utrolig lettlurte. Eventyr? Jepp. Virkelig er det ikke!
Det er gamle ord i fortellingene som jeg ikke alltid vet hva betyr. Illustrasjonene er gode men Åh, så drøye haha! Det er ikke alle eventyrene jeg forstår uten at jeg føler det gjør noe. Noen eventyr er tåpelige, så er det noen som er rett frem geniale. Artig for meg var det å lese denne boken uansett. Jeg hadde heller aldri hørt noen av eventyrene før. De fleste er korte. Artig å tenke på at før i tiden var et status å ha gode historier å fortelle; jo grovere jo bedre. Litt sånn i dag også kanskje?

Nå litt om den eteriske leseropplevelsen: sidene i boka begynner å bli gamle, sidene er tykke og gule, putter nesen inntil og lukter - det lukter godt. Fremsiden: tittel er trykt med gotiske bokstaver i gull. Teksturen er et mørkegrønt grovt stoff som bringer tankene hen til skog og mark . . . med troll og hekser. Det er ikke så mange troll i disse eventyra da, mest trollete folk . . .
 Jeg har gitt boka terningkast 4 på Bokelskere.no


Nå som boka er lest flytter den inn i  Kine sine bokhyller. Jeg har fortsatt et sterkt behov for en pause fra Vikram Seth og leser Hobbiten på nynorsk for første gang (har lest og hørt den på bokmål før). Den er også fra ulestbokhyla (klapper seg selv på skuldra).


At det ikkje nyttar å teie i hel dette materialet ved å lata som om det ikkje eksisterer, viser det faktum at eventyr som Asbjørnsen skreiv ned i 1840-åra og som ikkje har vore tilgjengelege i noka skriftleg kjelde, lever i rikt monn på folkemunne den dag i dag. 


Fra side 18. 


Erotiske folkeeventyr av blant annet:

Peter Christen Asbjørnsen
Jørgen Moe
Moltke Moe
Rasmus Løland
Knut Nauthella
Oddbjørg Høgseth (red.)


Illustrasjoner av:
Rune Johan Andersson
Hans Normann Dahl
Finn Graff
Morten M. Kristiansen



Universitetforlaget
2. Opplag 1977
ISBN 82-00-05175-7
156 Sider
Norge
Eventyr
Bokkilde: min egen, fått av Lisa 



Jeg har også en Musikkblogg

onsdag 15. august 2018

GROVT ØYE AV VEMUND SOLHEIM ÅDLAND



Trykk her for bildekilde.

små, stive strå i tinningen.

Fra side 66. 



Kine ville ikke ha boka, faktisk avbrøt hun den ganske langt inn (jeg så eseløret) og nå har jeg lest boken ferdig, og jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor hun avbrøt. Dette er dikt heller ikke jeg forstår. Det stoppet ikke meg da, jeg valgte å leste videre for å se hva diktene vekket hos meg av følelser og tanker. Disse tankene og følelser skrev jeg ned på papir samtidig som jeg leste og de skal jeg dele med dere her. Det handler om sex, og han minnes kvinner. I diktene blandes natur med materielle ting. Diktene er skrevet som bruddstykker, som minner som kommer til overflaten glimtvis. Det er sommer. Det er en uro i luften og jeg klarer ikke helt å slappe av med boka oppslått på fanget, jeg gjentar Noe urovekkende. Men jeg forstår ikke hva det er! Følelsene fra fortiden huskes i farger.

Pannen min rynket seg, hodet mitt ristet, overleppen trekkes opp i avsky; dette forstår jeg ikke, hva leser jeg egentlig, ingen anelse om hva dette var. Urovekkende dikt, minner fra en psykopat?


Diktene føles ikke tilgjengelige for meg. Jeg har ikke lest noe av Ådland (f. 1974) fra før, og jeg lar det bli med denne. Jeg kan likevel opplyse for de nysgjerrige at han har tilsammen gitt ut 5 diktsamlinger ifølge denne siden, der finner dere også titler og årstall på disse. På den samme siden står det at Ådland har mottatt Bjørnsonstipendet i 2008, og Bokhandlernes store forfatterstipend i 2014. Det var noe jeg likte med boka men i det store og hele forstår jeg ikke hva det er jeg har lest. Jeg ga den terningkast 3 på Bokelskere. Nå skal boka gies bort til en bruktbutikk.


Grovt øye av Vemund Solheim Ådland
Dikt
Kolon Forlag 2013
ISBN 978-82-05-44429-4
93 Sider
Norge
Bokkilde: tatt over fra Kine sin bokhylle


AKTUELLE LINKER





Snap jeg sendte Kine etter fullført bok. 

Jeg har også en Musikkblogg

søndag 12. august 2018

YAHYA HASSAN - DIKT



Bokkilde

Leser en koloss, følte for noe kortere som kunne gi følelsen av å fullføre noe her i livet. Diktboka sto ulest i bokhyllen min, kjøpt på Mamutsalget ett år. Hassan er en ung mann født i 1995, "en statløs palestiner med dansk pass" står det på baksiden. Omslaget faller i smak; minimalistisk og rent. Boka er en pocket og ganske tykk i størrelse til å være dikt. Fremsiden er svart, og Hassans pappa slår.

Dette har vært sterk lesning. En barndom fylt av vold mot barn og mor. Alle diktene handler om livet til Hassan. Han er ærlig. Han stjeler og er utagerende på skolen. Langt om lenge får familien endelig "hjelp". Ikke rart Hassan er så sint og rømmer inn i kriminalitet. Mora flyttet og faren henter seg en ny kone (som spytter på den første kona på butikken). Faren får også nye barn å slå, men denne kona gjør ikke opprør - hun deltar. Hassan blir hentet av de han bare kaller "pedagoger" og sendt på institusjon. Først en institusjon, så en annen. Han kan for det selv . ..  Enda mer opprør og som gutten vokser til gjør volden hans det og. Han lever et spennende men farlig liv. På et tidspunkt i hans liv forelsker han seg i en kvinne som er 20 år eldre enn ham. Hun skulle følge ham opp, være hans kontaktperson og støttespiller. Som åpner opp for ham og forelsker seg. Nok et voksent menneske som skulle hjelpe et barn men driter seg ut. Jeg vet ikke om Hassan ser det slik, men denne leseren gjør det.
Når en Googler Hassan er det voldsomme saker som kommer opp: vold, dop, krig, politikk, skuddsikkervest, livvakter - en utagerende ung mann som ikke klarer å stoppe. Nå sitter han i fengsel for å ha skutt en 17 år gammel gutt i foten.
Hassan er interessert i litteratur og leser mye; riktig nok er litteraturen han leser stjålet . . . Det er ikke en mann en får sympati med, ut av buret, stjeler, blir tatt, inn i buret, ut av buret, skyter, inn i buret osv . . Kan nesten se ut som om han ønsker å blir tatt av politiet så dårlig som han planlegger innbruddene sine.

Min oppfatning er at Yahya Hassan er god på å skrive. Etter å ha lest og sett noen filmer på nettet med ham i blir jeg bekymret for livet han har valgt å leve; en blir redd han ikke lever lenge nok til å få utgitt noe mer. Dette er i mine øyne ærlige, gode dikt, Bare det siste langdiktet i samlingen kunne de ha latt være å trykke for det synes jeg var rett frem dårlig.
Jeg har gitt denne sterke boka terningkast 4 på Bokelskere.

SVERIGES SKOGER


PÅ VEI OVER ØRESUND I EN RUSTEN LAND ROVER 
TO PEDAGOGER MED SANS FOR TUNFISK 
OG BIFF STROGANOFF PÅ BOKS 
VI SLO OPP TELTENE PÅ GRENSEN TIL NORGE 
SOV ET PAR TIMER 
OG VÅKNET TIL SPRINGMARSJ OG KROPPSØVING 
FLUKTFORSØK ETTER 4 UKER I ØDEMARKEN 
NATTEN FØR DAGEN PUNKTERTE JEG DEKKENE 
LEI AV TELT OG TUNFISK OG SKOGENS TOMGANG 
PEKKER EN REGNHETTE OG EN POSE GULRØTTER 
OG FORSVINNER 
DET ER BJØRN I SKOGEN SKRIKER DE 
OG ROPER ET UUTSIGELIG NAVN 
TRE ETTER TRE OG PLUTSELIG EN CAMPINGVOGN 
ET ELDRE EKTEPAR OG BAGUETTER OG JUICE 
SKYSS TIL HOVEDVEIEN 
OG TIMER MED TOMMELEN I VÆRET  
GOMLER PÅ EN GULROT OG GÅR TIL DET BLIR MØRKT 
300 KILOMETER MED EN VENNLIG MANN I EN VOLVO 
300 KRONER OG PASS NÅ GODT PÅ DEG SELV 
SOVER TIL NESTE MORGEN PÅ EN ALKOHOLIKERS BENK 
13 ÅR OG ETTERLYST GÅR PÅ ET TOG TIL DANMARK


Fra side 43.


Yahya Hassan av Yahya Hassan
Gjendiktet av Pedro Carmona-Alvarez
Originalt utgitt i 2013, Gyldendal, Copenhagen
Norsk utgave Cappelen Damm AS, 2014
ISBN 978-82-02-44200-2
1. Utgave, 2. Opplag 2014
169 Sider
Danmark
Bokkilde: kjøpt selv på Mamutsalget


AKTUELLE LINKER

Anita har skrevet en utrolig god tekst om boka på bloggen sin Artemisias Verden

Bokanmeldelse hos Nrk




Jeg har også en Musikkblogg

lørdag 11. august 2018

KARSTEIN VOLLES SKJEBNER


Bokkilde

Var på en bruktbutikk med Kine, og tittet i bokhyllene. Denne fristet med hodeskaller, tegneserie og ut fra tittel virket den i kategorien Svart humor og jeg har fått høre det litt for mange ganger at det har jeg . . .
Jeg hadde ikke hørt om forfatter eller bok før og det burde være nok fra å få meg fra å kjøpe den, en skal alltid gjøre forarbeid før en forplikter seg til en bok. Den falt nemlig ikke i smak. Den kostet 10 kroner.

Leseropplevelsen inneholdt en kort tur med hunden på tidligkvelden. Bok i sekken og bånd i hånden. Jeg tok to små sittepauser og det var i disse pausene denne lille boka ble lest utendørs. Holder på med en koloss på over 1300 sider, og alt lettlest ved siden av slukes nå. Følelsen av å fullføre har vært en savn. Boken her er liten i størrelse og har plass i de fleste jakkelommer. Boken inneholder hodeskaller og er fargerik. Det liker jeg. Forfatter tegner som en måte å bearbeide sorg og vanskeligheter på, type kreft og død. Underveis møter han Bekymringene sine, Selvmedlidenheten, Galgenhumoren og Pågangsmotet sitt. Han viser oss sykt mange måter han kan dø på. Ingen av metodene fikk meg til å le. Han skriver selv:

"En bok med dumme slapsticktegninger jeg hadde gjort det siste året, om min egen teite fiktive død, mens død, oppbrudd og katastrofer hagla rundt meg."


Fra side 85.


Jeg liker tegningene, men ikke resten.


Karstein Volles skjebner - et kunstnerisk selvmord av Karstein Volle
2012
Jippi forlag A/L
ISBN 978-82-92226-38-4
93 Sider
Norge
Tegneserie
Bokkilde: Kjøpt selv på bruktbutikk


4 fliser fra bokhyllen som er lest nylig. 


Jeg har også en Musikkblogg


fredag 10. august 2018

NORSKE SKADEMELDINGER I UTVALG




Det er lest en sykt morsom bok. Det skulle soves på natten, men det gikk ikke, sto opp og så etter en lettlest, ulest bok i bokhyllen og fant denne. Alene satt på stuen i mørket og leste midt på natten, og jeg lo så tårene trillet. Kan ikke annet enn å anbefale.
Boka ble kjøpt ny på min lokale bokbutikk. Jeg hadde kjøpestopp (har snart over 300 uleste bøker, jepp har total oversikt!) men hadde fryktelig lyst til å kjøpe noe. Kjøpte Vampyr av Steffen Kverneland til min søster og hun kjøpte denne lille morsomme til meg. På den måten kom jeg meg unna kjøpestopp-regelen ganske galant synes jeg! Nå som den er lest går den videre til min søster, og etter hun har lest den går den videre der fra . . . En vandrebok.

Boka inneholder skademeldinger etter biluhell. Forordet er skrevet av Jon Berge, informasjonsdirektør i If skadeforsikring. Det tok ikke lange stunden å lese den, akk skulle ønske den varte lenger.






Riktig så poetisk! 

Norske skademeldinger i utvalg 
Spartacus forlag AS 2015
3. Opplag 
ISBN 978-82-430-0992-9

Bokkilde: fått i gave 

Norge



Jeg har også en Musikkblogg

SIDEN SIST