lørdag 2. januar 2021

FEMTE MOSEBOK

 

«Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som Herren hadde befalt ham til å si til dem.»

I siste halvdel av 2020 leste jeg ferdig Femte Mosebok. Det er den siste av Mosebøkene. Jeg skal fortsette med Bibelen i 2021 også. Jeg liker å utfordre meg selv med det jeg velger å lese. Å vokse som leser. Når en løfter vekter øker man tyngden for å få progresjon, og det er det jeg gjør når jeg leser Bibelen. Ønsker å advare om at denne teksten består stort sett av sitater. De er ganske enkelt for gode til å la ligge. Jeg har vært sjokkert, jeg har blitt skremt, og ikke minst har latteren sprunget. Jeg bare må dele dem med noen.

Moses har slått Basankongen. Gud ha lovet israelittene et land. De er 12 store stammer. Folket vandrer fortsatt, drevet fremover av Gud. Noen byer på sin vei erobrer de, noen byer erobrer de ikke; det er Gud som veileder dem i hvilke byer som blir spart.

«Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen bli tilbake eller slippe unna. Bare buskapen tok vi som bytte sammen med hærfanget fra byene vi hadde inntatt.»


Fra side 179.


Moses går opp på fjellet og tar imot steintavlene: «tavlene som hører til den pakten Herren hadde sluttet med dere.» Fra side 187. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter uten å smake mat eller drikke. De fikk to steintavler som Herren hadde skrevet på med sin finger. De ti bud.
Femte Mosebok inneholder gjentakelser som gjorde meg lei på et tidspunkt. La fra meg boka og leste heller i en roman. I de tidligere Mosebøkene har gjentakelsene i fortellingen virket beroligende – som bølgene i havet. Poesi. Men i den femte ble jeg altså lei.
Det er spennende å lese om de som har andre guder. «De brenner til og med sine sønner og døtre for sine guder.» Fra side 191. Tankene mine vandrer til romanen Amerikanske guder av Neil Gaiman (2001). En bok jeg ikke falt for (men elsker TV-serien med samme navn). Men romanen er jo intelligent og antagelig bedre enn jeg fant den. Alle gudene som kriger seg imellom om tilbedelse … For å overleve må de bli tilbedt. De kjemper om overlevelse. De urgamle gudene som ingen husker svinner hen og dør. 
I Femte mosebok er det de som oppmuntrer «La oss gå bort og dyrke andre Guder» Fra side 192. Disse som gjør det, skal steines i hjel. Koselig lesning.
Gud er grusom urettferdig (fra side 192):


Det kan hende at du hører noen si om en av de byene Herren din Gud gir deg å bo i, at ugudelige menn har trådt fram i folket og lokket innbyggerne med slike ord: «La oss gå bort og dyrke andre guder» - guder som dere ikke kjenner. Da skal du undersøke saken nøye, granske den og spørre deg for. Og viser det seg virkelig å være sant at noe så avskyelig har funnet sted hos deg, skal du hogge ned innbyggerne i denne byen med sverd. Både byen og alt som er i den, skal du slå med bann. Selv buskapen skal du hogge ned med sverd. Alt byttet som er tatt, skal du samle midt på torget. Så skal du brenne opp byen og hele byttet som et heloffer til Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug for alle tider og ikke bygges opp igjen. Ikke et grann av det som er bannlyst, må bli hengende ved din hånd.


Men Gud er ikke bare grusom. Jeg kom over noe jeg finner nydelig på side 195 og handler om rettferdighet:

Du skal innsette dommere og tilsynsmenn for dine stammer i alle de byene Herren din Gud gir deg, og de skal dømme folket med lov og rett. Du skal ikke fordreie retten. Gjør ikke forskjell på folk og ta ikke imot bestikkelser. For bestikkelser gjør vise menn blinde og skader saken for den som har rett. Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter.


 Men så er han grusom, igjen. Fra side 200:

Når en mann har en ustyrlig og trassig sønn, som ikke vil høre på sin far og mor, og ikke adlyder dem selv om de tukter ham, da skal foreldrene ta og føre ham til byporten, til de eldste i byen og si til dem «Denne sønnen vår er ustyrlig og trassig og vil ikke høre på det vi sier. Ødsel og drikkfeldig er han også.» Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt.


Det er regler for «slik skal du rydde det onde ut av Israel». Det er brutale saker! Her steines man i hytt og gevær for den minste ting! En må passe seg. Det var ved byporten en ble steinen, og det kan virke som det var en daglig affære.
Kan sitte og sitere i vei, men på et sted må jeg vel stoppe. Nei! Jeg må skyte inn flere. Jeg bare må! Det er for godt til å la det være udelt.

«Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått noen sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en fremmed utenfor ætten. Hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til kone og således oppfylle sin plikt som svoger. Den første sønnen hun får, skal regnes som sønn av den avdøde bror, for at hans navn ikke skal dø ut i Israel. Men hvis mannen ikke har lyst til å gifte seg med enken etter sin bror, skal hun gå til de eldste ved byporten og si «Min svoger nekter å bevare sin brors navn i Israel. Han vil ikke oppfylle sin svogerplikt mot meg.» Da skal de eldste i byen kalle mannen til seg og tale til ham. Holder han fast ved sitt og sier at han ikke har lyst til å gifte seg med henne, skal svigerinnen i nærvær av de eldste gå bort til ham, dra skoen av foten hans, spytte ham i ansiktet og si «Slik gjør en med den mann som ikke vil bygge opp sin brors ætt.» Og siden skal hans ætt kalles «Barfot-ætten» i Israel. 

 

Og det skinnsyke bare fortsetter i det uendelige, og så herlig detaljert både på scenario og plassering av hånden. Det må altså ha hendt ofte siden det ble en egen lov. Side 203:

«Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene, da skal du uten skånsel hogge hånden av henne.»

Det lønner seg ikke å ønske å hjelpe! Og det lønner seg ikke å være kvinne, det er sikkert. Hjelpe meg, for en tid å leve i, hva?
La oss avslutte denne galskapen som Femte Mosebok faktisk er. Herren forteller Moses skal dø, og Josva skal ta over. «Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovt dem». Fra side 212. Gud forutser at når Moses er død «kommer dere til å handle ille og vike av fra den veien jeg har påbudt dere å gå.»
Det blir spennende å fortsette.

«Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik som Herren hadde sagt. Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft ikke svekket. Israelittene sørget over Moses i tretti dager på steppene i Moab, inntil sørgetiden var slutt.
Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd, fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde pålagt Moses. Aldri mer stod det fram i Israel en profet som Moses, som Herren gav seg til kjenne for, ansikt til ansikt. Kom i hu alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. Kom i hu den sterke hånd og alle de store, gruvekkende gjerninger som Moses utførte for øynene på hele Israel.

Fra side 217. 


Bibelen
Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave
Femte Mosebok er på 41 sider



SE OGSÅ:


Jeg har også en Musikkblogg

søndag 8. november 2020

FINNER DU NOE & HVA ER DET DU DRIVER MED (LILLE SPRINT #2 & #3)

 

Har lest to tegneseriehefter til av Tome &Janry. Nummer en har jeg skrevet kort om her. Det er virkelig deilig å lese tegneserier blant annen litteratur. Den første Lille Sprint var ikke min kopp te. Hadde ingen forventninger da jeg tok frem disse heftene. Så skjedde noe uventet: liker dem skikkelig godt, terningkast 5, jeg satt og lo høyt og fniste under dyna! Det gledes til å lese flere hefter. 

Litt sånn kort hva Lille sprint handler om da: Sprint og vennene hans finner på rampestreker. De prøver å se jentene nakne. Bestefaren til Sprint er også en skøyer og Sprint sin favoritt. Sprint er forlovet med Bitta. Det har kommet 18 hefter. 


Finner du noe? Lille sprint #2 av Tome & Janry
Semic/nordisk forlag AS 1991
Oversetter: Haakon W. Isachsen og Ann-Louis Nerem
Originalens tittel: Tu veux mon doigt?
Belgia
ISBN 82-535-1339-9
46 Sider
Bokkilde: Kjøpt brukt på Finn.no


Hva er det du driver med? Lille sprint #3 av Tome & Janry
Semic/nordisk forlag AS 1993
Oversetter: Heidi Grinde
Originalens tittel: Mais, qu`est-ce que tu fabriques?
Belgia
ISBN 82-535-1478-6
46 Sider
Bokkilde: Kjøpt brukt på Finn.no



Jeg har lånt bildet fra han jeg kjøpte heftet av på Finn.no
Håper det er greit . . . 

Jeg har også en musikkblogg og en sitatblogg. 



søndag 25. oktober 2020

DET SOM IKKE DREPER OSS



Har faktisk 4 titler å skrive om siden sist: Det som ikke dreper oss av David Lagercrantz, 2 bind om Lille Sprint og jeg har fullførte femte og siste MosebokMen en bok om gangen.

Dette er fjerde bok om Lisbeth Salander (om du synes det er greit en annen forfatter fortsetter der en annen begynte med hele tre bøker. Hvis du ikke synes det er greit blir vel dette en slags bok #1 om Lisbeth). Selv synes jeg ikke det er greit egentlig. Så er det ikke like bra som de originale bøkene heller, heldigvis. Men det er ikke dårlig heller... 

Fra notatboken min:

Kommet til side 131 og er forvirret. Et intrikat plott og mange karakterer. Øyner ikke helheten enda. Spyr ut av seg navn på hver en side. 
Videre: 

Kommet til side 185. Så langt bærer det preg av tvangslesning. I boken går alt så tregt, det er vanvittig mange navn å holde styr på. Plottet med datavitenskap og hacking er ikke så spennende. 



Som vanlig i Millenium-universet løser Lisbeths penger alt. Alle problemer og utfordringer forsvinner. Det er for lettvint og kjedelig. Det er lenge siden jeg leste de første tre bøkene (2011 - som jeg leste på en uke til sammen!) men jeg husker at for ei som ikke kunne noe om hacking klarte Stieg Larsson å gjøre meg interessert, og mestrer å gjøre ett for meg dølt tema kult og spennede. Det klarer ikke Lagercrantz. Når det er sagt så er det ikke helt mørkt. Jeg ga boka tross alt terningkast 3 på Bokelskere. 


Det som ikke dreper oss av David Lagercrantz
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2015
Første gang publisert av Norstedts Agency i 2015
ISBN 978-82-05-48305-7
483 Sider
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktbutikk (posesalg) 



Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

lørdag 12. september 2020

STILLE AV SUSAN CAIN

 

Klokka er to om natten, jeg får ikke sove, og jeg har mest lyst til å dø. 
Jeg er normalt ikke av den suicidale typen, men dette er natten før en stor tale, og hodet mitt er fylt av skrekkinnjagende hva-om-scenarioer. Hva om munnen min tørker inn og jeg ikke får fram et eneste ord? Hva om jeg kjeder publikum? Hva om jeg kaster opp på scenen?  
Kjæresten min, Ken (som i dag er ektemannen min), merker at jeg ligger og vrir og kaster på meg. Han skjønner ikke helt hvorfor jeg er så urolig. Han er en tidligere FN-soldat som en gang falt i et bakhold i Somalia, men jeg tror ikke han er så redd den gangen som jeg er nå. 


Fra side 113. 


Om jeg husker rett ble denne kjøpt på Mammutsalg. Boka har et hvitt omslag som kan tas av. Tid og fingre har satt sine spor; det var hvitt, nå er det mer som vaniljesaus. Du kan se merker etter fingre og skitt fra flere opphold i tursekken. Men omslaget kan tas av og da blir du møtt av en skinnende ren perm i mosegrønnfarge.

Jeg er en introvert. Hvordan kan jeg vite det? Elsker mitt eget selskap, har vanskelig for å bli ensom, og motsatt: lett for å bli irritert på andre. Mine hobbyer har en hang til å strekke seg mot stillheten; gå turer med hunden, lese bøker, skrive, se på film, ta bilder, høre på musikk. Saker som krever oppmerksomhet, tålmodighet og tid. Over tid vil høye lyder og mange mennesker tappe meg istedenfor å gi meg mer energi og jeg må hjem alene for å lade kreftene.

Susan Cain har skrevet en bok om å være introvert i USA. Introvert i et parforhold, på en arbeidsplass; introvert i barnehagen og introvert blant fremmede. Dette er ikke en memoar (dessverre – det hadde jeg likt ekstra godt!) men en sakprosa om tema introversjon. Cain har lest massive mengder forskning og intervjuet fagpersoner. Hun skriver fra egne erfaringer – men mest om andres. Ikke en antagelse eller påstand er skrevet her uten at hun viser til forskningen som ligger til grunn.
Cain forteller om et ekstremt ubehagelig land å være introvert i. Stille, tilbakeholdne små barn blir sendt i sommerleir for å bli reparert. De skal lære seg å være utadvendte mennesker. Lære seg å være noen andre enn seg selv . . .  Selv er jeg bosatt i Norge. Hele Norge er jo introverte når du sammenligner dem med en «typisk amerikaner». Men det er det som er saken med boka Stille. Du kommer ingen vei i USA om du ikke er utadvendt. Du blir oversett på jobben. På skolen. Du er uønsket i jobber i media, ingen ønsker vel en sjenert reporter? Så mange later som de er noe de ikke er. Må være slitsomt.
I Stille prøver Susan Cain å komme til bunns i introversjon og mestrer dette. Er introversjon arvelig? Kommer det av miljøet en er oppvokst i? Hun trekker frem hva som er positivt med å være en introvert og hva som er positivt med å være ekstrovert. Hun dømmer aldri hverken det ene eller den andre. Tvert imot sier hun samfunnet, arbeidsplassen, hjemmet kan ha behov for begge deler og at i en gruppe kan introverte og ekstroverte hjelpe med å balansere/utfylle hverandre. 


Professor Ni, en vennlig mann med et sjenert smil, dress i vestlig stil og gullfarget slips med en kinesisk tegning av et fossefall, begynte seminaret med et overblikk over den amerikanske forretningskulturen. I USA, advarte han, må man ha stil i tillegg til substans hvis man skal komme seg opp og fram. Det er kanskje urettferdig, og kanskje ikke den beste måten å vurdere en persons bidrag til bunnlinja på, «men har man ikke karisma, kan man være verdens smarteste person uten at man får noe mer respekt av den grunn.» 
Dette er forskjellig fra mange andre kulturer, sa Ni. Når en kinesisk kommunistleder holder en tale, leser han den opp, ikke en gang fra en teleprompter, men fra et papirark. «Han er lederen, så alle er nødt til å lytte.»

Fra side 212.




Boka er intelligent men aldri tung å lese. Cain skriver fengende. Hun arbeidet med stoffet i mange år før boka ble realisert. Jeg merker meg alle kursene hun har deltatt på i bokas øyemed. Alle menneskene hun har pratet med, intervjuet, blitt kjent med, korrespondert. All litteraturen (! Det imponerer meg mest) hun har lest: gamle tidsskrifter, bøkene og studiene publisert som hun har gravd seg ned i, alle timene (!!!) som ligger bak den over 300 sider boken. Arbeidet hun har gjort er massivt. I dag har hun gitt ut flere bøker med samme tema og holder blant annet foredrag.

Jeg føler jeg forstår hvordan det er det problem å være introvert i USA. Men jeg føler ikke det er så ille her i Norden. USA's hunger etter utadvendte og energiske mennesker gjør meg fortvilt, og det minner meg om å godta meg selv og andre akkurat som de er. Det er helt greit å være introvert. 

Jeg har gitt Stille terningkast 4 på Bokelskere. 


Stille - Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke av Susan Cain
Oversatt av Børge Lunde
Pax Forlag 2013
ISBN 978-82-530-3647-2
350 Sider
Bokkilde: Kjøpt selv som ny


Aktuelle linker:
Siden til forfatteren på Goodreads


Flere har lest og skrevet noen ord: 












Har også en musikkblogg og en sitatblogg.



søndag 23. august 2020

Smakebit på en søndag - Femte Mosebok

Mitt eget bilde. 
Hei! I dag har lest jeg i den Femte Mosebok. Bibelen er en av mine større leseprosjekter. Liker å utfordre meg selv med hva som leses. Jeg trener lesemuskelen ved å lese tykke bøker, verk som krever tålmodighet og bøker utenfor komfortsonen min. Som barn var jeg kristen men som tenåring gikk jeg fra. Likevel er Bibelen en bok jeg vil lese. Verdens mest leste bok? Og som jeg tenker: den boka flest har stående i bokhyllen som de aldri har lest. 


Det er til sammen fem Mosebøker i Det Gamle Testamentet. Nå holder jeg altså på med den siste Moseboken. Dette sitatet leste jeg før i dag og ble sjokkert! Fra side194:


Men sier trellen at han ikke vil gå fra deg, fordi han har det godt hos deg og er blitt glad i deg og dine, skal du ta en syl og stikke den gjennom øret på ham, inn i døren, og så skal han tjene deg all sin tid. 


Med det samme lurte jeg på hvordan han skal kunne tjene herren sin all sin tid når han satt fast i døren . . . He he. Går ut fra han slippes løs på et tidspunkt!? 


Bibelen
Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN: 82-541-0559-6
Bokkilde: Fått av mamma da jeg var liten 
Femte Mosebok er 41 sider



Har også en musikkblogg og en sitatblogg.





søndag 16. august 2020

... som duften av en drøm ..




Hva gjør all tiden vi bruker på dataskjermer med oss? Blir vi late av det? Uintelligente fordi 
vi slutter å tenke selv? Blir vi ufølsomme av avstanden internett skaper? Blir vi mindre som dyr (som vi jo faktisk er) med tiden, og mer som dukker eller roboter – følelsesløse skapninger på grensen til perfekte? Kjenner de som samler og selger infokapsler på nettet oss bedre enn vi kjenner oss selv? Bedre enn våre nærmeste kjenner oss?

Jeg takket ja til et gratis bokeksemplar fra Bjarne Benjaminsen (sendt til meg av Orkla Forlag). Men det har ikke pårvirket min mening om boka. Her kommer en ærlig omtale! Det er Benjaminsens første utgitte bok. Fra før har han gitt ut både (!) tegneserier, dikt og fabler i «Psykose, Filologen, Klassekampen, Gateavisa, Lofot-Tidende og fanzinet Kjærlighetsskjelv».Fra baksideteksten.

Forfatteren er filosof og journalist. Boka er på 133 sider og er fabler. Hva er fabler? En fortelling som ønsker å fortelle oss noe. Lære oss. Advare oss. Som duften av en drøm (2020) inneholder 10 fortellinger. Boka er ikke tykk men ga meg likevel en del å tenke på om fremtiden vår og spesielt nåtiden. Hvor er vi i dag og hvor er vi på vei?

Vi vet vi i dag blir konstant overvåket. Hvert et trykk på tastaturet blir lagret. Utenfor døren er det kameraer overalt. Mobilene tar opptak av hva vi sier. Også hva vi gjør. De vet hvor vi handler på butikken. De vet hva vi handler. Hvor vi trener. Pulsen vår. Hastigheten på tredemølla. Alt blir loggført. Alt blir lagret. Og informasjonen blir solgt videre for å gi oss bedre tilrettelagte tilbud. For at de skal tjene mer penger. For at du skal få en enklere hverdag. Eller? 
Blir alt informasjonen samlet for på lang sikt kontrollere oss?


Novellene til Benjaminsen får meg til å føle på disse temaene. I fortellingene er vi i fremtiden og verden er forandret. Post blir levert med droner utenfor vinduet. Naturen har blitt ubeboelig. Naturen sees på stimulanse-skjermer fremfor å bli opplevd utenfor døren. Det er finnes kjærester som er hologram som er spesial tilpasset akkurat deg og dine behov.
Dette er jo ikke bare en fremtid. Det er i dag. Sushi er blitt levert på døra med drone, det har allerede hendt. Det finnes robot-kjærester. Du blir tilbudt varer på nettet ut fra "hva du har likt før". Internett kjenner deg. Bedre enn du tror.
Virkelighet vår er skremmende. Novellene til Benjaminsen advarer oss. Ber oss være forsiktige. Ikke miste kontakten med naturen. Ta vare på den; du er en del av naturen. Tar du ikke være på den .... mister du deg selv!



På et tidspunkt leste jeg to bøker med hvitt omslag samtidig. Skjønt, den ene hvitere enn den andre. Den skitne hadde allerede blitt med i sekken på noen turer.

Tankene går naturligvis til romanen 1984 av Orwell når jeg leser Som duften av en drøm. For hvordan kan jeg ikke tenke på den? Også den advarer oss Vær forsiktig! Ikke sovne! Du blir overvåket! Du vil miste friheten din! En kick ass roman om en mulig fremtid der hver minste bevegelse du gjør er overvåket. Motstand er ikke lov. Et totalitært samfunn. Du er ikke fri. Orwell ville likt novellesamlingen til Benjaminsen. Noveller med en advarsel.
Det er også en solid dose fantasi som leveres. Sci-fi. Benjaminsen imponerer meg med en verden og ordene han har skapt. Trad.-virkeligheten, maxinettet, elektronisk damp, Glamora Celebrata, datasjøen. 
Jeg liker disse fortellingene veldig godt! Burde vært pensum på ungdomsskolen og/eller videregående. Det er ikke nødvendigvis ungdom som er målgruppen for boka - men de er jo fremtiden vår. Benjaminsen har ikke lagt fortellingene så langt inn i fremtiden selv om det føles slik med de "store forandringene". Rundt 2050. Hvorfor tror dere han har gjort det? Svaret skremmer meg. 

Det er Thore Hansen som har illustrert. Han er Benjaminsens barndomsfavoritt. Kan dere tenke den følelsen? Sin favoritt-forfatter illustrere i sin første bok?! Bildene er fine, rare og tåler å bli sett lenge på. Etter å ha lest hver og en av fortellingene gikk jeg tilbake og så på illustrasjonen som er i begynnelsen av hver fortelling. Da forstår jeg tegningene til Thore Hansen bedre og ser dybden i dem.
Dette er en meget god leseropplevelse som ga meg en trist etter-følelse. De er jo ikke lykkelige de menneskene vi leser om. Lykke er vel uoppnårlig for de fleste av oss. Jeg mener . . de er egentlig ikke glade. Og det hadde ikke jeg heller vært om kjæresten min var et hologram, om jeg ikke kunne gå utenfor døra uten maske og hjelm. Om barna i barnehagen oppdager de er fanget og kontrollert. Om jeg hadde blitt tilsatt beroligende kjemikaler uten min viten. Aldri få heve stemmen . . . 

 … som duften av en drøm … av Bjarne Benjaminsen
Kybernetiske fabler
Illustrert av Thore Hansen 
Orkana forlag 2020
ISBN 978-82-8104-390-9
133 Sider
Norge
Bokkilde: lesereksemplar





Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

fredag 7. august 2020

TØRST AV JO NESBØ

Sommerboken min i år. Koser meg alltid med Harry Hole. Det er spenning, blod og humor.

Bok nummer 11 (!) om Harry. 5 kroner på biblioteket. Skinnsykt. Boka er spennende fra første side. Dette er ikke noe jeg bare sier. Mener det. Det er en konstant driv, BAM der er du i gang. Marerittet har startet.

En god krimbok. Så hvorfor ga jeg den bare terningkast 4 på Bokelskere? Jeg vet ikke. Jeg har gått og tenkt på det. Bokstavelig talt gått og tenkt på asfalt og i skog med hunden. Jeg tror jeg har svaret. Det manglet noe varme? Savnet det nære forholdet til Harry. Men Harry er jo der med oss hele veien. Lurer fortsatt på om jeg er for streng.

Har lyst til å kaste meg på sykkelen og dra på biblioteket og låne den neste: Kniv. Men. Ønsker å lese bøkene i bokhyllene hjemme også. Men sommeren er ikke over, jeg har en og en halv uke med ferie til. Jeg har funnet frem mer spenning. Åh glede! Det som ikke dreper oss av David Lagerkrantz. Bok 4 om Lisbeth Salander. Jeg vet å kose meg!


Tørst av Jo Nesbø
2017 H. Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-36166-1
526 Sider
Innbundet
Bokkilde: Kjøpt selv, kassert biblioteksbok




Har også en musikkblogg og en sitatblogg.


FEMTE MOSEBOK