onsdag 31. desember 2014

BØKENE SOM SKAL BLI LEST I 2015


Bøkene på listen som jeg absolutt ville skulle bli lest i 2014 er fullført for lenge siden. I 2015 har jeg doblet det. 10 ekstra titler.. Helt ærlig, jeg tror ikke jeg når i havn. Jeg planlegger jo alltid å lese flere enn antall bøker på leselistene, og jeg gjør det alltid også. Men dette er de bøkene som skal prioriteres.

Viktigst å få lest er Første Mosebok. Jeg må begynne på bibelen. Var å så Exodus på kino i går, motivasjonen er ikke noe mindre etter det. Vil understreke at jeg ikke er religiøs. Vil lese Bibelen av den enkle grunn at den er en KLASSIKER. Verdens mest leste og kjøpte bok må jo bare leses.

Så har vi To byer av Dickens. Leste den i 2014, på norsk. Total katastrofe. Får se om den er bedre på engelsk i 2015. Skal leses på nettbrettet med Kindle App denne gangen, og ikke i bokform.

Jeg har en svær bok med 3 romaner i seg av Falkberget som jeg arvet av stefaren min.

Karen Blixen har jeg lånt av store søsteren min i en evighet. På tide å lese. I tillegg har Birthe skrevet så mye om henne på bloggen sin.

Fortsetter med Mo Hayder, alltid. Har lest alt av henne og skal fortsette med det. Venter på den norske oversettelsen av Ulv.

Fortsetter med serien om Harry Hole. Har allerede lest de første.

Alvefolket låner jeg av Kine. 

Flere av bøkene under har stått lengst i bokhyllen min, ulest. 1001 Album du må høre før du dør leser jeg også, men den vil ta tid, hører tross alt på alle platene jeg leser om også!

Her handler det om å lese bøkene som har stått lengst ulest i bokhyllen, fortsette på serier jeg holder på med, lese titler jeg låner av noen, og lese bøker som har stått lengst på leselister, uten at de nødvendigvis står i bokhyllen min.

Dickens er et prosjekt i seg selv; jeg skal lese alt av Dickens. Har allerede lest mye av ham.

Gleder meg sinnsykt til Terningmannen, tipper jeg vil ELSKE DEN. Dette blir gøy, ser frem til å skrive, lese, danse, drikke, se og snakke i 2015 også. Det har vært et supert bokår (statistikk kommer). Og et supert år med hard jobbing som har gitt resultater. Jeg har det bra. Jeg har det bra! Jeg håper du har det bra også.

Godt nyttår mine faste lesere (og alle dere andre)! Takk for året som har gått!

  1. A Tale of Two Cities av Charles Dickens
  2. Lille Dorrit av Charles Dickens
  3. Eli Sjursdotter av Johan Falkberget
  4. Bør Børson jr. av Johan Falkberget
  5. Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget
  6. Den afrikanske farm av Karen Blixen
  7. Første Mosebok i det gamle testamentes skrifter
  8. Wolf av Mo Hayder
  9. Sorgenfri av Jo Nesbø
  10. Marekors av Jo Nesbø
  11. Frelseren av Jo Nesbø på Lydbok (har lest i bokform for mange år siden, det var min første Nesbø-bok lest)
  12. Snømannen av Jo Nesbø
  13. Mysterier av Knut Hamsun
  14. Terningmannen av Luke Rhinehart
  15. Les ferdig hele tegneserien Alvefolket som finnes på norsk (takk for lånet Kine!)
  16. Jokeren av Lars Saabye Christensen
  17. Blodets bånd av Lars Saabye Christensen
  18. Sneglene av Lars Saabye Christensen
  19. My Big Fat Supernatural Wedding av  L. A. Banks, Jim Butcher, Rachel Caine, P. N. Elrod, Esther M. Friesner, Lori Handeland, Charlaine Harris, Sherrilyn Kenyon og Susan Krinard (det er en antologi)
  20. Anne Franks dagbok





Jeg har også: 

fredag 12. desember 2014

KRØ AV DIDRIK MORITS HALLSTRØM - EN SKREKKROMAN

Bildekilde. 


I 2011 ga Didrik ut sin debut. En vakker liten sak som heter Du er ikke død før jeg slutter å elske deg. Jeg elsker den. I år ga Didrik ut sin andre bok i samme forlag som sist. Denne gangen en skrekkroman. Hvordan jeg fikk med meg at Didrik Morits Hallstrøm har gitt ut en by bok vet jeg ikke. Det er vel flaks. Det var ikke biblioteket som ga meg et varsel på e-post når de fikk inn en ny tittel av Hallstrøm, for også denne gangen (hendt flere ganger i år med nye bøker) har jeg måttet fjernlåne fra et annet bibliotek (Tromsø).
Krø er en kul liten sak som er vanskelig å legge fra seg, som fanger meg inn og holder meg fast.


Det er lørdag. Jeg er på en øde øy. Krø rimer på dø. 



Fra side 70.


Krø er "en forblåst øy på Vestlandet". Dit må Adam dra når bestefaren hans holder på å dø. Han har ikke lyst til å dra, Adam kjenner ikke bestefaren sin. Foreldrene hans døde da han var liten, han er oppvokst i fosterhjem. Bestefaren Ingvar er en særing han ikke vil vite av og som han aldri har hørt fra eller fått besøk av under hans vanskelige oppvekst. Men han reiser, reiser til "en fremmed mann på en øde øy". Hjemme i Oslo venter kjæreste og gutten hennes som også holder på å dø, av leukemi. Dennis. Adam elsker Dennis. Forholdet deres gjør meg varm om hjertet, det er så fint beskrevet! Didrik er god på det der! Han skapte en relasjon jeg som leser faller for i Du er ikke død før jeg slutter å elske deg, og han har gjort det igjen. Denne gangen en voksen mann og en liten syk gutt som ikke er hans. Uansett hvor mye han elsker ham.



Didrik Morits Hallstrøm - Google-søk
Didrik Morits Hallstrøm. Bildekilde. 
Jeg tenker på 3D-programmet jeg har lyst til å lage. Alt skal være hvitt. Rent og nøytralt. Jeg har bodd i fem forskjellige leiligheter det siste året. Jeg har glemt de to første allerede. Jeg har glemt hele barndommen min. Jeg har glemt fosterforeldrene mine. Jeg klarer ikke å holde fast på noen ting. Jeg trenger et slags museum. Jeg skal kalle det White World og det skal være uendelig. 


Fra side 127.


Omslaget på boka er merkelig og utiltrekkende. Det er ikke før jeg har lest noen sider jeg forstår hva det er. Adam har laget et spill han jobber med. Det heter White World, et 3D-program der alt er hvitt. Det vil få en urovekkende plass i historien. Det er ikke bare et spill, men et sted å kommunisere med de døde... viser det seg. Jeg husker språket til Didrik fra debuten. Han har en spesielt stil jeg liker (Etgar Keret, Stephen Chbosky) der korte setninger og melankolien dominerer. Det er konsist, direkte, spisst. Jeg har alltid vært svak for minimalisme, om det så er i form av interiør, malerier, språk eller musikk. You name it. Det er virkelig virkningsfullt, og for å være ærlig: irriterende og slitsomt i lengden. Setningene er kanskje korte men historien til Didrik har mange lag. Det er dybde som faen. Krø har skrekk i seg; det gjør at John Ajvide Lindqvist aldri er langt unna i tankene mine (romanen Menneskehavn spesielt).

Krø er vakkert. Den fyller en stillhet i meg som er vond, kjent og vakker. Samtidig som jeg leste Krø leste jeg alle innleggene i forfatterbloggen til Didrik og alt falt på plass.



Krø av Didrik Morits Hallstrøm
Cappelen Damm AS 2014
ISBN 978-82-02-45172-1
1. Utgave, 1. opplag
215 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket


Anita har også lest boka !




Jeg har også: 







tirsdag 9. desember 2014

Den som spør får svar



Nå er det usikkert om jeg har tålmodighet til å vente... Jeg kan jo lese alt annet mens jeg venter, blant annet se hvor langt jeg kommer videre i serien om Harry Hole. Det er ikke mangel på lesestoff det står på, men lysten til å fullføre mine lese-prosjekt så raskt som mulig. Mo Hayder er et slikt prosjekt. Det har blitt en tradisjon å lese henne på norsk. Alt annet som ikke har blitt oversatt av henne er naturligvis lest på engelsk. Det er jo ikke noe problem å lese engelsk. Men jeg synes det er viktig med oversettelser og vil støtte der jeg støtte kan. Nå kommer ikke jeg til å kjøpe boken da, men låne den på biblioteket. Men støtter ved å skrive om, for hallo, det er gratis reklame.

I dag tok jeg med råd til å kjøpe en engelsk bok som må leses som ikke finnes på noen bibliotek i Norge. Den er heller ikke oversatt. Den fantes som e-bok så da ble det det. Nå som jeg kostet på meg et nettbrett i år skal jeg prøve ut å lese boken på nettbrettet. Irriterer meg over de som laster ned bøker ulovlig. Hvis dere setter pris på litteraturen og vil at forfatterne dere leser skal kunne skrive mer støtter dere dem ved å kjøpe bøkene eller låne på biblioteket. Jeg har aldri i mitt liv lastet ned en bok eller lydbok ulovlig. Det er jeg stolt av og kan skryte av når som helst.



søndag 7. desember 2014

HØYERE ENN HIMMELEN AV KLAUS HAGERUP - EN BOK SOM HAR BLITT MED MEG FRA BARNDOM TIL VOKSENLIVET


Bildekilde. 


«Kipling,» sa hun. «Har du lest noe av ham?»
«Jeg har begynt på Jungelboka.»
«Gåtta banen,» sa den merkelige frøken Kjær.


Fra side 32.


I mine foreldres kjeller fant jeg Høyere enn himmelen. På innsiden er navnet mitt skrevet samt en tegning laget av mamma. Barne og ungdomsboken (kan jo fint leses av flere aldersgrupper) kom ut i 1990, samme år som jeg er født.
Da foreldrene mine flyttet fra huset tok jeg med meg boken fra kjelleren og hjem til meg selv. Nå er den min, igjen, og nå skal jeg ikke skilles fra den. Jeg selger bøker jeg eier til en symbolsk pris etter at de er lest, men siden mamma har tegnet på innsiden har boken fått en slags verdi, det er som en arv.
Om jeg leste Høyere enn himmelen da jeg var lita vet jeg ikke. Jeg leste så mye. Umulig å huske alt sammen. Det som er sikkert er at jeg har lest den nå og at jeg liker den så mye!


Forestiller meg og hunden min Tuppin. 


Marit er 12 år med selvmordstanker. Hun hater verden og alle menneskene den inneholder. Foreldrene og lillebroren hennes elsker henne til tross for hennes ufordragelighet. Det er vakkert. Frøken Rebekka Kjær er lærer på skolen til Marit. De oppdager i sommerferien at de er sjelsvenner, helt samme type mennesker. Begge vil dø (uten å si det til hverandre) og begge er litt ufordragelige mot andre. Marit er også litt ufordragelig mot Frøken Kjær men det går bra. Frøken Kjær ser gjennom det. Sammen leter de etter Rebekkas store kjærlighet, Aleksander, som aldri kom tilbake til henne etter andre verdenskrig var ferdig.



Mari holdt alltid på med flere bøker samtidig, og hun ble aldri ferdig med noen av dem. Nå satt hun ved spisebordet med «Den uendelige historien», «Skatten på Sjørøverøya» og «Ronja Røverdatter» foran seg. Hun bladde litt fram og tilbake i alle tre. Så reiste hun seg og gikk tilbake til rommet sitt for å hente «Det blåser på månen». Det var da det ringte på døra.

Fra side 31.


Klaus Hagerup i 1968. Bildekilde. 



I boken nevnes det litteratur, som når Frøken Kjær siterer et dikt av Olaf Bull. Det er så fint når en finner slike litteratur-tips i barnebøker og ungdomsbøker. Det inspirerer jo de unge til å lese!
Høyere enn himmelen er morsom. Humoren går rett hjem hos meg fordi den er så svart. Jeg ler hele tiden. Jeg leste Kjære av Linnea Myhre rett før Høyere enn himmelen; jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at Linnea skulle ha lest Høyere enn himmelen (om hun ikke allerede har gjort det da...); hun hadde elsket humoren!




To timer seinere satt Mari og frøken Kjær om bord i «Nautilus», som båten het. Det var Mari som hadde funnet på navnet, og da Ronald hadde innvendt at Nautilus var en ubåt, hadde hans datter sagt:«En dag havner den nok på havets bunn.»

Fra side 107.


Høyere enn himmelen av Klaus Hagerup
2. Opplag, 1990
H. Aschehoug & Co
ISBN 82-03-16363-7
Kilde: Min egen
171 Sider





torsdag 4. desember 2014

KJÆRE AV LINNEA MYHRE - RASKT LEST, RASKERE GLEMT

Bildekilde. 


#1 Man skal alltid respektere hverandres tacovaner. 
I taco er ingenting feil. Noen liker skjell, andre liker lefser. Noen blander alt til en salat, mens andre bruker to tubs oppi hverandre. Alt tilbehør er tillatt, og jeg har selv akseptert både rosiner, druer, majones og Thousand Island-dressing på tacobordet i mitt eget hjem. Selv om du ikke kan fordra mais, er ikke din venns taco feil bare fordi den inneholder mais. Det er ikke lov å bli sur i taco. Taco er alt, og alle har forskjellige preferanser innen tacogrenen. Grensen går imidlertid ved ketchup. 

Fra side 27.


Jeg har spist taco i dag. Jeg burde spille plata Please av Sondre Lerche samtidig som jeg skriver denne teksten. Istedenfor Sondre er det platen Jack Elliott Takes The Floor som spilles ut i rommet. Et mesterverk. Cat People av David Bowie heller enn Sondre for den sangen skriver Linnea om i Kjære.
Jeg gjør det. Jeg møter meg selv på halvveien i musikk-grubleriene; jeg setter sangen Old Shep på pause, åpner et vindu med Youtube og finner Bowie. En sang av Bowie og tilbake til Jack Elliott.

Kjære av Linnea Myhre. Det er greit hvordan språket ikke er perfekt. Det er en ung (og talentfull) kvinne som skriver, det skal ikke være perfekt da. Linnea skriver hun ikke er så intelligent at hun kan lese stor litteratur, tror det er Tolstoj hun nevner? Mener det er en russisk, gammel forfatter som kastes ut som eksempel i Kjære. Jeg tenker om Linnea ikke leser de store blir hun aldri en stor forfatter selv. Jeg tenker for å være flink til å skrive må du lese lese lese. Linnea er så usikker i Kjære, så usikker på seg selv. Var hun det i Evig søndag også? Hvorfor irriterte hun meg ikke da med usikkerheten sin, men irriterer meg nå? Har jeg vokst fra bøkene hennes? Har lesesmaken min forandret seg så mye på så kort tid? På to år? Jeg har lest Anna Karenina, på engelsk til og med. Kan jeg, kan Linnea. Tolstoj er ikke så vanskelig som en tror. Tsjekhov, er det kanskje Tsjekhov hun nevner.... Nei, husker ikke.






Jeg gledet meg til Kjære, biblioteket i byen fikk den aldri, jeg bestilte fra et annet bibliotek, fjernlånte, sto i venteliste. Endelig ble det min tur å lese boken, over en måned etter utgivelsen. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å like den, i begynnelsen gjorde jeg det også, dessverre varte ikke entusiasmen min gjennom hele boken. Jeg ble lei. I et intervju jeg leste med Linnea om boken, er det på siden til NRK tro? I intervjuet sier Linnea hun må skrive om noen andre fordi vi er vel lei av henne. Ja jo, hun hadde rett da hun sa det, jenta er ikke dum; jeg er lei. Lei av usikkerheten hun viser i boken. Litt lei av Linnea. Det er mye Linnea.




I motsetning til Linnea skriver jeg om de jeg skriver til når jeg skriver brev. Der ligger fokuset mitt; jeg skriver om minnene jeg deler med disse menneskene, alt jeg setter pris på hos dem, deres og mine planer for fremtiden. Når Linnea skriver brev til folk skriver Linnea om Linnea. Jeg trodde Kjære var en hyllest på godt og vondt til mennesker i livet hennes. Det er en skuffelse det ikke var helt sånn.
Brevet til "Kjære Santa Maria" er hysterisk morsomt. Det er i hennes brev til matvarekjeder hun blomstrer mest, det er min oppfatning. Det er der det er morsomst. Jeg vurderer å begynne å gjøre det samme selv. Jeg har godt av å bli mer aktiv. Aldri mer skal jeg vente på en oversettelse. Det skal sendes en e-post til forlaget med spørsmål om oversettelsen faktisk vil finne sted en gang i fremtiden. Jeg innrømmer at dette har jeg allerede gjort. To ganger. Men det er så lenge siden jeg var så aktiv. Så nysgjerrig, så utålmodig.

I Kjære skrives det brev til mamma, undulaten, psykologen (et av de beste), tanten, ei forvirret jente som heter Sofia, en kjerring-terapeut (drit bra), Santa Maria (hysterisk morsomt), produsentene av Eldorado rødbeter, en tidligere useriøs eks, et bakeri-kjede, til Knut Christian Moeng (bra), redaktøren sin, Erna Solberg, pappa (trist og vondt)... nå orker jeg ikke å ramse opp flere. Det er altså mange, mye å ta av.
Leseropplevelsen min var over raskt. Kjære var lest i en sammenhengende leseøkt på noen timer. Kanskje ikke så rart jeg ble lei, ikke alle bøker er ment til slik lesning. Min oppfatning er at bøker skal tåle dette. Det får bare rive og dra, det skal tåle å bli lest. På alle slags vis. Men det skal Linnea få applaus for, hun får meg til å glemme tiden. Hun gjorde det med sin debut og hun gjør det igjen med Kjære. Jeg glemmer aldri tiden. Takker og bukker.

Jeg lurer på om ikke Linnea skulle ha sittet på denne boken og ruget i to år til, latt den heve seg mer, som de brødene hun skriver om i et brev til Bakers AS. Hun sier det jo selv i boka, forlag er bare ute etter å selge selge selge.



linnea myhre
Bildekilde. 


Jeg tenker ikke Anoreksi eller Blogg når jeg hører noen si navnet Linnea Myhre. Det er lenge siden hun har gått ut av en bås og lukket grinden bak seg, så hvorfor ikke slutte å henvise til blogg og spiseforstyrrelser hver gang Linnea skrives om i media. La Linnea være Linnea. Hvem det nå er. Jeg synes nemlig debuten Evig søndag er bra, og Kjære er ok. Jeg vil gjerne lese mer og jeg tror Linnea har mer enn hun leverer i Kjære. Det overrasker meg hun skriver hun ikke liker boken sin Evig søndag (igjen denne irriterende selvkritikken og usikkerheten i Kjære). Den er jo bra, bedre enn Kjære (mener jeg).



Kjære av Linnea Myhre
Tiden Norsk Forlag 2014
1. Opplag
ISBN 978-82-10-05411-2
155 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket







mandag 1. desember 2014

HIMMELEN ER EN SAMLING - EN VAKKER DIKTSAMLING AV KJERSTI BRONKEN SENDERUD



Himmelen er en samling er enda en av de bøkene i bokhyllen min som Norli kastet og som fant veien hjem til meg. Som de andre bøkene som ble kastet den gangen er også Himmelen er en samling en god bok. Nå har jeg bare to bøker igjen så har jeg lest alle Norli-bøkene!


Omslaget er anonymt, kjedelig og usynlig; to ganger hadde jeg vanskelig for å finne den i bokhyllen. Tiden jeg brukte på å lete tilsvarer tiden jeg brukte på å lese boka. Nei da.. Ikke fullt så ille.
Det er nesten flaut å skrive at hele boksamlingen min er sortert alfabetisk; og til tross for dette måtte jeg se gjennom alle hyllene to ganger for å finne denne tynne, lille, fine saken.





Jeg hadde aldri før lest noe av Kjersti Bronken Senderud. Aldri hørt om heller. Når jeg leste boken føltes det likevel kjent. Det var som å treffe noen på fest som jeg har pratet med før, det var som om å komme hjem til mitt eget soverom etter en lengre tur på ferie. Det traff en nerve i meg.





Himmelen er en samling: Treet går igjen, det er et tre eller flere trær, alltid. Å kjenne seg selv så godt, kjenne omgivelsene som du går i hver dag, kjenne til dine egne drømmer når du sover. Legge alt dette sammen og skape vakre dikt. Dikt om alt det kjente, dikt om å skape.
Det er søtt, makabert, rent, vakkert, stille - kunstferdig bredt. Jeg var syk (igjen, herrigud, lei) i fjorten dager, Himmelen er en samling var en av bøkene som ble lest i denne perioden med vond og hoven hals. Jeg var stort sett inne i fjorten dager - men i diktsamlingen er det mye natur; det var forfriskende for meg som hadde gått i hi å lese om dette.


rødt blått slått gress 

Fra side 10


Himmelen er en samling inspirerte meg, ga meg luft, natur og trær da jeg trengte det. Det er en bok som fortjener å bli lest. Nå vet jeg ikke hvor mange i Norge som har lest den, men jeg er ganske sikker på at boken fortjener å bli lest av enda flere.


det sto alltid mat på bordet 
i dette huset   eplegrøt og hjemmebakst                                                  velkommen og    forsyn dere (så enkelt kan det lyde)et rom for de som kom      og de som gikk


Fra side 39.




Himmelen er en samling av Kjersti Bronken Senderud
Forlaget Oktober 2009
ISBN 978-82-495-0699-6
55 Sider
Kilde: Min egen

Bildet funnet på Tumblr. 




IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS