 |
| Bildekilde. |
Ti små negergutter skulle ta seg fri,
en satte i halsen, så ble det bare ni.
Ni små negergutter sov over all måte,
en forsov seg, så ble det bare åtte.
Åtte små negergutter sa: - Vi reiser nu,
en ble igjen, så ble det bare sju.
Sju små negergutter skulle bake kjeks,
en hugget seg - så ble det bare seks.
Seks små negergutter ville reise hjem,
en bi stakk den ene, så ble det bare fem.
Seks små negergutter ville reise hjem,
en bi stakk den ene, så ble det bare fem.
Fem små negergutter ga seg til å flire,
en ble skutt i hodet, så ble det bare fire.
Fire små negergutter havet ville se,
en and slukte den ene, så ble det bare tre.
Tre små negergutter i ville skogen dro,
en bjørn tok den ene, så ble det bare to.
To små negergutter satt i solen og gren,
en ble brent ihjel, så ble det bare en.
En liten negergutt alene: Det er tingen,
han gikk og hengte seg, så ble det ingen.
Fra side 23.
Boken er helt vanvittig slitt. En bok med en hard perm. Sidene er gule og brune, det er en kassert biblioteks bok. Sidene er teipet fast, men holder forsatt på å falle ut. På innsiden står det et navn, det er navnet til min storesøsters bestevenninne (fortsatt). Boka har søsteren min helt sikkert lånt av venninnen men aldri levert tilbake. Jeg hadde den da jeg var barn og jeg hadde den da jeg var tenåring. Det var når jeg var i tenårene jeg leste den for første gang. Jeg elsket den. Senere fikk jeg også en venninne av meg selv til å lese den. I motsetning til min søster leverte min venninne den tilbake. Nå har jeg lest den igjen og den er fortsatt like bra.
Det er en øy i Devon i England som det skrives usedvanlig mye om i avisene. Ingen vet med sikkerhet hvem som har nylig kjøpt øya. Er det den amerikanske filmstjernen Gabrille Turl (nei) eller en Lady Constance Culmington? Ingen vet. Øya kalles negerøya.
Åtte mennesker inviteres til øya for sommeren, alle uvitende om hverandre, alle av forskjellige grunner. Noen som ansatt for sommeren, andre som feriegjester. Når de ankommer reisemålet er de alle overrasket over å se at flere enn dem selv er inviterte til Negerøya. Det skal også vise seg de er invitert av forskjellige individer, og at ingen av dem faktisk kjenner eller husker personen som har invitert dem ved hjelp av brev. Men ved flere tilfeller har individet hatt kunnskaper om hver enkelt og det har ikke runget noe tvil om at de en gang i tiden faktisk har kjent vedkommende og burde huske hvem det er, og de var sikre på at når de først vil se vedkommende ansikt til ansikt vil de huske. Ho ho.
Det var noe forheksende ved en øy - bare selve ordet var fantastisk. En mistet kontakt med verden - en øy var en verden for seg selv. En verden en kanskje aldri vendte tilbake fra.
Fra side 25.
Det er en del av problemet i denne krimgåten: De får aldri møte sine verter. Når de ankommer Negerøya med båt så er ikke vertene deres der. De er visst nok 'forsinket'. De eneste de møter, og de eneste som er på øya ved siden av de åtte inviterte er Herr og Fru Rogers - tjenere. Det blir ikke noe bedre av at Fru Rogers ser livredd ut. Eller at heller ikke de ansatte har møtt sine arbeidsgivere som nylig har kjøpt øya.
Allerede den første kvelden de befinner seg på øya skjer det et mord. Ingen vet hvem som er morderen og hvor han eller hun gjemmer seg på øya. Det er først etter at flere av dem blir myrdet, en etter en, at de begynner å studere hverandre nærmere. Det blir klart at det er en gal person som har lagt en plan ved å invitere dem til øya. Planen går ut på å 'straffe folk for forbrytelser som loven ikke kan nå'(side 87). De er nemlig alle skyld i mord som aldri ble bevisst.
 |
| Agatha Christe. Bildekilde. |
Det gikk faktisk litt tregt å lese da det er usedvanlig mye dialoger, og mange mennesker å forholde seg til. Her er det ingen hovedperson, her er alle den hoved mistenkte!
Jeg mente å huske fra sist jeg leste Ti små negerbarn at vi aldri fikk vite hvem morderen er. Etter å ha lest den igjen nå er det ingen tvil om hvem morderen er. Uten at jeg skal avsløre det her. Ti små negerbarn er slik en mystisk, fin sak. Måten det er gjort på, hvordan historien utvikler seg og stemningen helt fra begynnelsen er ikke noe annet enn fantastisk. Du sitter der og mistenker alle! Og det etter å faktisk ha lest boken før! Det er genialt.
Ti små negerbarn av Agatha Christie
Oversatt av Liv Malling
Originalens tittel Ten Little Niggers 1939
Norsk utgave Aschehoug 1992
169 Sider
ISBN 82-03-16894-9
Kilde: Min egen
 |
| Jeg tror alle menneskene i Ti små negerbarn tenkte dette.. |
Jeg har også
Den haver på leseliten ja! :-)
SvarSlettMen hvordan ble sju til fem i utraget fra side 23?? Er det noe jeg ikke skjønner eller er jeg blind? :-P
Du er aldeles ikke blind; takk for du sier i ifra! Jeg skal fikse det.
SlettAha! Sånn det var ja! Godt å få svaret på det mysteriet ;)
Slett