torsdag 15. september 2016




Tredje torsdag i september. Benjamin Sigismund satt på sitt store lyse kontor og bladde utålmodig i sin avhandling. 



Fra side 565 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.




søndag 4. september 2016

DAGBOKEN AV NICHOLAS SPARKS – IKKE MIN KOPP TE







En mann burde nyte andre ting hvis han kan; han burde tilbringe sine siste dager i solen. Mine vil bli tilbrakt ved en leselampe.


Fra side 138. 



Av alle de nesten to tusen bøkene på leselisten min var Dagboken av de som hadde ligget ulest lengst. Jeg prøver å lese bøkene i den rekkefølgen de havner på leselisten min, så hvis jeg skulle følge reglene for en gang skyld var det faktisk Dagboken sin tur å bli lest ganske snart. Når jeg i tillegg fikk denne boken av Lisa før hun flyttet (hun ryddet i hyllene sine) så var det ingen grunn til å ikke legge den i den planlagte leselisten for 2016. Så gikk jeg i en felle. Akkurat som med Terningmannen av Luke Rhinehart som jeg leste tidligere i år oppdaget jeg etter å ha begynt å lese at de tilhører en serie. Dagboken er den første boken i en serie på bare to. Den neste skal jeg lese neste år. Må jo det da, kronologislave som jeg er (og liker å være det! Det gir meg stor tilfredstillelse!)


Jeg lærte det som for et barn er helt innlysende: at livet simpelthen bare er en samling med bitte små liv, som leves en dag om gangen. At hver dag burde tilbringes med å finne skjønnhet i blomster og poesi og småprat med dyr. At en dag med drømmer og solnedganger og oppkvikkende vinder ikke kan bli bedre. Men aller mest lærte jeg at livet dreier seg om å sitte på benker ved eldgamle elver med hånden min på hennes kne, og kanskje – på gode dager – å bli forelsket.



Fra side 158.



Min utgave av Dagboken er oversatt til norsk; den er liten i format, lettlest og på litt mindre enn to hundre sider. En bok som jeg i grunnen ikke skulle brukt mer enn en dag eller to på å lese ut. Jeg brukte lengre tid. Ikke over en uke, men likevel; lengre enn hva som er typisk for meg med slike bøker. Du lurer sikkert på hvorfor og svaret er at når bøker er veldig lette, har en grei historie og med et så enkelt språk kan det bli så lett at det blir tungt å lese! Det blir så jeg overtenker når jeg leser.
Av Iselin - ei nordnorsk venninne og klassekamerat som flyttet og som jeg har mistet kontakten med – ble jeg anbefalt å lese Dagboken og hun presiserte jeg skulle lese den på engelsk. Da jeg fikk boken i hendene, på norsk, fant jeg det likeså greit å bare lese den på norsk, til tross for advarslene. Og vet dere hva: jeg synes ikke det var noe galt med oversettelsen, jeg.



Dagboken er en kjærlighetshistorie som finner sted i midten av nittenhundretallet etter andre verdenskrig. Vi befinner oss i Nord-Amerika. Jeg synes forfatteren forteller heller enn å vise. Slikt liker jeg ikke så godt. Det er lenge siden jeg så filmen; jeg husker den overrasket meg og at jeg liker den. Jeg kunne godt tenkt meg å se den om igjen en vakker dag. Jeg liker filmen bedre enn romanen . . . Det er ting som irriterer med denne fortellingen og mest av alt er det tiden den er satt i. Kvinnen skulle ikke jobbe og tjene penger; hun skulle ikke være selvstendig. Det er en lærerik tid og periode å lese om, spesielt for oss som er vokst opp såpass heldige at vi ikke trenger å gifte oss eller være avhengig av en mann. Men jeg har lest bøker av forfattere som klarer å skildre denne tiden på en slik måte at du får respekt for kvinnen. Du forstår at det er urettferdig men at kvinnen likevel gjør en hard jobb og fortjener respekt. Den kvinnelige hovedpersonen i Dagboken derimot vekker ikke slike følelser i meg. Mens den mannlige hovedpersonen er tilfreds og sliten etter en arbeidsdag der han bruker kroppen ute i naturen på gården, er kvinnen sliten og tilfreds etter å ha gått i butikkene en hel dag. Slikt gjør meg forbannet da forfatteren viser ingen baktanke med den skildringen; han mener den. Hun er tilfreds med dette. Om jeg, som kvinne, hadde hatt valget mellom å få bruke en hel dag i butikker med å bruke penger – eller få arbeide ute, i solen, i naturen en hel dag og tjene penger – hadde jeg så klart heller ville vært ute og jobbet! I naturen! Herregud. Nicholas Sparks, skjerp deg. Den kvinnelige hovedpersonen din er kanskje fornød med bare å male, lage kunst, bruke kjole, se pen ut og handle men tro ikke kvinner flest er det. Ikke i det hele tatt. Hva med å la henne få lov til å prøve å ro båten? Hvorfor er det bare Noah som får ro?



Historien sentrerer rundt gamle minner, et nytt møte og valgets kval: kjærligheten eller fornuften. Skal en trosse familiens og samfunnets ønsker å gifte seg med en kjedelig men snill mann, eller gifte seg med en under sin klasse som elsker en over alt på jord? Jeg skal ikke si hva hun valgte. Du vet det sikkert selv. Mer enn noe annet er dette en historie om Den Store Kjærligheten. Det er fint. Men ikke nok for meg.
Jeg avslutter med å si jeg godt forstår hvorfor det finnes de som liker denne romanen. Selv om språket er lett er ikke språket dårlig. Historien er fin og søt.


Noen ganger later det til at jeg er omgitt av optimister.


Fra side 174.



Dagboken av Nicholas Sparks
Oversatt av Elsa Frogner
Egmont Hjemmets Bokforlag 1997
2. Opplag
Hard innbinding
Originalens tittel: The Notebook
Originalt utgitt i 1996
ISBN 82-590-1816-0
185 Sider
Nord-Amerika
Roman
Bokserie
Bokkilde: fra min egen bokhylle, fått brukt av Lisa 






Jeg har også en 


OG EN 



  

lørdag 3. september 2016

TENK SOM EN HUND AV LINN H. JANSEN - BLI EN BEDRE HUNDEEIER




Bildekilde: Bokelskere.no



Det er ikke uvanlig at dere som er foreldre lurer på hvilken hunderase som er mest barnevennlig. Alle hunderaser, og hunder, er i utgangspunktet vennlige. Det du heller må spørre deg selv om er: Hvor hundevennlige er mine barn? 
En grunnregel til alle familier som får seg hund:
Beskytter du hunden mot barna, beskytter du barna mot hunden.


Fra side 69.



Jeg ble tipset av hunde- eier og entusiast Tone med mye fartstid, hunder og kurs om å lese alt jeg kommer over av hund. Jeg skulle være umettelig. «Les, les les!» sa hun. Nå leser jeg ikke bare fagbøker og annen sakprosa om hund på fritiden min, og dette har jeg dårlig samvittighet for, men jeg leser mer og jeg er langt fra ferdig. Ferdig blir jeg aldri. Jeg skal prøve å ha hundelitteratur inn på leselistene mine så mye som jeg klarer. Faglitteratur er jeg ikke best på å lese, jeg synes det er vanskelig å sitte i ro lenge om gangen (noen som kjenner seg igjen?) og begynner å kjede meg raskt. Så blir noen få sider om gangen, som regel. Men denne boken om hund av Linn H. Jansen leste jeg ut på en dag, fordelt på to leseøkter. Den er ikke så lang med sine 216 sider og den er lett skrevet med mange, mange bilder; noen sider er det bare bilder! Så i praksis er denne boken ganske mange sider mindre enn 200.
Tenk som en hund kom ut i år (2016). Jeg hadde ikke hørt om den før jeg så den til utstilling i en hylle på biblioteket. Spontant tok jeg den med meg hjem. Når du ser på fremsiden (bildet øverst) og tittel var boka ikke lett å overse eller glemme. Fantastiske begge to.



Jeg har en hund som har lett for å bli skremt (skvetten). Da overreagerer han gjerne med å bjeffe på ukjente folk, sykler, mopeder og andre hunder. Heldigvis er hunden ikke så stor så det går greit å holde ham igjen med båndet. Men jeg ønsker han skal ha det bra; at han skal være mer trygg på seg selv og ikke minst sine omgivelser. Nå er han bra sosialisert, det er ikke som om han har bodd i en kjeller hele livet frem til nå, det er ikke første gang han møter et joggende menneske. Han liksom bare er sånn – skvetten av seg, litt sint, men bak hissigheten (bjeffingen) er han egentlig redd og usikker. Det er det han prøver å si. Derfor leser jeg om hund. Også er det gøy også da. Det meste av det jeg leste i denne boka var ikke ukjent; jeg kjedet meg allikevel aldri og fagstoff må repeteres. På baksiden står det:



Her kan en lese om det som er verdt å vite om hundehold, uavhengig av hunderase. Dessuten er det fortalt på en forståelig og lettfattelig måte som vil fenge både barn og voksne.



Dette kan jeg nå som boken er lest bekrefte at stemmer. Spesielt den store mengden søte og fine bilder av hund som er i boka er nok tatt med spesielt med tanke for barn og ungdommer; da blir det morsommere å lese. Det er interessant å lese at hund er 80 % ulv. Jeg har sikkert lest det før men hadde glemt det. Boka er skrevet i et lett språk. Det er aldri en side uten bilder. Det er stort sett skrevet fra hundens synsvinkel, dette er lurt: det vekker sympati og forståelse. Slik som dette fra side 32:



For å være en god flokkleder er det noen ting du må forstå om meg. Jeg trenger en leder, ikke en sjef. Mange mennesker tror at de må dominere over hunden for at den skal gjøre som du vil. Ja, du skal være den dominerende, den som bestemmer. Men, dominans handler ikke om makt – det handler om tillit.



Jeg synes Tenk som en hund er bra. Leseropplevelsen var kjempe fin. Jeg lærte kanskje ikke så veldig mye nytt da boken ikke går noe i dybden, men den er en god innføring i det å ha hund fra den er valp. Og selv om jeg ikke lærte så mye nytt så må jeg som sagt repetere hundestoff. Får aldri nok. Jeg avslutter med å si jeg skulle ønske katter i Norge ble tatt like godt vare på som hunder flest. Jeg har arbeidet frivillig i Dyrebeskyttelsen i flere år, og jeg har vært fosterhjem for dem. Jeg har både sett, lest og følt på kroppen hvor dårlig stilt katten er i Norge. Om hunden din blir borte etterlyser du den grundig - så klart. Om katten din ikke har kommet hjem på en måned eller to får du deg ny, uten å etterlyse mer enn å spørre en nabo om de kanskje har sett den? Det er en skam! Jeg vil katter skal bli tatt like seriøse som hunder! Listen under her er skrevet av fra denne boken og tankene mine gikk straks til katt: Hva om de som får seg katt hadde satt samme krav og oppfølging som en gjør til oppdretter av en hund? Det skal jo i grunnen bare mangle! Noe å tenke på! Fra side 76 (slik skulle det vært for ALLE katter også, ikke bare rasekatt!):



  • Stamtavle – er en oversikt over slekten min
  • Lukt i fra valpekassen – en fille som mammaen min har ligget på. Lukten av mammaen min er god å ha når alt annet er nytt for meg.
  • Attest fra dyrlegen
  • Vaksinasjonskort
  • Mat og rutiner for mat.
  • Kjøpskontrakt og forsikring
  • Informasjon om rasen
  • Noen oppdrettere velger å gi valpene en mikrochip bak øret før levering. Denne chipen inneholder informasjon om hvem som eier den. 

Dersom oppdretteren ikke kan eller vil svare på spørsmål omkring noen av disse tingene, bør du velge en annen oppdretter.



Tenk som en hund – bli en bedre hundeeier av Linn H. Jansen
Jæren Forlag, 2016
ISBN 978-82-93351-25-2
Bokkilde: lånt på biblioteket
216 Sider
Norge
Faglitteratur



Et gammelt bilde av oss. 



Jeg har også en 


OG EN 




fredag 2. september 2016

Høstaften




Karenos værelse. 
Fattig utstyr, bord i midten med bøker på, trestoler, en havebenk med rygg. Ingen billeder på veggene. Tilvenstre i bakgrunnen ovn. Tilhøyre i forgrunnen et stort skrivebord hvorpå en tent lampe og mange bøker og tidskrifter.  
I bakgrunnen bred dobbeltdør; når denne åpnes ses i gangen et vindu med hvite gardiner. Dør tilvenstre til kjøkkenet og tilhøyre til flere værelser.  
Høstaften. 


Fra Aftenrøde av Knut Hamsun. 



Jeg har også en 


OG EN 




torsdag 1. september 2016




Det var ikke mange årene gammelt, og i god stand. Sammenlignet med Norland var det både lite og fattigslig - men tårene som minnene kalte frem idet de steg inn i huset, var snart tørket. De ble oppmuntret av tjenernes glede ved ankomsten, og hver for seg besluttet de å gjøre gode miner for de andres skyld. Det var i begynnelsen av september, en vakker årstid; og siden været var pent da de så huset for første gang, gav det et gunstig inntrykk, noe som kom godt med når det gjaldt å finne seg til rette.     
Huset lå vakkert til. Like bak det, og på begge sider litt lenger unna, steg høye åser opp. Noen var nakne høydedrag, andre dyrkede eller skogkledde. Barton landsby lå i en av disse liene, og de hadde en fin utsikt dit fra vinduene i det lille huset. Fra forsiden av huset var utsikten videre; man så ut over hele dalen og inn i neste grevskap. Åsene som omgav huset, dannet avslutningen på dalen i den retningen; under et annet navn og i en annen retning videt den seg igjen ut mellom to av de bratteste åsene. 


Fra side 41 i romanen Fornuft og følelse av Jane Austen.



Høsten kommer sent i Alabama