tirsdag 27. februar 2018

DILLER JANUAR 2018




1. Å ikke gjøre det jeg skal



2. Å ha feil døgnrytme, finnes det noe verre


3. Å skrive hver dag hva jeg er takknemlig for

Et bilde av Kine. Hun er jeg takknemlig for! Link til bloggen hennes.


4. Ingefærbrus

5. Sodd

6. Bløte sokker. Snø og kaldt.



7. Å ikke lese faglit.

8. Men lese Andre Mosebok.



9. Dra på foredrag av Ingvard Wilhelmsen. Jeg og Christine er fangirls. Han er utdannet lege og er spesialist på hypokondri.

10. Jeg har gått til innkjøp av en soveposejakke. Det er en dunjakke som går til leggene mine, er svart og egentlig ganske firkantet. Stor deilig og varm. Når jeg går ser jeg ut som en vandrende sovepose og alle er sjalu det er jeg sikker på.



11. Netflix-serien The End of the F***cking World. 

Bildekilde: Pinterest.com

12. Game of Thrones, sesong 7 (allerede sett den sesongen to ganger og lfere vil det bli). 


Bildekilde: Pinterest.com

13. Minusgrader ute. Når en ikke har førerkort merker en det på kroppen på en helt annen måte enn de MED førerkort.



14. Jeg har brukt en del sommersko i vinter pga vintersko er dyrt, og jeg synes det er så lettvint å bare la føttene gli inn i tøyskoene uten å måtte knyte. Resultatet ble som det måtte bli. Da det var på det glatteste skle jeg til og landet på ryggen. Jeg slo hodet. I dagene som fulgte var jeg uvel og nakken min hadde fått en sleng som jeg kjente i flere dager. Aldri har jeg slått hodet så hardt før! Ikke bruk sommersko om vinteren folkens! 



15. Januar var et nederlag. 



16. Rødvin; ett glass her og ett glass der. 

17. Sesong 3 av Lovesick på Netflix. 

Bildekilde: Pinterest.com

18. Det var så glatt. Så glatt. 

19. Å gå tur med Hildegerd og Bonnie. 

20. Jeg har sittet på biblioteket og arbeidet og lest, og jeg opplever jeg ønsker å lese alle bøkene, øynene glir over hyllene og jeg ser ikke en bok jeg ikke kunne tenke meg å lese. 

21. Hund med vond rygg som får akupunktur. 



22. Lese i men enda ikke fullført Roman av Audun Mortensen

23. Glitter-øyenskygge. 

24. Å ikke støvsuge, vaske, tørke. Dette er ikke lesestoff for perfekte mennesker. 



25. Filmen Rough Night. Jeg så den to ganger på kort tid. 


Bildekilde.

26. Filmen Jeg er din

Bildekilde.


27. Jeg gjenså Mannen som elsket Yngve. God bok, god film! 

Bildekilde.


28. Jeg gjenså Gravity.

Bildekilde.

29. Og den første Ice Age (2002) og Ice Age: The Meltdown (2006)

Bildekilde: Pinterest.com


30. Jeg så Batman Returns (1992) hjemme til Kine. 

Bildekilde. 

Jeg har også en Musikkblogg

mandag 26. februar 2018

LESESTOFF TIL DYRELEGEN



Verdens beste surpomp.



Hunden har vondt i ryggen. Vi vet ikke helt hvorfor enda. Det kan være prolaps med forkalkninger, stress, fremmedlegeme, det er betent, han halter - han er sur - eller riktigere: han har blitt surere. Jeg har vært inn og ut til dyrlegen i januar og februar; det har blitt klemt, studert, massasjert, akupunktert (hihi), CT, blodprøver, varmetepper, betennelsesdempende tabletter, smertestillende; det er blitt innkjøpt nytt hoftebelte til meg så trekkpunktet kommer lengre ned for lillegutt, elastisk trekkstrikk som gir litt etter for mindre belastning på ryggen hans, nytt for med mer fiber fordi uavhengig av alt det andre tømmer ikke analkjertlene hans seg selv når han bæsjer, han har fått tabletter for parasitter i lunger fordi han puster/får ikke puste - gjerne etter mat spist raskt eller han har drukket mye vann om gangen. Jeg trodde han fikk slike "hikker" fordi han . . .  spiste for raskt/ikke tygger men sluker, eller fordi han kveler seg selv når han trekker i båndet . . .  så huket noen tak i meg og fortalte at hunden deres gjorde slik og det var parasitter. Så må vi klippe klørne og det må jeg også innom dyrlegen og gjøre igjen straks nå; det gjør jeg ikke selv fordi jeg er uforsiktig og han trekker til seg labbene akkurat når jeg skal klemme inn saksen og da blir jeg for å klippe av labbene hans oppe ved albuen. Nesten. Herregud. Jeg skal aldri ha hund igjen. Jeg tok ham inn fordi jeg var med og kjøpte ham til den tidligere eieren da han var valp og fordi jeg er glad i ham. Men aldri noen hund igjen. Han er stressa, sur, skeptisk, bortskjemt. Og verdens beste. Han bjeffer på alt og alle. Han bæsjer hele tiden for han spiser litt hele tiden. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal leve i verden uten ham. Må han bli frisk og fin. Blir 8 år i april, han er jo bare ungdommen enda . . . seniorårene har begynt. Ingen flere hunder noen gang. Bare ham. Forrige uke var kjøretur til Trondheim for MR. Bomtur, maskinen streiket og vi måtte dra hjem igjen med beskjed om å få ny innkallelse. Da hadde vi sittet der på harde stoler i 2 timer, sittet i bil nesten like lenge, vært oppe siden klokken seks og nesten ikke fått sover i skrekk for at man ikke skal våkne og punge ut tusenvis fordi man ikke møtte opp (hyl), hunden i narkose i maskina allerede i 1 time. Hadde hunden gått pent i bånd og ikke trukket og stresset hadde han sikkert ikke hatt så vondt. Kjære hundeeiere: må dere lære hundene deres å gå pent i bånd. Må dere alltid bruke sele og elestisk bånd. Begynn å forebygge seniorårene idag. Og ikke bli glad i andre folks hunder for når de tidligere eierne svikter klarer dere ikke annet enn å ta over jobben.

Samtidig som jeg i begynnelsen ventet på hunden som var inne til den første røntgen (etter mange besøk med massasje og akupunktur som ikke løste problemet) fikk jeg mange timer på å lese. I vinduet til dyreklinikken lå det 3 lettleste bøker. Jeg skrev ikke ned noe mens jeg leste dem. Her kommer noe så sjeldent fra denne fronten som et useriøst samleinnegg:


Bildekilde: Bokelskere.no

HUNDER - TIL Å BLI SPØR AV 
av Helen Exley og Bill Stott (illustratør)

Den første boken jeg leste mens jeg var til dyrlegen. Også den jeg liker best. Jeg har gitt den terningkast 5 på Bokelskere. Jeg husker jeg koste meg, fniste høyt og kjente igjen veldig mye. Illustrasjonene er helt fantastiske.


ISBN 978-82-476-0417-5
Bokkilde: Lest og lånt hos dyrlegen











QUOTABLE CATS AV MILLY BROWN

Denne har jeg gitt bare terningkast 3 på Bokelskere. Den er ganske tykk og jeg husker det er bare masse typiske modellbilder av perfekte katter til diverse sitatet av kjente og helt ukjente folk. Jeg husker også jeg ikke var enig i flere av sitatene. Mye uvitenhet om katter altså  . . . 


ISBN 978-1-84953-617-2
Bokkilde: Lånt og lest hos dyrlegen
















En som ligger og kurer på varmeteppet. Venter på at han skal forsvinne nok inn i rusen til å ligge i ro under røntgen. Han tok sin tid! Jeg var SÅ mange timer til dyrlegen den dagen.




KATTER - TIL Å BLI SPRØ AV AV HELEN EXLEY (FORFATTER) OG BILL STOTT(ILLUSTRATØR)

Denne ga jeg terningkast 4 på Bokelskere. Samme forfatter og illustratør som den om de sprø hundene. Veldig koselig disse her altså. Mer har jeg egentlig ikke å si siden jeg ikke skrev noe samtidig som jeg leste dem, og det er over 1 måned siden.


ISBN 9788247604182
Bokkilde: Lest og lånt hos dyrelegen 





























LINKER 























Jeg har også en Musikkblogg

fredag 23. februar 2018

TRIST SOM FAEN AV ARI BEHN


Bildekilde: Bokelskere.no


Kanskje hun ikke kjenner meg igjen. Hennes daglige gjest. Men annet er vel ikke å vente. Det er så mange av oss gamle her i kjøpesenteret om formiddagen. Og jeg skiller meg ikke spesielt ut. Bortsett fra havet. Som aldri slipper taket. På innsiden. 



Fra side 51.


Denne lille novellesamlingen (93 sider) er Ari Behns debut. Jeg fant den på en bruktbutikk der jeg fylte en svær pose stappet med bøker for den nette sum av 50 kroner, ho ho! Alle bokelskeres favorittsted (eller mareritt, alt etter som). Boka var ikke på leselisten min fra før, den bare fristet meg med dens nette størrelse og forfatterens navn. Ham hadde jeg aldri lest noe av og jeg vet ikke om det blir noen flere nå heller for han er altså ikke i leselista på Bokelskere . . . 



På innsiden av boka står det:

Ari Behn, født 1972 i Århus, oppvokst i England og Nord-Norge, bosatt i Oslo. Trist som faen er hans første bok. 



Den første novellen liker jeg ikke: kjedelig kvinnesyn og kjipe guttebasser. Språket er godt da. Novelle to likte jeg ikke, det er for mye å lese mellom linjene, en kort novelle som jeg ikke forsto. Novelle tre også veldig kort og den liker jeg godt, den er på bare litt over to sider. Novelle fire er grei selv om det er vanskelig for meg å se for meg hva de gjør siden jeg aldri har vært på innsiden av ev fiskefabrikk. Novelle fem forsto jeg heller ikke - men liker den for det om, den er superkort. Novelle seks er flott; jeg var hele tiden redd for noe skulle skje.

Opplever Behn som opptatt av å skille mellom gutter og jenter; han var 26 år da boka kom ut; litt for voksen for slike holdninger da? Jentene i novellene blir konsekvent beskrevet som dumme og lette på tråden (eksisterer bare for at gutta skal få tømt seg).
Novellene samlet synes jeg er sånn middelsgode. Språket pent, ryddig og bra. Innholdet i historiene: ikke alle jeg forsto og noen av dem er bare kvinnefiendtlige og teite. Det er de få som jeg synes er gode, men det er ikke de det er flest av. Ett eksempel på kvinne-aggressiviteten som kommer til uttrykk opp til flere ganger:



Det var noe med måten hun gikk på, den minnet meg om en jente jeg hadde bodd sammen med. Eller i det minste innbilte jeg meg det, at de var like. Det kunne jo hende, kvinnfolk har det med å skape seg. 


Fra side 86. 


Nå er det ikke sikkert Ari Behn 26 år var en mann som hater kvinner, men jeg ser ikke grunnlaget for å portrettere alle kvinnene som dukker, og mennene som menn som hater alle kvinner. Jeg synes ikke det sa noe spesielt om verken miljø, mennesker eller historien. Det ga ingen mening. Jeg har gitt Trist som faen terningkast 4 på Bokelskere. Jeg vil poengtere at tittelen på boka er god, det var nok den som tiltrakk meg. Terningkast 4 er heller ikke ett dårlig terningkast. Men kvinnesynet er ille.


Trist som faen av Ari Behn
Kolon Forlag Oslo 1999
De norske Bokklubbene AS 2001, for denne utgaven
ISBN 82-525-4955-1
93 Sider
Bokkilde: Kjøpt selv på bruktbutikk
Innbundet
Norge
Noveller

LINKER






Jeg har også en Musikkblogg

onsdag 21. februar 2018

ANDRE MOSEBOK




Jeg har et mål som går ut på å lese alle bøkene jeg eier, jeg leser de gjerne i den rekkefølgen de har havnet i bokhyllen min også, jeg er veldig disiplinert på det viset; dog - noen sidespor blir det jo. En av bøkene jeg har konstant hoppet over å lese i årenes løp er Bibelen, verdens mest leste og kjøpe bok. Er en litteratur-interessert er det en bok en ikke kan komme unna. Den må leses. Hvor mange ganger har ikke jeg, den disiplinerte Jeg leser alle bøkene jeg har, jeg. De er ikke til pynt-mennesket jeg er, lagt Bibelen bakerst i leselisten når jeg har kommet til den? Dette har jeg gjort om og om igjen i flere år. Den dukker stadig opp øverst på leselisten - jeg dytter den ned.


Jeg har ikke rørt Bibelen siden 2015. 1 januar 2018 tok jeg fatt igjen og brukte noen trivelige lesestunder på å lese Andre Mosebok. Vi er i Egypt. Egypterne er redd isralittene som brukes som slaver. Farao er kongen av Egypt; han synes det er for mange isralitter i landet og forlanger at alle isralittiske guttebarn skal kastet i elven Nilen. Døtrene får leve. På Guds befaling skal Moses og hans bror Aron overtale Farao til å la det israeliske folket bli satt fri fra slavearbeidet, og forlate Egypt. Lenge prøver de å overtale kongen av Egypt til å la dem dra ut i ørkenen for å tilbe Herren. Moses er tallsperson for Gud, nesten bare for ham viser Herren seg. Endelig får de dra ut av Egypt.

De kunne få ha dratt for lenge siden om ikke Gud forherdet Farao så han ble vrang og vanskelig. Dette gjorde Gud for å vise sine kunstner og sin makt. Dårlig gjort. Mye unødvendig lidelse ble påført uskyldige. 
Nå er de ute i ørkenen og tilber Herren. De ofrer dyr og mye annet. Gud har lovet dem et land. Gud kommanderer dem ned til minste detalj hvordan de skal lage offerteltet, uniformer, mat, brennoffer, lysestaken, lovkisten, forgården, teltet  . . . Han er streng og nøyaktig i sine beskrivelser for hvordan det skal bli seende ut. 



Dette er det daglige brennofferet som deres etterkommere skal bære fram for Herrens åsyn ved inngangen til møteteltet, hvor jeg vil møte dere og tale til deg. Der vil jeg møte israelittene, og teltet skal helliges ved min herlighet. Både møteteltet og alteret vil jeg hellige; og Aron og hans sønner vil jeg vie, så de kan være prester for meg. Jeg vil bo midt iblant israelittene og være deres Gud. De skal få kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egypt for å bo iblant dem. Jeg er Herren deres Gud. 


Fra side 86. 



Det er interessant at Gud viste seg frem for Aron, Moses og deres sønner. At Herren bodde blant menneskene. 
Nå har jeg lest Andre Mosebok. Det var en fryd og jeg gleder meg til å lese resten av Mosebokene. Jeg vil egentlig lese i Bibelen over andre bøker men det går bare ikke nå. Kanskje til sommeren? Bibelen er ikke tunglest.. Språket er kickass og handlingen spennende. 



LINKER 





Bibelen
Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave 
Andre Mosebok er på 44 sider.





Jeg har også en Musikkblogg



tirsdag 20. februar 2018

LOLITA AV VLADIMIR NABOKOV



Jeg har skannet fremsiden på min eldgamle utgave.

Mitt hjerte var et hysterisk og upålitelig organ. 


Fra side 255.




Jeg leste om Lolita hos Kathleen bak bloggen Sukkerrør. Hun skrev:

"Dette er en av mine yndlingsbøker noensinne av en av mine yndlingsforfattere noensinne."

Jeg norterte meg romanen og endte opp med å kjøpe den på et bruktboksalg av en forening i byen jeg bor i, for 20 kroner. Boka er en norsk oversettelse, faktisk tror jeg det er den første norske oversettelsen som ble gjort, boka er innbundet, eldgammel og sidene tykke og gule. Jeg trenger ikke å fortelle dere hvor godt den lukter når en putter nesa ned mellom sidene. Mmmm, himmelsk! Romanen ble stående lenge ulest i bokhylla. Så fikk jeg dilla på den norske foratteren Audun Mortensen. Han har skrevet en roman der han har gitt ut Nabokovs roman Lolita baklengst - ord for ord. Før jeg ville ta fatt på hans Roman (2010, ja, boka heter det), ville jeg lese klassikeren Lolita.
Den er viden kjent, den er i 1001-listen og norske bokbloggere har lest og skrevet om den. Jeg leste "bare" 26 bøker i 2017 (jeg er kjempe fornøyd, jeg) og Lolita avsluttet leseåret 2017. En verdig avslutning. I boka 1001-bøker du må lese før du dør (norsk utgave) står det på side 504:
"Nabokov skrev en rekke verker i Russland før han ble amerikansk forfatter i 1940-årene". Det er utgitt to filmatiseringer av Lolita, en i 1962, den andre i 1997. Jeg har ikke sett noen av dem. Vladimir Nabokov levde fra 1899 (Russland) til 1977. Lolita ble første gang utgitt i 1955 ved forlaget Olympia Press (i Paris), og ble orginalt gitt ut på engelsk.







I Lolita er det en mann som forteller sin historie gjennom sine memoarer han skriver i fengsel. Han heter Humbert Humbert og forteller han er pedofil.Han har gjennom livet gått inn og ut av flere psykiatriske anstalter da han sliter med nervene (og mye annet, hø hø)-, Humbert trivaliserer sin egen helse og sykdommer ganske så; at han er blir tvangsinnlagt nevner han bare i forbi farten, og oppholdet der var bare flott.Jeg opplever fortelleren gjemmer seg bak skrivestilen han har valgt å uttrykke seg med. Om jeg skal beskrive hans forteller-måte vil jeg bruke ord som fasjonabelt, jålete, fjasette, skrevet med en snert og en humor som får meg til å le høyt. Humbert er intelligent og slu - men menneskelig! Han er svært akktraktiv, kjekk å se på og han vet det selv. Han mener selv han er pedofil fordi hans barndomskjæreste døde brått før de fikk fullbyrdet sin elskhovs akt. Han kaller barna som tiltrekker ham for smånymfer og de ligner alle sammen hans elskede fra barndommen. Jentungen Lolita er en nøyaktig kopi av kjæresten fra barndommen og Humbert er trollbundet. Han elsker henne fra første blikk.



Mandag. Morgenregn. «Ces matins gris si doux . . .» Den hvite pysjamasen min har et blekrødt mønster i ryggen. Jeg ligner en av disse oppblåste, bleke edderkoppene en kan finne i gamle hager. Sitter midt i en skinnende vev og napper litt i snart den ene, snart den andre tråden. Min vev er spent ut over hele huset mens jeg sitter og lytter i min stol som en listig trollmann. Er Lo på værelset sitt? Jeg trekker forsiktig i en silketråd. Nei, det er hun ikke. Hørte nettopp hvordan toalettpapirrullen laget sin stakkato da den gikk rundt. Og min utlagte tråd har ikke varslet om noen fottrinn fra badet og tilbake til hennes værelse. Pusser hun tennene fremdeles (den eneste renselsprosess hun utfører med virkelig iver)? Nei. Døren til badet smalt nettopp, så jeg må famle omkring andre steder i huset etter viltet med de vakre, varme fargene. La oss senke en silketråd nedover trappen. Slik finner jeg ut hun ikke er i kjøkkenet - smeller ikke kjøleskapsdøren, hyler og skriker ikke til sin avskyelige mor (som jeg skulle tro nå nyter morgenens tredje kurrende og undertrykt muntre telefonsamtale. 



Fra side 50.



Mrs. Haze er enke. Hennes datter er Dolores. Også kjent som Lolita. Året er 1947 og Humbert har giftet seg med Lolitas mamma. For han vil være nær Lolita.
I romanen reises det på kryss og tvers i Nord-Amerika.

En tid i begynnelsen av romanen trodde jeg Humbert Humbert var psykopat; han viser utover i fortellingen han eier en samvittighet og følelser. Så det er han ikke. Han er en intelligent mann - samtidig ganske dum. Eier ikke nåla i veggen, null fremtidsutsikter. Om ikke psykopat - er han gal? Ja. Ingen tvil. Boka kom under huden på meg, jeg drømte om den om natten, jeg var i fortellingen. Uff, så ekkelt, det var godt å våkne! En bok som fikk meg til å føle men ikke av den positive arten. Det er en fortelling jeg tror på, jeg må minne meg selv på at dette ikke er en virkelig memoar, dette er skrevet av en virkelig forfatter som heter Vladimir Nabokov (verdens kuleste vampyrnavn: Hvem er Vladimir Nabokov?), ikke Humbert Humbert, han er oppdiktet, dette er ikke virkelige mennesker (selv om det føles slik).



Kanskje jeg holdt på å miste forstanden. 



Fra side 227.




Fysj så ekkel historie. Fikk helt klaustrofobi; akk så lett det er for Humbert å få seg et barn og ha det helt for seg selv . . . Som Spissmorkel skrev til meg på Snapchat (hun brukte å ha en blogg, men den er slettet, avsluttet.  Hun har lest Lolita ferdig og vi diskuterte den) at det er så sykt fordi Humbert får det til å virke som om det å ha en barnekjæreste er naturlig og greit fordi de elsker hverandre, men jentungen er jo 12 år og vet ikke bedre. Og der traff Spissmorkel spikeren på hodet; dette er essensen av romanen Lolita for meg: hvor syk den er, og virkelig, og samtidig velskrevet, vakker og det værste: morsom! Historien er ekkel og forstyrrende fordi vi: kjære leser! tror på Humbert! Vi tror virkelig på at han elsker Lolita. Men det gjør det ikke greit. I flere skjønnlitterære bøker jeg har lest der en pedofil er forteller er det typisk at de unnskylder seg, bortforklarer og prøver å gjøre seksualiseringen av et barn greit. "Det er de som er mye værre enn meg. Det er de som liker enda yngre barn. Jeg bryr meg faktisk om dem, jeg vil dem bare godt. Jeg elsker dem. De merket ingenting". DET ER IKKE GREIT UANSETT. Lolita er klaustrofobisk og ekkel - Humbert har total kontroll på alt Lolita gjør, han er hennes verge og kjæreste og fangevokter. Hvor hun er, hvem hun er sammen med - han styrer absolutt alle aspekter i hennes liv.



Henne kunne jeg selvfølgelig ikke drepe, som noen har trodd. Henne elsket jeg jo. Det var kjærlighet ved første blikk og ved hvert eneste, eneste blikk. 



Fra side 266.

Romanen Lolita brukte jeg lange tider på. Mange gåturer med hunden ble den med på. Jeg satt inne og ute og leste i den. Lenge har jeg brukt på å ta fatt på denne teksten om den også da jeg fullfærte romanen nøyaktig 31 desember 2017. Det kunne ta lange tider mellom jeg faktisk plukket romanen opp. Faktisk holder boka på å gå opp i fysisk oppløsning. Historien er kjedelig fordi den har gjentakelser, og det skjer ikke så mye som intereserer meg. Språket er vakkert, historien er troverdig, leseropplevelsen stor. Men som dere forstår tok det tid og det ble en roman jeg tvangsleste. Noe som ikke er meg i mot - jeg ga den terningkast 5 på Bokelskere. Jeg er engstelig for om jeg ikke fikk med meg alt som foregår og hintes om mellom linjene. En tung bok. En god bok. Tatt sin tid men vel verdt arbeidet. Den innehar en perfekt slutt.



Lolita av Vladimir Nabokov
Til norsk ved Odd Bang-Hansen
J. W. Cappelens Forlag 1959
Originalt utgitt i 1955
Russland/Amerika
Bokkilde: Min egen, kjøpt brukt
Innbundet
311 Sider




Jeg har også en Musikkblogg


GROVT ØYE AV VEMUND SOLHEIM ÅDLAND