mandag 20. juli 2015

KJÆRE VENNER



Jeg har sett mini TV-serien Jonathan Strange and MR. Norrell. Her har jeg skrevet om boken. Alle som leser bloggen min fast vet at jeg ikke uten videre anbefaler bøker og slikt. Jeg skriver aldri "Anbefales" etter en bokanmeldelse. Jeg skriver aldri "Dette er en bok for de som liker..." Jeg er mer opptatt av å spre leseglede enn lesetips. Jeg respekter at det faktisk tar opp til flere timer eller dager å lese en bok. Derfor tar jeg ikke lett på å faktisk anbefale en bok eller film eller TV-serie. Da skal det være BRA. Boken Jonathan Strange and Mr. Norrell er en slik bok. Den anbefaler jeg med hele mitt generøse lesehjerte. Leser du den ikke går du faktisk glipp av en perfekt og fantastisk bok.

Jeg irriterer meg ofte av bokbloggere som anbefaler bøker i hytt og pine, akkurat som de bare leser bøker for å vite om de skal anbefale dem eller ikke. Det siste jeg trenger er bokanbefalinger, jeg har en leseliste på over 1500 bøker. Jeg vil ha leseglede, leseinspirasjon. Det er svært mange bokbloggere som gir meg det også. Men av alle som vil anbefale hele tiden, uten tanke på at en bok tar flere uker å lese for slike som meg, blir jeg lei i lengden. Jeg holder meg unna slike bokbloggere. Jeg er en utakknemlig boksnobb. Der er det sagt. Så da trenger ikke du å si det, jeg har allerede gjort det for deg.

Nå har jeg sett TV-serien bak boken til Susanna Clarke. Den kom ut i år. Fy faen for en opplevelse! Jeg skal kjøpe den på DVD og jeg GLEDER meg til å se hele greia på nytt. Jeg skal kjøpe meg en Blueray-spiller også, så jeg virkelig kan nyte serien til det fulleste. Boken må jeg også kjøpe. Og lese den på nytt. Denne gangen på engelsk. Jeg leste den på norsk, lånt på biblioteket. Oversettelsen er meget god!

ANBEFALES!

Bilder fra serien:















Jeg har også en:


og en




fredag 17. juli 2015

ALVEFOLKET AV WENDY PINI OG RICHARD PINI







Mitt første minne med tegneserien Alvefolket er mange år gammelt. Jeg var vel fem eller seks år gammel. Jeg husker bladene, de var store i størrelse og sidene var av ordentlig papir, tegningene inni var i sterke, vakre farger. Det var nydelig. Å se alven Skarpegg i bar overkropp med langt, bustete søvblondt hår holde rundt sin vakre elskede med svære pupper gjorde inntrykk på ei lita jente. Jeg leste ikke alle bladene den gangen, jeg tror ikke en gang søsteren min fikk kjøpt alle. Salget var heller ikke godt nok og serien ble aldri utgitt på norsk i sin helhet.



Dette bildet gjorde inntrykk. Jeg husker det fra jeg var
ei lita jente. Det kriblet i magen. 




Far og datter. Skarpegg og Sollugg. 



Frem til 2005. Da ble serien igjen gitt ut i 'i manga-format', små pocket med tegningene i svart og hvitt. Kine bak bloggen Winthervarme er en god venninne av meg. Hun samler på bøker og diverse. I bokhyllene sto Alvefolket, hele serien på norsk i sin helhet, til sammen 26 bind. Senere har jeg også oppdaget at biblioteket har de samme. Men der og da visste jeg ikke det, jeg hadde på en måte gitt opp å noen gang få lest ferdig serien. Altså helt til jeg så dem i bokhyllen til Kine. Jeg er så heldig å få låne dem, og nå har jeg lest dem. Jeg har tatt meg god tid, jeg har en uvane med å bli raskt lei bøker om jeg leser seriebøker rett etter hverandre. Så det har jeg ikke gjort denne gangen og det fungerte. Leseropplevelsen har vært fantastisk og fin, det har vekket mange minner og følelser fra jeg var et barn. Deilig! Nå som jeg har lest serien ferdig ønsker jeg bare å begynne på nytt igjen, lese fra begynnelsen. Tegneserier er jo som kjent lett lesestoff; jeg har brukt Alvefolket som 'pausestoff' mellom tyngre bøker, faglitteratur og skjønnlitteratur. Det har vært supert, i mangel på et bedre ord.



Serien ble også denne gangen, dessverre ikke fullbyrdet. Men denne gangen kom forlaget Egmont lengre enn det forrige forlaget SEMIC/Nordisk Forlag. Serien ligger ute i sin helhet på internett her. Det er lovlig og gratis å lese der. Personlig synes jeg tegneserier gjør seg aller best på papir. Men kunne jo tenkt meg å lest dem i farger . . .Det får bli en annen gang for denne gang. Min søster ga meg denne da hun ikke ville ha den lengre:









Jeg skal levere de 26 bindene jeg har lånt fra Kine og etter hvert kjøpte alle bøkene i den utgaven søsteren min ga meg. Dessverre er også de i svart og hvitt. Farger er visst veldig dyrt . . . Mitt ønske nå er at tegneserien skal bli en film, eller enda bedre: en TV-SERIE! Det er lov å drømme.

Det siste bindet. Trist. Vil ha mer. 


Tegningene og historien er perfekt og gjennomtenkt. Kunst.
Klassiker.
Wendy Pini i sine yngre dager utkledd som en av sine karakterer.
Bildekilde.

Ekteparet Richard og Wendy Pini. Wendy tegnet og skrev, Richard var også med som forfatter.
Bildekilde.


Jeg har også en:


og en




søndag 12. juli 2015

TING SOM VIRKER AV KIM HIORTHØY

Album-fremsiden. Bildekilde







Dette er en av favorittsangene mine. Du finner plata Melke av Kim på Spotify. Den er chill. Han har skrevet bøker også. Han er en kunstner, gjør litt av alt, er flink på alt. Denne sangen er så fin og teksten fungerer jo som et dikt. Sangtekster er jo lyrikk, det lærte jeg i norsktimen første året på videregående. Jeg finner ikke teksten i sangen på internett, derfor har jeg hørt og kopiert ut fra hørselen. Regn derfor med en del feil. Sangen Ting som virker:



Det er vanskelig å lese høyt, men jeg kan prøve.  
Nei, nå glemte jeg det jeg skulle lese. 
Okei. 
Nå går det kanskje bra.
Kanskje det går fint nå.
Ting som virker:
Å løpe når det regner
Å prøve å råke sølepyttene på hver topp
Å ta den første banen som kommer, og gå av der en vil
Å gå til et høyt sted å se utover
Smake på godteri man ikke har sett før
Lese tegneserier i parken
Å dekke på bordet før frokost, og spise lenge
Gå på biblioteket for å lukte
Ringe mormor
Besøke noen man ikke har sett på lenge
Drikke kaffe midt på dagen eller lese Aftenposten
Gå i platebutikkene og høre på en plate med fine cover
eller noen som man kanskje har hørt om
eller lurt på hva er
Hei



Kim Hiorthøy. Bildekilde.



fredag 10. juli 2015

MAREKORS AV JO NESBØ - FEMTE BOK OM HARRY HOLE

Soundtrack: Plata Kick Out The Jams av MC5 (lytter til med Spotify)



Jeg har skannet fremsiden.



Det var et triks han brukte når han avhørte folk. Ved ikke å se på dem, slappet de mer av. Og ved å late som det de sa kjedet ham, bestrebet de seg automatisk på å si noe som kunne fange interessen hans. Han burde vært journalist. Han hadde inntrykk av at det var større takhøyde for journalister som var fulle på jobben. 

Fra side 30.



En av bøkene på årets planlagte leseliste (hjelp hvordan skal jeg bli ferdig! Alt for mange bøker har trengt seg på og forkludret disiplinen min) er Marekors av Jo Nesbø. Jeg er en stor tilhenger av å fullføre seriene jeg har begynt på. Det er ikke noe mas å skulle fullføre denne serien, det er digg!
Harry Hole: "Einstøingen. Fylliken. Avsnittets enfant terrible." Fra side 16. I Marekors holder Harry fortsatt på med sin egen vendetta ved siden av sitt politiarbeid; han vil mer enn noe annet på denne jord blottlegge morderen til hans tidligere partner Ellen Gjelten. Han tror han vet hvem det er, men han sliter med å bevise det. Det hjelper ikke at ingen tror ham, de kaster bare ild på bålet. Alt skyves til side for denne saken: kjæresten, jobben, vettet ... Marerittene gjør at han ikke sover. Slik beveger Harry seg sluntrende i Oslos gater; full, søvnløs, paranoid, sint, lei seg. Ahh, han er til å spise opp. Harry sin deilige destruktivitet er gjenkjennelig (selv om undertegnede ikke drikker (for mye)); Harry er en så menneskelig skapt karakter. En antihelt. Håpløs type, men snill. Jeg er glad i Harry. I begynnelsen av Marekors er Harry så totalt på bunnen. Alkoholismen er beskrevet fremragende godt!  På et eller annet vis klarer Harry å gjøre jobben sin, ikke helt edru, ikke helt i toppform; det er jo ferietider, det er lite folk, det er ingen andre å spørre om å ta jobben. Og viktigst av alt: Harry er den eneste på avdelingen som har hatt nærkontakt med en seriemorder før.



Bjarne Møller snudde seg og så på Harry. Han hadde sett det mange ganger før, hvordan Harry den ene dagen kunne være en nær-døden-opplevelse og den neste rusle rundt som en rødøyet Lasarus. Men det var like forbløffende hver gang. 


Fra side 61.



Bildekilde. Harry Hole kjører en hvit, gammel, liten Ford Escort. Kanskje
er det en slik en? Tredje generasjon. 



En seriemorder! DET KILER I MAGEN. SPENNENDE! Harry prøver uvante (men kanskje ikke så fornuftige) metoder for å finne drapsmannen. En liten bikarakter er med som jeg liker godt: Roger Gjelten som arbeider i Aftenposten. Han elsker jobben sin i kriminaljournalistikk. Jeg håper han er med videre i bokserien. I skyggene blir Harry Hole iakttatt av noen . .. Harry er lei nå, ikke bare skal han finne en seriemorder og bevise en fengslet mann sin uskyld; han skal ta han som sto bak drapet av hans partner og bestevenn Ellen. Han finner ikke roen før det er gjort.



Bildekilde. Forfatteren Jo Nesbø. I bar overkropp i snøen. Lol. 



«Blir ikke du av og til ensom, Harry?»
Han så opp.
«Alene, liksom. Skulle du ikke av og til ønske at du var sammen med noen?»
«Det er to forskjellige ting. Du er sammen med noen. Og du er ensom.»


Fra side 234.



Jo Nesbø skal ha det til at det er helt folketomt i Oslo om sommeren i ferietiden. Han beskriver det som en slags ødemark: totalt folketomt og stille. Det tror jeg ikke noe på, det kan ikke stemme at det er så voldsomt mange som er forsvunnet fra sentrum i Oslo. Det er mange som ikke har råd til å dra på ferie. (Hei). Jo Nesbø skriver gjennom hele serien ganske enkelt forklart: kult. Marekors var vanskelig å legge fra seg. Det er ikke spennende de siste hundre sidene; det er spennende de siste hundre og femti! Marekors er intelligent, humoristisk (hjerte hjerte), trist og varm. Jeg er enig med de som sier (det er et kjent faktum) at Harry Hole-bløkene bare blir bedre og bedre jo lengre ut i bokserien du kommer. Jeg gleder meg til neste bok ut som jeg har lest før og skal derfor bare repetere ved å høre på lydbok: Frelseren. Først må jeg høre ferdig Rebecca av Daphne Du Maurier (som jeg forresten ikke liker).



Marekos av Jo Nesbø
H. Aschehoug & Co
Utgitt for første gang i 2003
Min utgave er utgitt i 2014
Pocket
ISBN 978-82-320-1165-0
419 Sider
Kilde: Låner på biblioteket



Tilfeldig knips hjemme. Lampa er gjenbruksvare. Malte den selv.
Gardinene er også gjenbruksvarer. Litteratur-gardiner. 

Jeg har sett 5 sesonger med Modern Family på mindre en enn måned. Uff. 


Klistrelapper. Alltid. 

Jeg er fortsatt like hekta på Kardashian-familien. 


lørdag 4. juli 2015

DILLER JUNI 2015



Juni har vært tung og vanskelig, men på samme tid kjempe fin. Jeg mistet en venn jeg så opp til i en trafikkulykke i begynnelsen av måneden. Hun har jeg arbeidet med i Dyrebeskyttelsen. Jeg savner henne. Hun het Anita. Jeg sendte oftere meldinger med henne enn med mamma f. eks. Slik er det når en gjør frivillig arbeid, du er på en måte på jobb hele tiden og må hele tiden samarbeide med hverandre. En frivillig organisasjon er som en bedrift.


Så ble jeg syk i lungene igjen. Ikke noe nytt på den fronten.

Jeg ble påspandert et festivalbillett av en annen venn!

Så ble hunden Ullrikk endelig kastrert (for skattepengene mine).

Juni fin og forferdelig. Livet består av motsetninger.



DILLER 


1. Snakke i telefonen med mamma. Mamma har vært en stor støtte i juni.

2. Forfatteren Karen Blixen (jeg fullførte Den afrikanske farm)

3.Sportslunch og coockies... Dette er et porblem. Jeg spiser mer søtsaker enn MAT.

4. Nick Cave and The Bad Seeds

5. Bandet The Mormones (så de live på Pønk festivalen i mai, og har funnet de på Spotify)

6. Tuborg

7. Se filmer jeg har arvet fra Kine

8. Å lese Nemi på do som jeg har lest før

9. Den svarte kjolen min med frynser neders

10. Den grønne kjolen min med den grønne jakken til

11. Maleriene mine som jeg altså ikke har laget selv men sitter og kikker på hver dag hjemme

12. Orange Is The New Black. I anledning ny sesong har jeg fornyet abbonnementet mitt i en måned på Netflix.

13. I anledning at jeg har Netflix igjen har jeg begynt å sett på A Modern Family. Jeg har snart sett ferdig sesong 4 ...

14. Å lytte til musikkplater fra 1969 (fra boka 1001 Album du må høre før du dør)

15. Bandet Kvelertak. Alle platene.

16. Å lese bokryggposei

17. Å ikke få sove

18. Såpebobler

19. Amsterdam-skoene som er en kjempe liten porselensfigur som jeg gikk fra Anita da hun kom hjem fra ferie i fjor. Nå står de på kjøkkenhyllen min.

20. Sangen Trap Queen av Fetty Wap

21. Sangen Nasty Freestyle av T-Wayne

22. Sangen The Hills av The Weeknd

23. Sangen Love Love Love av Of Monsters and Men

24. Steinkjerfestivalen

25. Grønne klær (mørkegrønne)

26. Kjole pluss strømpebukse erlik sant

27. Ikke ta opp røret og ringe viktige telefoner. Men jeg skal jeg skal!

28. Jeg har kjøpt meg filmen Fifty Shades. Jeg har sett den på kino, og nå har jeg sett filmen to ganger på rad, to dager på rad.

29. Hobbiten. Jeg har kjøpt Hobbiten-filmen og jeg har sett alle tre i juni. Den ene har jeg også sett to ganger i juni. Og så klart har jeg sett alle på kino!

30. Bortsett fra punkt 28 og 29 har jeg sett 7 filmer i juni og ingen av dem er spesielt bra. 3 av dem fra Kine, 4 av dem tilfeldig på Netflix.

HJERTE


Seigmen 



I Like To Tell Men That They Can't Handle Two Things At The Same Time. 

Min type kunst: truser, musikk og litteratur 


Kastrert

HJERTE 




Ta vare på dere selv! Kos! Og klem. 




fredag 3. juli 2015

NARSISSISTISKE SPØRSMÅL I BLOGGEVERDENEN

Soundtrack: Nick Drake med platen Five Leaves left.






Jeg fant spørsmål på bloggen til fine Eli. Siden jeg er en hermegås, narsissist og burde ligge i sengen å sove syntes jeg dette er et ypperlig tidspunkt å svare på disse! Hurra! 



Var det noen som inspirerte deg til å lese eller kom den interessen av seg selv?

Den interessen kom aldeles ikke av seg selv. Min største storesøster har alltid vært pinlig nerd. Så lenge jeg kan huske satt hun med nesen i en bok. Briller brukte hun også stakkars. Jeg husker da jeg satt på do og bæsjet og så på bildene i Donald-bladene (kunne ikke å lese enda på dette tidspunktet) lurte jeg på om alle måtte lære seg bøker og tegneserier utenat. Jeg forsto ikke hvordan det gikk an å lese. Alle måtte bare memorere ALT kom jeg frem til. 

Jeg vil at alle skal vite at på dette tidspunktet kunne jeg å tørke meg selv. Det var bare å lese jeg ikke hadde lært enda. 

Vi hadde alltid en hel del bøker hjemme. Vi var fattige da, så det var ikke før jeg var tyve år jeg leste Harry Potter for første gang. Alle vennene mine hadde foreldre som sto i kø for å kjøpe Harry Potter til dem, hvert år, i innbundet utgaver.  Herrigud, for noen drittunger. De var trivelige barn, men herrigud ... Hater dem. Men alle tantene og onklene mine kjøpte bøker til oss i bursdagsgaver, mamma kjøpte haugevis av billige poser med masse bøker på biblioteks-salg. Men Harry Potter og slikt hadde jeg ikke. Men det er helt greit. Det var en opplevelse å lese som tyve år også. Det må sies at jeg hadde haugevis av folk til å lese høyt for meg. Et av mine beste minner er når tante Turid leste høyt for meg på gården deres når jeg skulle sove. Hun leste Ole Brumm. Kos. Og når jeg hjalp henne å vaske ALLE KJØKKENSKAP OG SKUFFER (barnemishandling) på sommeren åpnet vi alle vinduene i sommervarmen og hørte på lydbok. Vi hadde vært på biblioteket og lånt Den hemmelige hagen. Jeg har lest den flere ganger siden da. En evig favoritt. 
Jeg har blitt mektig inspirert til å lese. Det blir jeg enda. Folk kaster bøker på meg, jeg har blåveiser overalt. Jeg er veldig takknemlig. Jeg har i nyere tid (noen år siden) fått meg en bestevenninne som er like glad i å lese som meg. Hun har vært under nesen på meg hele tiden, synd og skam det tok oss (meg) så lang tid å bli venner. Hun inspirerer meg ved å hele tiden lese MER enn meg, jeg prøver forgjeves å lese mer enn HENNE. Men det er håpløst. Har ikke sjans. Her en dag leste hun ferdig en bok med ALT Edgar Allan Poe har skrevet. Hallo ... Nerdy. Genialt. 



Hadde du lesetime på skolen hvor dere lånte en bok på biblioteket eller hadde med en hjemmefra som dere leste i? Skulle du ønske det var mer av det da du gikk på skolen?

Vi hadde lesetimer, vi lånte bøker på skolebiblioteket, vi lånte bøker på det større biblioteket i byen. Bokbussen kom til skolen vår også (bodde på landet en tid); men best av alt: læreren vår leste HØYT for oss. Åååå det er så koselig å spise matpakken sin mens Lærer Frøken leser for oss. Det var tider.

Nå lider jeg av det at jeg hører på lydbøker hver kveld når jeg skal sovne, så hvis noen leser høyt for meg nå blir jeg automatisk trøtt og deiser i bakken. En lidelse.




Er det noen karakterer i bøker du forholder deg til/forbinder deg med og hvem?

Jeg sa til den første psykiatriske sykepleieren jeg snakket med en gang i tiden, da hun spurte om jeg alltid har vært lei meg, at jeg var som Tussi i Ole Brumm; jeg hadde på en måte en grå sky over hodet, ikke svart, ikke rosa, men grå, og jeg forventet alltid det verste. Ellers så følte jeg alltid empati med Tobias i Animorphs-serien da jeg var liten. Han som måtte være en falk resten av livet.

Bortsett fra det føler jeg at bøker er bøker, folk er folk.




Har bøker alltid vært en del av livet ditt eller kom det senere inn i bildet?

ALLTID. Vi fikk ikke internett og hadde ikke mange TV-kanaler før jeg var 15 år, så når jeg ikke var med vennene mine så satt jeg alltid og leste.




Hvis du skulle overtale en person som ikke liker bøker til å lese noe, hvordan hadde du løst det?

Det hadde jeg ikke sett noe behov for å løse i det hele tatt. En trenger ikke å lese. Det finnes nok av andre fine ting å gjøre. Se på Netflix, sykle, synge, spise. Hver sin smak. 




Hva ser du etter når du leter etter en ny bok å lese i?

Jeg har en leseliste på over 1500 bøker, så det trenger jeg ikke. 
Ellers har jeg en bokhylle med litt over 100 uleste bøker (mine og andres, låner et titalls av venner og familie). Jeg ser ikke hvordan jeg noen gang kommer til å trenge å lete etter noe å lese. 




Peace out. 


Mamma sendte meg en mms av hunden som drakk vann
fra en hjerteformet dam. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle.
På en side er vi endeløse glade i hunden, på en annen side
er vi ikke så glade i ham at han får friskt, nytt vann fra springen?

Som jeg sa: narsissist. Jålet meg til festival forrige helg. 

Ikke helt sant, men er hektet på de der bildene av han
med sitater som plutselig finnes overalt. 

Cred.
Som en leser ligger man. 

Syntes dette er så kult! 

Dette gjør jeg hele tiden. Ordner meg fresh, gjør min shit og
kommer hjem og legger meg pynta og lekker. Sover som en baby.
våkner som en dass. 





Hvis dere nå kan ha meg unnskyldt skal jeg pusse tenna og lese om Harry Hole som leter etter en SERIEMORDER. Kos. Og klem. 



IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS