tirsdag 31. januar 2012

Bøkene jeg leste i Januar 2012

Kabalmysteriet. Vita Brevis. Sirkusdirektørens datter av Jostein Gaarder ★★★★
Jeg hadde bestemt meg for en bok jeg skulle lese i 2012, og det var Sofies Verden av Jostein Gaarder. Da jeg hadde bestemt meg for det og den lå i hylla, hentet fra biblioteket, begynte jeg å legge merke til bøker av Gaarder overalt. Hadde de alltid vært der, rett foran nesen min overalt hvor jeg så, eller legger jeg bare merke til de nå som jeg har en litterærplan og Gaarder brummer i bakhodet mitt? Kabal, Vita og Sirkus var peiset sammen i en og samme bok for bare førti kroner på Norli, gjemt i en hylle under et bord med bøker til salgs på. Siden jeg skulle lese Gaarder uansett, tenkte jeg hvorfor ikke lese flere av samme forfatter med det samme? Kabalmysteriet var bra, litt rar, men fortsatt bra på den måten at jeg ville lese den ferdig. Gaarder kan dette med å flette en historie inn i en historie inn i en historie osv. Han har gjort det i flere verk, han gjorde det i Sirkusdirektørens datter også, som også er bra. Det er ikke måte på hvor mange historier den rommer. Hovedpersonen bare flommer over av skrivelyst og ideer og jeg kan ikke annet enn å bli imponert over Gaarder, for selv om det er hovedpersonen som selger historiene sine og hjelper forfattere med skrivesperre i Norge, og senere i hele verden, er det jo egentlig, egentlig Gaarder som har alle disse ideene og historiene. Vita Brevis er kjedelig. Det er en samling brev ei dame som levde da kirken hadde makten som skrev til sin livs kjæreste etter at han forlot henne og ble munk, biskop eller var det prest? Her sitter jeg i mars, villig til å fylle opp bloggen min og tenker tilbake på bøkene jeg leste i januar. Mange viktige detaljer har gått i glemmeboken. Da var det antagelig ikke så bra heller.
Maya av Jostein Gaarder ★★★★
Denne boka la jeg også merke til (Gaarder brummet i bakhodet mitt: leeees meg) på bibliotekets boksalg. Den kostet ti kroner. Maya har noen fine sekvenser, som for eksempel da han har lange samtaler med en gecko, slags øgle i den lille hytta si ute på en fjern øy på et varmt sted. Ellers er den ikke det store og slutten er vanskelig å forstå.
Sofies verden av (trommevirvel) Jostein Gaarder ★★★★★★
Denne likte jeg bedre. Den er faktisk ganske bra. Du lærer masse om filosofi og det på en veldig lettvint måte. Jeg som ikke har gått skole på to år kjente jeg var veldig sulten på kunnskap, og derfor slukte jeg denne mursteinen. Den er jo litt rar da, her snakker vi om en hund som plutselig begynner og prate og en fremmed mann som begynner å legge postkort i postkasse til ei fjorten år gammel jente. Likevel, godt endelig å ha lest den. Nå har jeg jammen fått nok av Gaarder for en stund.
Dracula av Bram Stoker ★★★
En klassiker som jeg egentlig tenkte å lese da jeg var seksten, sytten, jeg hadde kjøpt den brukt, hvor husker jeg ikke, men det ble aldri så jeg leste den fordi utgaven jeg hadde var på dansk. Nå har jeg endelig lest den og jeg er glad for det men må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet. Den begynte så bra, den var fryktelig ekkel og spennende og uhyggelig, så gikk det bare nedover, eller skal jeg si at det gikk strake veien rett frem, ingen høydepunkt eller fjell å klatre i det fjerne. Den er langdryg.

Du er et dyr, Viskovitsj av Alessandro Boffa ★★★★★

Dette er en såkalt fabel, historier der hovedpersonen er et dyr, eller i denne godbiten, mange forskjellige dyr. For hvert kapittel er Viskovitsj noe nytt, han kan for eksempel være en fisk, et dovendyr eller en bille. Best liker jeg kapittelet om fisken og deres språk. Hvem Viskovitsj egentlig er, det vet jeg ikke. Det er vel heller ikke meningen vi skal vite. Det er fryktelig intelligent skrevet. Boka tilhører en liten samling utenlandske bøker som Tore Reenberg har plukket ut til å oversettes til norsk. Blant de utvalgte finner du Dine øyne så meg av Sjøn og Den vidunderlige kjærlighetens historie av Carl-Johan Vallgren, resten husker jeg ikke, for de har jeg enda ikke lest. Han er flink til å plukke bøker den godeste Renberg. Denne kjøpte jeg også på bibliotekets boksalg.
Stormfulle høyder av Emily Bronte ★★★
Enda en klassiker. Denne også kjøpte jeg på biblioteksalget for ti kroner. Den var som Dracula, ganske langdryg. Menneskene i denne er også forferdelige onde og ekle og..og..og slemme! Jeg satt og måpte underveis. De beste sidene er ganske i begynnelsen da jeg-personen i historien overnatter i et hus og har et forferdelig mareritt. Skikkelig uhyggelig, for senere viser det seg at han rett og slett er litt synsk, eller at det spøker der.

lørdag 21. januar 2012

Bokomtale av Jonathan Strange og herr Norrell

Soundtrack: Round Table Conference av Ane Brun

Se for deg Dickens London på 1800-tallet. Mørk, tåke, regn, store mengder kirker spredt over hele byen. Se for deg statuene på torget, på vegger på utsiden (og innsiden) av kirker. Se nå for deg at disse statuene snakker. Se for deg et rom. Flere rom. Pene. Se nå for deg disse rommene dekket med speil i alle fasonger på hver en vegg. Er dette bare speil, eller brukes de til noe annet? Se for deg to voksne menn med flosshatt. Ikke særlig pene, men menn like vell. Den ene eldre, kort, anonym, overlegen og nervøs. Den andre høy, ung, smilende, energisk og en anelse ukonsentrert. Du har nå møtt Jonathan Strange og herr Norrell. Ikke vanlige menn noen av dem. Magikere.


Jonathan Strange & herr Norrell ga meg samme gode følelsen som Ringenes Herre og Den mørke Materien og det er en ytterst god følelse og en sjelden leseropplevelse. Jeg har å takke en venninne som anbefalte denne til meg for tre år siden. Glad er jeg for min gode hukommelse og oppheng i titler. I denne tjukke romanen finner vi politikk, krig og drama. Nesten ingen kjærlighetshistorie bortsett fra den mellom læremesteren og lærlingen og den er ikke særlig romantisk men til tider en anelse kjærlig. Det som overrasket meg med J & N er at den er så mørk! Den er ikke det minste lik Harry Potter i hverken stemning eller lek. Det er også overraskende at det er en kvinne bak historien for det merkes ikke på pennen. Den er blitt plassert på linje med Tolkiens Ringenes herre og det er ikke uten grunn. Clarke har laget en helt ny magisk virkelighet med gjennomtenkte oppdiktede historiske fakta, fabler, bøker, konger, land, verdener, alver og trollmenn. J & N er ikke så brei i historie som Ringenes herre, heller ikke så episk (det skal godt gjøres), men det blir gjort rett i å sette den på linje med disse store verkene. Jeg forstår at ikke alle kommer seg gjennom denne, men personlig er jeg veldig glad jeg gjorde det. Den inneholder en av de beste sluttene jeg noen gang har lest. Clarke er i sannhet en dyktig syerske når det kommer til å samle trådene! Minn meg på å holde meg unna mannfolk med sølvblankt tistelhår og grønn frakk. Stjernekast seks ★★★★★★

SØLVSTOLEN AV C. S. LEWIS