Innlegg

Viser innlegg fra august, 2012

Sukkerør sin kremet gulrotsuppe, brownies og På veggen #4

Bilde
Kathleen bak bloggen Sukkerrør (som jeg leser fra start til slutt akkurat som jeg leser en bok), er veldig glad i en suppe. Hun nevner den støtt og stadig. Jeg bestemte meg for å prøve å lage den. Det var ikke så lett skulle jeg finne ut.Detteer en stor oppskrift og jeg hadde ikke en stor nok gryte. Jeg tok på meg jakke og sko og dro på oppdagelsesreise i lokale matbutikker i byen min og lette etter en stor gryte. Kjøpesenteret hadde stengt og matbutikker var min eneste løsning. Jeg var innom tre butikker og jeg fant ikke det jeg lette etter noe sted. Jeg dro hjem igjen, utmattet, sulten, svimmel og skuffet. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg ikke hadde nøklene til bygget jeg bor i. Da var det bare å snu og dra tilbake til alle butikkene jeg hadde besøkt og lete i frysediskene jeg hadde stått bøyd over og i alle hyllene jeg hadde stoppet ved. Til slutt fant jeg heldigvis nøklene mine. Jeg hadde satt meg ned på huk og sett på kasserollene på Bunnpris og da hadde jeg lag…

Bilder på mobilen fra juli

Bilde

Spillet Draw Something på mobilen

Bilde
Draw Something er en veldig morsom app på mobilen der du tegner tegninger til en annen person og vedkommende skal gjette ordet du tegner og omvendt. Du få også se når vedkommende prøver å gjette tegningen din. Det er fryktelig morsomt og i en periode spilte jeg spillet hele tiden. Her er noen bilder jeg har tatt vare på.




















En samtale jeg og J hadde på Facebook

Bilde
J er veldig opptatt av mat. Han elsker mat. Han bruker alle pengene sine på mat. Han sendte meg et bilde av seg selv som lager mat en gang i sommer. En gang bodde jeg sammen med J i et kollektiv og det var helt jævlig, det året frøs jeg hele tiden, det var da insomnian begynte og jeg var aldri på hybelen, jeg var enten på skolen, på treningsstudioet, på fest, på min stamkafe, til venner eller på jobb. Mest på jobb og skolen. J var snill av og til og laget mat som jeg fikk smake men som regel gikk han meg bare på nervene. Med vilje. Det gjør han enda. Jeg er glad i han likevel da. Jeg har kjent han siden jeg var bitteliten, da vi var små (han er seks år eller mer eldre enn meg) bodde han i etasjen under meg i en blokk midt i byen og jeg husker så godt som fire eller fem år den lange mørke gutten som aldri sa hei eller så på meg da han gikk forbi meg opp trappene. Jeg har begynt å lese mer og mer dikt og synes det er flotte greier og det tok også litt av på facebook. Det har jeg slutte…