torsdag 13. juni 2013




Du har klipt deg. Jeg sier du må huske bursdagen hennes i dag, send en meldning. Du hadde husket. Jeg hadde noe som var ditt, passet på for deg siden du ikke tar telefonen når vedkommende med gaven ringer deg. Jeg har ikke hørt fra deg på måneder. Men når det var noe du ville ha og trengte tok det bare et døgn før en meldning tikket inn på mobilen. Det slo ikke feil.

Møtet var råttent. Ekkelt. Ubehagelig. Jeg pratet, du var stille. Hadde du prøvd hardere hadde det ikke trengt å være så anspent. Man kan være hyggelig og naturlig uten å være falsk. Faktisk. Skulle ønske jeg ikke dro, at jeg bare hadde hengt opp posen med pakken på døra i stedet. Jeg måtte nesten trene da jeg kom hjem for å bli glad igjen, for å finne igjen balansen, positiviteten. I stedet så jeg Knight and day , det fungerte også. Noen mennesker har den effekten på meg. Jeg er sensitiv og leser mennesker enkelt. Jeg merker stemningsskifte i et rom fult av mennesker før alle andre. Dette er ikke noe jeg har trent på eller trakter etter. Det har alltid vært sånn. Jeg har alltid vært sånn.

Skulle ønske jeg ikke dro. Noen mennesker.

Råttent.
Ekkelt.
Anspent.
Falskt. 

Ikke alle mennesker vil hverandre godt. Ikke alle mennesker bryr seg om andre. Ekle kommentarer, tilfeldige ord. Om jeg ikke har en god dag tar jeg det aldri ut over andre. Det er jeg stolt av. Jeg holder meg for meg selv til jeg kan være en god venn, har et smil å gi og oppriktig ønsker å være der.

Man kan ikke forandre andre men man kan jobbe med seg selv. Den setningen gjør meg glad. Ingen andre kan ødelegge humøret mitt. Det er jeg som har makten over min egen lykke, mine egne tanker. Hvis noen ødelegger for meg og jeg blir lei meg:

  1. Sett på høy musikk og dans 
  2. Trene! Ingenting føles så bra som å ta vare på kroppen sin
  3. Send en meldning til den siste personen som gjorde deg godt sist og fortell akkurat det: du løftet meg opp og takk for det fine du! Det var bare det jeg ville si. Du er awesome.
  4. Se en feelgood film. Eller en trist en som gjør deg glad for at du har det så godt. 
  5. Trene en gang til!
  6. Gå i skogen! 
  7. Ta oppvasken. 
  8. Skift på sengen. 
  9. Det ordner seg. Det har ordnet seg. Du er heldig som er til. 

Vet dere hva! Følelser er til for å skrives om. Og om noen behandler deg dårlig: skriv om det også! Få det ut, la det gå. Smil!








11 kommentarer:

  1. Ift det du skriver at du er sensitiv og leser mennesker enkelt. Kjenner meg igjen der. På et tannlegekontor for en stund siden leste jeg en artikkel i et ukeblad som gjorde meg så nysgjerrig at jeg fant frem til dette nettstedet http://hsperson.no/om-h-ysensitivitet.html
    Det var noen puslebiter som falt på plass for egen del. Skulle ønske at jeg hadde lest om det tidligere.

    SvarSlett
  2. Jeg skal gå og lese den med det samme. Takk for link!

    SvarSlett
  3. "Jeg er sensitiv og leser mennesker enkelt. Jeg merker stemningsskifte i et rom fult av mennesker før alle andre." I akkurat det sitatet kjenner jeg meg fullstendig igjen. Jeg har den evnen jeg også. Jeg leser mennesker lett (om de er falske eller ekte om du skjønner hva jeg mener) og stemningsskifte i et rom. Det er lett å føle om den er god eller dårlig. Den evnen kan være en forbannelse av og til.

    SvarSlett
  4. "Jeg er sensitiv og leser mennesker enkelt. Jeg merker stemningsskifte i et rom fult av mennesker før alle andre." Der er vi ganske like. Jeg leser lett mennesker, også de jeg ikke kjenner. Om de er falske eller ekte om du skjønner hva jeg mener. Og jeg fanger også lett opp stemningsskifte i et rom. Av og til kan den evnen være en forbannelse har jeg merket :)

    SvarSlett
  5. Rufsetufsa: Forbannelse, jeg er enig! Det er ille vanskelig å konsentrere meg, slappe av eller ha det gøy i store folkemengder. Jeg får det til men jeg må forberede meg selv mentalt på at jeg vil få inn mange sanseinntrykk på en gang. Jeg bruker også å skjerme meg ved å bruke solbriller og ganske enkelt ikke se meg rundt omkring i lokalet/området og holder fokuset bare på de jeg prater med. Slike småtriks jeg har tatt med meg på veien er gullverdt for meg.

    Karen: <3

    SvarSlett
  6. Haha, kanskje jeg skal begynne å ha på meg solbriller på jobb:) Der får jeg altfor mye inntrykk i løpet av e dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, det spørs kanskje hvor du jobber om det går greit.. Men ellers er det konge. Jeg har forresten klart meg uten solbriller i hele juni. Jeg må i vei å kjøpe meg et par snart.

      Slett
  7. Og vet DU hva: når du skriver slik som dette gir du oppmuntring og inspirasjon til andre! "Følelser er til for å skrives om" - jeg har alltid med meg en notatbok i vesken som jeg skriver ditt og datt i, men skal jeg være ærlig så blir det lite skriverier. Det er for travelt, jeg har ikke tid, jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere meg. Men det du sier her at man kan ikke forandre andre mennesker, kun en selv...for å få det ut er det å skrive om det et fantastisk godt middel!

    Forresten så har jeg en utfordring til deg, du kan titte innom for hva den går ut på. Og så lurer jeg fryktelig på hva som har skjedd her i kommentarfeltet; hvorfor kan en ikke svare direkte på en enkelt kommentar?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for superfin kommentar! Før brukte jeg også alltid å gå med en notatblokk i veska men nå er jeg så sjelden ut på farten slik som før at jeg har ikke behov for det. Men den blokken havner vel i vesken igjen.

      Jeg hadde en bok ved siden av sengen der jeg skrev ned hva jeg drømte men jeg syntes drømmene var så skremmende å ekle at jeg heller ville glemme de.

      Jeg tar utfrodringen! Men nå er jeg så trøtt så jeg venter til imorgen. Og nå kan man svare direkte på en enkelt kommentar igjen. Men fortsatt må man skrive inn en kode først. Jeg har merket at det er så mange andre bloggere som får spam i kommentarfeltene og har funnet ut det vil jeg ikke ha. Også er jeg redd for virus. Hva om hele bloggen og alt jeg har skrevet forsvinner! Har brukt så mange timer her inne at tanken skremmer meg!

      Slett
    2. Så fint at du ble med på utfordringen! Og jeg ble glad for at det går an å kommentere direkte :) Ja, det med spammingen er kjedelig, jeg har ikke noe stort problem med det heldigvis, men virus har jeg ikke lyst til å ha! Som du sier er det en skremmende tanke at alt på bloggen skal forsvinne.

      Slett

Trivsel!

IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS