Hadde jeg vært kjendis

Hadde jeg vært kjendis hadde jeg alltid hatt en bok i hånden,i vesken på mine vandringer offentlig. Å vise frem boken er ikke hensikten men å vise at man leser er planen fordi det er ingenting så attraktivt som å lese.
Mine blafringer med boksider, ikke pupper, ville ikke vært et forsøk på å fremstå som belest, nei mine hensikter er renere enn så; å se kjendiser som leser sprer leserglede. Det er heller lite i verden som er så kult som å lese. Les les les. Offentlig, overalt.

Bildet lånt fra her.

HUD

      Hud skrevet av krim og thrillerforfatteren Mo Hayder er fjerde bok om den kjekke politietterforskeren Jack Caffery, og andre bok om politidykker Flea Marley som ikke dukket opp i serien før Jack flyttet fra travle London til den også travle nye jobben i  byen Bristol vest i England. Dette er den tredje Hayder-boken jeg leser på rappen, det er høst og om høsten er det sosialt godtatt å meske seg i krim, for ikke å snakke om regnet og tåken som oppfordrer til denne aktiviteten. Krim er ikke noe jeg leser ofte, derfor har det vært ekstra stas nå i høst. Av Hayder har jeg allerede lest Fuglemannen, Kuren (Guud, den slutten glemmer jeg aldri!), Ritualer, Pig Island (ikke del av en serie) og den beste: Tokyo (heller ikke del av en serie).
Hud begynner godt, det er spenning fra første side: det begynner med B-kjendisen og fotballfruen Misty Kitson som går ut dørene fra et rehabiliteringshjem for rusmisbrukere forså å forsvinne i løse luften. Dette er bare noen dager etter handlingen i bok nummer tre i serien, Ritualer, og politiet har nettopp avsluttet saken med afrikansk voodoo og lemlestelser.

På side tretti en begynner allerede moroa, jeg har funnet en skrivefeil til tross for en spennende handling; det sto: ”Det hadde vært fryktelig nær”. Her skulle det stått nært. Å nei. Jeg fortsetter å lese og til min glede oppstår det tydelige verbale flørtende samtaler mellom Caffery og Flea, ikke så uventet kanskje, Caffery er jo hot hot hot, men desto like velkomment. I tillegg til å ha lagt merke til rumpa til Flea, klarer ikke Caffery å legge fra seg saken de løste med den afrikanske "tokoloshen" i Ritualer, Caffery er overbevisst om at en person unnslapp, et vanskapt menneske som vet å skjule seg i skyggene og bryte seg inn i huset hans umerket. Det skal vise seg tidlig han har rett.
Nå har jeg kommet til side femtini, en ny skrivefeil med djevel-vinger jeg ikke klarer å overse er i synsfeltet mitt: ”fra klærne som var gjennombløtte av brun veske”. Gjennombløte skal det stå, gråt. Det er mer enn skrivefeil som irriterer meg, Fleas bror Thom er så utrolig TEIT at jeg vil myrde ham samtidig som jeg forstår hvorfor hun gir etter og forsvarer ham. Mo Hayder har gjort en god jobb med å skape et troverdig søskenforhold som engasjerer leseren; jeg satt flere steder i romanen og sukket og bet negler. Dumme, dumme mann. Fleas svakhet for lillebroren driver meg til vanvidd.

Side syttini: jeg forstår ikke hvem politiet leter etter, om de så leter etter noen i det hele tatt. Den hovedkriminelle i boken lar vente på seg og handlingen er lite strukturert. Videre beskriver Hayder bevegelser, gjøremål for nøye, det er ikke spennende eller givende detaljer, de kunnet blitt oppsummert i en helhetlig setning uten alle detaljene. Det er også alt for mange lik til å holde styr på for et stakkars menneske som trenger tjue dager på å fullføre en bok på tre hundre og sytti sider.

·         På side 278 går det treigt med kjedelige kjøreturer og samtaler.  Det er mindre enn hundre sider igjen og som rutinert leser venter jeg spent på høydepunktet. Det kom før boken er ferdig men det varte ikke lenge. Lang bok, kort høydepunkt. Typisk Hayder?

I Hud trives ikke Caffery i Bristol, et ekorn driter på kjøkkenbordet hans, det er lavt under taket i huset han leier, Flea trives der hun bor bortsett fra at det er et himla styr i garasjen, naboen går og lusker rundt huset og hun må ta ansvar for den feige brorens handlinger (som nesten tok knekken på meg). Jack og Flea er begge hensynsløse, korttenkte og ufornuftige i Hud. Jack velger å være ensom ulv og gjøre alt alene selv om han risikerer livet ved å gjøre det slik, og også Flea velger å være en ensom delfin som dykker i vannet og risikerer livet i stedet for å skaffe hjelp tidligere i boken. Spoiler, ikke les denne setningen om du ikke vil: jeg fikk heller aldri svar på om det var Amos som prøvde å drepe Flea i begynnelsen av boka eller om det var et uhell det som hendte med dykkerflasken hennes slik at hun ikke fikk puste.

Til slutt: det er en regel innen krimmen som sier at leseren skal ha sett, møtt eller snakket med gjerningspersonen før de første hundre sidene er gått. Det fikk vi ikke i Hud, vi har fått være i hodet til gjerningspersonen men aldri møtt h*n i den forstand at vi sitter igjen på slutten og tenker åh, var det h*n, det hadde jeg aldri trodd. Jeg som leser fikk ikke sjansen til å tro noe som helst, jeg hadde aldri møtt, snakket med eller en gang hørt om mannen gjennom Flea eller Caffery nesten før helt på slutten. En annen ting som hendte på de siste hundre sidene var så klart en klassisk skrivefeil på side hundre og trettito: ”Telefonen ringte klokka halv ni på kvelden.” Atten linjer lengre ned: ”Kom inn nå i ettermiddag.” Ettermiddag? Var det ikke kveld da? 

Jeg ser bort fra:

• Skrivefeil

• dumme valg tatt av hovedpersonene og familien deres

• usannsynlige, enkle ”clean-ups”

• ’ukjent’ morder
  

Jeg er fortsatt en tilhenger av Hayders penn. Vandremannen med bålet sitt er heller ikke å forakte for dere som har lest bøkene og forstår hvem jeg snakker om. Nå skal jeg ta en Hayder pause, tre bøker av samme dama på rappen er greit, fire på rappen er å gå forlangt. Nå skal jeg lese i en fagbok som støver ned og om en liten stund ta opp den romanen som har ligget aller lengst ulest i bokhylla å lese ved siden av.  


Hud av Mo Hayder
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Norsk utgave utgitt i 2011 av Gyldendal Norsk Forlag AS
ISBN 9788205397545
Fjerde bok i serien om politietterforsker Jack Caffery
Originalt utgitt på engelsk i 2009 av Bantam Press, Transworld Publishers
Lånt på biblioteket 

Å gi brukte bøker i gave

Er det greit å gi brukte bøker i gaver?

Jeg har bare gjort det en gang. Det var salg på biblioteket for fem eller fire år siden. Jeg bladde gjennom titlene og fant flere bøker av Agatha Christie. Tidligere hadde jeg lånt Ti små negerbarn til Elise og hun likte den. Dette var i desember og jeg endte opp med og kjøpe en liten bunke bøker av Agatha Christie fra biblioteket som jeg ikke hadde lest, men som mange andre tydeligvis hadde lest, til henne i julegave. Det kostet meg ingenting men jeg husker hun ble glad.

I år skal jeg gi bort bøker som jeg kjøper nye, men som jeg har lånt på biblioteket og lest tidligere og vet er bra. Jeg skal også gi bort bøker jeg har lest om som jeg tror vil passe til noen men som jeg ikke har lest selv.

Men loppemarkeder og bruktbok-butikker da? Hadde ikke det vært kjekt og plukket en pose fylt med bøker som jeg har lest tidligere og vet er bra og gi til noen? Selv om de er brukt, lest før av flere, kanskje litt slitt i kantene, har navn på innsiden og kakao på sidene: er det greit?
Jeg hadde blitt kjempe glad. Om personen jeg får gaven fra har lest bøkene selv, den fysiske boken i gaven eller en som er kjøpt senere, brukt eller ny, hadde det vært superkjekt. En bunke bøker, slitte med en lapp festet på: "Dette er fem av mine favorittbøker, kjøpt på et loppemarked en sen høstkveld, håper du liker de så godt som jeg gjør."

Er det greit? Å gi brukte bøker i gave? Hadde du rynket på nesen, hadde du gjemt pakken så familien ikke skal se den, hadde du smilt, hadde du gitt de videre med en gang uten å gi de en sjanse til å en gang varme bokhylla noen måneder?

Hva med å kvitte seg med bøker du har fått i gave? Det gjør jeg. Etter å ha lest de gjør jeg som regel det. Ting. Jeg vil ikke ha så mange ting. Jeg vil slite ut det jeg har i biter, la malingen flakke av, la klærne bli hulette, la eyelineren bli så tom og tørr slik at jeg må bruke q-tips for å få den til å gli jevnt og pent på øyelokket. Det skal vises jeg lever. Og det skal vises at bøkene lever eller? En bok skal bli flest av flest mulig synes jeg.
Neste gang jeg har besøk av noen som liker å lese skal jeg dra frem bøkene jeg allerede har lest og høre om det er noe de vil ha forså å gi videre. Akkurat nå er det snakk om diktbøker som jeg har liggende, jeg hadde også en engelsk pocket av Mo Hayder som aldri har blitt oversatt til norsk, men den ga jeg til biblioteket da de ikke hadde den. Men så har vi de som ikke leser hva som helst, som ikke leser bare for å lese, de som vil lese mest mulig av alt mulig,- slik som meg. De diktbøkene jeg har liggende og er lest synes jeg ikke er bra. Da har det ikke noe for seg å få noen andre til å lese de, bare de gode bøkene burde bli spredd rundt og lest av flest mulig? Dårlige dikt blir jo noe helt annet enn en dårlig roman fordi dikt tolkes forskjellig og skal nødvendigvis heller ikke være så bra. Jeg kjenner ingen som er så glad i å lese at de også vil lese dikt som jeg ikke synes er bra bare for å sammenligne hva hverandre synes. Eller, jo, jeg kjenner noen. Et par. Men vi har ikke et slikt forhold. Ehm.. jo, vi har vel det også. Jeg avslutter her, jeg vet ikke hvordan å konkludere, hvordan å bestemme meg.

HØST SITAT #6

What could be more calculated to raise the spirits than a bright autumn morning with a heavy dew? Everything is rich colour, intoxicating freshness, and sparkle!

Fra novellesamlingen The Ladies of Grace Adieu and other stories av Susanna Clarke.

Mange spørsmål om lesing

Boken burde hete Pels med pelspledd
og Tigergutt på plass.

Jeg fant, leste, kopierer og låner en liste med spørsmål rundt lesning hos bloggen til Silje, som igjen har funnet listen hos den glamorøse bibliotekaren.

Sist kjøpte innbundne bok: For seksten dager siden kjøpte jeg to poser med bøker for hundre kroner posen på Norli i første etasje i bygget jeg bor i. Det kan vel kalles et kupp, mildt sagt, da det var både diktbøker (tynne diktbøker er alltid dyrt), klassikere, innbundne, myke og moderne bøker på bordene! De innbundne bøkene i posene er altså:

1. Blindepilen og den sovende kvinnen av Haruki Murakami 
2. Gourmeten av Muriel Barbery 
3. Den hesten er av snø av Juliane Rui 
4. Aaliyah av Audun Mortensen 
5. Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd av Stig Beite Løken 
6. Blodmeridianen av Cormac McCarthy 
7. Nu, jävlar! av Heidi Linde 
8. Baby Jane av Sofi Oksanen 
9. Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg
   

Sist kjøpte pocketbok (pocketbøkene som lå i de to posene fra Norli):

1. Familieanliggender av Rohinton Mistry 
2. Om mus og menn av John Steinbeck
3. En dåre fri av Beate Grimsrud 
4. Mørkets hjerte av Joseph Conrad 
5. Revolutionary road av Richard Yates 
6. Redderen i rugen av J.D. Salinger 
7. Dansefeber av Arne Hugo Stølan 
8. Finne deg der inne og hente deg ut av Lina Undrum Mariussen

En av disse i heftet eller pocketform (de som er heftet regner jeg som pocket selv om de er litt 'hardere i pappen') har jeg lest fra før og kjøpt for å gi bort i julegave.

Favorittsjanger: Klassisk fantastisk litteratur, tragi-komiske-svarte noveller, skrekk & thrillere, tykke romaner i seg selv, triologier for seg selv.

Favorittbokhandel: Nei.

Favorittbibliotek: Det eneste biblioteket i byen ganske enkelt fordi jeg har hengt og lånt bøker der siden før jeg lærte å lese. De har mange av de samme bibliotekarene som jobbet der da jeg var liten, det er alltid innvandrere som låner internett og PC-er, bokvalget er helt OK, ingenting å klage over da vi kan fjernlåne fra andre biblioteker, og den har den beste skinnsofaen og de kuleste stolene. Dessverre selger de ikke kaker. 

Favorittleseplass hjemme: I sofaen med pelspleddet mitt.

Favorittleseplass utenfor hjemmet: Stamstedet mitt, på toget, på venterommet på legekontoret. Jeg høres ut som en sykdom, er nesten aldri til legen, men når jeg er der liker jeg å sitte å lese. Det distraherer med fra folka som sitter klin inntil meg og nervøsiteten et legebesøk alltid medfører.

Fem forfattere du alltid kjøper i innbundet format: Tolkien. En av de få forfatterene jeg tar vare på bøkene til etter endt lesning. Jeg vil gjerne ha alle bøkene hans som er knyttet til Ringenes herre. Jeg tror jeg bare mangler Ufullendte fortellinger uten at jeg er sikker på dette.

Beste lese – snacket: Druer, eple delt opp i biter, te.

Beste lesedrikke: Te. 

Beste bakgrunnsstøyen: Katt som purrer. Nrkp3. Regn som faller utenfor. Vedkubber som knitrer i ovnen. Mamma som susler og baker på kjøkkenet.


Når på døgnet leser du helst? På kvelden og morgenen.


Beste bakfyll – lesing: Ikke Dan Turell! Jeg er ikke så glad i å lese dagen derpå, selv om jeg ofte gjør det. Helst ser jeg TV-serier eller sover. Til nød lette, dårlige filmer (for lette, gode filmer er det sjelden av). Jeg leser vel bare den boken jeg tilfeldigvis holder på med eller en bok som gir meg god samvittighet for å veie opp for pengene brukt, handlingene gjort kvelden før. Faglitteratur bruker å gi meg en bra følelse i magen: Nå er jeg flink nå!

Beste kollektivtrafikklesestoff: Ganske enkelt den boka jeg holder på med. Helst en jeg har vanskelig for å plukke opp hjemme og står fast i. Som eneste lesestoff på toget går det fremover både i sidene og forbi landskapet.

Bildet tatt akkurat nå.

Fosterhjem for Dyrebeskyttelsen

Stine ringte meg forrige lørdag. Jeg tok ikke telefonen, jeg spiste middag. Hun ringte igjen, jeg var ferdig med å spise middag men tok ikke telefonen. Når jeg er mett kan jeg ikke snakke, puste, bevege meg. Jeg må bare ligge helt i ro. Når maten hadde sunket langt nok ned i magen kunne vi ringes. Hallo, hallo, kan du ta inn pus? Øhm.. Jeg var skeptisk. En uke med hunden til mamsen og jeg er utslitt. Både folk og dyr sliter meg ut. Jeg henter den, jeg tar den med til legen, jeg gjør alt sa Stine. Okei sa jeg. Det var visst bare der det lå, jeg ville bare ha kattekos, ikke kattejobb. Nå er pusen her. Han heter Tigergutt. Han har bodd her i fem dager. Han er ca. syv måneder, har gått ute i hvem vet hvor lenge og av og til fått bodd på et kaldt og rotete loft.

Om natten sover han ved siden av meg men ikke under dyna. Det liker han ikke.Han er glad i å leke og sove. Noen ganger biter og klorer han meg ut av det blå når vi koser. Da brøler jeg NEI og han stopper med en gang. Egentlig er jeg litt redd katter. Jeg er bedre på hunder. Tigergutt fiser stille, stinkende fiser og spiser hele tiden. Han passer på og er veldig glad i vannskålen sin, tisser i dusjen om jeg ikke har igjen døren til 'badet' og speiler seg i speilet på fellesgangen.

Han liker eplekake som naboen har bakt og lagt utenfor døren til meg. Han liker lettmelk drukket fra vinglasset (jeg drikker alt fra vinglass, classy) om morgenen på kistebordet mitt med hjul. Han er umulig å ikke bli glad i. Han ser på meg hele tiden, helt uredd dyrlegen og nye folk. Bryr seg ikke med at jeg spiller 80-talls trash metall. Alt i alt en perfekt katt. Jeg regner med det ikke blir noe problem å finne noen til å adoptere han. Mamma og jeg har avtalt at med en gang Tigergutt er hentet for godt skal jeg passe Ullrikk. Lurt å fylle tomrommet med en gang.

Jeg har ikke råd til dyr. If you can't afford the vet, you can't afford the pet. Hadde pusen, eller helst hunden, blitt syk hadde nok noen ligget under kommoden og sultet og dødd. Mest sannsynlig meg. Dyret hadde ligget bedøvd og nyoperet på sofaen på silkepledd.

Jeg vurderer å fortsette å være fosterhjem til katter etter at Tigergutt er adoptert. Det er jo litt kos. Sånn bortsett fra at hele leiligheten og alle klærne mine lukter kattedo allerede og jeg har kloremerker etter basketak på hendene. Bortsett fra det liker jeg purringen, sovingen og så snill jeg er som har reddet deg fra vinteren utenfor - følelsen. 

Denne uken er jeg utslitt. Jeg har vært oversosial forrige uke og betaler for det nå. Jeg har valgt å være egoistisk og bare hvile meg. Fredag gikk med til å sove hele dagen, tungt og drømmeløst. Jeg har sagt Nei til overnattingsbesøk, røyk i vinduet, besøk, invitasjon til fors, hundepass, katteforedrag på den lokale skolen, telefonsamtaler osv. Jeg bestikker de jeg er glad i med gaver utenfor dører og i jakkelommer så de ikke skal bli lei av mitt fraværende meg og sover med pusen i armkroken med god samvittighet. Fordi jeg er utslitt. Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet ikke hvor lenge.

Sover med meg. Alltid.

Gal i hodet.

Skipskatt

Bokbloggere sine '100' beste bøker

Hi hi, '100' - det ble 174 i stedet og jeg klager ikke. Bjørg bak bloggen Mellom linjene har spurt oss bokbloggere om å foreslå fem boktitler vi mener hører med på listen over de beste bøkene vi har lest. Motivasjonen hennes bak det hele er som hun skriver:

Eg er over gjennomsnittet glad i lister. Eg liker å lage lister og eg liker å bla gjennom lister. Eg liker å sjå på lister som for eksempel lista over dei 100 beste bøkene til Modern Library, The Guardian, The Rory Gilmore Reading Challenge og Dagbladet si liste over dei 25 beste norske bøkene. Eg liker å krysse av og sjå kor mange av bøkene eg har lese og ikkje minst liker eg å tråle lister som 1001-lista eller lister over vinnarar av priser som Nordisk Råds Litteraturpris, Nobelprisen eller Kritikerprisen på jakt etter boktitlar og forfattarar eg endå ikkje har lese.

Amen!  Jeg deltok og valgte de fem bøkene Ringenes herre av Tolkien, Den siste samuraien av Helen Dewitt, Jonathan Strange og herr Norrel av Susanna Clarke, Saman er ein mindre aleine av Anna Galvalda og Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett. Nå har hun fått oversikt over alle forslagene og laget listen. Jeg har, som Birthe og Mary, fetet opp de jeg har lest med tykke bokstaver. De jeg har stående i hyllen men ikke har lest enda har jeg understreket. Jeg har lest 32 av titlene på listen og har 9 av dem ulest i bokhylla.  

1. Keiseren av Portugalien av Selma Lagerlöf (5). Sverige, 1914.
2. Harry Potter-serien av J.K. Rowling (5). Storbritannia, 2000-talet.
3. Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer (4). USA, 2005.
4. Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien (3). Storbritannia, 1937-1949.
5. To Kill a Mockingbird av Harper Lee (3). USA. 1961.
6. Ut og stjæle hester av Per Petterson (3). Norge, 2003.
7. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (3). Norge, 1921.
8. Elskede av Toni Morrison (3). USA, 1987.
9. Beatles av Lars Saabye Christensen (3). Norge, 1984.
10. Stolthet og fordom av Jane Austen (3). Storbritannia, 1813.
11. Forsoningen av Fred Uhlman (3). Tyskland, 1971.
12. Millenniumserien av Stieg Larsson (3). Sverige, 2005-2007.
13. Mnem av Simon Stranger (2). Norge, 2008.
14. Persuasion av Jane Austen (2). Storbritannia, 1817.
15. Kaptein Corellis mandolin av Luis de Bernières (2). Storbritannia, 1994.
16. Wuthering Heights av Emily Brontë (2). Storbritannia, 1847.
17. Mørk Engel av Laini Taylor (2), USA 2011.
18. Intet nytt fra vestfronten av Erich Maria Remarque (2). Tyskland, 1929.
19. Morgon og kveld av Jon Fosse (2). Norge, 2000.
20. Isslottet av Tarjei Vesaas (2). Norge, 1963.
21. Livet, en bruksanvisning av Georges Perec (2). Frankrike, 1978.
22. Anna Karenina av Leo Tolstoy (2). Russland, 1877
23. Tonje Glimmerdal av Maria Parr (2). Norge, 2009.
24. Saman er ein mindre aleine av Anna Galvalda (2). Frankrike, 2005.
25. Drømmefakultetet av Sara Stridsberg (2). Sverige, 2007.
26. Punkt 22 av Joseph Heller (2). USA, 1953.
27. Den trettende fortellingen av Diane Setterfield (2). Storbritannia, 2006.
28. The Great Gatsby av F. S. Fitzgerald (2). USA, 1925.
29. Sult av Knut Hamsun (2). Norge, 1890.
30. Bli hvis du kan. reis hvis du må- trilogien av Helga Flatland (2). Norge, 2010.
31. 1984 av George Orwell (2). Storbritannia, 1948.
32. Jenny av Sigrid Undset (2). Norge, 1911.
33. Tatt av vinden av Margaret Mitchell. (2) USA, 1936.
34. Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen (2). Norge, 2009.
35. Barnepiken av Kathryn Stockett. USA, 2009.
36. Forsvinningspunktet av Val McDermid. USA, 2012.
37. Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Norge, 1980-talet.
38. Fluenes herre av William Golding. Storbritannia, 1954.
39. The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. USA, 1959.
40. What I Loved av Siri Hustvedt. USA, 2003.
41. Stalins kyr av Sofi Oksanen. Finland, 2003.
42. Utrensking av Sofi Oksanen. Finland, 2008.
43. Den mirakuløse mandarin av Asli Erdogan. Tyrkia, 1996.
44. Skarlagenssalen av H.K. Fauskanger. Norge, 2013.
45. Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose. Sverige, 1944.
46. Nedstörtad ängel av Per Olav Engquist. Sverige, 1985.
47. Moby Dick av Herman Melville. USA, 1851.
48. Die Schrecken des Eises und der Finsternis av Christoph Ransmayr. Østerrike, 1984.
49. Tokyo av Mo Hayder. Storbritannia, 2004.
50. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon. Spania, 2001.
51. Papillon av Henri Charrière. Frankrike, 1969.
52. Barbarottikvintetten av Håkan Nesser. 2006-2012.
53. Sommerboken av Tove Jansson. Finland, 1972.
54. Før jeg sovner av Stev J. Watson. USA, 2011.
55. The Chronicles of Robin Hood av Rosemary Sutcliff. Storbritannia, 1950.
56. Aubrey/Maturin serien av Patrick O’Brien. Storbritannia, 1970- og 1980-talet.
57. De usynlige av Roy Jacobsen. Norge, 2013.
58. Hjertets Fryd av Per Nilsson. Sverige, 1993.
59. Nærmere høst av Marianne Kaurin. Norge, 2012.
60. Animal farm av George Orwell. Storbritannia, 1945.
61. Vinterhjerte av Siri M. Kvamme. Norge, 2008.
62. Ambulanse av Johan Harstad. Norge, 2001.
63. Tirsdager med Morrie av Mitch Albom. USA, 1997.
64. 84 Charing Cross Road av Helen Hanff. USA, 1970.
65. Torka inte tårar utan handskar av Jonas Gardell. Sverige, 2012.
66. Marekors av Jo Nesbø. Norge, 2003.
67. Engler & Demoner av Dan Brown. USA, 2000.
68. Flaskepost fra P av Jussi Adler Olsen. Danmark, 2011.
69. Vendetta av Jan Guilliou. Sverige, 1992.
70. To the Lighthouse av Virginia Woolf. Storbritannia, 1927.
71. Vredens druer av John Steinbeck. USA, 1939.
72. Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera. Tsjekkoslovakia, 1984.
73. Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese. Norge, 1990.
74. Himmelgraven av Xinran. Kina, 2004.
75. Song for Eirabu av Kristine Tofte. Norge, 2009.
76. Neverwhere av Neil Gaiman USA, 1996.
77. Northanger Abbey av Jane Austen. Storbritannia, 1817.
78. The Left Hand of Darkness av Ursula le Guinn. Storbritannia, 2000.
79. American Gods av Neil Gaiman. USA, 2001.
80. The War of Don Emmanuel’s Nether Parts av Louis de Bernières. Storbritannia, 1991.
81. Summer Lightning av P. G. Wodehouse. USA, 1929.
82. Notre Dame de Paris av Victor Hugo. Frankrike, 1831.
83. Brodeck’s Report av Philippe Claudel. Frankrike, 2007.
84. Trylleglasset av Torborg Nedreaas. Norge, 1950.
85. Jellicoe Road av Melina Marchetta. Australia, 2006.
86. Ender’s Game av Orson Scott Card. USA, 1985.
87. Rust av Pedro Carmona-Alvarez. Norge, 2009.
88. Hässelby av Johan Harstad. Norge, 2007.
89. Nordkraft av Jakob Ejersbo. Danmark, 2003.
90. Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle. Danmark, 2011.
91. Store, stygge dikt av Ruth Lillegraven. Norge, 2005.
92. Mrs. Dalloway av Virginia Woolf. Storbritannia, 1925.
93. Huset ved moskeen av Kader Abdolah. Nederland, 2002.
94. Skråninga av Carl Frode Tiller. Norge, 2001.
95. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen. Norge, 1983.
96. Kaptajnens vers av Pablo Neruda. Chile, 1972.
97. Århundredes kjærlighetseventyr av Märta Tikkanen. Finland, 1978.
98. De tre musketerer av Alexandre Dumas. Frankrike, 1844.
99. Fiskerne av Hans Kirk. Danmark, 1928.
100. A moveable feast av Hemingway. USA, 1960.
101. Haiene av Jens Bjørneboe. Norge, 1974.
102. Det hvite hotellet av Jo Nesbø. Norge, 2007.
103. Of mice and men av John Steinbeck. USA, 1937.
104. Ukjent soldat av Välnö Linna. Finland, 1954.
105. Three lives of Tomomi Ishikawa av Benjamin Constable. Storbritannia, 2013.
106. Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro. Storbritannia, 2005.
107. Kong Salomos sverd av Espen Holm. Norge, 2012.
108. Vi, de druknede av Carsten Jensen. Danmark, 2006.
109. Crash av J.G. Ballard. Storbritannia, 1973.
110. Tvillingene av Tessa de Loo. Nederland, 1993.
111. Balansekunst av Rohinton Mistry. India, 1995.
112. En folkefiende av Henrik Ibsen. Norge, 1882.
113. Faust av J. W. von Goethe. Tyskland, 1819.
114. Leaves of Grass av Walt Whitman. USA, 1855.
115. Kjærlighetens historie av Nicole Krauss. USA, 2005.
116. Gå. (eller Kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av Tomas Espedal. Norge, 2006.
117. Hjertet er en ensom jeger av Carson McCullers. USA, 1940.
118. Good Omens av Gaiman & Pratchett. USA, 1990.
119. Regeneration av Pat Barker. Storbritannia, 1991.
120. Min fjerne barndomsby av Jiro Taniguchi. Japan, 2010.
121. Den siste samuraien av Helen Dewitt. Storbritannia, 2000.
122. Jonathan Strange og herr Norrel av Susanna Clarke. Storbritannia, 2004.
123. Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett. Storbritannia, 1911.
124. De elendige av Victor Hugo. Frankrike, 1862.
125. Leksikon om lengsel av Hilde Østby. Norge, 2013.
126. Min kamp av Karl Ove Knausgård. Norge, 2009-2011.
127. En fantastisk mann av Marge Piercy. USA, 1991.
128. En passende ung mann av Vikram Seth. India, 1993.
129. Emma av Jane Austen. Storbritannia, 1815.
130. Lykke Per av Henrik Pontoppida. Danmark, 1898-1904.
131. Når villdyret våkner av Jack London. USA, 1903.
132. Fallet av Albert Camus. Frankrike, 1956.
133. Møte ved Milepelen av Sigurd Hoel. Norge, 1947.
134. Det suser i sivet av Kenneth Graham. Storbritannia, 1908.
135. Taus Himmel av Shusaku Endo. Japan, 1966.
136. Paringslek av Norman Rush. USA, 1991.
137. Kongen på Fyllinga av Tristan Egolf. USA, 1998.
138. Jordbær i November av Pirjo Hassinen. Finland, 2002.
139. Andrea D. av Margaret Skjelbred. Norge, 2006.
140. Tilfeldigvis Arial Footlights forhistorie av Silje E. Fretheim. Norge, 2008.
141. I en annen verden av Grace McCleen. Storbritannia, 2012.
142. Jane Eyre av Charlotte Brontë. Storbritannia, 1847.
143. Den glemte hagen av Kate Morton. Australia, 2008.
144. En man som heter Ove av Fredrik Backman. Sverige, 2012.
145. Dagarna med farmor av Frèdèrique Deghelt. Frankrike, 2009.
146. Drageløperen av Khaled Hosseini. USA, 2003.
147. Inferno av Dan Brown. USA, 2013.
148. Store forventninger av Charles Dickens. Storbritannia, 1860.
149. Salamanderkrigen av Karel Capek. Tsjekkia, 1936.
150. Djevelens eliksirer av E. T. A. Hofmann. Tyskland, 1815.
151. Vår tids helt av Michail Lermontov. Russland, 1839.
152. Pan av Knut Hamsun. Norge, 1894.
153. Ethan Frome av Edith Wharton. USA, 1911.
154. Skyskrapersommer av Tove Nilsen. Norge, 1996.
155. Ready Player One av Ernest Cline.
156. The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky
157. The Hitchhikers Guide to the Galaxy av Douglas Adams
158. Doppler av Erlend Loe
159. Jonas av Jens Bjørneboe. Norge, 1955.
160. Historien om fru Berg av Ingvild H. Rishøi. Norge, 2011.
161. All the Pretty Horses av Cormac McCarthy. USA, 1992.
162. As I Lay Dying av William Faulkner. USA, 1930.
163. Tugt og utugt i mellemtiden av Svend Åge Madsen. Danmark, 1976.
164. Ved vejen av Herman Bang. Danmark, 1898.
165. Slaughterhouse 5 av Kurt Vonnegut. USA, 1969.
166. Ham on Rye av Charles Bukowski. USA 1982.
167. Markens grøde av Knut Hamsun. Norge, 1920
168. Et adelshjem av Ivan Turgenjev. Russland, 1862.
169. The Dogs and the Wolves av Irene Nemirovsky. Frankrike, 1940.
170. Frihetens øyeblikk av Jens Bjørneboe. Norge, 1966.
171. Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle. Norge, 1954.
172. Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Norge, 1956.
173. Shikasta av Doris Lessing. Storbritannia, 1979.
174. Den usynlige broen av Julie Orringer. USA, 2010.

Bldedryss fra mobilen

Soundtrack: Keep the streets empty for me av Fever Ray.

Sånn der SYRLIG cider finnes, sånn at man ikke
blir så kvalm. Tatt bilde av for å huske, flaska var jo ikke min.
Lighteren derimot.

 

 

- A Beautiful Mind (2001). 

Bokmåltid# 9

Eplekake, sterk jule-te.

Posesalg

På Norli i byen. 

 

Smakebit på en søndag #19 - RITUALER

Ritualer av Mo Hayder leste jeg ferdig på fredag. Den likte jeg! En av Hayders beste (av de jeg har lest så langt). Jeg løp på biblioteket etter å ha vasket de skitne gulvene i leiligheten i en fart og lånte neste bok ut i serien om kjekkasen Jack Caffery (Hud) før de stengte. Det blir den tredje boken av Hayder jeg leser på rad. Smakebiten vil jeg tro de fleste ikke vil synes er morsom. Jeg derimot har svart, skrudd humor og lo høyt på slutten. Det handler om dykking, så har vi det klart. Å dykke profesjonelt altså, flere meter under vann og søke etter lik. Selv om hele boka er lest ferdig kommer smakebiten bare fra side trettiseks:

Det ble kalt et «defensivt taktilt søk» - taktilt fordi det var basert hundre prosent på berøring, og defensivt fordi man når som helst kunne komme borti noe skadelig, som knust glass eller et fiskesnøre med kroker. Av og til var det man fant, det siste man forventet å støte på. En fot. Eller hår. En gang hadde den første kontakten hun fikk med et lik, vært neseborene - hun hadde kjørt to fingre rett inn i dem. Man ville ikke ha fått det til selv om man visste at det lå der, sa Dundas.

Ritualer

Soundtrack: Evil Boy med Die Antwood. Akkurat som Sør-Afrika har en rolle i historien i Ritualer kommer også gruppen Die Antwood fra Sør Afrika. Hvis du ser videoen vil du også se en eller flere 'tokolosh' som er en skapning som nevnes flere ganger i romanen.

Ritualer er tredje bok i krimserien med politietterforsker Jack Caffery. Det er også første bok i serien med politidykkeren Phoebe (også kalt Flea) Marley. Ved siden av Ritualer har jeg også lest Tokyo, Fuglemannen, Kuren og Pig Island av Hayder. I Ritualer blir en hånd funnet under en flytebrygge i et havnebasseng av Flea etter at et vitne har ringt og varslet. Det er her det hele starter. I Ritualer blir jeg tatt med på ein reise i underliggende bevisstheter i tillegg til å bli med under vann, noe jeg synes er klaustrofobisk, mildt sagt. Jeg kan ikke tenke meg en mer klaustrofobisk hobby enn å dykke. Afrikanske ritualer, tradisjoner, overtro og religion står på menyen og dette er ikke en vegansk restaurant. Heh.

Politidykker Flea Marley, det aner meg tidlig hun sliter med psyken på et vis. Ettersom historien utvikler seg kommer det frem hun har mistet foreldrene i en dykkerulykke for to år siden, fortsatt sliter hun med skyldfølelsen, sorgen og savnet. Hun har tatt over og flyttet inn i huset til foreldrene som hun og lillebroren har vokst opp i. Når hun endelig makter å gå inn på arbeidsværelse til faren to år etter ulykken oppdager hun noe hun kanskje skulle ønske hun ikke hadde visst om faren sin. Hun er tjueni år, pen og gjør opp for sin lave høyde og spinkle kropp ved å være jævlig god på jobben sin. Hun har en sterk lidenskap for dykking som hun har arvet av foreldrene: under vannet er hun i sitt rette element.
Vår kjekke, velkjente mann Jack Caffery har flyttet fra London til Bristol og fått jobb som assisterende etterforskningsleder i Kingswood. Han sliter fortsatt med sorgen etter broren som ble kidnappet for tretti år siden. Han flytter avsidesliggende for å bearbeide sinnet og gi slipp på hatet og volden som vi trofaste lesere av serien kjenner så godt... Flea Marley på sin side sliter med froskehud mellom tærne. I ritualer horer Caffery rundt og Flea eksperimenterer med dop. Fin gjeng. 

Jeg leste første kapittel av Ritualer på engelsk som en smakebit for Hayders neste bok, bakerst i boken Pig Island. Da jeg leste kapittelet på engelsk hadde jeg allerede lest deler av det på norsk i den norske oversettelsen som jeg låner på biblioteket. Opplevelsen min er at den norske oversettelsen er oversatt for bokstavelig, det hadde ikke gjort noe om oversetter hadde tatt seg større friheter under arbeidet. 

Side 28: jeg liker Ritualer bedre enn Pig Island allerede.
Side 78: utfordrende begynnelse, jeg er ikke dreven på avløpsrør og dykking, jeg konsentrerer meg overordentlig for å se for meg det jeg leser.
Side 220: jeg har oppdaget, avslørt mysteriet. Trodde jeg. Senere visste det seg det er så mye mer. 

Mo Hayder prøver litt for hardt med å skape et ekte forhold mellom personer, med å skape stemninger og scenarioer. Dette skrev jeg tidlig i notatblokken men senere i romanen forsto jeg ikke hva jeg selv mente når jeg skrev det. Forså, hå hå, nå er jeg i begynnelsen av neste bok ut av dama, som heter Hud, og hå hå, her tenker jeg det igjen: hun prøver litt hardt med å skape relasjoner, det føles unaturlig for meg som er utenfor. Det hadde ikke så mye å si for leseprosessen, det var fortsatt vanskelig å legge fra seg boka.
Vi blir stadig fortalt at Jack er i bra form, en svært pulbar politimann; men vi blir aldri tatt med på treningsøktene. Joks og bedrag. Jeg kan heller ikke forstå når i løpet av dagen det skal være meningen det er tid for en treningsøkt i den hektiske hverdagen uten mye fritid og en ny sak som skal løses på dørstokken med en gang neste er avsluttet. Hallo.
Det er tåpelige skrivefeil her og der. Pytt pytt, sølepytt. For eksempel hender det flere ganger at personen flytter på seg i stolen, forså, noen linjer lengre ned sitter vedkommende plutselig i en sofa! Hallo 2. Slikt finner jeg irriterende.

Som enhver typisk moderne krim handler det like mye om privatlivet til etterforskerne som det kriminelle mysteriet som skal nøstes opp. Flott! Ritualer var på randen til å få terningkast fem av meg på Bokelskere, jeg liker den virkelig godt. Men den får terningkast fire. Ærligtalt, terningkast fem, jeg kan ikke en gang huske sist jeg ga en bok det. Da skulle den ha vært bra da!!! Terningkast fem er nesten toppen av et fjell, den nest siste sjokolade-biten, terningkast fem er en fredag, fem er en dag før lønningsdag. 

Tripp, trapp, tresko: bøkene om Jack Caffery lest så langt.

Ritualer av Mo Hayder 

2. Opplag 2010
391 Sider

Første gang gitt ut i 2008 av Bantam Press på engelsk

Original tittel Ritual

Lånt på biblioteket 

ISBN 978820539758

This one's for the ladies who likes to read!

Gjett om jeg gleder meg til sesong syv av True Blood!