Men det finnes visselig færre formuende menn i verden enn det finnes vakre kvinner som fortjener dem.Fra Side 7.
Dette er ikke mitt første møte med romanen. Først lyttet jeg til den på engelsk (appen LibriVox på mobilen) og nå leste jeg den på norsk.
Vanskelig å holde styr på alle menneskene, her er det virkelig mange karakterer. Det var vanskelig når jeg hørte boka og det var vanskelig når jeg leste. Men det gikk da bra. Og når jeg leste den laget jeg meg en liste med alle karakterer og det hjalp.
Vi følger Fanny som får bo hos sin velstående (overklasse-)familie (onkel, tante, søskenbarn 1234) da hennes egen mor popper ut barn som popkorn og bor i stor fattigdom. Fanny har sosial angst, presentasjons angst og mindreverdighetskompleks. Selv om hun er en del av familien fungerer hun som familiens slave og spesielt tantenes selskapsdame. Hun lever for å tilfredsstille alle deres ønsker og behov. Fanny er noe svakelig med dårlig helse. Hun sier sjelden i mot og er ofte blek av utmattelse. Hun kan fremstå som den rene engel, ikke en lyte: snakker aldri stygt om noen og ber aldri om noe, ikke et krav kommer ut av hennes munn. Fanny er ikke perfekt - heldigvis! Det hadde blitt for mye da hun allerede er irriterende føyelig. Hun er stormforelsket i sitt søskenbarn Edmund som hun bor sammen med. Han aner ingenting og behandler hennes som sin favorittsøster. Ikke så rart hun elsker ham - den eneste som tenker på og viser omtanke for Fanny. Alle de andre tar henne for gitt og utnytter hennes godhet.
Jeg forstår Fanny: Jeg hadde heller aldri sagt i mot, tatt til motmæle om resultatet kunne vært å bli sendt tilbake til kulde, skitt og sult.
Det er ikke en dårlig bok - men jeg opplever Fanny som irriterende. Det er ikke en kort roman (446 sider) så jeg brukte en del tid på den. Kjedet meg noe nettopp fordi jeg nylig hadde hørt den som lydbok og visste alt som skulle skje. Hadde jeg ikke nettopp hørt den, tror jeg ikke jeg hadde kjedet meg heller. Har lest i noen anmeldelser (har dessverre ikke linker) hvor svak og lite sterk Fanny er, og hvor plagsomt det blir i lengden. Jeg er enig i dette. Samtidig forstår jeg hvordan det må være å være i en posisjon der ingen bryr seg om dine meninger eller forventer du skal forsvare deg selv, der du ikke eier noen ting i verden, du føler deg liten og ubetydelig. Du føler du skylder alle.. alt. Du er hele tiden takknemlig for den minste lille ting og i det her tilfellet har familien til Fanny tatt henne inn til seg og gitt henne tak over hodet og utdannelse. De har oppdratt henne i et rikt hjem på Mansfield Park. Hun har hatt alt hun har trengt. Men det er en stor urettferdighet her for hun har jo ikke fått alt som søskenbarn-ene hennes har fått, det har vært helt tydelig hele tiden at Fanny er der bare fordi de er veldig, veldig snille som har tatt henne inn. Hun har for eksempel en stue helt for seg selv som hun får bruke, og introvert som hun er er hun så takknemlig for den muligheten til å trekke seg tilbake og lese bøker og ha alene-tid. Men der får hun ikke lov av den ene tanten til å tenne opp i ovnen pga unødvendige utgifter, så der sitter hun og nyter en stue helt for seg selv, men i mørket og kulden. Og det må jeg få si er svakt og pysete av Fanny: det at hun ikke våger å spørre sin onkel om det er i orden hun tenner opp en gang i blant. Så der sitter hun år etter år og fryser. Jeg er todelt: jeg forstår hvorfor hun ikke tar til motmæle, jeg har vært og er selv i den posisjonen ofte der jeg føler meg mindreverdig andre. Men samtidig finner jeg Fanny kjempe irriterende for hun er så ekstrem i sin føyelighet og godhet. Jeg blir gal. Tenn nå opp i peisen kvinne! Be din tante holde snavla! Ta plass! Det er DE som er heldige som har deg! Og det blir jo også enden på visa. Heldigvis. Alle forstår hvor dårlig de har behandlet henne og onkelen sier endelig tanten i mot. Og mer sier jeg ikke om slutten, du får lese denne klassikeren selv.
Når det kommer til selve handlingen så synes jeg det er mange interessante karakterer og et rikt persongalleri. Det er på grensen til at det er for mange... Og i i begynnelsen måtte jeg jo skrive ned hvem som er hvem. Men du kommer inn i det. Jeg slet mer med å huske og skille hvem fra hvem i lydbokformatet og det er en av grunnene til at jeg gledet meg veldig til å lese heller enn å lytte.
Da jeg hørte den på engelsk var det passasjer jeg slet med og jeg forsto ikke hva som ble sagt. Følte meg dårlig i engelsk og tenkte dette vil gå bedre på norsk. Oppleseren på engelsk var flink og hadde en god stemme - men det gikk alt for raskt og engelsken er jo gammel og høytidelig så jeg slet. Nå som jeg har lest den på norsk ser jeg at jeg ikke er så dårlig i engelsk likevel! Det var de passasjene som var rare og hadde få punktum; de var merkelige på norsk også! Så der er det Austen sin "feil" - ikke oppleser eller oversetter. Dette er ikke en perfekt roman slik som i mine øyne Fornuft og følelser (1811), og Stolthet og fordom (1813) som er noen av mine favorittromaner. De er HELT fantastiske!
Fanny sin forelskelse er helt nydelig beskrevet. Uoppnåelig forelskelse. Det er det ingen som vet om, det er Fanny (og vår) sin hemmelighet og hvem kunne vel tro at Fanny kunne være forelsket i noen? At den lille grå musen kan føle så sterke følelser for en mann? Den lille kroppen går og bærer på så store følelser . . . det likte jeg så godt og led med henne.
Alt i alt synes jeg dette er en god roman. Jeg liker Jane Austen. Ser frem til den siste fullførte romanen Northanger.
Jeg kan ikke avslutte skribleriene mine uten å trekke frem Fanny sin angst. Det er kjempe godt forklart og fremstilt; kjenner meg igjen i den. Det er helt "spot on" hvordan Fanny bekymrer seg, har katastrofe-tanker, har en egen evne til å se inn i fremtiden hva som kommer til å hende; for hun har reflektert og legger merke til varselsignalene tidlig fra sine stille kroker; hun har lært seg hva hun skal se etter som kan bety fare. Hennes bekymringer og sosial angst er godt beskrevet. For akkurat slik er det! Den unngåelses adferden der hun gjemmer seg, eller passer på å alltid ha noen rundt seg i tilfelle noen skulle finne på å komme og prate med henne - for da vil hun ikke være alene. Gjennomtenkt adferd av Austen. Fanny har for mye tid til å tenke og bruker den tiden på å tenke på det hun er redd for, og de i rundt henne sin uforutsigbare oppførsel- Fanny er ikke dum. Et eksempel på dette fra side 331:
Hun vek så sjelden som mulig fra lady Bertrams side, holdt seg borte fra østværelset, og spaserte aldri alene i beplantningen, for ikke å risikere et uventet angrep.En siste ting jeg vil nevne er at jeg har lest anmeldelser (har ikke link denne gangen heller dessverre), at folk synes det er kritikkverdig at det ikke snakkes om onkelen som har beplantinger, der jeg går ut ifra det er bomull de selger, og at de har slaver. Det var dessverre vanlig på den tiden. Hadde ikke jeg lest den kommentaren fra en annen leser hadde ikke jeg fått med meg hva onkelen drev med i det hele tatt! Det blir ikke satt noe fokus på slike politiske tema. Her er det i kjent Austen stil bare fokus på hovedpersonens følelser. Som er uinteressant og uviktig når vi stiller det i et større bilde. Sådan er ikke Mansfield en god roman. Utenfor salongens fire vegger er mennesker tvunget til å være slaver. De hverken ser eller hører vi noe om. Men når en tenker på det er også Fanny en slave; bare at hun er på innsiden av huset, mens de er på utsiden. Hm!
Jo eldre jeg blir og jo flere bøker jeg legger bak meg; setter jeg mer og mer pris på gjenlesninger av gamle venner. Mansfield Park har jeg gitt terningkast 5 på Bokelskere. Da jeg var ferdig med denne klassikeren planla jeg egentlig å begynne å lese Frankenstein på engelsk (også den har jeg allerede hørt som lydbok). Men slik ble det ikke. Men det skal jeg gjøre i løpet av 2020! Den står i hylla og venter på meg.
Mansfield Park av Jane Austen
Første gang utgitt i 1814
H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2006
Oversatt av Merete Alfsen
ISBN 978-82-03-21006-8
446 Sider
Myk innbindning
Bokkilde: Kjøpt på bruktbutikk - posesalg - jeg la den i posen med bøker til Anna hihi
 |
| Dette er ikke min hage Gikk forbi. Vakkert! |
