HÅRDE TIDER AV CHARLES DICKENS

 

Fremsiden på boka. Litt stygg? Og også litt sjarmerende?

Nuvel, Louisa, det er da verdt et kyss, ikke?»
«De kan ta ett, mr. Bounderby,» svarte Louisa; hun stanset koldt, gikk langsomt tilbake og løftet ublidt kinnet op mot ham, mens hun vendte ansiktet bort.
«Alltid kjæledeggen min; ikke sant, Louisa?» sa mr. Bounderby. «Farvel, Louisa!»
Han gikk sin vei; men hun stod på det samme stedet og gned det kinnet han hadde kysset, med lommetørklæet sitt til det var brennende rødt. Ennu fem minutter efter holdt hun på med dette.
«Hvad gjør du, Loo?» spurte broren gretten. «Du gnir da hull på ansiktet ditt.»
«Du kan få skjære stykket ut med pennekniven din, vil du, Tom. Jeg skulde ikke gråte!»

Fra side 30. 


Utgaven jeg leser er på nettsiden til Nasjonalbiblioteket. En gammel oversatt utgave fra 1935! Det er lenge siden. Den er oversatt av Henrik Rytter. Og siden da er det ikke utgitt en nyere oversettelse til norsk. Jeg er spent når jeg starter på boken og håper utgaven ikke er forkortet og forenklet. Det var en erfaring jeg hadde med To byer av Dickens, resultatet ble jeg leste den ferdig på norsk den gangen, og etterpå på engelsk. I tillegg hørte jeg den på lydbok på engelsk! Hvor jeg driver på! Og fortsatt gjør! La meg fortelle.

Denne romanen har jeg faktisk allerede hørt som lydbok på engelsk. Jeg fant den på biblioteket, kassert og latterlig billig. Jeg lyttet lenge og kom langt før det var hakk i en av CD-platene. Da gikk veien videre til appen Audible og tror du ikke at da jeg kom til Audible så begynte jeg like så godt på lydboka helt fra begynnelsen av igjen.
Det illeste tror jeg var at lydboka ikke kunne kjøpes på Audible (du har et aktiv medlemsskap der du betaler en Credits i måneden, for den får du kjøpt en bok. Om du ønsker å kjøpe flere bøker må du kjøpe flere credits. Om du velger å ikke avslutte medlemskapet ditt blir du trukket for en Credits i måneden og du vil over tid samle de opp. Du kan ha Audible og lytte til bøker du allerede har kjøpt uten å ha et aktiv medlemsskap. Men enkelte bøker, slik som Hard Times. kunne ikke kjøpes. Du kan lytte  til boka så mye du vil men du må ha et aktivt medlemskap. Så jeg brukte flere måneder på å lytte til den, og det som egentlig var en veldig billig lydbok til 5 kroner (HAHA) ble kostende ganske mange hundre kroner. Usikker på hvor mye, men . . . mye penger! Over 500 kroner! Jeg kjøpte meg jo så klart andre lydbøker for creditsene jeg samlet opp mens jeg lyttet til Hard Times . . men det var i utgangspunktet ikke penger jeg hadde tenkt å bruke. Så meg og Hard times har vært på en rundtur. Vi har hatt en hard tid slår det meg nå her jeg sitter og reflekterer over reisen vår. Så passende. 

Charles Dickens 1812-1870
Bildekilde

I Hårde tider møter du en liten by uten fantasi eller kunst. Bare fakta og vitenskap. Ingen kjærlighet og ingen drømmer. Ingen skjønnlitteratur, bare sakprosa. Ingen enhjørninger, hulder eller troll. Nissefar finnes ikke. En kjedelig barndom. En grå og trist verden. En skal bare forholde seg til kjensgjerninger, alt annet telles ikke. Livet skal ikke nytes, det skal studeres. Et godt eksempel fra side 314:

«Bitzer,» sa mr. Gradgrind, nedbrutt og sørgelig krypende for ham, «har du hjerte?»
«Blodcirkulasjon, sir,» svarte Bitzer, han smilte til sånt underlig spørsmål, «kunde ikke gå for sig uten. Intet menneske, sir, som kjenner til de kjensgjerninger Harvey har fastslått, kan tvile på at jeg har hjerte.»

 
Jeg hadde tatt livet mitt om jeg hadde bodd i den byen. Uten skjønnheten hva er livet da? Orker ikke tanken.

Det som var hovedproblemet mitt med Hard times da jeg lyttet til den var at den er så forbaska kjedelig. Så grått og trist. Uff, denne romanen er virkelig forferdelig. Nå som jeg har lest den, liker jeg roman et hakk bedre enn etter min lydbok-opplevelse. Jeg kan ikke forklare det. Mon tro: jo mer tid du tilbringer med en bok og studerer den - jo vanskeligere er det å ikke like den? 

Å lytte til Dickens på lydbok først, før jeg leser de samme bøkene etterpå gjør lesingen lettere og jeg kjenner det fungerer godt for meg. Han er jo litt kronglete. 

Jeg opplever ikke den norske oversettelsen som forkortet eller forenklet. Oversettelsen er god! Stort sett. Jeg vet ikke om det er oversettelsen enkelte ganger; eller ganske enkelt slik Dickens er - men noen setninger slår meg i bakken av utmattelse og jeg forstår ikke hva som står skrevet. Et eksempel fra side 112  (tatt ut av den større sammenhengen i teksten for dere, men likevel): 

Men skulde han ha sett det, måtte han ha sprunget i ett hopp over de kunstige skrankene han i mange år hadde satt op mellem sig (jeg, leseren, henger fortsatt med) og alle de fine menneskelige grunndag som vil ungdå den slueste regnekunst til basunen på den ytterste dag blåser endatil regnekunsten til undergang (leseren falt her av, klask). 

Åh herrigud den er tung. Jeg drar meg fram med albuene i sanden, føttene henger slapt bak. Dickens er seig, men denne romanen er ekstra seig.
Etter hver gjennomført Dickens er leseren stolt og glad. Å lese Dickens er for meg en bragd.  Jeg har bare gitt romanen terningkast 3 på Bokelskere. Hakket høyere enn jeg ga lydboka (terningkast 2). 

Jeg absolutt elsker at Nasjonalbiblioteket skanner eldre bøker så jeg kan lese dem. Gjøre bøker tilgjengelig for oss, bøker som ellers hadde vært umulig eller vanskelig å få tak i. At bøkene ikke bare forsvinner men blir tatt vare på for ettertiden. Det er så fint! Og jeg er takknemlig. Biblioteket er det fineste i verden. Det gjør verden til et bedre sted.

Nå holder jeg på å lese Sett ut en vaktpost (2015) av Harper Lee. Fra samme univers som Drep ikke en sangfugl (1960). Så langt er det fint! 

Hårde tider av Charles Dickens
Originaltittel: Hard times utgitt i 1854
Oversatt av Henrik Rytter
Publisert av Nasjonalforlaget i 1935
326 Sider

Av Dickens har jeg lest disse:

Pickwick-klubben 1837

Den gamle antikvitetsbutikken 1841

Vesle Dorrit 1857

To byer 1859 - lest to ganger, på norsk og engelsk!

Store forventninger 1861

Vår felles venn 1865

Mysteriet Edwin Drood 1870

Av Dickens har jeg hørt disse: 

Hard Times 1854

A Tale of Two Cities 1859

Kjøpt meg "litt" nye (brukte) bøker i vår. Heh! Posesalg er farlig! 
Men jeg gliser! Og lever i en lykkerus. Siden dette bildet ble tatt har det kommet
flere i hus . . Boklivet er deilig! 

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

NORTHANGER ABBEY

 

Compliments on good looks now passed; and, after observing how time had slipped away since they were last together, how little they had thought of meeting in Bath, and what a pleasure it was to see an old friend, they proceeded to make inquiries and give intelligence as to their families, sisters, and cousins, talking both together, far more ready to give than to receive information, and each hearing very little of what the other said.

Først hørt den som lydbok. Etterpå lest. Northanger Abbey er faktisk ikke oversatt til norsk, er ikke det rart? Så NA er faktisk den eneste av Austens (1775-1817) romaner jeg har lest på engelsk. Det var ikke lett å finne en utgave på Kindlestore som ikke var forkortet eller kludret med. En nærmest drukner i eksemplarer der inne, og info om hver utgave er ikke detaljert. Det gikk faktisk bra, en utgave som ikke er forkortet fant jeg. Siden jeg hadde brukt så mye tid på lydboka (altså – dere aner ikke, startet på nytt å lytte tre ganger, det etter å ha kommet over halvveis alle gangene) hadde jeg raskt merket om noe ikke stemte.

Herr og fru Allen inviterer Catherine til å bli med til Bath: «and his lady, a good-humoured woman, fond of Miss Morland, and probably aware that if adventures will not befall a young lady in her own village, she must seek them abroad, invited her to go with them.» Nå skal Catherine introduseres til selskapslivet! Og der skjer det som må skje for å gjøre en klassisk roman om en tenåringsjente spennende: hun forelsker seg i en rik ung mann: Mr. Tilney. Men det tar tid før vi blir ordentlig kjent med ham, og på veien dit er det kjedelig.

and if a rainy morning deprived them of other enjoyments, they were still resolute in meeting in defiance of wet and dirt, and shut themselves up, to read novels together.

 

Catherine er så heldig å få seg venner i Bath. En ung jente uten noen bekjentskaper på et helt nytt sted – det kunne blitt en grusom ferie. Men hennes nye venner herser med henne. Ikke har de bare gode hensikter. Og Catherine er naiv. Hun kan ikke tro noen ønsker henne noe annet enn godt selv om det er flere varsellamper jeg synes hun burde ha sett i mørket. Hun bortforklarer og godtar. Nå har jeg irritert meg over i hvor stor grad hun er naiv og lar seg bli bøllet rundt, men til Catherines forsvar har Austen virkelig skapt noen karakterer som er vanskelig å si imot. Skikkelig sjefete og kontrollerende. Og når Catherine endelig sier imot, når hun endelig tar til motmæle: åh hvor det er skjønt! Vidunderlig! Og det må sies at Austen fremfører flere helt latterlig morsomme scener! Jeg både lo når jeg leste og når jeg hørte lydboka.
De spesielle setningene, de lange avsnittene; de jeg ikke fikk til i lydboka var akkurat de samme jeg kjempet med i boka da jeg leste. I lydboka tenkte jeg at det er fordi det ble lest for raskt, så jeg gjentok lyttingen desto mer uten at det ble nevneverdig bedre. I boka brukte jeg lang tid på akkurat de samme passasjene og hurra for ordbok-funksjonen i Kindle. Den ble GODT brukt.

and John introduced him, I thought I never saw anybody so handsome before.” Here Catherine secretly acknowledged the power of love; for, though exceedingly fond of her brother, and partial to all his endowments, she had never in her life thought him handsome.

 

Det er i denne Austen-boken som i de andre jeg har lest: trivielle samtaler om evner uten betydning. Fjas. Ord som fyller luften, men gir ikke oksygen. Men det er mer av disse dialogene i NA enn i de tidligere leste bøkene. Det er med på å gjøre dette til den svakeste roman av Austen. Det er overraskende å lese en roman av Austen (som har skrevet to av mine favorittbøker) som jeg ikke liker noe spesielt. NA er ikke bare dårlig, det er bare at jeg ikke synes den er noe spesielt bra. Jeg har likt alle Austen-bøkene jeg har lest tidligere av henne så det ble rart å ikke like denne. Hadde ikke forventet dette, og trodde ikke det var mulig. Den svakeste roman av henne så langt. Den er jo ikke bare dårlig eller noe sånt. Men kjedelig. Ga den bare terningkast 3 på Bokelskere.

Har lest av Austen:

Fornuft og følelse (1811)

Stolthet og fordum (1813)

Mansfield Park (1814)

Emma (1815)

Overtalelse (1817)

Northanger Abbey (1817)

 

Har igjen å lese:

The Watsons (1803)

Sanditon (1817)

Lady Susan (1818)

                                            Northanger Abbey av Jane Austen 
                                                            Lest på engelsk 
                                                     Originalt utgitt i 1817
                                                  Lest på Kindle, kjøpt selv

ASIN : B08NXJDFF1
England

                                       Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

3 tegneserier og 1 klassiker . . .

... er lest siden sist jeg blogget. Tegneserier først:

Dette tegneserieheftet teller jeg med i min bokstatistikk da den har et ISBN. Med andre ord kan jeg søke den opp/legge den til på Bokelskere og Goodreads. Bladet lå i en av posene med tegneserier jeg tok over fra Anna for noen år siden. Anna fikk posene av noen andre igjen. Fra hånd til hånd. Gjenbruk = bra! 

Jeg har aldri lest denne tegneserien før og jeg må bare si det som sant er: her var det flere striper jeg ikke forstår! Ikke helt for meg ...  

Begge Lille Sprint er kjøpt brukt på Finn.no

Denne serien vokser på meg jo flere jeg leser. Ler høyt! 

Så var det denne klassikeren. Frankenstein. Har kjøpt meg min første Kindle og dette ble første bok ut. Ble skuffet fordi det er en illustrert utgave, men som e-bok var ikke illustrasjonene med. Første gang hørte jeg Frankenstein på engelsk med appen LibriVox. Denne gangen lest på engelsk. En favoritt. Virkelig en god roman. Jeg har medfølelse både for studenten som skapte monsteret, og for monstret. Mange følelser i meg da jeg leste. Umulig å være uberørt. 

Skaperen, som jo er en ung mann, opplever jeg som litt dum og naiv. Mye kunne vært unngått.. 

Kjøpt på Kindlestore. 

Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

GAZA BLUES - DIFFERENT STORIES

av Etgar Keret og Samir El-Yousef. 

Mitt eget bilde.

Lest første gang på norsk i 2012. Etgar Keret er en favoritt og planen er å lese alle bøkene hans på engelsk. Så langt har jeg lest 11 titler av ham, der 2 er samme boka på norsk og engelsk. Jo flere bøker jeg leser i mitt liv, jo mer setter jeg pris på igjenlesningene. Flere som har det slik? 

Dette er den første og eneste boka jeg har lest i 2020 (ihhhh) hvis du ser bort i fra et tegneseriehefte jeg leste på do (heh). Den eneste grunnen til jeg regner med tegneserien i lese-statistikken er fordi den inneholder et ISBN-nummer, hehe. Til mitt leseforsvar holder jeg på med en roman på over 800 sider så det er ikke det at det ikke leses! Har forresten kommet på over side 500 i den; reddet av Korona-krisen! Biblioteket stengt og lånefristen på 3 mnd forlenget, hah! 

Tilbake til Etgar og Samir. Novellesamling. Det jeg liker med Etgar er novellene hans tar så overraskende vendinger. Sitter/ligger der overrasket med boka oppslått. Hver gang du blar om og starter på en ny novelle vet du aldri hva du får. Inn i det ukjente. 

Novelle  til Etgar (og da tenker jeg på hele hans forfatterskap) er mørke, humoristiske, brutale;  kan gli over i fantasi-sjangeren, være perverse, eller vise uskyld; obskure. Tematisk spenner det fra å handle om krig til noe så trivielt som en sparebøsse. Og alle novelle er helt fantastiske. Jeg elsker dem og har aldri rørt noe lignende i bokverdenen. Etgar gjør noe unikt og det er det ikke mange som gjør . . .

Dette er bøker som tåler å bli igjenlest. Men, til min store overraskelse liker jeg boka bedre da jeg leste den i 2012. Da ga jeg den terningkast 5 (Bokelskere.no) og i dag terningkast 3! Det er ikke det at dette er en dårlig bok. Det er bare at jeg synes den er veldig mørk. Det er jo klart at når tittelen inneholder ordene Gaza (som er et sted med krig) og blues (som gir meg assosiasjoner til lidelse) så skal jo boka være det. I dag berørte ikke boka meg på samme måte som i 2012, falt ikke helt i "samme smak". Fortsatt er Etgar Keret favoritt og dette har vært en fin igjenlesning.

Jeg gir bort eller selger (gir stort sett bort) alle bøkene etter de er lest. Akkurat Etgar samlet jeg på og jeg hadde alle (!) titelene hans på engelsk. Når jeg flyttet sist snudde jeg på behovet for å beholde og ga alle posene med bøkene til min søster. Denne legger jeg ut for salg og om den ikke blir solgt kan jeg alltids legge den til i bursdagsgave til noen, sant? Det er lov å gi bort bøker en har lest? Vi får se.

På tampen vil jeg trekke frem språket. Jeg digger det. Spåket er lettlest: korte setninger, mye dialog, hver novelle er korte. Du trenger ikke å lese så mange sider om gangen før det passer å legge boka fra seg, og videre er det enda lettere å plukke den opp igjen. En godtebit, en liten premie mellom de tyngre mursteinene.

Gaza Blues - Different stories av Etgar Keret og Samir El-Youssef

First published in Great Britain 2004 by David Paul.
ISBN 0-95402-4-5
172 Sider
Noveller
Palestina/Israel
Bokkilde: Kjøpt selv som ny

Jeg har også en musikkblogg og en sitatblogg.

MANSFIELD PARK

Men det finnes visselig færre formuende menn i verden enn det finnes vakre kvinner som fortjener dem.

Fra Side 7.

Dette er ikke mitt første møte med romanen. Først lyttet jeg til den på engelsk (appen LibriVox på mobilen) og nå leste jeg den på norsk.

Vanskelig å holde styr på alle menneskene, her er det virkelig mange karakterer. Det var vanskelig når jeg hørte boka og det var vanskelig når jeg leste. Men det gikk da bra. Og når jeg leste den laget jeg meg en liste med alle karakterer og det hjalp.

Vi følger Fanny som får bo hos sin velstående (overklasse-)familie (onkel, tante, søskenbarn 1234) da hennes egen mor popper ut barn som popkorn og bor i stor fattigdom. Fanny har sosial angst, presentasjons angst og mindreverdighetskompleks. Selv om hun er en del av familien fungerer hun som familiens slave og spesielt tantenes selskapsdame. Hun lever for å tilfredsstille alle deres ønsker og behov. Fanny er noe svakelig med dårlig helse. Hun sier sjelden i mot og er ofte blek av utmattelse. Hun kan fremstå som den rene engel, ikke en lyte: snakker aldri stygt om noen og ber aldri om noe, ikke et krav kommer ut av hennes munn. Fanny er ikke perfekt - heldigvis! Det hadde blitt for mye da hun allerede er irriterende føyelig. Hun er stormforelsket i sitt søskenbarn Edmund som hun bor sammen med. Han aner ingenting og behandler hennes som sin favorittsøster. Ikke så rart hun elsker ham - den eneste som tenker på og viser omtanke for Fanny. Alle de andre tar henne for gitt og utnytter hennes godhet.
Jeg forstår Fanny: Jeg hadde heller aldri sagt i mot, tatt til motmæle om resultatet kunne vært å bli sendt tilbake til kulde, skitt og sult.

Jeg liker Mansfield bedre på norsk skirftlig, enn på engelsk - lydbok. Dette er min fjerde Austen-roman jeg leser. Igjen står Northanger Abbey, Lady Susan, Sanditon og The Watsons.
Det er ikke en dårlig bok - men jeg opplever Fanny som irriterende. Det er ikke en kort roman (446 sider) så jeg brukte en del tid på den. Kjedet meg noe nettopp fordi jeg nylig hadde hørt den som lydbok og visste alt som skulle skje. Hadde jeg ikke nettopp hørt den, tror jeg ikke jeg hadde kjedet meg heller. Har lest i noen anmeldelser (har dessverre ikke linker) hvor svak og lite sterk Fanny er, og hvor plagsomt det blir i lengden. Jeg er enig i dette. Samtidig forstår jeg hvordan det må være å være i en posisjon der ingen bryr seg om dine meninger eller forventer du skal forsvare deg selv, der du ikke eier noen ting i verden, du føler deg liten og ubetydelig. Du føler du skylder alle.. alt. Du er hele tiden takknemlig for den minste lille ting og i det her tilfellet har familien til Fanny tatt henne inn til seg og gitt henne tak over hodet og utdannelse. De har oppdratt henne i et rikt hjem på Mansfield Park. Hun har hatt alt hun har trengt. Men det er en stor urettferdighet her for hun har jo ikke fått alt som søskenbarn-ene hennes har fått, det har vært helt tydelig hele tiden at Fanny er der bare fordi de er veldig, veldig snille som har tatt henne inn. Hun har for eksempel en stue helt for seg selv som hun får bruke, og introvert som hun er er hun så takknemlig for den muligheten til å trekke seg tilbake og lese bøker og ha alene-tid. Men der får hun ikke lov av den ene tanten til å tenne opp i ovnen pga unødvendige utgifter, så der sitter hun og nyter en stue helt for seg selv, men i mørket og kulden. Og det må jeg få  si er svakt og pysete av Fanny: det at hun ikke våger å spørre sin onkel om det er i orden hun tenner opp en gang i blant. Så der sitter hun år etter år og fryser. Jeg er todelt: jeg forstår hvorfor hun ikke tar til motmæle, jeg har vært og er selv i den posisjonen ofte der jeg føler meg mindreverdig andre. Men samtidig finner jeg Fanny kjempe irriterende for hun er så ekstrem i sin føyelighet og godhet. Jeg blir gal. Tenn nå opp i peisen kvinne! Be din tante holde snavla! Ta plass! Det er DE som er heldige som har deg! Og det blir jo også enden på visa. Heldigvis. Alle forstår hvor dårlig de har behandlet henne og onkelen sier endelig tanten i mot. Og mer sier jeg ikke om slutten, du får lese denne klassikeren selv.

Når det kommer til selve handlingen så synes jeg det er mange interessante karakterer og et rikt persongalleri. Det er på grensen til at det er for mange... Og i i begynnelsen måtte jeg jo skrive ned hvem som er hvem. Men du kommer inn i det. Jeg slet mer med å huske og skille hvem fra hvem i lydbokformatet og det er en av grunnene til at jeg gledet meg veldig til å lese heller enn å lytte.
Da jeg hørte den på engelsk var det passasjer jeg slet med og jeg forsto ikke hva som ble sagt. Følte meg dårlig i engelsk og tenkte dette vil gå bedre på norsk. Oppleseren på engelsk var flink og hadde en god stemme - men det gikk alt for raskt og engelsken er jo gammel og høytidelig så jeg slet. Nå som jeg har lest den på norsk ser jeg at jeg ikke er så dårlig i engelsk likevel! Det var de passasjene som var rare og hadde få punktum; de var merkelige på norsk også! Så der er det Austen sin "feil" - ikke oppleser eller oversetter. Dette er ikke en perfekt roman slik som i mine øyne Fornuft og følelser (1811), og Stolthet og fordom (1813) som er noen av mine favorittromaner. De er HELT fantastiske!

På sitt beste er Mansfield en terningkast sekser, på sin dårligste er det en treer. På engelsk ga jeg den tre og på norsk fem så den ble bedre den andre gangen. Men det er det at jeg synes den er litt for lang og Fanny er svak. Kvinnesynet til onkelen er plagsomt.; det er rett og slett en del irriterende karakterer som er snille og gode men som provoserer meg med sin normal for deres tids holdninger. Det blir for mye av det. Hun beviser ofte hun kan snakke for seg selv, men hun gjør det ikke ofte nok!

Fanny sin forelskelse er helt nydelig beskrevet. Uoppnåelig forelskelse. Det er det ingen som vet om, det er Fanny (og vår) sin hemmelighet og hvem kunne vel tro at Fanny kunne være forelsket i noen? At den lille grå musen kan føle så sterke følelser for en mann? Den lille kroppen går og bærer på så store følelser . . . det likte jeg så godt og led med henne.
Alt i alt synes jeg dette er en god roman. Jeg liker Jane Austen. Ser frem til den siste fullførte romanen Northanger.

Jeg kan ikke avslutte skribleriene mine uten å trekke frem Fanny sin angst. Det er kjempe godt forklart og fremstilt; kjenner meg igjen i den. Det er helt "spot on" hvordan Fanny bekymrer seg, har katastrofe-tanker, har en egen evne til å se inn i fremtiden hva som kommer til å hende; for hun har reflektert og legger merke til varselsignalene tidlig fra sine stille kroker; hun har lært seg hva hun skal se etter som kan bety fare. Hennes bekymringer og sosial angst er godt beskrevet. For akkurat slik er det! Den unngåelses adferden der hun gjemmer seg, eller passer på å alltid ha noen rundt seg i tilfelle noen skulle finne på å komme og prate med henne - for da vil hun ikke være alene. Gjennomtenkt adferd av Austen. Fanny har for mye tid til å tenke og bruker den tiden på å tenke på det hun er redd for, og de i rundt henne sin uforutsigbare oppførsel- Fanny er ikke dum. Et eksempel på dette fra side 331:

Hun vek så sjelden som mulig fra lady Bertrams side, holdt seg borte fra østværelset, og spaserte aldri alene i beplantningen, for ikke å risikere et uventet angrep. 

En siste ting jeg vil nevne er at jeg har lest anmeldelser (har ikke link denne gangen heller dessverre), at folk synes det er kritikkverdig at det ikke snakkes om onkelen som har beplantinger, der jeg går ut ifra det er bomull de selger, og at de har slaver. Det var dessverre vanlig på den tiden. Hadde ikke jeg lest den kommentaren fra en annen leser hadde ikke jeg fått med meg hva onkelen drev med i det hele tatt! Det blir ikke satt noe fokus på slike politiske tema. Her er det i kjent Austen stil bare fokus på hovedpersonens følelser. Som er uinteressant og uviktig når vi stiller det i et større bilde. Sådan er ikke Mansfield en god roman. Utenfor salongens fire vegger er mennesker tvunget til å være slaver. De hverken ser eller hører vi noe om. Men når en tenker på det er også Fanny en slave; bare at hun er på innsiden av huset, mens de er på utsiden. Hm!


Jo eldre jeg blir og jo flere bøker jeg legger bak meg; setter jeg mer og mer pris på gjenlesninger av gamle venner. Mansfield Park har jeg gitt terningkast 5 på Bokelskere. Da jeg var ferdig med denne klassikeren planla jeg egentlig å begynne å lese Frankenstein på engelsk (også den har jeg allerede hørt som lydbok). Men slik ble det ikke. Men det skal jeg gjøre i løpet av 2020! Den står i hylla og venter på meg.




Mansfield Park av Jane Austen
Første gang utgitt i 1814
H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2006
Oversatt av Merete Alfsen
ISBN 978-82-03-21006-8
446 Sider
Myk innbindning
Bokkilde: Kjøpt på bruktbutikk - posesalg - jeg la den i posen med bøker til Anna hihi

Dette er ikke min hage Gikk forbi. Vakkert! 

                       Jeg har også en Musikkblogg og en Sitatblogg.

THE BUS DRIVER WHO WANTED TO BE GOD & OTHER STORIES

Mitt eget bilde. 

Two days after I killed myself I found a job here at some pizza joint. 

Fra side 93. 

Har lest en bok jeg har lest før. Den gang på norsk, og nå på engelsk. Novellesamlingen elsket jeg den første gangen, og om mulig elsker jeg den høyere den andre. En favoritt. Terningkast 6 fra meg.

Jeg skrev ingen notater ved siden av da jeg leste. Det var ren kos, en pause fra en annen bok, en adspredelse, et gjensyn, et lesegode og et steg mot bokhyllen med uleste bøker her hjemme. Ja -  jeg har lest den før, men ikke denne utgaven, ikke etter at jeg kjøpte den. Den jeg hadde lest fra før lånte jeg på biblioteket. Og det blir jo noe annet i min verden.

Dette er ikke den eneste boken jeg har lest av Etgar Keret (f. 1967) og ikke den siste. Har flere uleste av ham i min fysiske bokhylle og et håp han fortsetter å dele sitt univers med oss også i fremtiden.

Lest av Etgar Keret: 12.
Antall uleste utgaver i bokhylla: 2.
Novelle til Etgar er korte og gode og det vil innlegget mitt være også. Novellene er absurde mørke tragikomiske triste morsomme unike minimalistiske.

Etgar Keret anbefales.

The Bus Driver Who Wanted to be God & Other Stories 

The Toby Press, 2004

Israel

Noveller

Kilde: kjøpt selv som ny

Myk innbinding 

ISBN 978-1-59264-105-5

The day everything began changing started with me foiling a robbery. I know it sounds like I`m making it up almost, but it really happened. I`d just finished buying some stuff at the supermarket when this fat guy with red hair and a thick scar on his neck slammed right into me, and about twenty TV dinners fell out of his coat. Both of us just froze. I think I was more shook up than him. The cashier next to us yelled: “Simon! Come over here, quick. Thief! Thief!” I wanted to tell the fat guy I was sorry and that I was happy for him he wasn`t really fat. That I only thought he was on account of the TV dinners in his coat, and that next time he shoplifts he should stick to vegetables `cause meat always comes out wet and disgusting in the microwave. But I just shrugged, and the fat guy, who was looking pretty skinny by then, shrugged too, the way only someone with a broken neck can, and then he bailed out. 

Fra side 99.

Mitt eget bilde. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

A TALE OF TWO CITIES - LEST TRE GANGER

Soundtrack: platen Trafalgar av Bee gees.

It was the best of time, it was the worst of times,it was the age of wisdom,it was the age of foolishness,it was the epoch of belief,it was the epoch of incredulity,it was the season of Light,it was the season of Darkness,it was the spring of hope,it was the winter of despair,

we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.

Fra side 3.

Jeg har lest To byer før, på norsk. Første gangen jeg bestemte meg for å lese den lånte jeg den på biblioteket men leverte den tilbake med en gang ulest da jeg fant ut at den utgaven biblioteket hadde på norsk er forkortet. Jeg satte To byer på vent noen år etter det. I fjor tok jeg saken i egne hender og søkte etter en norsk oversettelse som ikke er forkortet. Jeg trodde jeg fant en på Finn.no. En brukt gammel utgave i to deler. Så feil kunne jeg ta. Leseropplevelsen ble grusom. Jeg leste boken ferdig men følte det var noe som ikke stemte. La meg sitere meg selv:

«Jeg har lest noen romaner av Charles Dickens nå, en del. Jeg vil tørre å påstå jeg har en viss greie på språket hans. stilen hans. Jeg fant ikke mye Dickens i min norske, gamle utgave av To byer.

Den er delt opp i to bøker, tilsammen på litt over 400 sider. Den engelske utgaven er på over 500. Språket er farlig enkelt, setningene korte (er det noe Dickens ikke har er det korte setninger). Da jeg leste bøkene følte jeg det manglet noe, det var lite sjel i teksten og den føltes... forenklet. Romaen består stort sett av rene dialoger. Det føles rart; Dickens som jeg kjenner er kjent for sine lange, vakre og detaljerte skildringer av folk og by.

Det var grusomt. Skuffelsen er stor og jeg må nok en gang innrømme at livet: det er faktisk ikke enkelt. Jeg har bestemt meg for å lese To byer på engelsk. På lesebrettet. Så skal vi se. Men ikke før neste år for akkurat nå har jeg historien i vrangstrupen, jeg kan ikke tro at To byer virkelig er så dårlig, språklig og historisk.» 

Charles Dickens. Bildekilde.

Nå som jeg har lest To byer på engelsk, på nettbrett som jeg planla, kan jeg fortelle at jeg tok den norske oversettelsen på kornet. Alt jeg mistenkte stemte til hver minste detalj. Min utgave er kraftig forenklet, bearbeidet og det verste: forkortet! Jeg tok frem min norske fra bokhyllen og holdt den opp ved siden av den engelske og sammenlignet ord for ord. Resultatet er skremmende. Hele avsnitt og sider er kuttet ut av den norske. Blasfemi! Gru og skrekk! Hva slags folk er det som tillater noe slikt! Jeg synes ikke klassikere som er vanskelige skal forenkles, slik at de som ikke er så gode til å lese skal kunne lese dem. Da synes jeg heller de med lesevansker kan lese andre klassikere som er enklere og mer tilgjengelig. Det finnes da nok av dem. Jeg brukte over en måned på Two Cities. Den er tung og langdryg. Det var verdt det da. Det føltes bra etterpå. Jeg følte meg flink. Jeg har lest min første bok av Dickens på engelsk! Samtidig som jeg leste romanen på engelsk hørte jeg den på lydbok på mobilen med den gratise appen Libri Vox. Jeg lå hele tiden litt foran med lydboken. Det gjorde at engelsken ble lettere å lese. Det som er så fint med å lese engelsk litteratur med nettbrettet er at jeg da kan trykke på hvert ord jeg ikke forstår og opp kommer definisjonen! Himmelsk! Jeg kan nå si jeg har fortært klassikeren i tre omganger. På to språk og en gang som lydbok. Dickens har mer sjel på engelsk; mer poesi. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg synes det var lettere å lese Anna Karenina på engelsk enn Two Cities.

He was on his way to dig some one out of a grave.  

Fra side 9. 


Året er 1775. En mann som har vært levende begravd i en celle, i et tårn, gjenglemt med vilje eller uvitende blir reddet fra sitt fangenskap i Frankrike. Han gjenforenes med sin datter Lucy, en karakter i typisk Dickens-stil: en uskyldig, naiv, snill og vakker engel som alle elsker. Vakker å se på, vakker å lytte til. Det finnes ikke et dugg av ondskap i henne. Hun vekker empati og omsorg hos (nesten) alle hun møter. Noe firkantet kan vi si Lucy er. Hun er ingen brønn for å si det på den måten. Lucy tar med seg sin far tilbake til England.
Vi møter franske Charles (Lucys fremtidige ektemann) for første gang i retten i England senere der han blir feilaktig beskyldt for forræderi og terrorisme mot landet England. Lucy og hennes far møtte Charles for første gang i båten fra  Frankrike til England; de blir tilkalt som vitner i retten. Charles Darney blir frikjent i retten; mest på grunn av Miss Lucy Mannets innlevelse og følsomme ynde; hun tiltrekker seg hele rettsalens oppmerksomhet, hennes medfølelse og medynk med den siktede Charles smitter over på juryen. Charles er reddet og blir en fast besøkende hos Lucy og hennes far Doktor Mannet.

I have been free, I have been happy, yet his Ghost has never haunted me! 

Fra side 17. 


Charles er reddet for øyeblikket. Men lykken varer ikke lenge. Den Franske Revolusjonen bryter ut i Frankrike og Charles er dum nok til å dra tilbake til sitt hjemland Frankrike for å prøve å redde en venn. Dette vil å katastrofale følger for ham og hans familie.
Det er kjent at Dickens ikke beskriver den Franske Revolusjonen fullstendig eller korrekt. Det tviler jeg ikke på er sant. Han gjør det veldig enkelt for seg selv; krigen og revolusjonen er svært forenklet og svart/hvit. For eksempel er det så å si bare i disse stedene karakterene beveger seg: en vinbar i Frankrike, leiligheten til Lucy og hennes far, fengselet der Charles blir holdt, fengselet der Doktor Mannett ble holdt og banken Tellson. Han har zoomet inn på disse stedene, men hele Frankrike eller England er beskrevet heller overflødig. Det er litt klaustrofobisk. Skriver hun som nesten ikke har vært ut av leiligheten på flere måneder (overdriver litt, har vært ute altså, men er mest inne, må skjerpe meg).

Even been kicked? Might have been. Frequently? No. Ever kicked downstairs? Decidedly not; once received a kick on the top of a staircase, and fell downstairs of his own accord. 

Fra side 42. 

Dickens setter alt på spissen som vanlig: det gode er bare godt. Det onde er bare ondt. Her er ingen gråfarger eller andre nyanser. Svart hvitt. Pandabjørn. Det er mange karakterer. De er alle stødige og sterke individer (bortsett fra Lucy som føles mer som en pappfigur). Alle har de hver sin troverdige bakgrunnshistorie og liv. Det er dette jeg ser på som To byers sterkeste egenskap. Når jeg vet hva som skjer hele tiden i fortellingen (lest den før på norsk og ligger foran med lydboken) legger jeg mer merke til språket enn noe annet. Språket! Språket! Flytende, rytmisk, poetisk, beskrivende og vakkert. Språket er bedre enn historien i seg selv. To byer tok lang tid, den krevde konsentrasjon og føltes mye lengre enn den faktisk er!


To ord jeg lærte meg ved å lese denne romanen:
Incommodius -  is an adjective that describes something that is uncomfortable or inconvenient
Sculleries - a small room off the kitchen, usually in a very old, very British home.

Av Dickens har jeg lest fra før (bare på norsk):

Den gamle antikvitetsbutikken
Pickwick Klubben (elsk!)
Store forventninger
Mysteriet Edwin Drood (elsk!)
Vår felles venn


Har du lest Dickens? Hva har du lest? På engelsk eller norsk? Som bok eller lydbok? Som papir eller nettbrett/lesebrett/bærbar/stasjonær?


A Tale of Two Cities av Charles Dickens
341 Sider
ISBN: 1481820672
Publisher: Public Domain Books  (December 1, 2010)
Originalt utgitt i 1859
Kilde: Lastet ned lovlig og gratis med Kindle-appen
E-bok 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG