Dagen derpå og Dan Turell


Dagen derpå og forfatteren Dan Turell går ikke sammen, det blir helt feil. Dan Turell og jeg fikk en helt vanvittig dårlig start, det tok meg noen dager før bokpermen endelig er åpnet på nytt. Det var lørdag den 17. mars, nei vent, vi begynner med fredag den 16. Jeg og S hadde en vennedate, vi skulle tegne og drikke rødvin. Vi hadde forberedt oss godt, ordentlig godt til å være oss faktisk, vi dro på polet noen dager i forveien og handlet vin. Vi hadde bestemt oss lenge før, vi skulle ha rødvin, ikke hvitvin. Vi skulle kjøpe en flaske hver som ingen av oss hadde smakt før. Da fredagen kom dro vi til og med på biblioteket og plukket oss ut noen bøker vi kunne trekke inspirasjon fra, to bøker med bilder og tekst av all verdens dyr, en liten bok som forklarer hvordan du tegner fugler og en kunstbok med bilder av og tekst om min favoritt kunster Alphonse Mucha. Som vi kanskje skulle ha forutsett ble det ikke spesielt mye tegning den kvelden. Vinen ble drukket, og til å være tilfeldig utvalgt blant hyllene, plukket etter hvilke etiketter som snakket mest til oss, var rødvinene skikkelig gode. Min var best synes jeg, noe lettere enn S sin som jeg ikke husker hva heter. Jeg skal kjøpe den flere ganger, den heter My World Australia Shiraz Cabernet Sauvignon.  S kom sprudlende bort til meg inn i polet og sa "denne må du ha Heidi, den har bilde av kart på seg", og siden jeg er i "kart modus" fortiden måtte jeg ha den. Jeg husker ikke hvilken vin S drakk, eller hvordan etikken så ut. Nå er ikke jeg noen vin kjenner, jeg drikker gjerne glasset med vin du setter foran meg, men ikke spør meg hvordan den føles i ganen, da burde du være rask, for mest sannsynlig ligger vinen allerede i magen min og jeg er på vei til å tenne meg en ny røyk. Det ble en kjempe fin kveld selv om det ble lite tegning. Jeg dro til og med ut på byens beste utested etterpå, en liten kafé (på dag og kveldstid) og pub (på kveldstid og natt i helgene) og dro lykkelig hjem i halv tre tiden på natten. Jeg hadde ikke vært ut på byen nesten to år. En kveld jeg kommer til å huske, ikke bare fordi jeg ble sjekket opp av byens mest majestetiske katt, og jeg faktisk tegnet (noe jeg aldri gjør), og S og jeg lo masse og hørte på plata On this perfect day av Guilt Machine og The Human Equation av Ayreon, men også fordi da jeg la meg om natten var jeg så glad fordi jeg kunne ikke huske sist jeg hadde fått så mange klemmer av så mange personer på en kveld.

Da jeg våknet neste dag hadde jeg fryktelig vondt i hodet og var ellers i dårlig form av andre grunner enn av vinen. Jeg la meg i sengen og plukket opp den ene av bøkene jeg hadde lånt på biblioteket da jeg var der dagen før med S; Drit i døden, her er Dan Turell. Jeg begynte å lese det første diktet i boka og jeg ble fryktelig svimmel. Sakte men sikkert begynte rommet å bli uklart i kantene. Jeg begynte å svette mens ordene fløt rundt i hodet mitt og jeg prøvde å skape en mening ut av det jeg leste. Det begynte å prikke i fingrene, i ansiktet, i brystet. Jeg var på vei til å besvime. Jeg dyttet boka ut av senga og la meg, la meg under dyna, noe jeg aldri gjør, hodet mitt stikker vanligvis alltid opp av dyna. Jeg ga fra meg et høyt klynk, jeg gjorde faktisk det. Og der lå jeg lenge og bare pustet gjennom nesen og prøvde å få pusten under kontroll. Her er deler av diktet som fikk det til å gå rundt for meg tidlig en lørdag morgen dagen derpå:



Vilkårlig bevegelse
i sirklende felt

(Uvilkårlig bevegelse
i papiret)

Sirklende vilkår
i bevegelige felt

Sirklende felt
bevegelige vilkår

Bevegelige sirkler vilkårlige
felter

Hallusinerte setningsslanger bukter seg opp og ned på arket
forsvinner dypere inn i seg selv
og danser i kjeder omkring sine egne ord
helt til det er umulig å skjelne mellom grunnlag og overbygning
en handling oppstår i beskrivelsen og den beskrivelsen blir
                                                                                  en  ny handling


Her blir jeg mektig sjekket opp, og ja, jeg falt. Se hvor Ivan byr seg frem!
Her er den beskjedne rosen jeg rakk å tegne før vinen var drukket opp.

Her etterligner jeg og pusen maleriet The creation of Adam.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi