mandag 10. november 2014

IKKE EN SÅNN JENTE AV LENA DUNHAM - ESSAYS SOM FIKK MEG TIL Å LE





Historien hadde alt: drama, sjalusi, fyll, brutte vennskap og arvekatter. 

Fra side 91.


Jeg er skikkelig glad i TV-serien GIRLS, har sett begge sesongene flere ganger; da jeg så karakteren til Lena Dunham i serien ri en mann med bar overkropp, tykk med små pupper, tykkere kropp og mindre pupper enn meg, uten å dekke seg til med BH, korsett, høyt skjørt eller noe fikk jeg sjokk og ble kjempe glad. Jøss, tenkte jeg, for en frihet. Løpe rundt fet og naken på TV, og være befriende kul - jeg visste ikke det gikk, for jeg har aldri sett noen få det til overbevisende. At min generasjon er så kroppsbevisst som vi er, så snevre i tankene, så stengt inne i oss selv, det kan vi knapt dømmes for. Personligheter som Lena gjør meg godt.



I boka Ikke en sånn jente, en samling essays kommer det frem at Lena var et godt skjermet barn langt inn i voksenlivet. Til tross for alle fordelene hun har, har hun alltid slitt med psyken. Og det beskriver hun med slik en humor og ærlighet at jeg kan ikke noe annet enn å like dama enda bedre.

Boka føles rotete, det er jo essay så hun gjør som hun vil, hun trenger ikke å fortelle om livet sitt i kronologisk rekkefølge, selv om jeg hadde foretrukket det. Hun tar heller å dele opp og forteller etter tema.

Jeg smiler når jeg ser bokbloggere ikke bare i Norge, men hele verden kommentere at Lena Dunham er selvsentrert. Det er morsomt fordi disse bloggene har jeg lest som... essays! fra start til slutt, og bloggerne som skriver Lena er selvsentrert er minst like mye opptatt av seg selv og sitt eget hode som hun er.

Jeg har opplevd ydmykelser av typen: kjøre et kne opp i testiklene til motspilleren min, oppdage under det intense lyset fra lyskasterne i studio at jeg har et tykt, sort hår som vokser ut av brystvorten og å finne en rekvisittkondom innsatt med glidekrem mellom rumpeballene mine sju timer etter at jeg har kommet hjem.

Fra side 120.


Ikke en sånn jente er skrevet med mye humor. Jeg har smilt, fnist og sluppet latteren løs da jeg leste den ut på to dager som gikk unna i en fei. Jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg. Det er også tragisk, patetisk, skremmende, ærlige og kanskje litt for åpne ting som skrives om. Herrigud hvor jeg digger det.



Ikke en sånn jente av Lena Dunham
Originalens tittel: Not that kind of girl, 2014
Oversatt av Christina Revold
Cappelen Damm AS, 2014
ISBN: 978-82-02-42429-9
272 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket




6 kommentarer:

  1. Føler meg litt truffet, - er jo en av de som har gått ut å kalt boka selvsentrert, mens jeg selv babler i vei og meg og mitt på bloggen. Føler like fult at det stilles helt andre krav til en essaysamling enn til en blogg; krav om menningsinnhold og substans. Hadde det vært bloggen til Lena..så hadde det vært mer greit.

    Er forøvrig Girls-fan jeg å, selv om jeg synes sesong en er gullstandarden og at det har gått nedover derfra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for god kommentar!

      Når du synes boka til Lena mangler meningsinnhold og substans er det veldig forståelig den ikke falt i smak! Selv merket jeg ikke til noe slikt... og slukte boka på en to tre.

      Kunne tenkt meg å høre den som lydbok med Lena som leser jeg også. Må bare bli ferdig med Sookie Stackhouse-perioden min på Audible først. Noen bøker igjen enda!

      Enig i at sesong 1 er best altså! Men liker sesong 2 også.

      Slett
  2. Aldri lest, men det virker som om kattepusene koser seg, da:)

    SvarSlett
  3. Jeg så den på bibloteket i går men viste ikke om jeg skulle raske den med meg eller ikke. Er den en lett bok? skal lese ganske tunge bøker framover og da kan det være deilig og ha en pausebok imellom.

    SvarSlett

Trivsel!

Høsten kommer sent i Alabama