Og så kom våren med lyse dager og lyse, stille netter. Herregud, hvor den skulle være velkommen!
Fra romanen Redaktør Lynge av Knut Hamsun.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde... -
Bildekilde. Ti små negergutter skulle ta seg fri, en satte i halsen, så ble det bare ni. Ni små negergutter sov over all måte,... -
Bildekilde: Bokelskere.no Kanskje hun ikke kjenner meg igjen. Hennes daglige gjest. Men annet er vel ikke å vente. Det er så mange a...
For meg er det motsatt. Jeg gruer meg til lysere dager fordi de virker så evigvarende og langdryge, og jeg har nok av lange og kjedelige dager fra før av. Mørketiden er mer skånsom:)
SvarSlettMørketiden er absolutt mer skånsom. Jeg husker jeg hadde de nøyaktige samme følelsene og forhold til våren og sommeren. Det var som om når høsten kom kunne jeg endelig puste, slappe av... Jeg håper at du også en dag kan se tilbake og nyte lysere dagen. Klem
SlettJeg har det på nøyaktig samme måte som du beskrev det:) Spørs om jeg kommer til å like lyse dager når jeg er eldgammel haha, men nå virker det utenkelig. Er vel en mørkets fyrste:)
SlettHaha mørkets fyrste! Nåå nei, du må ikke mista håpet, det blir bedre! var det håp for meg så er det virkelig håp for alle!
Slett