søndag 10. mai 2015

ANNA FRANKS DAGBOK - DENNE GANGEN LESTE JEG DEN UT


Omslaget på min utgave som
jeg skannet.

Jeg håper at jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har kunnet betro meg til noen før. Og jeg håper du vil bli en god støtte for meg. 


Side 9.



Slik begynner Anne dagboken sin. Hun fikk rett i det. På innsiden av permen - fremst - er det skrevet med min barnslige håndskrift. Det står boken tilhører storesøsteren min. Mulig den gjorde det, antagelig - men nå er den min og skal fortsette å være det. Et stort stykke litteratur. Den vil jeg ikke selge eller gi videre som jeg gjør med de fleste bøkene mine etter å ha lest dem. Boken har også en slags verdi siden den er så gammel og er fra barndommen min. Jeg var vel rundt 11-12 år den første gangen jeg leste i Anne Franks dagbok. Jeg husker jeg kom veldig langt i den også, og med tanke på eseløret som fortsatt sto i da jeg plukket den opp nå kom jeg godt over halvveis. Jeg ga den opp den gangen fordi jeg syntes den var kjedelig. Det syntes jeg ikke denne gangen. Nå leste jeg den helt ut. Fra begynnelse til slutt. Endelig.


Jeg vil leve videre, også etter at jeg er død. 


Fra side 300.



Anne Frank. Bildekilde.


Jeg har ofte vært nedslått, men har ikke gitt opp håpet. Jeg ser på denne tiden da vi må være i dekning, som et farlig eventyr, en romantisk og interessant opplevelse. I dagboka beskriver jeg alt det vi savner på en underholdene måte. Jeg har nå engang bestemt meg for at jeg vil leve et annet liv enn jenter flest og et annet liv enn husmødre siden. Det er en god begynnelse på det interessante, og derfor, bare derfor, må jeg le av det komiske i situasjonen selv i de farligste øyeblikkene. Jeg er ung og har ennå mange skjulte egenskaper. Jeg er ung og sterk og opplever det store eventyret, sitter midt oppe i det og kan ikke klage hele dagen fordi jeg ikke får more meg! Jeg har fått mye fra naturens hånd: Jeg er glad av vesen og munter og sterk. Hver dag føler jeg at jeg vokser inne i meg, at befrielsen nærmer seg, hvor vakker naturen er, hvor gode menneskene rundt meg er, og hvor interessant og morsom denne opplevelsen er. Hvorfor skulle jeg være fortvilet da? Din Anne M. Frank. 


Fra side 334.



På baksiden av boken står det "En skildring av en jødisk families skjebne under annen verdenskrig". Det er en ung pikes beretning om de to årene de levde i dekning for nazistene. Lenge trodde jeg de gjemte seg i Tyskland men vet nå de bodde og var senere i skjul i Amsterdam. Det som gjør denne boken så ekstremt sterk er at vi vet hvordan det endte med Anne Frank før vi begynner på dagboken. "Fra den 12. juni 1942 til den 1. august 1944 skrev Anne Frank". Den 4 august 1944 ble de åtte som lå i dekning arrestert. Kan du tenke deg å være innestengt innendørs med to hele familier under de sterkeste, mest hormonelle årene i ditt liv? For et mareritt. Anne Frank døyvet smerten ved å skrive skrive skrive. I dagboken. Hun studerte også flittig. Hun var ikke i tvil om at hun skulle begynne på skolen igjen og da ville hun ikke ligge etter. Tenk (!) hvor en flittig jente hun var. Arbeidsom, begavet og flink. Søsteren til Anne var også en intelligent ung dame.



Far har tømt en kartotekskuff for Margot og meg og satt inn kort, der det ikke er skrevet på baksiden. Det er bokkartoteket vårt. Vi skriver nemlig opp de bøkene vi har lest, hvem som har skrevet dem og datoen vi leste dem. 


Fra side 115.



Bildekilde. 



Det blir å sulte. Men alt er bedre enn å bli tatt.
Din Anne M. Frank.
 



Fra side 358.



Anne Frank fikk dagboken i fødselsdagpresang før de la seg i skjul. Alle i huset hvor de gjemte seg visste at hun skrev dagbok. Hun ble oppmuntret til det. En sjelden gang leste hun opp fra den til de andre som underholdning. Hun skriver godt, utrolig godt. Både for alderen men også generelt. Jeg kan godt forstå flere har mistanker om at dagboken er falsk, at faren hennes har skrevet den. Men jeg tror ikke det. Jeg tror jenta var flink. Usedvanlig flink. Hun skriver til dagboken som om den var levende. Det er virkningsfullt. Den tretten år gamle Anne Frank savner å ha en nær venninne. Derfor skriver hun til Kitty, dagboken. Senere skrev Anne for ettertiden, mer bevisst på at den skal publiseres og leses av andre etter krigen. I begynnelsen er Anne opptatt av gutter. Hun er et svært bortskjemt barn som kommer fra en rik og populær familie. Senere, der de ligger skjult i hjertet av Amsterdam forandrer hun seg. Hun er fortsatt opptatt av følelser og gutter. Men hun blir mer seriøst og selvbevist. Hun modner. Faren sin forguder hun, søsteren er hun sjalu på og moren nærmest hater hun. Men det er moren sin hun elsker mest, for det er de vi kritiserer mest og bruker mest energi på vi bryr oss mest om. Jeg husker det selv fra jeg var på hennes alder; jeg brukte så mye tid og energi på å hate mamma fordi jeg elsket henne så uendelig høyt. Det er vondt å rive seg løs!



I kveld vasket jeg håret til mor. Det er ikke så enkelt i disse tider. Vi må klare oss med en klissen, grønn såpe, for det fins ikke sjampo, og dessuten er det umulig å gre ut håret ordentlig, for det er bare ti tinder igjen i familiekammen vår. 


Fra side 132.


Anne kaller seg selv frøken kvekk-kvekk-vekk for hun er så glad i å prate. Hun skriver med humor når hun beskriver deres tilværelse innestengt, uten mulighet for å gå ut. Hun bruker tiden godt ved å lese mange bøker og gjøre lekser. De begynner som syv mennesker i skjul sammen; senere kommer en åttende, en mannlig tannlege som Anne må dele soverom med. Stakkars! Selv måtte jeg dele soverom med mamma til jeg var tretten da vi var fattige og bodde i en liten leilighet. Jeg føler så med Anne som nesten aldri får være helt alene, alltid omringet av mennesker i rundt seg. Når jeg leser er jeg overrasket over hvor dårlig skjult de er. De bor i bakværelsene i bygningen der kontorene til faren hennes arbeidet før er! Det eneste som skjuler dem fra omverdenen er en dør med et skap foran! Og de bråker, de lager lyder hele tiden og klarer ikke å la være å se ut av gardinene eller å gå ned på kontorene om morgnene, ettermiddagene, kvelden og natten! Herrigud, det er ikke rart de ble oppdaget.



Kjære Kitty,

for et par uker siden begynte jeg å skrive en historie, 
noe som er ren fantasi, og det gir meg så mye glede.
Din Anne. 


Fra side 159.



Anne har tenåringsangst og hormonene herjer. Hun skravler som en høne og er frekk til de andre. Hun gråter til dagboken sin. Det er lett å kjenne seg igjen fra da man selv var tretten og fjorten gitt. Hun skriver om konfliktene mellom de to familiene som gjemmer seg pluss tannlegen. Hun beskriver krigen utenfor. Men mest beskriver hun krigen innenfor mellom familiene!
Når som helst kan de bli avslørt. Det er nervepirrende. De må hele tiden være så stille som de kan for å ikke avsløre gjemmestedet. Likevel glipper de hele tiden.. Og der sitter jeg og vet hvordan det ender og likevel har jeg hjertet i halsen! Dagboken er vanskelig å legge fra seg. Den er mye lettere å lese enn jeg husker den fra da jeg var liten. Jeg var vel for ung til å lese den. Det sier litt om Anne; at enn må være eldre enn henne for å forstå hennes ord og situasjon. Det hadde hun likt å få høre for hun var veldig veslevoksen. Jeg føler jeg skjenner henne. Når de har vært i dekning i over 1 år forelsker Anne seg i gutten Peter som bor på loftet. Dette er ganske kjedelig lesning. Anne skriver pompøst og dramatisk om sine plutselige følelser. Det var her jeg sluttet å lese da jeg var yngre. Når jeg ser tilbake nå forstår jeg meg selv godt. Det er virkelig kjedelig. Anne ønsker seg en karrière, ulikt hennes mor. Hun ønsker å bli forfatter eller journalist. Det ble hun.



Jeg er kommet så langt nå at det ikke spiller noen rolle for meg om jeg dør eller lever. Verden vil sikkert snurre videre også uten meg, og jeg kan ikke verge meg mot det som skjer. Jeg lar det gå som det går og gjør ikke noe annet enn arbeidet mitt og håper at det ender godt. Din Anne. 


Fra side 225.



Anne Franks dagbok
Oversatt av Tormod Haugen
Aschehoug
2. Opplag, 1997
Originalens tittel: Het Achterhuis, Dagboekbrieven 12 juni 1942 - 1 augustus 1944
395 Sider
ISBN 82-03-24135-2
Kilde: Min egen


Bildekilde. 


Jeg har også en:

SITATBLOGG 

og en

MUSIKKBLOGG 


Ullrikk har flyttet inn hos meg. Her har han jo vært mye før og føler seg som hjemme. 

Har du lest Anne Franks dagbok? Eller skal du det?
Har du sett noen av filmatisering-ene av den?
Har du lest noen annen sekunder litteratur om Anne Frank?
Har du besøkt bygningen der de gjemte seg i Amsterdam? Det ønsker jeg, ååå!







2 kommentarer:

  1. Jeg leste vel boken en gang på ungdomsskolen, men husker svært lite. Burde kanskje lest den om igjen ;-)
    Kan ikke huske å ha sett noen filmatisering.

    SvarSlett
    Svar
    1. En bok som tåler å bli lest flere ganger!

      Slett

Trivsel!

Høsten kommer sent i Alabama