Tiden, den slukhalsen, har spist opp nye tre måneder av verdensforløpet, og vi skriver mandag den 12. desember uten at jeg vet hvor dagene og ukene er blitt av.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde... -
Bildekilde. Ti små negergutter skulle ta seg fri, en satte i halsen, så ble det bare ni. Ni små negergutter sov over all måte,... -
Jeg er en sånn gammel sjel som er hjemme på en lørdag (blakk) og eier en brodert duk (mamma). Jeg holder på å lese American gods av...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!