Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten

Tok ikke noen bokbilder under lesningen, 
men her ser du boka så vidt i hjørnet der, hehe! 

 

Har leste en bok av den norske forfatteren Kjell Askildsen (1929-2021). Det er en novellesamling som jeg kjøpte på et bruktboksalg i 2012. Jeg hadde høye forventninger da kommentarer folk har skrevet på Bokelskere var positive. Kommentarer som «Novellenes mester».
Boka inneholder to noveller. Den første likte jeg best. Den handler om en mann som er mistenkt for å ha voldtatt ei jente. Han er ikke skyldig, og det finner politiet også ut, men han klarer ikke å la være å oppføre seg mistenkelig og skyldig. Det ble ganske morsom. Jo mer normalt han prøvde å oppføre seg, både da han samhandlet med politiet og alene- jo merkeligere ble oppførselen hans. Han hadde en identitetskrise. Digger den novellen (som heter Carl Lange).

Så var det novelle nummer to som heter det samme som boka: Thomas F`s siste nedtegnelser til almenheten. En genial tittel! Forventninger var nok litt høye. Novellen er ikke dårlig, lang i fra! Men har jo lest om eldre, ensomme nordmenn før som er sur på verden og deprimert. Jeg synes for eksempel Naiv super av Erlend Loe er fantastisk (handler ikke om en eldre mann da, men en som er langt yngre), også har vi Ut å stjæle hester som også er bare helt fantastisk god. Novellen her har mer humor enn sistnevnte som er stille og melankolsk. Nei, dette var ikke dårlig. Språk supert. Muligens litt kjedelig den siste der om jeg har lov til å si det. Jeg ga boka terningkast 4 på Bokelskere. Er litt streng.

Boka jeg har er innbundet og er en praktutgave. Med seg hadde den en billedserie av kunstneren Håkon Bleken. Var en fryd. Boka skal gis videre til Anna. Alle bøker flytter ut etter endt lesning. Hvis ikke blir det fullt!

Det er veldig dypt!

Jeg har kjøpt meg et gigantisk brukt skap. 400 kroner.  Der skal jeg putte 
ALLE bøkene mine. Det er svært så det blir plass. I dag har jeg bøkene i et annet vitrineskap 
som jeg egentlig har mer bruk for på kjøkkenet, og i en høy og bred Billy-bokhylle som har sett sine bedre dager. 
Men dette blir bedre. Skal hente den med bærehjelp på mandag. 

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

Lest siden sist

 

Du forstår det senere av Tome & Janry (Lille Sprint #10) - biblioteket 

Du blir aldri voksen! av Tome & Janry (Lille Sprint #11) - fra bokhylla

Fine greier! av Tome & Janry (Lille Sprint #12) - lånt på biblioteket

En gave til Balder - Julen 2006 av Torbjørn Lien - fra bokhylla 

Datteren av Anne B. Ragde (Berlinerpoplene #6) - fra bokhylla 

Her har du en liste med bare kose-litteratur. Det har vært godt. Datteren er den siste som har kommet ut i serien, og kanskje den siste som kommer også. Vil gjerne ha mer . . . Men Datteren var ikke den beste. Lille sprint hadde jeg tenkt å fortsette med, hadde fjernlånt og var klar til å plukkes opp på biblioteket og alt. Så hentet jeg dem aldri og de ble returnert . Åhh. Irritert på meg selv. Men har vært ganske sliten når jeg er ferdig på arbeid og bare gått hjem til hunden. Og plutselig hadde tiden gått ut og de var returnert. 

Ellers har jeg lest Første Samuelsbok i Bibelen og skal skrive om det. Det har ikke vært koselitteratur! Fniser her jeg sitter.  Akkurat nå leser jeg min tredje roman av Allende og så langt er den god. Og jeg hører en giga fantasiroman på engelsk (over 40 timer!) Kanskje blir det den eneste lydboka jeg får hørt i 2023. Jeg sovner jo! Å gjøre husarbeid til den går ikke, må konsentrere meg. 

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

SAMLEREN AV AUDUN MORTENSEN

 

Hun hadde fått medhold av naboen, en smørblid frisør fra Skåne, som tilbrakte mesteparten av fritida på treningsstudio, med en hemmelig drøm, som Solheims mor var blitt innviet i, om å etterutdanne seg til personlig trener. Da Jan Solheim ble introdusert for ham for første gang, med yrkestittelen «kritiker», hadde kroppsingeniøren kvittert lakonisk: «Det låter inte snällt.» Med andre ord, en av mange måter å si cui bono på: Godt for hvem? Den folkelige betydningen av å være kritisk var vel noe i nærheten av å være sur og negativ, å være festbrems. Jan Solheim, profesjonell festbrems. 

Fra side 14. 

Denne teksten vil starte med flere sitat fra nettstedet Natt og dag. De har jo forklart hva boka Samleren handler om mye bedre enn jeg noen gang ville klart. 

Natt og dag skriver "I februar i fjor avslørte Audun Mortensen i et intervju med NATT&DAG at hans da siste bok Samleren var en resirkulert artsy-krimroman fra 1970-tallet. Dette førte til en debatt om hvorvidt boka var å anse som plagiat. Advokatfullmektig Hedda Baumann Heier mente den var det, mens Mortensen selv mente utgivelsen måtte forstås som et selvstendig verk. " Link. 

Videre: 

"I dag ble det i en uttalelse på hjemmesiden deres kjent at Flamme forlag trekker boka fra videre salg, og at inntektene fra utgivelsen går til etterkommerne av Charles Willeford, forfatteren av originalverket The Burnt Orange Heresy."

Mer: 

"Foruten å ha oversatt The Burnt Orange Heresy til norsk, har Mortensen plassert den i en norsk kontekst og endret fortellerens synsvinkel fra første- til tredjeperson. Mortensen oppga til NATT&DAG i fjor at han hadde oversatt verket i Google Translate.

– Etter oversettelse via Google Translate retusjerte jeg minst mulig, men tilstrekkelig for at boka kunne «fungere» som en romanaktig roman, sier forfatteren selv."

Så hva synes jeg som har lest begge bøkene etter hverandre, er dette plagiat? Ja. Mortense har gjort forandringer som i sted, navn, kjønn, noe av dialogen. Men hendelsene, reiser, rekkefølgen - alt er likt. Han har ikke diktet sin egen historie eller skapt nye karakterer. Historien er nesten helt lik, setning for setning. 
Men synes jeg plagiat er greit? Nei, en må gjerne fornye, kopiere men alltid si Takk og gi et nikk fra hvor henn.

Han hentet likevel en avlagt slåbrok i tykk bomullsfrotté fra klesskapet, asurblå med tynne striper i oransje og kremgult, kastet den over seg som en løs kjole, noe betenkt, vel vitende om at en slåbrok alltid fikk føttene til å tasse istedenfor å gå.

 

Fra side 42.  

Synes Samleren er morsommere og bedre enn originalen. Skulle ønske jeg ikke syntes det, føles jo feil når noen har tatt uten å spurt. Her en link til tankene mine om originalen og hva den handler om. Ser ikke poenget med å skrive hva Samleren handler om her siden det er jo det samme . . . Romanen handler om et stjålet kunstverk, her har Mortensen gjort det samme i virkeligheten. Etter å ha lest denne og tidligere lest Mortensens kopi av Lolita (setningen for setning baklengs) er jeg lei. Oppgitt. Føles så håpløst. Meningsløst. Hva er poenget med å gi ut slikt? Jeg ser ikke kunsten i dette.
Alt dette for å skape en debatt om hva som er plagiat? Et eksperiment for å få oppmerksomhet i media og bli en mer kjent forfatter? Kan en ikke gjøre det på andre vis som er bedre?
Har en ulest bok igjen av Mortensen i ulesthylla mi (Fire dager i Berlin (2017), den skal jeg lese. Men etter den er jeg ferdig. Ikke flere.

Samleren har jeg kjøpt selv og er på 200 sider.

Her er de andre bøkene jeg har lest av Mortensen: 

Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (2009)

Roman (2010)

Aaliyah (2011)

27 519 tegn med mellomrom (2013)

Dyr jeg har møtt (2014)

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

ALLTID TILGIVELSE AV ANNE B. RAGDE

 

Når en har sommerferie kan man ligge og lese midt på natta.
Digg! 

Da jeg var rundt atten eller nitten år leste jeg trilogien om Neshov-familien av Anne B. Ragde (f. 1957). Likte bøkene godt, det husker jeg fortsatt nå - over tolv år senere. I 2016 kom det til min overraskelse en fortsettelse ni år etter den forrige Ligge i grønne enger(2007). Den er nå lest og har nettopp bestilt bok fem Liebhaberne (2018) på biblioteket. Jeg er ganske lat og vet å utnytte meg av servicen. Løper bare inn på biblioteket etter jobb, henter bøker og filmer i hylla som er gjort klar til meg og trår hjem på sykkelen til hunden som har vært alene alt for lenge allerede. Jeg må bare si, jeg ble så sjokkert nå da jeg så fødselsdatoen til Ragde. Hun er født samme året som min mamma og hun kunne jo like så godt vært min mamma, bare tilfeldigheter som spilte inn på hvem jeg kom ut fra. 

Har glemt en god del fra triologien men husker noe. Jeg valgte å ikke repetere bokserien (som lydbok denne gangen) før jeg begynte på Alltid tilgivelse. Tenkte det kommer tilbake til meg. Små hint, en setning her, det går vel greit. Og jeg nøt boka selv om en hel del detaljer var forsvunnet fra hjernen. Best liker jeg å lese om broren som arbeider med begravelser, han kjenner jeg meg best igjen i. Ensom ulv. Erlend og hans ektemann i Danmark pinte jeg meg gjennom. Blir så irritert over slik pengebruk. Om ikke alle søskene hadde hatt så mye penger som de har, hadde handlingen helt stoppet. Pengene driver de fremover. Det var fint å lese om Torunn også. Koste meg så mye at jeg gleder meg til å fortsette raskt med neste! 

Bøkene i serien om familien Neshov:

Berlinerpoplene (2004)

Eremittkrepsene (2005)

Ligge i grønne enger (2007) 

Alltid tilgivelse (2016)

Liebhaberne (2017)

Datteren (2019) 

Ellers så har jeg romanen Arsenikktårnet (2001) ulest i bokhylla her hjemme. 

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

MEG, MEG, MEG AV LINNEA MYHRE

 Deretter la hun seg i badekaret med klærne på, men oppdaget at hun blødde i bakhodet, og blodet rant ut i vannet, før hun ble gjenfødt som baby. 
Jeg antok at Britney tok livet av seg i det badekaret - i et forsøk på å si at hun hadde fått nok og ikke orket mer, ikke orket flere mennesker på jakt etter rikdommen og privatlivet hennes, flere gale paparazzier med kamera utenfor enhver bygning hun skulle inn eller ut av. Og enda jeg aldri hadde kjent på kroppen hvordan det føltes med så mange øyne på seg, skjønte jeg henne på en måte likevel, og dessuten: Hvem har vel ikke tenkt på å ta livet sitt i et badekar?

Fra side 73. 

Linnea Myhre (F. 1990) har utgitt til sammen 5 bøker der 4 av dem er romaner. Jeg har lest alle. En liste over de tidligere utgitte romanene:

Evig søndag (2012)
Kjære (2014)
Hver gang du forlater meg (2016)

Boka jeg ikke har lest hører sammen med en podcast hun har Gi meg alle detaljene. Podcasten er på PodMe. Var i tenkeboksen om jeg skulle sjekke den ut, men kom frem til at jeg har bruker nok penger på Spotify, TV2 Sumo og Netflix. Jeg kan på et tidspunkt gjøre meg ferdig med TV2 sumo (har det fordi jeg synes Kjendis Farmen er gøy!) men Netflix og Spotify er her for å bli. Hadde podcasten hennes vært på Spotify skulle jeg alltids sjekket det ut. Jeg har faktisk hørt over 60 episoder av podkasten til Linnea og Stine Venner av internett (På Spotify).  Men så ble jeg lei. Nesten 70 episoder hørt så må det være lov eller?

Så var det Meg, meg, meg (2019). De tidligere romanene har jeg likt, så jeg forventet å like denne også. Den handler om en dame som blir med kjæresten til USA. Han er musiker og skal jobbe, hun skal studere Britney Spears, hennes store idol og se på Friends. Hun oppdager hun er gravid, noe hun ikke blir glad for. Og det er det denne romanen handler om tematisk: Britney Spears som hun tilber, og den uønskede graviditeten.
Sjelden har vel en hovedperson vært så irriterende. Jeg kan ganske ikke enkelt forstå hvordan kjæresten holder ut. Jeg hadde klikke for lenge siden. En utrolig tålmodig kjæreste. Hun er egoistisk, lar ham vente på seg, lar være å svare ham, svarer ham unngående, lyver, er negativ. Altså. Klarer ikke å finne et snev av sympati for henne men det er mulig jeg er psykopat? Alt jeg ser er et egoistisk og privilegert menneske.
Kan forstå hennes Britney-nysgjerrighet for selv ble jeg helt stalker etter å ha sett Surviving R. Kelly. Ikke stalket jeg ham, men alle ofrene hans. På et tidspunkt fulgte jeg til og med foreldrene til ofrene hans på Instagram. Og Azriel ble jeg venner med på Snap. Nå har jeg gått videre til Marilyn Manson og ofrene hans.

Tennene er hvite og muligens falske, og jeg betrakter ansiktet hennes, det voksne ansiktet som jeg ikke lenger vet om er ekte eller ei, ungt eller gammelt, jeg vet bare at hun er der, og at så lenge hun lever, kan også jeg leve. 

Fra side 206. 

Da jeg begynte på Meg, meg, meg så ble det slik som det alltid har vært når jeg begynner på en roman om Linnea Myhre: Leser jeg om en fiktiv person nå, eller leser jeg om Linnea? Jeg klarer ikke å se for meg noen andre enn henne, der sitter hun i bilen og hulkegråter mens hun ser en fremmed dame utenfor vinduet dypt inn i øynene, en dame som er sur fordi Linnea kastet opp på bilen hennes.
Om Linnea Myhre i fremtiden ønsker å unngå vi blander henne selv med hennes fiktive figurer må hun nesten skrive om en person som er veldig ulik henne selv. F. eks en 60 år + mann med prostata utfordringer. Bare et forslag.

Humoren er god, det er den som gjør det for meg meg meg. Men den er ikke der ofte nok. Vil ha mer ha ha ha mindre bla bla bla jeg er kvalm og kaster opp hele tiden bla bla Britney bla.
Ga den terningkast 1 på Bokelskere. Jepp, så streng er jeg blitt. 

Meg, meg, meg av Linnea Myhre

Roman

Tiden Norsk Forlag 2019

Innbundet

ISBN 978-82-10-05727-4

Lånt på biblioteket.

Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

3 tegneserier og 1 klassiker . . .

... er lest siden sist jeg blogget. Tegneserier først:

Dette tegneserieheftet teller jeg med i min bokstatistikk da den har et ISBN. Med andre ord kan jeg søke den opp/legge den til på Bokelskere og Goodreads. Bladet lå i en av posene med tegneserier jeg tok over fra Anna for noen år siden. Anna fikk posene av noen andre igjen. Fra hånd til hånd. Gjenbruk = bra! 

Jeg har aldri lest denne tegneserien før og jeg må bare si det som sant er: her var det flere striper jeg ikke forstår! Ikke helt for meg ...  

Begge Lille Sprint er kjøpt brukt på Finn.no

Denne serien vokser på meg jo flere jeg leser. Ler høyt! 

Så var det denne klassikeren. Frankenstein. Har kjøpt meg min første Kindle og dette ble første bok ut. Ble skuffet fordi det er en illustrert utgave, men som e-bok var ikke illustrasjonene med. Første gang hørte jeg Frankenstein på engelsk med appen LibriVox. Denne gangen lest på engelsk. En favoritt. Virkelig en god roman. Jeg har medfølelse både for studenten som skapte monsteret, og for monstret. Mange følelser i meg da jeg leste. Umulig å være uberørt. 

Skaperen, som jo er en ung mann, opplever jeg som litt dum og naiv. Mye kunne vært unngått.. 

Kjøpt på Kindlestore. 

Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

KNIV AV JO NESBØ

«Det er et så smertefullt sted å bli stukket at offeret paralyseres, greier ikke å skrike, mister bevisstheten nesten øyeblikkelig og dør. Det er tilfeldigvis også den foretrukne metoden blant de militære proffene i såkalt silent killing.»

«Jåsa? Hva med den gode, gamle med å komme bakfra, legge en hånd over munnen og skjære over strupen med den andre?»

«Den er utdatert og var heller aldri så god. Det krever for mye koordinasjon og treffsikkerhet. Det skjedde forbausende ofte at soldatene kuttet seg selv i hånden som skulle holde over munnen.»
Fra side 33.


Er jeg blitt lei Harry?  Harry Hole #12. Har lest alle. Gleder meg alltid til å starte på en ny Harry-bok. Kanskje er det naturlig å bli litt lei etter så mange bøker om ham? For det er bare sånn litt lei, ikke så mye at jeg ikke vil glede meg til neste. Kniv er mørk. Jeg liker det mørkt! Harry drikker igjen. Jakter på en morder og kampen er personlig. 

Ikke helt fornøyd med selve historien, hvorfor måtte Nesbø gjøre sånn? Men en kan jo ikke klage fordi boka er det den er, og følger oppskriften. Du får det du ber om og mer så det. 

Mange musikk referanser, føles litt voldsomt og undøvendig. Angrer på at jeg ikke skrev ned alle sangene/platene fra begynnelsen av med tanke på å lage en spilleliste på Spotify. Lite visste jeg tidlig i historien Kniv ville være et musikals leksikon. 

Øystein Eikeland hadde et enkelt liv. Han stod opp. Eller ikke.

Fra side 316

 

Boka føles for lang. Dødpunkt og gjentakelser. Leser og leser men ble aldri ferdig. Skal jo ikke føles slik når en leser spenning og krim? Slutten er bra da for da "gikk det unna", men samtidig er avslutningen når alt er over alt for laaaaaangdryyyg.
Jeg klarte ikke å finne ut morderen og det er positivt da. 

Så har vi Rakel, kona til Harry. Er så lei av at hun beskrives som en perfekt engel. Pen, snill og intelligent, sikkert kjønnshår av gull. Er så lei! Skjønner Harry er forelska for evig tid, men INGEN er så perfekte. Spyr.
Oleg - sønnen til Harry - skal heller ikke unngå min vrede. I kniv lar han faren bare "slippe unna" med alt, lar han bare drive på, godtar han forsvinner, at han er ansvarsløs og til null støtte. Oleg blir ikke sur, og bare kommer med unnskyldninger for faren. Jeg ble sur når Harry sa han driver og puler damer for tiden, både pene og stygge damer (fritt etter hukommelsen). Stygge damer? Hvem tror du du er Harry? Du er faen ikke fin sjøl i hvertfall det er sikkert. 

Ble mye negativitet så nå skal jeg avslutte med det fine. Det er humoren som treffer meg med Harry-bøkene. Den er så god! Lun og varm. 

Kniv av Jo Nesbø 

2019 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo

ISBN 978-82-03-36418-1

519 Sider

Bokkilde: Låner på biblioteket

På bokelskere: Gitt den terningkast 3

Norge

Roman

Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

DEN NYE BØR BØRSON JR.

 

Trykk her for bildekilde.

«Jeg og min frue må vist drage hjemover igjen.» sier grossereren - og river op gulluret sitt - men det hjalp nu heller ikke større å ha gullur. Kanskje var det tambak? Han trækker så de lange hanskene på og rækker Børson og Josefine hånden. 

«Hrrr. Børson! Au rævoiar!»

«Au ræva mi og!» hermet en gammel kjeftesmelde av en kjerring. 

Leser boka på nettsiden til Nasjonalbiblioteket. Fantastisk vi har dette tilbudet tilgjengelig! Denne bokelskeren er takknemlig for det. Dere forstår: jeg finner ikke boka brukt noen steder på nettet, og den er ikke å kjøpe som e-bok heller. Å fjernlåne fra et bibliotek går heller ikke for utgaven som var tilgjengelig er i for dårlig stand til å sendes. Men takket være Nasjonalbiblioteket får jeg lese ferdig historien om Bør Børson jr likevel! Den første boken om Bør har jeg lest. Dette er nummer to og den siste (som jeg vet om) om Bør Børson. 

Krigen er over. Børson: odelsbonde og bygdas rikeste mann. Børson oppfører seg fjollete men eier ikke selvinnsikt. Han er "storkar" og "intelligent" og gjør sitt beste så ingen skal oppdage han ikke vet hva han holder på med. Folk flest skjønner jo at han Bør kjører skuespill men siden han har så mange penger og eier hele bygda (lånene deres også!) er det ingen som ler av ham så han ser det. De ler bak ryggen hans . . . Så er det slik at Børson er snill også. Han låner folk penger og han gir bort store gaver til de som trenger det. På den måten får vi sympati for Børson selv om han er fjolette og at han synes han er bedre enn de andre. 

Fordi Børson vil være den beste og rikeste oppstår mange hysteriske situasjoner og det er jo disse som gjør historien. Ole Elveplassen - hans rådsdreng - er også med på å skape hysteriske situasjoner. Som da Børson ønsker å ha den høyeste flaggstangen i bygda og heiser opp fire stykker satt sammen. Eller da Ole Elveplassen som har hull i taket kjøper en seng med hjul på som kona kan trille rundt på om natten for å unngå regnet som triller gjennom. Alt dette i stedet for å reparere taket. 

Skikkelig dialekt. Skulle tro æ som e trønder sku forstå alt, men gjør itj det. Søker opp ord. Noen av de mange ordene jeg ikke kjente betydningen til: 

DØL - tåpelig person 
SKABILKEN - en stakkar 
GJALLAR
GRUNKER

SKALTER OG VALTER - å styre selv

STYMPER - en stakkar
HØKER

En sak som er med på å gjøre Den nye Bør Børson til en leseropplevelse som ikke "går unna" er språkbruken. Her er både (hold dere fast) norsk, svensk, tysk, dansk, latinsk, engelsk og fransk. Sender en takknemlighets hyllest til O`store Internett og Google. Jo, også dialekt-brukten kan vel nesten regnes som et språk til på lista? Boka er også skrevet i muntlig form.

Illustrert av Anders Bjørgaard. Tegningene er fine. Personene er særegne og komiske. Spesielt gøy synes jeg det er med dette "på folkemunne" på bygda, som disse to Per-ene: det er Per Oppistua også har vi Per Oppigård. Og slik, haha! skiller naboene de fra hverandre altså. 

Boka er på mindre enn to hundre sider - men føles lenger. Det er ikke akkurat positivt å kunne si om en bok. 

Det blir mye fjas og mjas - og spesielt mer intelligent ble jeg ikke av å lese denne boka. Det er vel ment som ren underholdning og en pekefinger mot samfunnet. Men frustrasjonen er stor over Ole Elvepass. Sprer løgner og skryter av seg selv (u-fortjent skryt!). For en irriterende karakter. River meg i håret mens jeg leser. 

Utgaven jeg leser på nett er 93 år gammel - tenkt det! Det var en annen tid . . . 

Den femte romanen av Falkberget jeg leser. Det er ikke ille! Så da blir det sånn:

Eli Sjursdotter (1913)
Bør Bør jr. (1920)
Den fjerde nattevakt (1923)
Bjørneskyttern (1919)
Den nye Bør Børson jr. (1927)

Kilder jeg har brukt: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Falkberget

Den nye Bør Børson jr. (1927) av Johan Falkberget
Boka har jeg lest her
Roman
Norge
182 Sider

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

TØRST AV JO NESBØ

Sommerboken min i år. Koser meg alltid med Harry Hole. Det er spenning, blod og humor.

Bok nummer 11 (!) om Harry. 5 kroner på biblioteket. Skinnsykt. Boka er spennende fra første side. Dette er ikke noe jeg bare sier. Mener det. Det er en konstant driv, BAM der er du i gang. Marerittet har startet.

En god krimbok. Så hvorfor ga jeg den bare terningkast 4 på Bokelskere? Jeg vet ikke. Jeg har gått og tenkt på det. Bokstavelig talt gått og tenkt på asfalt og i skog med hunden. Jeg tror jeg har svaret. Det manglet noe varme? Savnet det nære forholdet til Harry. Men Harry er jo der med oss hele veien. Lurer fortsatt på om jeg er for streng.

Har lyst til å kaste meg på sykkelen og dra på biblioteket og låne den neste: Kniv. Men. Ønsker å lese bøkene i bokhyllene hjemme også. Men sommeren er ikke over, jeg har en og en halv uke med ferie til. Jeg har funnet frem mer spenning. Åh glede! Det som ikke dreper oss av David Lagerkrantz. Bok 4 om Lisbeth Salander. Jeg vet å kose meg!

Tørst av Jo Nesbø
2017 H. Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-36166-1
526 Sider
Innbundet
Bokkilde: Kjøpt selv, kassert biblioteksbok




Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

SKAMMEN AV BERGLJOT HOBÆK HAFF

Mitt eget bilde.

 - I de sytten årene som har gått siden du ble innlagt første gang, har journalen din vokst seg ganske stor. Blant annet er det innsamlet materiale som viser at flere personer i din fars familie har vært psykisk avvikende.
 - La gå, det skal sikkert stemme. Til gjengjeld er hele min mors familie overnormal, så det kan vel gå opp i opp. 

Fra side 84. 


Jeg har lest en bok. Det tok meg lang tid. Jeg begynte på den tidlig i vår og fullførte på sensommeren. Det er en god bok. Men ingen fulltreffer, du vet en slik favoritt, terningkast seks, en du tenker på lenge og som nærmest blir en del av din identitet.  Slik ble det ikke - men ingen dårlig bok, nei!

Skammen leste jeg om hos Birgitte i 2012; la den på minne. Da jeg var på et bruktboksalg av en forening i byen i bor i kom jeg over den for 20 kroner. Den ble med hjem og ble den romanen som har stått lengst ulest i bokhyllen. Nå er den lest.
Birthe skrev så fint den gangen:

Bergljot Hobæk Haff er en forfatter jeg setter svært høyt og selv om jeg har lest flere av bøkene hennes er det ennå noen uleste og det har jeg tenkt å gjøre noe med. Mitt første møte med denne forfatteren var for mange år siden da jeg leste Skammen, en roman som Dagbladet kåret som nummer to på listen over de beste norske samtidsbøkene. Noen ganger oppdager man bøker helt tilfeldig og en tenker at hvorfor i himmelens navn har jeg ikke lest noe av denne forfatteren før! Jeg stod og kikket i min mors bokhylle, som jeg forøvrig fremdeles gjør når jeg er på besøk, og var i beit for lesestoff så jeg lånte med meg Skammen. Forfatteren hadde jeg ikke hørt om, hun er jo mediasky, men boken gjorde et slikt sterkt inntrykk at jeg ennå kan huske følelsen jeg satt igjen med under lesingen. Fascinerende at det går an å skrive slik!  

Over halvveis i romanen og fortsatt ikke notert ned et ord. Tyder på en god bok. Koste meg selv om innholdet ikke reflekterer dette; trist er det. Urettferdige og smålige saker.
Boka ble lest over lang tid og den kunne ligge urørt lenge. Litt urettferdig mot en hver bok. Tankene mine gikk hen til Herbjørg Wassmo, også hun skriver romaner om hun-skikkelser som blir negativt påvirket av sin uheldige oppdragelse; som er følsomme, pliktoppfyllende, helt uskyldige skapninger som likevel - resten av livet - må betale for sine foreldres synder. Som voksne blir de selv syndere, men i motsetning til sine nærmeste slektninger tar de det ikke utover noen andre enn seg selv. Hovedpersonen i Skammen må ta på seg andres skam . . . Som voksen blir hun ganske håpløs. Kan ikke ha noe ansvar, drikker og tar narkotika i store doser, stikker av, har dårlig hygiene og er en rotløs. Men som barn og ungdom var hun en som er lett å like og føle sympati med. Men som voksen har hun ikke min sympati..



Språket er godt. Historien god og annerledes! Dette er kvalitet. Jeg kan bare ikke noe for det, jeg liker Wassmo bedre.

Jeg gir Skammen terningkast 4 på Bokelskere.no Nå skal boka flytte inn hos Kine sin bokhylle.

Skammen av Bergljot Hobæk Haff

Gyldendal Norsk Forlag ASA 1996

4. Opplag 1997

ISBN 82-05-24186-4

422 Sider
Innbundet
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktsalg 

Mitt eget bilde.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

SIDEN SIST

Jeg ville skrive noen ord om de tre siste bøkene jeg har lest siden forrige innlegg. Jeg begynner med en barnebok jeg har gjenlest.


HOBBITEN AV J. R. R. TOLKIEN 

Mitt eget bilde.

Hobbiten har jeg allerede lest på bokmål. Senere lyttet jeg til den, også på bokmål. Denne gangen har jeg lest den på nynorsk. Det var utfordrende. Egentlig burde jeg brukt ordbok underveis. Hadde det ikke vært for at jeg kan historien så godt fra før hadde jeg hatt problemer med å vite hva jeg faktisk leste. Jeg liker nynorsk, har ikke noe i mot det. Utgaven jeg leste har jeg kjøpt selv, som ny; den er nydelig med en drage på fremsiden. Noen bøker blir en aldri ferdig med og Hobbiten er en av dem. En favoritt.


Omsett fra engelsk av Eilev Groven Myhren
Originaltittel: The Hobbit
Utgitt første gang 1937
Min utgave Tiden Norsk Forlag 2008
ISBN 978-82-10-05038-1
267 Sider
England
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv
Roman 
Barnebok

«Det ville ikkje gagne,» sa trollmannen, «ikkje utan ein stor krigar eller jamvel ei kjempe. Eg freista på å finne ein, men krigsmenn er opptekne med å slåst seg imellom i fjerne land, og her ikring er det smått med kjemper, eller det finst beint fram ingen. Sverda her ikring er sløve for det meste, øksar er nytta på tre, og skjold er vogger eller grytelok, og drakar er høveleg langt av lei (og segngjetne av same grunn). Det er difor eg gjekk inn for innbrot - især då eg hugsa det fanst ei sidedør. Og her er vår vesle Bilbo Skrepping, innbrotstjuven sjølv, den valde og utpeikte. La oss no holde fram og leggje opp nokre råd.»

Fra side 27.

DAGER JEG HAR GLEMT AV ARNE SVINGEN (FORFATTER) OG MIKAEL NOGUCHI (ILLUSTRATØR) 

Trykk her for bildekilde.

Dette er en illustrert ungdomsroman som jeg fikk av min søster. Hun hadde allerede lest den for mange år siden; da hun kom over den, kjenner jeg henne rett - på en bruktbutikk - ville hun lese den og se om den var så bra som hun husket. Hun liker den enda. Jeg hadde aldri lest den før. Boka tok mindre enn en time å lese og jeg hadde akutt behov for å lese noe raskt og enkelt. Det er den. Illustrasjonene er gode, men ikke noe som gjorde meg betatt. Slutten overrasket meg og det er positivt. Men i det hele ga ikke denne boken meg noe spesielt. Slik jeg ser det er det en helt grei ungdomsbok. Neste gang jeg og Kine treffes flytter den inn i bokhylla hennes.


2007 N. W. Damm & Søn AS
ISBN 978-82-04-13877-4
1. Opplag 2007
Bokkilde: Tatt over fra Anna sin bokhylle
Norge
Illustrert roman




GOURMETEN AV MURIEL BARBERY

Mitt eget bilde.

Det var en åpenbaring. Det jeg fikk inn bak tennene var verken fast materiale eller vann, men en slags mellomting. På ene siden hadde det fremdeles en konsistens som hindret det i å fordampe til ingenting, på den andre var det vidunderlig flytende og glatt som vann. Ekte sashimi skal ikke bites i og heller ikke smelte på tungen. Den innbyr til en langsom, myk tygging som ikke har til hensikt å forvandle råvarens natur, men bare å nyte det luftige, linne ved den. Ja, lint: verken bløtt eller mykt. Sashimi er fløyelsesstøv som grenser til silke, det har noe av begge deler, og den spesielle alkymien i den disige essensen har beholdt en melkeaktig tetthet som skyer ikke har.

Fra side 58. 




Denne boken her: en perle! En liten skatt! Jeg handlet den for mange år siden nå, da min lokale Norli la ned; du fikk fylle en pose med bøker til 100 kroner. Du måtte kunne holde i håndtakene i posen samlet. Pinnsvinets eleganse av samme forfatter hadde jeg allerede lest (en favoritt). Denne er ikke noe dårligere men mye tynnere. Den handler om en verdenskjent mat-kritiker på dødsleie. Han leter gjennom minnene etter en smaksopplevelse han ønsker å oppleve igjen før han dør om noen timer. Vi får være med i minnene hans, og minnene til de rundt han - om ham. Det er finurlig, mannen er ikke alltid elsket, han har vært et dårlig ektemann og far. Noen elsker ham, forguder ham, noen hater ham. Språket er en fryd akkurat som i Pinnsvinet, jeg hviler ved flere passasjer og leser lange avsnitt om igjen. Dette var en fryd. Denne boken flytter også inn i bokhyllen til Kine.




En roman
Oversatt av Eve-Marie Lund
135 Sider
Originalens tittel Une Gourmandise
Editions Gallimard, Paris 2000
Min utgave Arneberg Forlag 2010
ISBN: 978-82-8220-027-1
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv



Nå i disse dager har jeg fortsatt med Bibelen og holder på med Fjerde Mosebok (ganske kjedelig men interessant).

Mitt eget bildet. Hunden bæsjer. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

EROTISKE FOLKEEVENTUR

Mitt eget bilde.

Dette utvalet er gjort på grunnlag av omkring 200 tekster som er å finna i Norsk Folkeminnesamling, Institutt for folkeminnevitenskap, Universitetet i Oslo og i arkivet ved Etnofolklorisk institutt, Universitetet i Bergen. 

Fra forordet på side 5. 

En og annen gang er der dukket op en legende om at der ligger igjen en del eventyroppskrifter efter Asbjørnsen, som på grunn av skolemesteraktig bornerthet hos dem som våker over hans papirer, ikke er kommet alt folket til gode.

Fra innledningen side 9.



Erotiske folkeeventyr var på leselisten min fra før da Lisa spurte om jeg ville ha noen poser med brukte bøker, hun skulle flytte og hadde tatt en opprydding. Jeg takket ja og ble glad da jeg fant erotikken i en av posene.

Lei som jeg var av mursteinen jeg holder på med (En passende ung mann av Vikram Seth (1993)) gikk jeg til ulestbokhylla for å finne noe kortere, lettere og morsomt. Nå var det endelig denne boken sin tur. Jeg tok fatt og begynte som seg hør og bør med forordet, og der stoppet det opp etter bare noen få sider gitt. Videre kom jeg ikke, uff så kjedelig det forordet er. Så gikk det noen uker og prøvde igjen. Denne gangen fikk jeg det til.

Boka er skrevet på nynorsk og inneholder bortkomne eventyr som har vært skjult for folk på bakgrunn av dens skitne innhold. Bortkommen materiale etter blant annet Asbjørnsen.

Når det berre er med arkivmaterialet, er det fordi det ikkje er gjort noko systematisk innsamling av erotisk forteljertradisjon i dag. Boka er meint å skulle presentera eit eventyrmateriale som til no er vorte neglisjert. 

Fra side 5 i forordet. 



Eventyrene ble ikke publisert fordi det ikke var sosialt akseptert eller lovlig, det var "støtende" eller "passet seg ikke på trykk". Eventyrene ble samlet inn midt i nasjonalromantikken der det som mål var å skape en egen norsk kultur. Da var det best å gjemme den litt røffe norske folkesjela under teppet enn så lenge. "Asbjørnsen kjente godt til slike historier, Jørgen Moe også, og begge skrev dem op; men på trykk kom de ikke." - Fra side 10. "Lenger enn til arkivskuffene kom ikkje dette materialet. Da eventyra i handskriftsamlinga i Norsk Folkeminnesamling vart maskinskrivne, og såleis sett i leselig stand for alle, vart det obscøne materialet ikkje teke med." Fra side 14.

Det vert også heilt klårt at det materialet vi har i arkiva våre, berre er ein brøkdel av det som må ha funnest. 

Fra side 17.


Så var jeg godt i gang med lesningen og jeg ble overasket! Dette er veldig grovt! Jeg hadde tenkt de var litt følsomme før i tiden men jeg tror kanskje jeg isåfall er følsom også. En ler eller en rynker på nesen, jeg skulle "bare lese et eventyr til", og slik gikk det til at boka var lest ut på bare noen få dager. Dessverre har ikke kvinner så mye de skal ha sagt her og fremstilles utrolig lettlurte. Eventyr? Jepp. Virkelig er det ikke!
Det er gamle ord i fortellingene som jeg ikke alltid vet hva betyr. Illustrasjonene er gode men Åh, så drøye haha! Det er ikke alle eventyrene jeg forstår uten at jeg føler det gjør noe. Noen eventyr er tåpelige, så er det noen som er rett frem geniale. Artig for meg var det å lese denne boken uansett. Jeg hadde heller aldri hørt noen av eventyrene før. De fleste er korte. Artig å tenke på at før i tiden var et status å ha gode historier å fortelle; jo grovere jo bedre. Litt sånn i dag også kanskje?

Nå litt om den eteriske leseropplevelsen: sidene i boka begynner å bli gamle, sidene er tykke og gule, putter nesen inntil og lukter - det lukter godt. Fremsiden: tittel er trykt med gotiske bokstaver i gull. Teksturen er et mørkegrønt grovt stoff som bringer tankene hen til skog og mark . . . med troll og hekser. Det er ikke så mange troll i disse eventyra da, mest trollete folk . . .
 Jeg har gitt boka terningkast 4 på Bokelskere.no


Nå som boka er lest flytter den inn i  Kine sine bokhyller. Jeg har fortsatt et sterkt behov for en pause fra Vikram Seth og leser Hobbiten på nynorsk for første gang (har lest og hørt den på bokmål før). Den er også fra ulestbokhyla (klapper seg selv på skuldra).

At det ikkje nyttar å teie i hel dette materialet ved å lata som om det ikkje eksisterer, viser det faktum at eventyr som Asbjørnsen skreiv ned i 1840-åra og som ikkje har vore tilgjengelege i noka skriftleg kjelde, lever i rikt monn på folkemunne den dag i dag. 

Fra side 18. 

Erotiske folkeeventyr av blant annet:

Peter Christen Asbjørnsen

Jørgen Moe

Moltke Moe

Rasmus Løland

Knut Nauthella

Oddbjørg Høgseth (red.)

Illustrasjoner av:

Rune Johan Andersson

Hans Normann Dahl

Finn Graff

Morten M. Kristiansen

Universitetforlaget

2. Opplag 1977

ISBN 82-00-05175-7

156 Sider

Norge

Eventyr

Bokkilde: min egen, fått av Lisa 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

GROVT ØYE AV VEMUND SOLHEIM ÅDLAND

Trykk her for bildekilde.

små, stive strå i tinningen.

Fra side 66. 



Kine ville ikke ha boka, faktisk avbrøt hun den ganske langt inn (jeg så eseløret) og nå har jeg lest boken ferdig, og jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor hun avbrøt. Dette er dikt heller ikke jeg forstår. Det stoppet ikke meg da, jeg valgte å leste videre for å se hva diktene vekket hos meg av følelser og tanker. Disse tankene og følelser skrev jeg ned på papir samtidig som jeg leste og de skal jeg dele med dere her. Det handler om sex, og han minnes kvinner. I diktene blandes natur med materielle ting. Diktene er skrevet som bruddstykker, som minner som kommer til overflaten glimtvis. Det er sommer. Det er en uro i luften og jeg klarer ikke helt å slappe av med boka oppslått på fanget, jeg gjentar Noe urovekkende. Men jeg forstår ikke hva det er! Følelsene fra fortiden huskes i farger.

Pannen min rynket seg, hodet mitt ristet, overleppen trekkes opp i avsky; dette forstår jeg ikke, hva leser jeg egentlig, ingen anelse om hva dette var. Urovekkende dikt, minner fra en psykopat?


Diktene føles ikke tilgjengelige for meg. Jeg har ikke lest noe av Ådland (f. 1974) fra før, og jeg lar det bli med denne. Jeg kan likevel opplyse for de nysgjerrige at han har tilsammen gitt ut 5 diktsamlinger ifølge denne siden, der finner dere også titler og årstall på disse. På den samme siden står det at Ådland har mottatt Bjørnsonstipendet i 2008, og Bokhandlernes store forfatterstipend i 2014. Det var noe jeg likte med boka men i det store og hele forstår jeg ikke hva det er jeg har lest. Jeg ga den terningkast 3 på Bokelskere. Nå skal boka gies bort til en bruktbutikk.


Grovt øye av Vemund Solheim Ådland
Dikt
Kolon Forlag 2013
ISBN 978-82-05-44429-4
93 Sider
Norge
Bokkilde: tatt over fra Kine sin bokhylle

AKTUELLE LINKER

Forfatter-side hos Kolon Forlag

Bok-siden hos Kolon Forlag

Snap jeg sendte Kine etter fullført bok. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

KARSTEIN VOLLES SKJEBNER

Bokkilde

Var på en bruktbutikk med Kine, og tittet i bokhyllene. Denne fristet med hodeskaller, tegneserie og ut fra tittel virket den i kategorien Svart humor og jeg har fått høre det litt for mange ganger at det har jeg . . .
Jeg hadde ikke hørt om forfatter eller bok før og det burde være nok fra å få meg fra å kjøpe den, en skal alltid gjøre forarbeid før en forplikter seg til en bok. Den falt nemlig ikke i smak. Den kostet 10 kroner.

Leseropplevelsen inneholdt en kort tur med hunden på tidligkvelden. Bok i sekken og bånd i hånden. Jeg tok to små sittepauser og det var i disse pausene denne lille boka ble lest utendørs. Holder på med en koloss på over 1300 sider, og alt lettlest ved siden av slukes nå. Følelsen av å fullføre har vært en savn. Boken her er liten i størrelse og har plass i de fleste jakkelommer. Boken inneholder hodeskaller og er fargerik. Det liker jeg. Forfatter tegner som en måte å bearbeide sorg og vanskeligheter på, type kreft og død. Underveis møter han Bekymringene sine, Selvmedlidenheten, Galgenhumoren og Pågangsmotet sitt. Han viser oss sykt mange måter han kan dø på. Ingen av metodene fikk meg til å le. Han skriver selv:

"En bok med dumme slapsticktegninger jeg hadde gjort det siste året, om min egen teite fiktive død, mens død, oppbrudd og katastrofer hagla rundt meg."

Fra side 85.


Jeg liker tegningene, men ikke resten.


Karstein Volles skjebner - et kunstnerisk selvmord av Karstein Volle
2012
Jippi forlag A/L
ISBN 978-82-92226-38-4
93 Sider
Norge
Tegneserie
Bokkilde: Kjøpt selv på bruktbutikk

4 fliser fra bokhyllen som er lest nylig. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg.