Bøkene jeg leste i Januar 2012

Kabalmysteriet. Vita Brevis. Sirkusdirektørens datter av Jostein Gaarder ★★★★
Jeg hadde bestemt meg for en bok jeg skulle lese i 2012, og det var Sofies Verden av Jostein Gaarder. Da jeg hadde bestemt meg for det og den lå i hylla, hentet fra biblioteket, begynte jeg å legge merke til bøker av Gaarder overalt. Hadde de alltid vært der, rett foran nesen min overalt hvor jeg så, eller legger jeg bare merke til de nå som jeg har en litterærplan og Gaarder brummer i bakhodet mitt? Kabal, Vita og Sirkus var peiset sammen i en og samme bok for bare førti kroner på Norli, gjemt i en hylle under et bord med bøker til salgs på. Siden jeg skulle lese Gaarder uansett, tenkte jeg hvorfor ikke lese flere av samme forfatter med det samme? Kabalmysteriet var bra, litt rar, men fortsatt bra på den måten at jeg ville lese den ferdig. Gaarder kan dette med å flette en historie inn i en historie inn i en historie osv. Han har gjort det i flere verk, han gjorde det i Sirkusdirektørens datter også, som også er bra. Det er ikke måte på hvor mange historier den rommer. Hovedpersonen bare flommer over av skrivelyst og ideer og jeg kan ikke annet enn å bli imponert over Gaarder, for selv om det er hovedpersonen som selger historiene sine og hjelper forfattere med skrivesperre i Norge, og senere i hele verden, er det jo egentlig, egentlig Gaarder som har alle disse ideene og historiene. Vita Brevis er kjedelig. Det er en samling brev ei dame som levde da kirken hadde makten som skrev til sin livs kjæreste etter at han forlot henne og ble munk, biskop eller var det prest? Her sitter jeg i mars, villig til å fylle opp bloggen min og tenker tilbake på bøkene jeg leste i januar. Mange viktige detaljer har gått i glemmeboken. Da var det antagelig ikke så bra heller.
Maya av Jostein Gaarder ★★★★
Denne boka la jeg også merke til (Gaarder brummet i bakhodet mitt: leeees meg) på bibliotekets boksalg. Den kostet ti kroner. Maya har noen fine sekvenser, som for eksempel da han har lange samtaler med en gecko, slags øgle i den lille hytta si ute på en fjern øy på et varmt sted. Ellers er den ikke det store og slutten er vanskelig å forstå.
Sofies verden av (trommevirvel) Jostein Gaarder ★★★★★★
Denne likte jeg bedre. Den er faktisk ganske bra. Du lærer masse om filosofi og det på en veldig lettvint måte. Jeg som ikke har gått skole på to år kjente jeg var veldig sulten på kunnskap, og derfor slukte jeg denne mursteinen. Den er jo litt rar da, her snakker vi om en hund som plutselig begynner og prate og en fremmed mann som begynner å legge postkort i postkasse til ei fjorten år gammel jente. Likevel, godt endelig å ha lest den. Nå har jeg jammen fått nok av Gaarder for en stund.
Dracula av Bram Stoker ★★★
En klassiker som jeg egentlig tenkte å lese da jeg var seksten, sytten, jeg hadde kjøpt den brukt, hvor husker jeg ikke, men det ble aldri så jeg leste den fordi utgaven jeg hadde var på dansk. Nå har jeg endelig lest den og jeg er glad for det men må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet. Den begynte så bra, den var fryktelig ekkel og spennende og uhyggelig, så gikk det bare nedover, eller skal jeg si at det gikk strake veien rett frem, ingen høydepunkt eller fjell å klatre i det fjerne. Den er langdryg.

Du er et dyr, Viskovitsj av Alessandro Boffa ★★★★★

Dette er en såkalt fabel, historier der hovedpersonen er et dyr, eller i denne godbiten, mange forskjellige dyr. For hvert kapittel er Viskovitsj noe nytt, han kan for eksempel være en fisk, et dovendyr eller en bille. Best liker jeg kapittelet om fisken og deres språk. Hvem Viskovitsj egentlig er, det vet jeg ikke. Det er vel heller ikke meningen vi skal vite. Det er fryktelig intelligent skrevet. Boka tilhører en liten samling utenlandske bøker som Tore Reenberg har plukket ut til å oversettes til norsk. Blant de utvalgte finner du Dine øyne så meg av Sjøn og Den vidunderlige kjærlighetens historie av Carl-Johan Vallgren, resten husker jeg ikke, for de har jeg enda ikke lest. Han er flink til å plukke bøker den godeste Renberg. Denne kjøpte jeg også på bibliotekets boksalg.
Stormfulle høyder av Emily Bronte ★★★
Enda en klassiker. Denne også kjøpte jeg på biblioteksalget for ti kroner. Den var som Dracula, ganske langdryg. Menneskene i denne er også forferdelige onde og ekle og..og..og slemme! Jeg satt og måpte underveis. De beste sidene er ganske i begynnelsen da jeg-personen i historien overnatter i et hus og har et forferdelig mareritt. Skikkelig uhyggelig, for senere viser det seg at han rett og slett er litt synsk, eller at det spøker der.

Kommentarer

  1. "Stormfulle høyder" leste jeg i 2011, synes den var bra jeg :) Litt irriterende historie, men godt skrevet. Det er noe med settingen, så mørkt og dystert langt der ute på heiene. Jeg så filmen for noen uker siden og det meste var...gotisk dystert, akkurat som i boken. Det jeg likte best med boken er lidenskapen mellom de to hovedpersonene, så ganske annerledes enn i mer "dannede" romaner.

    SvarSlett
    Svar
    1. Næh, hei, er du helt tilbake her! Så utrolig artig :-D Forstår akkurat hva du mener 'irriterende historie'. Filmen har jeg ikke sett, kunne tenkt meg det.

      Slett
    2. Jepp, tenkte at det måtte finnes flere interessante innlegg som jeg ikke har fått med meg - og det var det. Jeg leser meg fremover nå :)
      Når det gjelder filmen finnes det flere versjoner, den jeg så var denne: http://www.dvdhuset.no/lydogbilde/Wuthering+Heights+Blu-ray.html?VareID=597007

      Slett
    3. Takk for link! Da skal jeg se den. Super gøy at du leser bloggen min slik altså, jeg er så glad :-D

      Slett

Legg inn en kommentar

Trivsel!

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi