søndag 13. januar 2013

Det er noe her

Det fine med å oversette er at ikke et ord går meg forbi, ikke et setning forblir ulest, ikke et avsnitt blir skummet over. Hver en bølge leser jeg og hvert et godt sitat markerer jeg. Jeg skriver og jeg leser samtidig. Jeg fortalte min mamma i dyp fortrolighet samtidig som hun strikket på skjerfet mitt i sofaen min at vet du hva, jeg oversetter et dikt på over seksti sider, atte det er viktig å holde hodet opptatt før det tenker seg i hjel Og peker fingeren intelligent opp på slutten og mamma brøt ut i latter Det der er selvpining. Får du betalt? Nei. Jeg lo jeg også for det er akkurat det det er, det er tortur og hun gjennomskuet det med en gang og neste dag gikk jeg og tenkte og lurte på hva jeg gjorde galt den gangen som fikk meg på ideen at jeg måtte oversette også kom jeg på det. Etterpå bestemte jeg meg for å slutte å oversette resten. Jeg bestemte meg bare for å lese ferdig diktet og resten av diktsamlingen og 'bare' slå opp alle ordene jeg ikke kan underveis. Jeg følte meg fri og glad med en gang. Ivrig etter å begynne, ivrig etter å slette det jeg har oversatt her inne. Gjøre alt rent og pent, rydde opp.

Så kom jeg på alle de fine ordene og sitatene. Avsnittene jeg merket meg og som har fått en uvanlig tyngde fordi jeg har oversatt dem og har lest dem på en annerledes måte enn jeg ellers ville gjort

His face looked blind
And high like a ship's prow, cleaving the crowd
To the outer door.
  

Lifting the word in her clear voice like a lark to heaven, 

the fiddle
Screamed like an eagle,

Jeg tenker det er jo noe her. Selv om diktet er dårlig og mannen bak diktet er en tosk: det er noe her.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg vil. Alt jeg vet er at jeg vil bli ferdig. I år. I dag. I går. I ovnen er det fiskegrateng. Skjerfet er strikket ferdig og jeg har begynt på et nytt et. Jeg liker egentlig ikke å lese eller å oversette. Det jeg liker er å bli ferdig med bøkene. Når boka er ferdiglest har jeg vunnet og boka tapt. Den derre mestrings følelsen. Den skal faen ikke undervurderes.

Oppdatering: Nå har jeg bestemt meg og jeg har bestemt at alle Maya-oversettelsene mine slettes fra bloggen og min oversetter karriere er herved over! Aldri skal jeg oversette et jævla dikt igjen! Jeg føler meg fri som fuglen. Nå skal aldri mamma le av mine triste hobbyer igjen. Aldri skal jeg fortelle henne om dem igjen heller. Det er klart mine tvangstanker ikke henger på grep for noen andre enn meg selv men å bli gjort til latter av damen som lærer meg å strikke store hull i mitt første selvlagde skjerf, ammet meg til jeg var tre år og fortsatt kjøper Ole Brumm bamser til meg (den står i kjøkkenhyllen med et øre for lite, Ullrikk ble sjalu) da er det noe som må bli gjort. Herved slår jeg meg til ro med å bare slå opp ALLE ordene jeg ikke kan underveis. Den tvangstanken kan INGEN ta fra meg. Værsåsnill prøv, pliiis, det er så tidskrevende. Jeg må finne sunnere måter å straffe meg selv på når jeg har gjort noe galt (ikke tatt telefonen når noen ringer meg, ikke møtt opp på møter, sovet femten timer i strekk, ikke gjort en dritt på to år) enn å oversette et sekstisyv sider langt og dårlig dikt. Jeg skal ikke gå så langt som å si jeg skal få meg et liv for det vil jeg ikke ha. Jeg har sett folk med liv og herrigud så selvgode og kjedelige de er. Jeg vil heller bli tvunget til å lese bøkene om Elling på nytt enn å henge med folk med liv. En ting har jeg planlagt når den gørrkjedelige diktsamlingen er ferdiglest og det er å ha en RobinsonJeffers SITATFEST her inne. Etter å ha skrevet den skal jeg gå på fylla og late som jeg ikke har lest en bok i mitt liv på byen og skjule mine store litteratur kunnskaper. Hver gang jeg forteller noen av jeg kan å lese og leser ganske mye begynner de å snakke om Twilight og Menn som hater kvinner og den nyeste boka til en random dame. De hiver ut anbefalinger. Det samme gjelder musikk. Mennesker med liv tror alltid de har peiling og der sitter jeg og nikker og smiler og sier jeg kan ikke å lese, jeg har dysleksi, jeg har et astmaanfall akkurat nå og må på do og drite også går jeg.

Aldri fortell noen hvem du er.

14 kommentarer:

  1. "Jeg skal ikke gå så langt som å si jeg skal få meg et liv for det vil jeg ikke ha. Jeg har sett folk med liv og herrigud så selvgode og kjedelige de er. Jeg vil heller bli tvunget til å lese bøkene om Elling på nytt enn å henge med folk med liv." og "Aldri fortell noen hvem du er."

    Amen.

    Og jeg antar at det ikke går ann å overbevise deg om å la arbeidet du allerede har gjort få ligge? Som et bevis på at du gjorde det - OG at du kom det ut av det? Slik at folk fremdeles kan snuble over bloggen din og se oversettelseprosjektet og tenke "wow, sykt imponerende / herregud, hvorfor?".

    SvarSlett
    Svar
    1. Du overbeviste meg. Men da vr det allerede for sent. Tekstene var slettet fra bloggene. Ja ja.

      Slett
  2. "Det fine med å oversette er at ikke et ord går meg forbi, ikke et setning forblir ulest, ikke et avsnitt blir skummet over." Fantastisk! Det kan umulig være selvpining! Kjære deg, "Så kom jeg på alle de fine ordene og sitatene" - glem mestringsfølelsen, er det virkelig der det ligger? Den skal ikke undervurderes, men likevel; WHAT! aldri mer oversettelser? Du tuller! Jeg forventer fortsettelse på diktet. Dermed basta!

    Aldri fortell noen hvem du er. NEVER.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha.

      Jo, det er selvpining. Jeg er litt kjent for å plage meg selv med slikt som for eksempel dette.

      Jeg kan jo fortelle hvordan diktet ender i teksten min om diktsamlingen når den er lest. Planen er å fullføre diktsamlingen så fort som mulig! Jeg har nesten ikke lest et ord i noen av bøkene i hele januar. Jeg står fast!

      Slett
    2. Jeg leste hva Bokofilia skrev og tenkte umiddelbart det samme: om du sluttet fordi andre påpekte at det ikke hadde noen hensikt, eller om du selv synes det. Når du sier det er det siste skjønner jeg det bedre :)
      Ja, fint om du forteller hvordan diktet ender :)

      Slett
    3. Det skal jeg gjøre, så klart. Har kommet et stykke i boka nå og det er deilig å komme seg fremover. Jeg sto virkelig fast der en stund, leselysten led stort.

      Slett
  3. Jeg håper da virkelig ikke at du stopper å oversette tekster, i alle fall ikke dersom det er lystbetont for deg! Det er en utrolig flott måte å tilnærme seg litteratur på, og gjør det lesingen rikere synes jeg du skal fortsette. Det du har delt med oss på bloggen din har vært en ære å få lese, så du må bare glemme å slette det! :) Som Melusine forventer jeg en fortsettelse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ikke lysbetont for meg. Det er bare et tidsfordriv, en måte å holde hodet opptatt og forbedre engelsken. Masse positivt med det men i det store og hele er det tortur.

      Tusen takk for fin kommentar! Jeg skulle virkelig ønske jeg ventet litt med å slette alle tekstene fra bloggen før jeg leste alle de fine kommentarene deres. Men nå er det altså gjort. Når boka er lest skal jeg fortelle hvordan diktet ender i teksten jeg skriver!

      Slett
    2. Gjort er gjort! :) Vi får heller glede oss til omtalen!

      Jeg var litt usikker på om du ga opp å oversette fordi andre påpekte at det ikke hadde noen hensikt. Eller om du hadde kommet til en innsikt (så bra!) om at dette ikke var noe for deg. Når man gjør opp regnestykket er jeg enig i at det positive ikke veier opp for torturen:)Uansett må du fortsette å skrive. Du har et interessant og morsomt blikk på verden!

      Slett
    3. Aw takk! Skrive skal jeg! Skrive MÅ jeg :-D

      Jeg ga opp både fordi andre (sikkert flere enn min mor i tillegg til meg) mener det er uten hensikt også en slags innsikt ved siden av. Men å slette hele greie angrer jeg ordentlig på, det var unødvendig. Helt uten logikk nå i ettertid. Jeg er en sånn ryddig person og kan bli rent ivrig rett som det er. Her en dag, forrige torsdag, ga jeg vekk stuebordet mitt gratis for eksempel. Bedre plass på bua tenkte jeg, og jo, det ble jo bedre plass... Men det var jo ikke trangt der i utgangspunktet. Hi hi. Men nå som det er slettet skal jeg ikke legge det ut igjen for jeg ser at jeg har ikke lagret Del 1 og del 2. Jeg er jo helt umulig.

      Takk for oppmuntring! Det gledes stort!

      Slett
  4. Gjør akkurat det du vil, du. Forresten er du et utrolig fascinerende menneske, tenk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Aw, tusen takk snille duu. As we speak, nei..As I write flyr en roman med blafrende sider over himmelen mot sør, din vei! La oss håpe det ikke regner! Hihi.

      Slett

Trivsel!

DILLER I OKTOBER 2017