Klokken er ti på ett om natten. Som vanlig på denne tiden på
døgnet satte jeg meg godt til rette i sofaen med føttene på bordet med bærbar PC
på fanget, klar til å fortsette lesningen min av ’bloggene mine’. Denne natten
var det
Haruhi sin tur å bli lest videre i, innlegg for innlegg. Nå skulle jeg
kose meg! Så.. kom jeg på med en gang
jeg så headeren hennes, før jeg en gang hadde rukket å bla meg nedover og funnet
innlegget jeg kom til sist i arkivet
Januar 2012: Jeg skulle jo skrive en tekst om romanen
Lydløs trompetisme! Boken, pennen og notatblokka lå klart ved låret mitt og
alt. Der var jeg lik hovedpersonen i nevnte bok; hun også er glemsk når det passer seg slik. Dette er en tekst jeg har utsatt å skrive av den grunn at dette er alt
jeg skrev i notatboka underveis i lesningen:
MORSOM.
Heh. Vips var boken ferdiglest på noen raske timer og der satt
jeg med dårlig samvittighet over min glupske oppførsel. Tenk å sluke en bok
på den måten uten å skrive ned en eneste tanke, et navn, alder, sted eller noe.
Åh som jeg skammet meg. Der satt jeg og bet meg i underleppa og så i gulvet. Derfor
har denne teksten blitt utsatt. Den tjuesjette januar to tusen og tretten, elleve minutter
på seks om kvelden fikk jeg en e-post fra forfatter Marit Persheim med
overskrift Forespørsel om bokomtale:
Hei
Jeg heter Marit. I mars/april kommer min første roman "Lydløs
trompetisme" ut. Jeg er innom bloggen din i ny og ne, og lurer på om du
kunne tenke deg å skrive en omtale eller anmeldelse av denne romanen. Jeg
sender selvsagt ut gratis eksemplar av boken. Mer om alt er å lese her: http://bokendag.wordpress.com/kontakt/
Ta kontakt med meg, dersom dette er noe du har lyst til å gjøre.
Hilsen Marit
Jeg takket ja og noen måneder senere fant jeg en liten roman i postkassen min. Gøy gøy gøy. Dette er mitt andre tilbudte lesereksemplar
ever, stor stas altså.
Lydløs trompetisme handler om kjæresteparet Otto og Margit.Vi bor i leiligheten deres sammen med dem. De har vært
kjærester lenge og endelig har de flyttet sammen. Margit har en naturlig hang til å ta til seg parforholdstatistikk og råd hun leser og hører i media. Otta
har en naturlig hang til å lese krimbøker. Margit går på jobbsøkerkurs hos Nav. Det er ikke gøy men hun
strever seg gjennom det. Hun er konstant blakk og små-krangler med Otto om
hverdagslige trivialiteter som vaskepulver. En dag blir Margrit betatt av
musikkbutikk-mannen Claes. Hun velger å
gå inn og kjøpe en trompet i et forsøk på å oppnå kontakt ved å få gratis musikktimer med på kjøpet av
ham slik skiltet/lappen i utstillingsvinduet sier. Senere viser det seg at det ikke er Claes som gir musikktimer men kompisen
hans, det er heller ikke en trompet hun spiller på men en kornett. Margrit tar musikktimer, krangler med Otto og er betatt av Claes.
Romanen er lettlest og humoristisk. Både historien og
personene er enkle uten at det gjør meg noe. Personene i romanen har merkelige
navn. Det må bare sies. Jeg liker heller ikke hovedpersonen Margrit. Hun er for
all del fornøyelig å lese om men som person irriterer hun meg. Det er nok også
meningen. Hun sier for eksempel navnet til kjæresten i hver setning hun sier
til ham. Som leser utfordrer hun meg på den måten kjenner jeg. Hovedpersonen
heter Margrit Petersen. Forfatteren heter Marit Persheim. Derfor er det litt
kinky å sitte her om natten og skrive at jeg ikke liker hovedpersonen da
hovedpersonen mest sannsynlig har mye til felles med forfatterinnen. Men dere?
Margrit og Marit? Dere er skikkelig morsomme. Og modige. Å lære å spille et instrument i voksen alder, å gi ut sin aller første bok!
Etter å ha slukt boken som en snickersbar etter flere timer
uten mat vet jeg ikke hvor romanen vil. Heller ikke hva den handler om. Det er
litt som serien Seinfield: det handler om ingenting og det er fryktelig
morsomt.
Er det en kritikk mot Nav? Litt.
Er det en kritikk mot økologiske vegetarianere? Ja (elsket
det).
Er det en kritikk mot parforhold? Nei.
Lærerikt? Nei.
Spennende? Hmm. Jo. Ja.
Hva er dette da? Det er morsomt. Avslutningen på romanen er
veldig god hæhæhæ sa jeg til meg selv der jeg lå i sengen en natt og tørket tårene.
Jeg hadde ligget og ledd høyt lenge etter å ha lest de siste sidene flere ganger. I ettertid synes jeg avslutningen er litt enkel,
eller nei, enkel er ikke ordet. Jo, den er enkelt. Avslutningen mangler en
reaksjon fra Otto. Ellers er den perfekt.
Jeg gjør som jeg gjorde med mitt siste lesereksemplar og sender den videre. Har du lyst til å lese Lydløs trompetisme kan jeg sende den
til deg om du betaler porto. Påpeker at det kommer til å koste rundt åtti
kroner, eksakt hvor mye skal jeg finne ut før overføringen så klart. Den har fått en liten bulk i ryggen øverst og lukter helt sikkert sigaretter og tobakk siden jeg tidvis røyker inne (hele tiden). Jeg skulle gjerne luktet på den og kjent etter men jeg er tett i nesen akkurat nå.
OPPDATERING: Marit har laget en ny nettside til seg selv og boken sin og
her er den.
