lørdag 2. november 2013

Pusen adoptert så sto jeg der alene igjen


Tigergutt, kattungen som Stine reddet fra å bo ute i den kalde vinteren og kom med til meg i tillegg til å kontakte Dyrebeskyttelsen slik at de skulle finne et hjem til ham, er nå blitt adoptert av en familie. Ei dame fra Dyrebeskyttelsen som jeg ikke hadde hilst på før kom klatrende opp alle trappene til fjerde etasje for å hente ham klokken ti onsdag formiddag.
Jeg var glad de hadde funnet et hjem til ham, et hjem med hage og trygge utemuligheter. En katt trenger naturen. Men da damen kom opp hendte det noe med meg. Jeg følte meg nervøs, trist, glad, sjenert og stressa på en gang. Jeg forsto ikke hva det var fatt med meg, men damen forsto. Hun hadde vært der selv for bare noen uker siden. Hun hadde vært krisehjem for en katt i seks hele måneder, hun hadde stelt den da den var ødelagt, uten pels og helt alene. Jeg hadde Tigergutt i bare seksten dager. Likevel fikk jeg en klump i halsen. I seksten dager har jeg gjort rent kattedoen hans, i seksten dager har han sovet ved siden av meg, vekket meg, blitt lekt med, kost med og elsket. Jeg kan ikke la være å knytte meg til dyr. Det ligger ikke for meg.
Så da damen var her var jeg ikke forberedt på følelsene som kom. Hun forsto det før jeg selv forsto det, var klar over det. Et øyeblikk prater vi, i det neste kjenner jeg en gigantisk klump i halsen. Hun er en bra dame, hun skyndte seg å dra før jeg braste ut i gråt. Ikke et ord sa vi om det. Senere snakket vi om det på telefonen sammen. Men der og da var det bare å dra. Raskt som faen.
Med en gang døren var lukket løp jeg på kjøkkenet og brast i gråt. Jeg var så uforbredt!! Dette hadde jeg ikke regnet med, alle disse følelsene. Jeg går ut i fra jeg har gått rundt som en stor isklump i flere måneder for å overleve nederlag, skam, utbrenthet og dette livet som for meg alltid har vært en jobb jeg må gjennom jeg som alle andre. Så tinte Tigergutt meg opp på noen uker.

Asl?


Jeg har ikke klatrestativ så dørmatten ble brukt som klorematte.






Jeg skal fortsette å være krisehjem for katter. Så jeg ikke blir en isklump igjen. Men først skal jeg passe Ullrikkhunden for mamma noen uker neste uke. Hun trenger hjelp og jeg trenger å slikke sårene med et dyr som ikke reiser fra meg for alltid. Ullrikk vil være i livet mitt noen år til forhåpentlig vis.






14 kommentarer:

  1. Vart og vakkert skrevet. Vi trenger alle å bli oppvarmet innimellom-
    og katten er supersøt på bildene :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Absolutt, og dyr har en egen evne til å gjøre akkurat det. :-)

      Slett
  2. Dette var både fint og vondt å lese :( Det er bra du vil fortsette å være krisehjem for katter, for det er så utrolig viktig. Men det må være vanskelig å gi de fra seg. Håper det går bra med deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Det går bedre for hver dag, hadde det ikke vært for at jeg skal være hundevakt hadde det allerede vært en ny katt her hihi.

      <3

      Slett
  3. Skjønner deg så inderlig godt jeg, gode du:) Hadde blitt knust om noen hadde tatt fra meg Lilly, og jeg har ofte mareritt om at hun stikker av og jeg mister henne.. Tenk på at lille Tigergutt fikk 16 herlige dager pga. deg og at du får gitt så mange forsømte katter den opplevelsen fremover. <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for forståelsen og støtten, det føles så inderlig godt at jeg ikke er en overfølsom, kattegal kvinnfolk ler. I ettertid har flere kjente og venner bekreftet til meg i helgen nå at de hadde reagert på samme måte, eller at de forstår og at akkurat det samme har hendt dem! Ååh, føles så bra når dere alle sammen er så utrolige fine<3<3
      Om Lilly hadde stukket av hadde hun kommet løpende hjem til matmoren sin vel vitende om at det var visst himmelen hjemme og at hun er verdens heldigste pus!

      Gleder meg til neste kattebesøk, gruver meg til å si hade, men som du sier, å hjelpe katter som andre har forsømt eller som ikke har hatt det bra alene i verden gjør det verdt det.

      Slett
  4. Det er fint at du fortsetter som krisehjem, men jeg skjønner godt at du knyttet deg til Tigergutt og at det var vanskelig da du skulle gi ham fra deg. Selv om man vet det på forhånd er det vanskelig, og følelsene kom også brått. Vi har en pus som skulle bo her midlertidig, men hun har vært her et helt år nå. Det hadde nok vært annerledes om hun kom fra Dyrebeskyttelsen, men nå skulle vi passe henne for vår eldste datter. Håper det går bra med deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh, tusen takk for fin kommentar. Jeg er helt varm om hjertet over dere, dere er så utrolig fine mennesker. Er så fint å vite at folk som dere finnes ut i verden.

      Jeg husker innlegget ditt om pusen som kom i hus fordi datteren deres ikke fikk lov å ha den av husvært. Jeg syntes det var så fint hun fikk komme hjem til dere med den. Jeg har jo også sett bilder av den, spesiell og vakker katt som er veldig lykkelig!

      Det går bedre med meg. I morgen ettermiddag eller kveld kommer mamma kjørende fra 40 minutter unna med Ullrikkhunden som jeg skal passe på ubestemt tid. Kan hende det blir en uke, kanskje lengre. Jeg gleder meg! Både jeg og Ullrikk elsker lange turer i skogen og rundt om i byen. Jeg fikk også spørsmål fra Stine på byen i går om å passe kattene deres fra torsdag til søndag. De bor ikke i etasjen under meg lengre, men på andre siden av byen. Jeg sa ja, jeg må jo uansett lufte hunden, det er en fin gåtur, jeg er så glad i kattene deres og ikke minst folka som eier dem.

      Ble en lang kommentar derre, hehe. Har forreste lest alle innleggene dine de siste ukene, som vanlig, men har ikke lagt igjen noen kommentarer. Men vit at jeg fortsatt leser alt du legger ut! Innleggene dine har sitt eget kvalitetsstempel og bloggen din er i en liga i seg selv.

      Slett
    2. Godt å høre at det går bedre med deg! Og videoen av deg og hunden i skogen var herlig - sånn sett er det fint med en hund, man må ut uansett. Katter har en egen evne til å klare seg selv på mange måter, men ja, Luna ser ut til å trives selv om de to andre må markere sine stillinger av og til. Hun er en snakkende katt, skikkelig høylydt svarer hun når vi sier noe til henne :)

      Min tur å takke: for det du sier om innleggene mine gjør MEG varm i hjertet :)

      Slett
    3. Hehe, takk for det :-D De oppoverbakkene holdt virkelig på å ta knekken på meg føltes det som, og kom jo aldri til toppen. I tillegg regnet det, og jeg svettet som en gris så følte meg så klam. Et tegn på at jeg har godt av det! Ingenting som er så sunt som å svette.

      Nå lo jeg, det er så gøy med katter som kommuniserer med mennesker. Synes jeg ser henne vræle et mjau tilbake når dere snakker til henne.

      Slett

Trivsel!

Høsten kommer sent i Alabama