Smakebit på en søndag #22 SOLAR av Ian McEwan


Når jeg deltar i smakebiter, gir jeg alltid smakebiter fra bøker jeg nylig har lest ferdig. Dette gjør jeg så jeg kan velge den smakebiten jeg liker best av alle jeg har markert med klisterlapper på sidene. Smakebiten er fra den morsomme romanen Solar av Ian McEwan. Det var mitt første møte med ham (Ian) og det falt i smak. Han har gitt ut en hel del romaner, men slik jeg har forstått det er det ikke typisk for ham at de er spesielt morsomme. Det er Solar. Som jeg forresten plukket fra søpla til Norli

Smakebiten jeg deler er lang. Jeg kunne kuttet den, selv om den da ikke er like morsom. Derfor gjorde jeg ikke det. Den avslører også en av de mest (!) spennende sekvensene i romanen så om du planlegger å lese boka må du velge om du vil vite nå eller ikke. Altså, AVSLØRING OPPSTÅR. Beard har takket ja til en gratistur til Svalbar:


Til tross for utsiktene til å bli spist levende vant verdigheten frem, og de bare jogget lett bort til doningene. Da han var fremme ved sin, visste Beard hva som ventet ham. Alt ved denne reisen hadde rottet seg sammen for å ta knekken på ham. Hvorfor skulle lykken snu seg nå? Han trykket på knappen. Ingenting. Greit. Så la senene bli revet løs fra knoklene. Han forsøkte igjen, og enda en gang. Det var skyer av blå eksos og høye brøl rundt ham, omsider et ekte uttrykk for helhjertet panikk. Halve gruppen var allerede på full fart mot båten. Redde seg den som kan, det var det som gjaldt. Beard kastet ikke bort krefter på å banne. Han dro ut choken enda han visste at det var dumt, for motoren var fremdeles varm. Han prøvde igjen. Og nok en gang skjedde det ingenting. Han kjente bensinlukt. Han hadde kvalt motoren og fortjente å dø. Nå hadde alle de andre dratt sammen med guiden, og Beard bestemte seg for å innrapportere Jans pliktforsømmelse til Pickett eller til Norges konge. Opphisselsen fylte brillene med dugg, og som vanlig frøs duggen til is. Så det var meningsløst å se bak seg, men han gjorde det likevel og så frossen damp og et glimt av fjordisen i ytterkantene. Det var rimelig å anta at isbjørnen fremdeles var på vei, men han hadde tydeligvis undervurdert farten den holdt, for i det øyeblikket kjente han et hardt slag mot skulderen. 
I stedet for å snu seg og få ansiktet revet bort heiste han skuldrene og ventet seg det verste. Hans siste tanke - at han i sitt skjødesløst uendrede testamente etterlot seg alt til Patrice så Tarpin kunne overta det - ville ha vært en trist en, men det han hørte, var stemmen til guiden. 
«Jeg skal starte den.»
Nobelprisvinneren hadde trykket på bryteren til frontlyset. Motoren startet ved første berøring. 
«Kjør,» sa Jan. «Jeg følger like bak deg.» 

- Side. 86. 

Det er Mari som holder Smakebitene hver søndag.





Kommentarer

  1. Spännande smakbit! Förstår om du ger smakbitar från böcker du läst ut, så du vet vad du tycker kan vara bästa smakbiten för att göra oss andra intresserade :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk!

      Fint du sier det, føler jeg jukser litt når jeg tar fra en bok jeg nylig har lest ferdig, motsatt fra alle andre, men greit så lenge dere synes det er greit!

      Slett
  2. Tack för en trevlig smakbit. Gillar McEwan. Ha en trevlig söndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har falt for han jeg også nå.

      Takk for det, håper du hadde en super søndag og at mandagen her også er god :-)

      Slett
  3. Det er en kollega av meg som har lest denne og som anbefaler den sterkt. Så jeg har i grunnen tenkt å lese den. Når jeg bare får lest litt av det som ligger i hauger rundt lesestolen :-) Ønsker deg en fin søndagskveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den går ikke noen plass med det første, så du har god tid! Kos deg med bøkene rundt lesestolen!

      Håper søndagen din var fin og mandag med :-)

      Slett
  4. Tack för smakbiten. Den här står i hyllan, men det är makens, och hittills har jag inte funderat på att läsa den...

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekt å bo sammen med noen som også har bøker :-)

      Slett
  5. Tusen takk for smakebiten :-)

    SvarSlett
  6. Har läst hans Försoning. Riktigt bra, men man blev inte så glad...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har forstått det som det ikke er typisk for forfatterskapet hans å skrive glad-bøker ja... HMen har også hørt at de er veldig bra!

      Slett
  7. Jag vet att jag såg denna på bokrean, men jag kommer faktiskt inte ihåg om jag köpte den eller ej :)

    SvarSlett
  8. Høres ut som en spennende historie! Ian McEwan har jeg ikke lest så vidt jeg kan huske, så jeg skal nå lese anmeldelsen din før jeg bestemmer meg for om dette blir en bok på vent :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er veldig greit å lese anmeldelsen først ja! :-D

      Slett

Legg inn en kommentar

Trivsel!

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi