fredag 10. oktober 2014

ETTER DANSEN AV GUNNHILD CORWIN - JO DA, JEG GRÅT DENNE GANGEN OGSÅ


Det skal mye avlæring til før vi lærer oss å leve.

Side 52.



I siste halvdel av to tusen og elleve leste jeg den biografiske boken Idas dans. Den handler om Ida som dør av leukumi. Den tar for seg familiens kamp i tiden fra diagnosen er satt til dagen Ida dessverre dør. Boka er skildret vakkert og mykt av moren hennes Gunnhild Corwin.

Nå har Corwin skrevvet en ny bok, eller ikke nå da, den kom ut i to tusen og elleve. Det var helt perfekt å la det gå tre år mellom jeg leste disse to, de er ganske følelsesladede og hadde jeg lest begge rett etter hverandre hadde jeg blitt lei, eller måttet bli innlagt for gråtesyken.

I Etter dansen har Corwin skrildret tiden etter Idas død og hvordan hun taklet sorgen. Hun beskriver sterkt og vakkert følelsene hennes i ettertid. Åh, hvor jeg gråt. Ikke like mye som i Idag dans, heldigvis, men ikke langt unna. Dette er en sterk og resurssterk dame!

Sitat som er med i boken.


Hun tar et oppgjør med sorgen, hun vil ikke være stigmatisert. Jeg liker hvordan Gunnhild skriver det er ingen rett eller feil måte å leve på. Heller ikke sørge på. Der finner jeg trøst. Jeg plages ofte med tunge tanker som at det er en fasit på hvordan enn skal leve, og at jeg som ikke jobber mot denne fasiten av normale eller forventede normer - jeg lever feil. Det er vondt.

Åh hvor jeg gråt underveis mens sidene blafret forbi. Idas dans handler mest om Ida, der er fokuset. I etter dansen handler det mest om mamma Corwin. Hun fortjener også en bok - og det fikk hun.

Dikt som er med i boken.


Hvert kapitel er god hver for seg, men det føles hakkete, boka er liksom ikke en historie, men flere, akkurat som om den er skrevet over tid, som en dagbok uten dato og dager. En del gjentakelser er det her også, akkurat som i Idas dans, men det går bra.

En lettlest, gråtfyllt og god leseropplevelse.


Etter dansen av Gunnhild Corwin
2011
Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-23988-5
Kilde: Lånt på biblioteket                                                                                                                  




4 kommentarer:

  1. Jeg tror på at denne boken også er veldig følelsesladd, akkurat som Idas Dans. På en måte får jeg lyst til å lese Etter Dansen med en gang, men kjenner at jeg ikke vil takle det akkurat nå.
    Serien jeg driver med akkurat nå får meg til å føle det som at jeg er på en skikkelig berg og dal bane, i blinde, så jeg tror nok det ville blitt for mye med Etter Dansen nå.
    Boken får nok vente en stund til. Jeg var jo noe usikker på om jeg i det hele tatt skulle lese den, men jeg tror nå at det kommer til å skje, en dag =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Anbefaler absolutt å la det gå tid mellom disse to ja! Jeg er sikker på at du vil like den, om det blir så du velger å lese den en gang i fremtiden. :-)

      Slett
  2. "Det skal mye avlæring til før vi lærer oss å leve." - fantastisk! Med tanke på min nyeste anmeldelse håper jeg vikrelig at vi mennesker klarer å avlære oss mang og mye, og klarer å se på det som vi tar for gitt med kritisk blikk. Denne boken, "en lettlest, gråtfyllt og god leseropplevelse" kan jeg tenke meg å lese :)

    SvarSlett

Trivsel!

Høsten kommer sent i Alabama