tirsdag 17. februar 2015

MYSTERIER - JEG HAR LEST MIN FØRSTE BOK AV KNUT HAMSUN








Det nye året er godt i gang, tiden går utrolig raskt, når jeg legger meg om kvelden er det januar, når jeg står opp er februar her. Den første romanen jeg har lest i dette nye spennende året er Mysterier, en norsk klassikerer ‘de fleste har lest’. Det stemmer jo ikke, men med enkelte bøker føles det virkelig slik. Vel, nå har også jeg lest den! Boken kom til meg fra kjelleren til foreldrene mine. Jeg fikk plukke de jeg ville ha av de gamle bøkene til stefaren min. Mysterier var en av dem jeg tok med meg. Dette var i sommeren 2012.




Mysterier er Hamsuns sjette utgivelse og kom ut i 1892. «Mysterer er løst sammenknyttet med de etterfølgende romanene ‘Redaktør Lynge’ og ‘Ny jord’ på den måten at deler av persongalleriet føres videre i de to bøkene.» - Kilde. Derfor holder jeg på å lese boken Redaktør Lynge akkurat nå; etterpå skal jeg så klart lese Ny jord.



I fjor midt på sommeren blev en liten norsk kystby skueplassen for nogen høist usædvanlige begivenheter. Det dukket op en fremmed i byen, en viss Nagel, en mærkelig og eiendommelig charlatan som gjorde en masse påfaldende ting og som forsvandt igjen likeså pludselig som han var kommet.  – Sitat fra side 5. 


Slik starter romanen. En god begynnelse på en roman. Den fremmede er vår hovedperson som vi blir godt kjent med i løpet av romanen. Han heter Nagel. Det er den 12 juni og solen skinner og flaggene er heist for frøken Kielland som er blitt forlovet. Nagel står på en båt, «egentlig var på veien hjem, men at du med ett blev så levende bevæget ved synet av denne by» - Sitat fra side 32. Nagel går altså av båten og blir værende i denne lille, fremmede kystbyen en god stund. På denne tiden forelsker han seg i byens mest populære jente, frøken Kielland, eller er han forelsket i å være forelsket?  Joda hun er pen og snill, men selve forelskelsen kommer brått og brutalt for ham. På samme tid som frøken Kielland blir forlovet er det funnet en mann død i skogen. Antagelig et mord, det hintes om det, men ingen morder er funnet. Nagel er det jo ikke, for han kom etter mordet var funnet sted. Det sies at Karlson tok livet av seg i skogen fordi han ikke hadde sjans på frøken Kielland. Og dermed blir Nagel svært opptatt av denne unge damen og hva det er med henne som det er vært å dø for.


For å legge ekstra mysterium på toppen av det hele blir vi fortalt tidlig i historien at Nagel går med en liten giftflaske i innerlommen på vesten sin. Han har altså lyst til å ta livet sitt helt fra begynnelsen av, han tenker mye på døden, fantaserer om døden, drømmer om den, romantiserer døden. Men han sier han ikke tør, jeg tolket det helt fra begynnelsen som om han ikke hadde funnet riktig motivasjon enda, og da han hører om denne frøken Kielland som får menn til å ta livet av seg øyner han et håp. Slik tolker jeg det, og hans pågåenhet for å bli kjent med akkurat henne.


Ja, sa hun, jeg forstår nu bedre Deres opførsel den kvæld. De er visst ikke riktig slik som alle andre mennesker. - Fra side 62. 


Mysterier er en roman som lar leseren undre og tenke, lar deg legge merke til detaljer og gjøre opp din egen mening. For vi får ikke alle svarene. Johan Nilsen Nagel, vår hovedperson, er mystisk og irriterende vanskelig å forstå seg på, for å si det på den måten. Han sier han er agronom, at han kommer fra utlandet. Han får besøk av en dame som han tydelig kjenner godt, og hun ler når hun får høre han går rundt i denne fremmede byen og sier han er agronom. Det er helt tydelig ikke sant. Så hvem er Johan Nilsen Nagel? Det får vi aldri vite. Han er som et spøkelse, han kommer og han går.



Man kan for det første godt elske en kokette; det er det ingenting i veien for. - Fra side 123.


Nagel henger seg opp i karakterer i byen, han trenger seg på dem, snoker, forhører seg; spesielt frøken Kielland og Minutten opptar ham. Minutten er kallenavnet på byens orginal. Han blir mobbet og Nagel griper inn, han blir en helt. Og slik begynner deres merkelige vennskap. På et tidspunkt, et høydepunkt, angriper Nagel Minutten med beskyldninger, han mener Minutten er en morder. Er han det? Eller er Nagel bare paranoid? Eller er det begge deler? Går Nagel rundt og leter etter en morder fordi han kjeder seg, er det et tidsfordriv mens han venter på motet til å ta sitt eget liv? Det tror jeg. Jeg tror det hele er en lek for ham; byen, menneskene – alt er der for å underholde ham. Han beveger seg inn og ut av drømmeland, og sakte men sikkert mister han grepet på hva som er virkelighet og hva som er fantasi.
Nagel sine knallgule klær gjør inntrykk på menneskene i kystbyen. Han er selv en usjenert original som er vanskelig å ikke legge merke til. Jeg får vondt av ham. Tankene hans som vi får ta en del av er vanskelig å følge da han hopper fra et emne til et annet. Jeg leste i en anmeldelse på Goodreads at Nagel er manisk. Det må han være. Og når du vet at Nagel er manisk er det lettere å forstå ham. Det sies at Nagel er basert på Knut Hamsun….


Men nu glemte jeg det jeg vilde ha sagt. Jaja, så sier jeg noget andet som ikke ligger mig på hjærte, men som jeg sier allikevel indtil jeg husker det andre som jeg glemte. Gud, hvor jeg vrøvler! - Fra side 117.


Nagel påstår han gjennomskuer mennesker, ser ‘bak ordene’ deres. Gjør han det? Eller er han virkelig bare paranoid? Har Nagel en egen evne til å forstå seg på mennesker? Jeg tror ikke det. Jeg tror sannheten er at Nagel er ensom. Han er og har vært ensom lenge. Og når man er alene får en tid til å tenke. Og det gjør han virkelig. Han tenker og tenker. Leseren må holde tunga rett i munnen og konsentrere seg. Dette er ikke en bok du nødvendigvis leser på stranda mens du snakker med sidemannen. Du må følge med, være med i teksten! Jeg synes Mysterier er en mektig, fullpakket roman, jeg tok meg mange pauser da jeg leste for jeg ble så mett i hodet av den. Nagel underholder sine nye venner i byen med sine bisarre, overtroiske fortellinger. Det er umulig å si om han dikter de opp, eller tror på dem selv. Det er ingen tvil om at det underholder og imponerer. Folk blir bergtatt, de vil høre mer! Store deler av Mysterier er det Nagel som snakker og forteller, eller tenker, filosoferer. 



Jeg forstår Dem ikke. Stundom når jeg hører Dem tale kan jeg spørre mig selv om De er rigtig fornuftig. Undskyld at jeg sier det! De gjør mig stadig litt mere urolig hver gang, litt mere oprevet endda; de forvirrer mine begreper om alt, likegyldig hvad De taler om, sætter tingene på hodet for mig. Hvor kan det være? Jeg har ikke truffet nogen som i den grad har motsagt alt inden i mig. Si mig nu: hvor meget mener De egentlig selv av det De sier: Hvad er Dres hjærtens mening? - Fra side 133.



Nagel har en urolighet i seg, han er energisk, rastløs, drevet av innfall, plaget av bekymringer, av angsten. Han prater i et sett for han holder ikke ut stillheten, han står aldri i ro for han tåler ikke roen. Stakkars plagede gutt! 29 år og vill. Jeg hadde fortsatt å ha medfølelse med Nagel om det ikke hadde vært for at han myrdet en hund. For det vil jeg aldri tilgi ham. Fuck you, Nagel.



Det er dog en skammelig ulykke ved mig at jeg altid gjør folk rædd for mig. Jo nægt det ikke, De stirrer virkelig litt forfærdet på mig for et øieblik, uten at jeg just vil si at det også gik et rykk gjennem Dem . . . . - Fra side 184. 


Dette er min første bok av Hamsun. En god start. Jeg synes Hamsun skriver levende. Det sies han forandret verdenslitteraturen, og at med Mysterier beveget han seg inn i modernismen. Men det er jo fortsatt en del romantikk i Mysterier, den beveger seg innenfor grensen, eller på kanten. I Mysterier er det ingen tegn som markerer at det er en replikk eller et sitat vi leser; tekstene hans er hele, nesten uten noen avbrytelser av avsnitt. Kapitler er det heldigvis! I tillegg er språket gammeldags - det til tross for at utgaven jeg leste var en nyere versjon med et litt bearbeidet språk for oss nyere generasjoner. Spesielt i begynnelsen av romanen slet jeg litt. Jeg fikk en sånn «Hjelp, hva er det jeg har begitt meg ut på»-følelse. Men det gikk da seg til, etter hvert ble jeg ikke bare vant til det gamle språket, men jeg satte også pris på det! Det har jo sin sjarm. Men jeg er takknemlig for at språket faktisk er såpass bearbeidet, hvis ikke hadde lesehastigheten gått mye saktere enn til vanlig. Karen kommenterte under et bilde på Instagram, hun sa Mysterier er hennes favorittbok! Kathleen svarte på en kommentar fra meg på bloggen hennes at Mysterier er en av verdens beste bøker! Begge disse jentene er høyt utdannet og rykende intelligente. Og de leser mye. Jeg ser opp til de. Slikt gir en bok et kvalitetsstempel. Mysterier svarte aldri på spørsmålene om hvem Nagel er. Eller hva han vil. Eller hvorfor han gjør som han gjør. Er Nagel gal; er han ikke bare en litt nervøs original? Jeg har lagt opp min egen mening, jeg skrev notater på flere sider der jeg grunnet over denne karakteren. Men en må nesten lese Mysterier selv om en er nysgjerrig.


Mysterier av Knut Hamsun
Etterord av Ingar Sletten Kolloen
Min utgave er fra Den norske bokklubben i 1985
Utgitt for første gang i 1892
Gyldendal Norsk Forlag A/S 

273 Sider 
ISBN 82-525-1237-2
Kilde: Arvet 






10 kommentarer:

  1. Eg har eigentleg litt klassikarvegring, men elska verkeleg Mysterier. Nagel er herleg fascinerande, og denne boka er ei av veldig, veldig få, der eg har tykt at det var greit å ikkje få svar på ting.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Takk for fin kommentar. Når du sier det synes jeg også, faktisk, for en gang skyld, det er greit jeg ikke fikk svar på ting. Det er rart det føles OK. Men det gjør det.

      Klassikere er jo litt tungt, Mysterier var tungt for meg, men det føles veldig bra etterpå!

      Slett
  2. Den første Hamsunbooka jeg leste var på videregående og det var boka: Markens grøde. Har tenkt litt på å bli flinkere til å lese norske klassikere igjen, men vet ikke når det blir. Tar det som det kommer. Fin omtale:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk!
      Å ta det som det kommer høres perfekt ut.
      Markens grøde er på leselisten min, men det blir 'bare' lest 3 bøker av Hamsun i år, og Markens grøde er ikke en av dem.

      Slett
  3. Jeg er så himmla skeptisk til Hamsun, selv om jeg vet at f.eks Kathleen er superfan. Har bare lest en Hamsun tidligere, Sult, og det var på vgs. en gang - og jeg hadde type en underutviklet hjernen, og husker bare at jeg konkluderte med at Dostojevskij var bedre. Herregud, for en pretensiøs tenåring jeg var.

    Nå gir du meg litt lyst til å gi mannen et nytt forsøk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg også forbinner Kathleen med Hamsun.

      Er jeg den eneste som ikke hadde Hamsun på pensum på videregående, det er så utrolig urettferdig, elsket jo å lese, vi leste aldri noe skjønnlitteratur nesten...

      Sult er nok en Hamsunbok på leselisten min. Som heller ikke vil bli lest i år. 3 Hamsunbøker skal jeg lese, men det får bli nok, snart ferdig med nummer 2 og kjenner jeg trenger en pause.

      Tviler på at du hadde en underutviklet hjerne ass! Kult at du vurderer ham på nytt. Om du ikke likte Sult, kanskje du skal prøve en ikke-psykologisk-roman av ham. Uten at jeg kan gi et eksempel på det; spør Kathleen! Hun har sikkert peil.

      Takk for fin kommentar!

      Slett
  4. Flott bokanmeldelse! :)
    Jeg prøvde og lese sult av Hamsun men la den fra meg. Jeg vet ikke hva som gjorde att jeg ikke fikk gjort den ferdig.


    Når jeg tenker på norske forfattere som alle har lest så er det Bjørneboe og André Bjerke men jeg føler att det beste er og lese de om du selv har lyst. :). Selv synes jeg hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen er en av de beste norske bøkene jeg har lest :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! :-D

      Bjørneboe har jeg ikke lest, men av Ambjørnsen har jeg lest de fire bøkene om Elling. De var gode, men måtte tvinge meg gjennom dem.

      Andre Bjerke har jeg lest 3 bøker av; synes han er oppskrytt he he. "men jeg føler att det beste er og lese de om du selv har lyst" - Absolutt! Det skaper den beste leseropplevelsen, definitivt.

      Slett
  5. Flott bokanmeldelse! :)
    Jeg prøvde og lese sult av Hamsun men la den fra meg. Jeg vet ikke hva som gjorde att jeg ikke fikk gjort den ferdig.


    Når jeg tenker på norske forfattere som alle har lest så er det Bjørneboe og André Bjerke men jeg føler att det beste er og lese de om du selv har lyst. :). Selv synes jeg hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen er en av de beste norske bøkene jeg har lest :)

    SvarSlett
  6. Er enig med Andre Bjerke, ikke helt karen for meg men hvem vet i framtiden.

    Elling elsker jeg og gråter faktisk av filmene. Jeg har lest bøkene men synes filmene gjør jobben bedre. Skjeldent jeg synes det :)

    SvarSlett

Trivsel!

30 SPØRSMÅL RUNDT BØKER