mandag 21. november 2016

BEATRIX OG DUNKLUMPENE AV CATHRINE L. WILHELMSEN OG ELISABETH TALEN








Bildekilde: Bokelskere.no












Dette er Beatrix. Hun er et nebbdyr. Men ikke et hvilket som helst nebbdyr. Hun er Jennys nebbdyr.




Fra side 7.









Dette er den tredje boken Cathrine har sendt heldige meg. Beatrix og dunklumpene er en barnebok for barn i alderen 4 til 5 år, og for voksne som liker søte historier med morsomme bilder.
Før jeg begynte å lese boka satt jeg lenge og bare stirret på fremsiden. Der er det mange detaljer å legge merke til! Jo lengre du ser, jo mer legger du merke til, og jo bedre blir illustrasjonen! Supersøt og intelligent fremside; fantasifullt og nydelig. Før selve eventyret begynner står det "basert på en sann historie". Yes! Jeg liker historier fra virkeligheten og for barn kan jeg tenke meg det kribler litt ekstra i magen når foreldrene forteller at dette har faktisk hendt! Spennende!










Se så fin! En kan ikke unngå å føle sympati for Beatrix
med en gang!









Beatrix er et kosedyr som kan tenke og føle og se. Beatrix tilhører Jenny og er godt brukt. Hun er litt slitt og høyt elsket. En kveld etter at Jenny har lagt seg og sovnet får foreldrene til Jenny det for seg at det er på tide med et nytt kosedyr til Jenny; det gamle - Beatrix - er brukt opp. De sier også mens nebbdyret hører det at hun ser rar ut, annerledes; det er jo ikke slik kosedyr skal se ut? Beatrix kastes i søpla. Helt alene for første gang.



Helt alene må hun finne seg en vei. Hjemme til Jenny ligger det et nytt kosedyr. Beatrix må finne seg et nytt hjem. Men ikke uten farer. Hun møter mennesker som er ekle mot henne og skumle dyr! Når det blir skummelt i historien er bakgrunnen i sidene svarte. Det er virkningsfullt for jeg blir faktisk litt redd selv, jeg. Det er en moral i historien her som er veldig viktig å lære, spesielt for små barn som helt mangler filter (i det minste gjorde jeg det som liten, om jeg var sulten sa jeg Jeg er sulten, jeg spurte ikke om jeg kunne få mat, var noen tykke og myke å kose på fanget til sa jeg det også. Jeg husker mine større søstre ofte unnskyldte sin uhøflige lillesøster). Beatrix begynte å bli usikker på seg selv - for første gang i hennes liv - fordi hun overhørte noen kritisere henne. Det de sier, at hun er stygg, tror hun på. Det må jo være sant? Det er viktig å bare si positive ting til hverandre! Tenker en noe stygt skal en holde det for seg selv, inn i seg selv. En kan tenke det men en skal aldri si det høyt. Dette er det mange voksne (meg selv inkludert) som godt kunne bli påmint . . . For ikke å glemme å tenke på miljøet. Hvorfor kaste slitte leker og ikke heller fikse på dem når de begynner å bli slitt? Ikke alt trenger å være så nytt og skinnende. Det er ikke bra for lommeboka, og det er ikke bra for miljøet å kjøpe nytt hele tiden.










Mørket er så stort, og Beatrix er så liten.








Fra side 16.










Stakkar! Det er umulig å ikke føle sympati for nebbdyret.














Beatrix savner Jenny! Hun har aldri vært helt alene før. Men heldigvis møter hun noen og får seg en venn. Hun møter pinnsvinet Elvira. Hun er bare snill. Det oppstår mye humor i språk og bilder. Jeg lo høyt flere steder. Det er så mye å se på i illustrasjonene. For eksempel, hvis du ser godt etter vil du se en marihøne på vei opp et kjempe høyt gresstrå. Den har på seg hjelm og klatreutstyr. Det er mye liv og røre i gresset og det har Cathrine og Elisabeth klart å skildre.








Klatreutstyr! Genialt! Det tilhører et mye større bilde, så
for å se det må du virkelige studere illustrasjonene med
barnet og legge merke til alle de små, fantastiske detaljene.

LOL! Ikke sikkert barnet tar den, men vi voksne får også noe å
le av her. Svart humor. Mon tro om revene virkelig skal
hjelpe de påkjørte pinnsvina? Hi hi hi . . .






Jeg synes Elisabeth Talen er flink til å illustrere. Streken hennes er morsom og søt. Bildene er alle fine. Noen er også skumle. Det er mange farger, en fryd for øyet. Språket synes jeg også er fin. Det er nesten litt poetisk og gjør seg godt å lese høyt. Jeg ble rørt av reisen til Beatrix. Det er trist men også morsomt og spennende. Beatrix og dunklumpene er en superflott barnebok. Mange tema som vennskap, naturen, miljøet, dyr og vennskap. Det eneste jeg kanskje har å påpeke er det slutter litt vel brått; men det er fordi jeg gjerne skulle hatt mer!



En smaragdgrønn larve på et hjerteformet blad.
Sølvfarget spindelvev med skinnende dråper av dugg.
Sommerfugler med flagrende lilla og gule vinger.
Tjukke, myke humler som surrer fra blomst til blomst. _
Suset av vinden i bladene.
Lukten av solvarmt gress og fuktig mose.
Varmen fra solen i ryggen.



Fra side 58.






Beatrix og dunklumpene av Cathrine L. Wilhelmsen og Elisabeth Talen
WilhelmsenWinther AS 2016
Illustrert av Elisabeth Talen
1. Opplag
ISBN 978-82-690371-1-1
www.wilhelmsenwinther.no
69 Sider
Barnebok
Kilde: Mottatt gratis lesereksemplar






Jeg har også en 



MUSIKKBLOGG 


OG EN 


SITATBLOGG







2 kommentarer:

  1. Denne gleder jeg meg til å lese! Jeg tenkte å ta den med i barnehagen hvor jeg jobber og dermed få barns oppfatning av boken :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Gleder meg til å lese anmeldelsen din og lese om blant annet barnas reaksjoner og synspunkt!

      Slett

Trivsel!

IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS