HUSFRUE AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 2/3


Nu kjente hun det igjen. Dypt inne i fanget hennes kjentes det som en fisk slo med sporden. Og igjen var det som hele jorden rørte sig omkring henne, og hun blev svimmel og svak, men ikke så meget som første gangen. 

Fra side 264.


Jeg har lest bok to i trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Dette er mektige greier. Middelalder, kristendom, overtro, politikk og ekteskap er noen stikkord. Kristin er endelig gift med sin drømmemann Erlend. De to er lykkelige. De er på gården til Erlend, Husaby. Det som møter Kristin der er ikke helt det hun hadde forventet . . . Kristin kommer fra en ryddig og stolt storgård. På Husaby er det rot . . . Kristin begynner å rydde, hun blir kjent med tjenestefolket og vinner raskt deres tillit. Sammen får de Husaby på føttene igjen. Det er en ren fryd å lese om hvordan Kristin rydder opp! For en dame! Egentlig burde jeg kalle henne en jente, hun er jo fortsatt ung (men gammel for den tiden) innen hun ble gift.


Den tredje kvelden tok de nattely i en stenbod. De hadde hatt styggvær og skodde, men Erlend syntes å finne frem like sikkert. Lavrans hadde merket sig dette at Erlend hadde et forunderlig sikkert kjennskap til alle tegn og merker i luft og på jord, dyrs vesen og vaner - og alltid visste han hvor han var. Og alt det som han selv, fjellvant som han var, hadde lært sig ved å se og gi akt og minnes, det syntes den annen å vite rent blindt. Erlend lo av det selv - men han bare kjente det på sig. 

Fra side 315. 


Kristin går med et barn i seg som begynte å vokse flere måneder før de ble gift. Tungt har hun hatt det der hun har gått og bært på synden helt alene. Kristin går barføtt med spedbarnet på ryggen i pilegrimsferd for å lette sin sjel og bli tilgitt sine synder av selve erkebiskopen. Erlend burde også ha gått - det nevner presten - men Erlend ble hjemme.
Som bakteppe er det uro i landet. Noen synes ikke kongebarnet har de beste rådgiverne. Kristin har lite med dette å gjøre; hun er jo kvinne må du vite . . . Hun sliter med psyken; hun føder Erlend barn etter barn og tappes av dette. Det tærer på kroppen og sinnet; hun er en skygge av seg selv. Det er realistisk og vondt å lese om. Kristin er nesten ikke til å være i hus med i Husfrue. Hun er sint og bitter på Erlend for synden  han lokket henne inn i i Kransen. Erlend rømmer til havs i Kongens ærender. Der føler han seg fri.


«Har Lavrans! Aldri har jeg hørt at min hustrufar blandet sig i andre saker enn det som rørte hans og hans venners eiendommer -» 
«Han gjør det nok ikke ofte,» sa herr Erling. «Men jeg skjønte da så meget, nu jeg var inne på Neset, at når Lavrans Bjørgulfssøn tar til orde i en sak, så får han fullt følge - for han taler ikke uten han kjenner en sak så godt at hans ord vanskelig kan veltes. Nu, om disse tilgangene skal han nok ha skiftet brever med frendene sine i Sverige - fru Ramborg, hans farmor, og herr Erngisles farfar var jo børn av to brødre, så han har stor slekt derinne. Så stillfarende en mann som han er, din værfar, så har han ikke liten makt i de bygdene hvor folk kjenner ham - enda han bruker den ikke ofte.»

Fra side 349.


Den første boken om Kristin er ikke dårlig, langt i fra, så ikke misforstå meg når jeg skriver jeg liker bok to aller best. Mon tro om bok tre klarer å være like god? Det tviler jeg på! Men jeg bare vet den er bra. Det er lettere for meg å lese bok to enn en. Hvorfor det er sånn må være fordi handlingen  i bok to opptok meg mer; jeg synes det går fortere og er mer interessant. Kanskje ble jeg vant til det gamle språket også slik at det ble lettere å lese? Lesingen av denne store trilogien går jo ikke akkurat raskt. Det er mektige greier for meg dette. Jeg liker det godt, da! Undset skriver ikke alltid alt rett frem; en må lese mellom linjene. Akkurat nå har jeg tatt meg en Undset-pause og leser uleste magasiner som har stått ulest i bokhyllen og en lett novellesamling. Jeg tror jeg er klar til å ta fatt på den siste boken etter novellene. Jeg får se.


Husfrue av Sigrid Undset 
338 Sider 

7. Opplag 1992
H. Aschehoug og Co (W. Nygaard) 1986
Orginalt utgitt i 1921
ISBN 82-03-15270-8
Norge
Roman
Trilogi

Bokkilde: min egen, kjøpt selv, brukt. 





Jeg har også en Musikkblogg





Kommentarer

  1. Fint å lese hva du synes om denne- og hvorfor du rangerer denne høyere enn "Kransen", jeg er helt enig med deg! "Korset" står fortsatt ulest her også, det er nok greit å dele opp lesinga litt, men nå er planen at den skal få bli med på påsketur, så får vi sjå om den til og med kan bli lest!

    SvarSlett
    Svar
    1. Om du leser den i påsken gleder jeg meg til å lese tankene dine rundt den siste boka. Det blir melankolsk også for oss dette, å skulle avslutte historien om Kristin og Erlend.

      Slett

Legg inn en kommentar

Trivsel!

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi