HUN SOM MÅ DØ AV DAVID LAGERCRANTZ

 

Johannes Forsell løp så det dunket i tinningene, og i tankene hans drønnet et helt liv. Men ingenting av det – ikke engang de lykkeligste stundene – bar med seg den minste strime av lys. Han forsøkte å tenke på Becka og sønnene. Men det eneste som dukket opp hos ham, var skuffelsen og skammen i øynene deres, og da han langt borte, som fra en annen verden, hørte fuglene, fremsto de som uforståelige for ham. Hvordan kunne noen synge eller ha lyst til å leve?

Fra side 166.

På baksiden av boka står det dette er finalen. Går ut fra det betyr ingen flere bøker i serien om Lisbeth Salander fra Lagercrantz. Nå . . . vi får se på det. Jeg tenker der det er penger å hente der finner bokbransjen en måte. Men det er altså siste bok ut lest, og jeg var underholdt! Dette er bok 6 i Millenium-serien.

Lagercrantz skiver godt! Både språket og selve spenningen. Men det er noe som er litt trist, men som ikke gjør så mye, og det er at Lisbeth og Mikael føles som karikaturer av seg selv. Det er ikke som i de første bøkene med Stieg Larsson, men hvordan kan det noen gang bli det? Lagercrantz har gjort en god jobb!

Likevel var ingenting enkelt. Han ville ikke leve. Men han visste ikke om han ville dø av den grunn. Håpet hadde bare forsvunnet. Bare skammen var igjen, og det hamrende sinnet som ikke lenger var annet enn en imploderende kraft, et sverd som ble vendt innover, og han orket ikke mer. Han holdt det ikke ut.

Fra side 170.

Så er det det som skjer stadig når jeg leser bøker, og det er at når jeg har kommet over halvveis angrer jeg på at jeg ikke fra starten har skrevet ned navn og stikkord på hvem de er. I Hun som må dø er de så mange karakterer og flere av dem møter vi egentlig ikke, en blir ikke kjent med de på den måten at det fester seg. Åh, hvem var han som ble nevnt nå? Når skal jeg lære?

Slutten og spennings høydepunktet er simpel. Skuffende. En lett løsning på noe av det.

Det er trist det er siste bok. Skulle så gjerne lest flere. Nå har jeg jo lest en skikkelig spenningsbok, og skal roe ned igjen med å fortsette med prosjektet mitt med å lese Bibelen. Holder på med Dommerne i Det gamle testamentet. Ved siden av leser jeg lettere lektyre og det er tegneserien om Lille Sprint. Vurderer å ta frem en Isabel Allende-bok fra bokhylla og lese en roman av henne ved siden av Bibelen også.

Et samfunns verdighet defineres av hvor godt vi tar vare på våre svakeste.

Fra side 234.

Hun so må dø av David Lagercrantz

Gyldendal Norsk Forlag 2019

IBN 978-82-05-49437-4

Roman

377 Sider

Bokkilde: låner på biblioteket 

Kjøpte meg blomster å ha på pulten min på jobb. 
I mangel på en passende vase hadde en kollega et godt forslag!
En finner da løsninger! 

Har også en musikkblogg og en sitatblogg.