 |
| Mitt eget bilde. |
- I de sytten årene som har gått siden du ble innlagt første gang, har journalen din vokst seg ganske stor. Blant annet er det innsamlet materiale som viser at flere personer i din fars familie har vært psykisk avvikende.
- La gå, det skal sikkert stemme. Til gjengjeld er hele min mors familie overnormal, så det kan vel gå opp i opp.
Fra side 84. Jeg har lest en bok. Det tok meg lang tid. Jeg begynte på den tidlig i vår og fullførte på sensommeren. Det er en god bok. Men ingen fulltreffer, du vet en slik favoritt, terningkast seks, en du tenker på lenge og som nærmest blir en del av din identitet. Slik ble det ikke - men ingen dårlig bok, nei!
Skammen leste jeg om hos Birgitte i 2012; la den på minne. Da jeg var på et bruktboksalg av en forening i byen i bor i kom jeg over den for 20 kroner. Den ble med hjem og ble den romanen som har stått lengst ulest i bokhyllen. Nå er den lest.
Birthe skrev så fint den gangen:
Bergljot Hobæk Haff er en forfatter jeg setter svært høyt og selv om jeg har lest flere av bøkene hennes er det ennå noen uleste og det har jeg tenkt å gjøre noe med. Mitt første møte med denne forfatteren var for mange år siden da jeg leste Skammen, en roman som Dagbladet kåret som nummer to på listen over de beste norske samtidsbøkene. Noen ganger oppdager man bøker helt tilfeldig og en tenker at hvorfor i himmelens navn har jeg ikke lest noe av denne forfatteren før! Jeg stod og kikket i min mors bokhylle, som jeg forøvrig fremdeles gjør når jeg er på besøk, og var i beit for lesestoff så jeg lånte med meg Skammen. Forfatteren hadde jeg ikke hørt om, hun er jo mediasky, men boken gjorde et slikt sterkt inntrykk at jeg ennå kan huske følelsen jeg satt igjen med under lesingen. Fascinerende at det går an å skrive slik!
Over halvveis i romanen og fortsatt ikke notert ned et ord. Tyder på en god bok. Koste meg selv om innholdet ikke reflekterer dette; trist er det. Urettferdige og smålige saker.
Boka ble lest over lang tid og den kunne ligge urørt lenge. Litt urettferdig mot en hver bok. Tankene mine gikk hen til Herbjørg Wassmo, også hun skriver romaner om hun-skikkelser som blir negativt påvirket av sin uheldige oppdragelse; som er følsomme, pliktoppfyllende, helt uskyldige skapninger som likevel - resten av livet - må betale for sine foreldres synder. Som voksne blir de selv syndere, men i motsetning til sine nærmeste slektninger tar de det ikke utover noen andre enn seg selv. Hovedpersonen i Skammen må ta på seg andres skam . . . Som voksen blir hun ganske håpløs. Kan ikke ha noe ansvar, drikker og tar narkotika i store doser, stikker av, har dårlig hygiene og er en rotløs. Men som barn og ungdom var hun en som er lett å like og føle sympati med. Men som voksen har hun ikke min sympati..
Språket er godt. Historien god og annerledes! Dette er kvalitet. Jeg kan bare ikke noe for det, jeg liker Wassmo bedre.
Jeg gir Skammen terningkast 4 på Bokelskere.no Nå skal boka flytte inn hos
Kine sin bokhylle.
Skammen av Bergljot Hobæk Haff
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1996
4. Opplag 1997
ISBN 82-05-24186-4
422 Sider
Innbundet
Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktsalg
 |
Mitt eget bilde.
|
