Å bruke to tusen kroner på en bok

Jeg liker omslaget.
Jeg liker fuglebur.
Uten fugler inni.
Det er dyreplageri, det.

Hvis jeg skal få lest den første boken den fiktive karakteren Henry Chinaski er i, som er en novellesamling og heter Confessions of a Man Insane Enough to Live with Beasts, må jeg bruke minst to tusen kroner. Ja vel, jeg får bare begynne å spare da. Jeg gjør ingenting halvveis. Det er ikke noe poeng for meg å lese romanen Postkontoret og Nedenom og hjem som Andres har anbefalt, om jeg ikke har lest de tidligere bøkene med karakteren Henry først. Det ikke noe poeng for meg å lese diktsamlingen Hot water music som SukKerrør anbefalte noen på Bokelskere som også handler om Henry om jeg ikke har lest Confessions of a Man Insane Enough to Live with Beasts først. Jeg leser aldri bok to i en serie uten å ha lest bok en først. Aldri. Det hadde vært fysisk vondt det. Jeg hadde heller blitt tvunget til å gå tre mil på fjellet, helt alene, uten mat, faktisk. Det er ikke det at jeg er en boksamler eller noe, jeg er ikke det. Jeg gir nesten alltid bort bøkene etter at jeg har lest de. Jeg gidder ikke å selge de en gang, og det er ikke fordi jeg har mange penger, det har jeg ikke. Nå skal jeg leve på hundre og femti kroner og jeg vet ikke hvor lenge. Jeg liker ikke tanken på at man ikke kan lese alle bøkene man vil i hele verden. Når jeg har kjøpt boka skal alle som vil få lov å lese den. Bare kom på besøk det, og sett deg i sofakroken min og les. Jeg skal være stille.

To tusen kroner.

Javel.

Det blir lenge til.

Snakkes i to tusen og tjue.