tirsdag 9. oktober 2012

å ta det helt ut

Jeg fikk ikke sove å lå under mine to dyner to pledd ett ullpledd og frøs i den kalde leiligheten. Nesen min stakk så vidt opp. Den var kald. Dreadsene klør. Hodebunnen klør. Jeg har bleiket etterveksten selv. Igjen. Synes jeg er flink. Hver gang jeg bleiker håret til frisøren får jeg utslett og sitter der som en rødsprengt gammel jente og sier betryggende til damen bak ryggen det går fint shø, det går alltid over etter nån tima. Det ser vær ut enn ka det e. Svir det ikke? Hun stryker meg forsiktig over nakken min og hodebunnen, er lei seg for at hun gjorde det, etter mange oppmuntrende smil fra meg fortsetter hun å føne så forsiktig hun kan. Svir? Det svir ikke noe mer enn regninger, et tomt kjøleskap, favorittkosebuksen med malingflekker, lyspærer som har gått eller støv. Døde, sprø fluer- de svir. Hvor er støvsugeren.

Jeg strekker meg etter mobilen og prøver å holde den under dyna så hendene mine ikke berører den kalde intense lufta i rommet. Det er jo godt når man først har sovnet, jeg sover alltid godt i kalde rom. Jeg finner et notat på mobilen jeg har glemt jeg har skrevet. Jeg husker det så vidt. Det handler om romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinant Celine. Det var meningen det skulle være med i omtalen min, nå er det for sent. Omtalen ble mer enn langt nok. Jeg prøver så godt jeg kan å la snakket mitt om bøkene være lett og ledig, avslappet, minst mulig analytisk. Det går ikke, hver gang, det er så mye jeg vil si, det er så mye jeg har lagt merke til underveis. Notatet på mobilen skrevet en natt under dyna i det kalde rommet om Reisen til nattens ende:

å ta det helt ut
å gå hele veien
ikke gjør det halvveis
negativ til tusen ikke hundre

hvem møter du på reisen,
hvem forlater du
hva lærer du
hva lærer du bort?
Hvem gjør deg godt og hvem gjør deg vondt, Ferdinand?
Noe forfaller, annet blir reist
på nytt. Noen husker du
andre har du jobbet hardt for å glemme. Livet.
Er du glad i livet? Er du.
Er det fint, er det bra, beveger du deg om natten eller dagen på
innsiden du, Ferdinand?
Du beveger deg om natten som en lur hare. Hopper hit og dit, redd for reven,krigen,
blir syk, er syk, får skabb, blir frisk forså å gi labb.
Bardamu Ferdinand, en fransk mann


4 kommentarer:

  1. Synd du glemte å ta notatet med i omtalen, men bedre sent enn aldri! Lurt å notere ned tanker du gjør deg i løpet av lesingen, det skal jeg sannelig bli flinkere med så kanskje det jeg har å si om bøker kan bli mer ledig og avslappet. Skjønt, det er som du sier mye en legger merke til underveis. Det kunne nesten blitt en helt ny bok...

    Men du, jeg har jo lest omtalen din uten at jeg har sagt noe om den ser jeg! Den var virkelig bra, og gjorde meg glad for at jeg har satt boken opp på skal-lese-listen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Det er kjempe hyggelig å høre!

      Jeg har nesten alltid en notatbok ved siden av meg når jeg leser og som du sier, det blir nesten en bok som blir skrevet underveis..Mye glemmer jeg at jeg i det hele tatt har skrevet og mye(!) hadde jeg absolutt ikke fått med meg om jeg ikke hadde en penn for hånden underveis. Det å sette seg ned å skrive om bøkene på bloggen går mye lettere også når man har laget seg notater! :-D

      Slett
    2. Men noen ganger føler jeg at det nesten er helligbrøde å utelate ting jeg har notert, men boken om boken kan vanskelig få plass på bloggen...ikke om jeg skal kalle det en bokomtale. Hm, kanskje et nytt ord kunne oppfinnes for det: boknotatet, bokboken, eller blir det en blbliografi? Nei, men du skjønner nok hva jeg mener :)

      Slett
  2. Jeg skjønner veldig godt hva du mener! Jeg liker veldig godt 'bokboken' :-D Jeg har det også sånn: jeg vil ikke utelate noe. Så blir teksten jeg legger ut så utrolig lang da..Lite å gjøre noe med! Jeg vet da at noen orker å lese de da, og det er jo bra :-D

    SvarSlett

Trivsel!

IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS