Bokmerkene mine fikk jeg gratis eller så stjal jeg dem eller så er de ikke bokmerker i det hele tatt

La meg fortelle dere om alle bokmerkene mine! Og sånn!

1. På bilder over ser du mye rart. Det er tre postkort fra to personer. Den ene personen er en venninne av moren min som sendte meg en sommerhilsen og skrev jeg måtte si fra om jeg ville ha besøk. Jeg ville ikke ha besøk.Jeg liker ikke å ha besøk, hva om jeg vil være alene og må be folk gå? 'Kan dere gå nå eller, jeg vil være alene.' Nei, det går ikke, de vil ikke forstå. 'Kan du gå nå, jeg trenger å sove.' De vil tro jeg er en åtti år gammel dame og vil med et forstå hvorfor jeg 'farger' håret grått. Nei, jeg liker ikke å ha besøk. Jeg liker å treffe folk ute, for da kan jeg bare gå. ' Hei, du, jeg må gå nå, jeg fikk en meldning fra noen som venter på meg', i stedet for sannheten: 'Dere er så jævla dumme, jeg bryr meg ikke om hvor mange elger dere har drept eller hvordan de nye gardinene deres ser ut, har dere aldri lest en bok eller?! SUSANNA CLARKE, jeg vil snakke om Clarke! Jeg vil snakke om hvor mye TV-er koster, sminke og ostekaker, det vil jeg snakke om.' De andre to postkortene er fra M. Da jeg fant den første i postkassen begynte jeg å gråte. Da jeg fant den andre i postkassa smilte jeg.
2. Et bokmerke fikk jeg da jeg bestilte bøker fra The Book Depository, det billigste og beste stedet å kjøpe bøker på engelsk. Det er også fri frakt TIL HELE VERDEN. Det er sykt. Akkurat nå venter jeg en pakke fra de. Jeg har sluttet å ikke kjøpe bøker. Til gjengjeld har jeg opprettet en konto på Finn.no og selger bøker. Så langt er det ingen som har villet kjøpe de kasserte biblioteksbøkene mine. De er jo bøker de også, folkens! En bok er en bok. Folk er så fine på det. Jeg skal få meg et lesebrett en gang. Ikke i år.
3. Et annet 'bokmerke' er egentlig slike lapper du skal skrive navnet ditt på og legge inni en plastikklomme på ryggen til en perm. Den fikk jeg av mamma.
4. Før jeg malte en vegg på soverommet grønt dro jeg og hentet fargeprøver. De var helt gratis!! Jeg spurte butikkgutten om jeg kunne få ta med en hjem? Å jadaa, ta så mange du vil! Sa han. Jeg ble så ivrig at jeg tok meg meg alle de hadde i grønt. Ikke fordi jeg ville se på fargene men fordi det slo meg da jeg sto der at det var gratis FARGERIKE BOKMERKER! Hurra! Snart skal jeg tilbake å plukke med meg noen i rosa. Nå er jeg lei oransje og grønt. På tide å bevege seg videre. Dere vil ikke tro meg, men det var en HEL VEGG dekket med fargerike bokmerker. Helt gratis. Fantastisk. 
5. Et bokmerke lå inni en bok jeg hentet på biblioteket. 
6. Et bokmerke lå bakers inni Hinsides helvete i et sånt gammeldags lomme der alle som har lånt romanen måtte fylle ut lånenummer og forfallsdato. Jeg stjal den. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, den er jo bare gammel-brun og ikke spesiell pen. Kanskje fordi jeg likte Hinsides helvete så godt og jeg ville ha et minne eller kanskje fordi ingen brukte den lengre til å skrive navn og dato på.
7. En avrevet pappbit fra en boks med blond hårfarge som jeg brukte på håret til min storesøster. Fargen var så fin på henne at jeg bestemte at den fargen må vi bruke neste gang også. Da måtte jeg rive av navnet på den slik at det skulle bli lett å å finne den neste gang. Nå har hun farget håret mørkebrunt. Sviker.

På bildet under ser du alt jeg må ha når jeg leser:

1. Notatboken jeg må ha ved siden av meg eller i veska når jeg leser slik at jeg kan skrive ned tanker og slikt underveis. Det er viktig! Om jeg ikke har notatboken og en penn ved meg føler jeg meg naken og jeg liker ikke å være naken. Det er kaldt å være naken. Notatboken brukte søsteren min da hun var lita og da foreldrene våre pakket ned huset sitt i sommer og flyttet til en annen by gikk hun gjennom ting fra barndommen. Hun rev ut og kastet de brukte sidene og slengte notatboken i hodet mitt: 'Se her, denne kan vel du ta, du skriver vel ut denne i løpet av kort tid.' Trodde hun ja. Jeg bruker den enda. 
2. Brillene mine. Jeg kan lese uten, men jeg tror synet har blitt værre de to siste årene får nå liker jeg å ha de på. Før likte jeg det ikke.
3. MERKELAPPER. Slik at jeg kan markere alle sitatene jeg liker og sitere de i sitatbloggen min. Jeg elsker sitater. 
4. Se de fine nye høstputene mine. Nå er de ikke så ny lengre, men da jeg tok bildet! Jeg kjøpte de fordi jeg nettopp hadde malt ene veggen på stua oransje og siden det er høst og jeg nettopp hadde fått penger og ja, du skjønner. De har ingenting med dette innlegget å gjøre. Jeg ville bare ha de med på bildet da jeg tok det.

Dette bildet tok jeg for å vise dere hvor stor tegneserieboka Comic Book Tattoo er. Ved siden av ligger Reisen til nattens ende som er en helt vanlig pocket i størrelse. Det var meningen bildet skulle være med i
omtalen min men jeg glemte det.

1.  Bokmerket over er favoritten. Den er også en av de få bokmerkene mine som faktisk er et bokmerke. Den fikk jeg av S. Hun hadde lagt den under dørmatten min uten at jeg visste det. Hun hadde skrevet en fin hilsen på baksiden også. Til min store sorg er bokstavene nesten borte nå.

1. Klistrelapper! Viktig! Jeg har sagt det før men sier det igjen! På den måten slipper du å lage eselører i bøker du låner på biblioteket og du slipper å lese hele siden på nytt for å finne ut hvor sitatet du likte ligger. Snedig.