Jeg leser i oktober #4 Evig søndag av Linnea Myhre

Evig søndag av Linnea Myhre ★★★★★★

Evig søndag av Linnea Myhre leser jeg fordi jeg leste Berit bak bloggen Bøker og bokhyller sin omtale av boken her.  Andre bøker jeg har skrevet ned jeg vil lese etter å ha lest bloggen til Berit er "Oppfinnelsen av Hugo Cabret" av Brian Selznick, jeg har til og med kjøpt den. Jeg hadde da aldri hørt om Linnea før, ikke lest bloggen eller sett henne på nett-TV. Nå har jeg lest litt i bloggen, sett alle episodene på nett-TV og lest boken.

Dette er aldeles ikke en roman som det er betegnet som men en biografi som jeg ville 'sjangert' under 'dokumentasjon' akkurat som Hell's Angels av Hunter S. Thompson er en dokumentar og også en slags biografi. Evig søndag er mye mer biografisk dog fortsatt en dokumentasjon, en slags dagbok. Den er veldig god. Det var meningen jeg skulle lese denne. Noen bøker er bare sånn. Du merker det med en gang, enten bare ved å se på omslaget i butikken, lest den første siden i boka eller bare høre noen si tittelen. I mitt tilfelle nå: alle tre.

Jeg glemmer aldri klokka når jeg leser og som regel må jeg tvinge meg selv til å sitte i ro og fortsette å lese- ikke plassere meg selv foran speilet for å fikle og stramme med dreadsene, ta oppvasken, vaske gulvet eller se en episode av How I met your mother. Da jeg leste Evig søndag glemte jeg helt klokken faktisk og jeg satt å leste i flere timer i strekk. Boka var lest på to dager.

Da jeg begynte å lese gruvde jeg meg veldig. Jeg hadde ikke glemt da jeg leste Idas Dans og gråt meg til døde og måtte bruke solbriller da jeg skulle på matbutikken min rett på andre siden av gaten for å handle middag selv om jeg hadde ventet fire timer i håp om at øynene skulle bli mindre røde og sprengte. Selv om jeg irriterte meg grenseløst over den skrytende moren som skrev om den syke, populære, begavede datteren, det store huset, alle vennene, hele familien, alle de gode middagene, ja du forstår. Selv om jeg gjennomskuer 'tilfeldige detaljer' for det de egentlig er: skryt, så gråt jeg og levde meg helt inn i livet til disse rike svenskene med tusen venner. Det er jo vanskelig å skrive biografiske bøker om hverdagen for folk med penger uten å skryte. Det er vanskelig å finne en balanse og vite hva de skal utelukke, stakkars. Til deres forsvar skal det ikke mye til før hva som helst virker som skryt. Dessverre for folk flest ser jeg gjennom det meste, jeg hører og ser når det er innpakket skryt. Man kan faktisk se og høre forskjell. "Du skal ikke tro du er noe". Nå er det Idas dans som er tidvis skrytende, ikke Evig søndag. Jeg rotet meg bort der en stund. Åh, det glemte jeg å skrive: Det er greit å skryte så lenge du er ærlig om at det er det du gjør: du skryter. Så lenge man er klar over det selv, da synes jeg det er greit.

Jeg var veldig spent da, om Linnea faktisk visste noe om døden, selvmordstanker og depresjon. Kanskje bare latet hun som og smurte ekstra på. Det viser seg at Linnea har peiling og ikke bare har latet som.

Linnea er morsom, har svart humor og er en slående fengende person. Helt klart en modig bok å skrive, jeg er enig med alle de andre. Jeg gir henne seks stjerner! Før jeg avslutter denne lette og ledige omtalen må jeg fortelle mine tanker rundt omslaget av den biografiske dokumentaren. På omslaget er det en død fugl og først tenkte jeg at det skulle forestille Linnea, at hun som har bestemt seg for å dø er den døde fuglen i fremtiden. Jeg ble frastøtt og tenkte at uansett hvor vakker omslaget er, er det ikke greit. Så tenkte jeg at det er undulaten hennes Twitter som har dødd fordi hun har glemt å mate den igjen. Da ble jeg lei meg. Nå som jeg er ferdig med den biografiske dokumentaren tror jeg den døde fuglen ganske enkelt skal være vakker, som den er, og den skal symbolisere sorg og tid. Håper jeg. Nå sier jeg meg ferdig med omtalen, jeg har bestemt meg for at omtalene mine skal gå tilbake til å være lett og ledig og enkel å lese som de første jeg skrev, jeg har ikke likt utviklingen der de har blitt tunge og lange og analyserende med alt for mange sitater. De har blitt for stilrene. Akkurat som alle de andre tekstene andre bloggere skriver og jeg vil ikke være som de andre. Ikke på den måten. Folk vil ikke plukke opp en bok og sette seg å lese etter å ha lest lange, tunge omtaler, de tenker 'om omtalen er så tung, hva er ikke boka?" Jeg skriver blogg for å spre leseglede, ikke lese...lesemurstein, lesedrap. Å lese skal være helt greit, det skal ikke være noe big deal. Alle kan lese bøker, det er ikke vanskelig. Jeg lover.

Jeg vil ikke drepe leselyst.

En barnslig liste om det jeg synes er fint med Linnea (fordi jeg liker lister)

1. Mammaen til Linnea
2. At Linnea har en undulat
3. At undulaten heter Twitter
4. At Linnea drikker mye Pesi Max, det gjorde jeg også helt til forrige mandag da jeg bestemte meg for at nå var det nok. Siden har jeg ikke drukket en slurp. Jeg erstattet røyken med Pepsi-max og nå har jeg erstattet Pesi-Max med kaffe. Sjokolade og godteri har jeg erstattet med sjokoladepulver og sjokolade pålegg. 
5. Linne spiser bare godteri på lørdager. Det skal jeg også gjøre. Ikke fordi Linnea har nå oppfordret og hjulpet meg til å få en spiseforstyrrelse men fordi det er fornuftig. Jeg brukte å spise, etter å ha sluttet å røyke den tyvende august i år, en stor sjokoladeplate hver dag. Tenk på det du. Jeg veier 75 kg igjen også, etter å ha sluttet å røyke har jeg gått opp 8 kg, helt uten at jeg har merket det. Ja, buksene mine er stretch-bukser. Nå skal jeg ned i vekt fordi jeg vil ikke bli tykk igjen. For meg som har sprettrumpe var det helt umulig å finne bukser som jeg fikk på meg.
6. At Linnea liker å lese 
7. At Linnea leser Min kamp, den har jeg også på Den store leselisten min
8. At Linnea går og går ute bare for å gå
9. At Linnea liker taco. Jeg har bestemt om jeg fortsatt har nok penger igjen på konto skal jeg lage taco på lørdag.
10. Humoren opp i alt det jævlige, så klart.  

Oppdatering: Den slankingen gikk dårlig, jeg har nettopp smurt meg fire brødskiver til frokost og kommer sikkert til  å spise tre til etterpå. Ja ja. 

Oppdatering to: Det ble ikke tre brødskiver etter de fire første, som jeg trodde, men to.

 Andre innlegg med lister du må lese, hvis du har lyst, og tid:

•  Hva jeg liker med serien The Sookie Stackhouse Novels