Bøker lest i november

November har vært en dårlig lesermåned av flere grunner:
  1. Jeg har vært lat og ikke skrevet ned notatet underveis (som jeg bruker).
  2. Jeg har ikke lest mange bøker 
  3. Jeg har hørt mest på lydbok (Harry Potter, ååå kos!)
  4. Jeg har vært dovendyr og sovet masse (til min forskrekkelse) 
  5. Jeg har konsentrasjonsvansker fra out of space. Hva skjer. 
Harry Potter og de vises stein av Joanne Jo Rowling Jeg har lest alle bøkene om Harry Potter før (i to tusen og ti ). Jeg planlegger å lese Skalden Skurres historier, Harry Potter : en filosofisk trollmann og Exploring Harry Potter. Da er det på sin plass med en ny gjennomgang på forhånd. Jeg velger å høre de på lydbok da å høre på lydbok er å slå to fluer i en SMEKK. Jeg kan sitte å stramme dreadsene mine med heklenålen min, ta oppvasken, epilere leggene (auuu) mine, ligge på sofaen med tre tepper og fire puter og se opp i taket, tegne i One sketch a day-boken min og vaske det skitne gulvet.  Å høre på Harry Potter på lydbok er bare kos. Noe annet er det ikke å si om den saken. Jeg føler intet behov for å fortelle om den foreldreløse gutten og den magiske skolen han går på da jeg er helt sikker på at alle vet hva som hender. Enkelt og greit kan jeg si at Harry Potter handler om vennskap, det gode mot det onde, mot, rasisme og magi. Det jeg liker aller best med Harry Potter er Dumbledore og at Harry Potter har en hvit ugle (Hedvig). Jeg er også svært glad i Gygrid. Han er en jotul (ligner på et troll) og minner meg om gudfaren min. Han har jeg ikke sett på flere år da han stakk av fra gudmoren min til Oslo. Han er kjempe lang, har stygt gebiss (han har tannlegeskrekk), svart hår, brune øyne, kjempesnill og veldig glad i meg var han. Jeg savner dem. Jeg burde satt meg på bussen og tatt meg en tur på besøk til gudmor.

Harry Potter og mysteriekammeret av Joanne Jo Rowling ★ Dette er bok to i serien. Ja. Også hørt på lydbok. Nå har jeg kjøpt filmboksen med alle filmene og planlegger å ha Harry Potter-maraton i julen. Eller kanskje ikke maraton, heller se en film hver morgen?


Persepolis av Marjane Satrapi Dette er en grafiskroman, altså en tykk tegneserie med en lengre historie med en begynnelse og en slutt? Forskjellen på grafisk roman og en vanlig tegneserieroman blir jeg ikke klok på og har på alle slags måter gitt opp å forstå det. Er historien lang er det en tegneserie (eller grafisk)-roman, er de korte er de enten en vanlig tegneserie eller en tegneserie-novelle (det kommer an på humøret mitt hva jeg kaller det). Boka er biografisk og helt fantastisk. I ekstramaterialet av filmen (som jeg lånte på biblioteket etter å ha lest boka) ser jeg forfatteren i aksjon og hun minner meg om psykologen min (ja, jeg går til psykolog, jeg, jeg er helt gal i hodet).

"Ned med Sjahen!" I begynnelsen av tegneserien er det revolusjon i Iran. Foreldrene til Marjane er rike, intelligente, frigjorte og politisk aktive (og bevvisste). Ho ho. De fostrer Marjane til å bli det samme. Sjahen er kongen av Iran. Akkurat som sin far ville kongen modernisere Iran sånn bortsett fra at han var ti ganger mer ekstrem enn sin far. Folket demonstrerer Ned med Sjahen! Folket vil ha demokrati. Forståelig nok. Det der hadde ikke vi orket heller.

Ett år etter demonstrasjonen går Irak til angrep på Iran. Revolusjonen og utrenskiningen i hæren gjorde landet sårbart. Saddam visste å utnytte seg av Irans sårbarhet. Dumming.

Det ble strengere. Kvinnene må dekke til håret. Flere regler blir laget. Marjane er tenåring og intelligent (som foreldrene). Hun er rebelsk og ikke redd for å si sin mening. Hun kommer stadig i konfrontasjoner med lærerne sine da Marjane misliker propagandaen. Hun ser den. Foreldrene til Marjane velger å sende datteren til Wien. I Iran er hun en tikkende bombe, hun er ikke oppfostret til å lytte til propaganda og ta alt for god fisk. Foreldrene forstår at Marjane kommer til å komme i vanskeligheter om hun skal fortsette å bo i Iran. Marjane kan fransk og hun blir sent til en fransk skole i Wien. Her begynner moroa og tegneserien er vanskelig å legge fra seg. 

Marjane får seg venner, skolens 'outsidere': de som velger å se annerledes ut og som aldri har passet inn i mengden. Sammen med en anarkistisk-pønker (nei, de to tingene er ikke det samme), hippi og de andre trives hun godt. De ser på henne med respekt: hun har overlevd krigen og opplevd en revolusjon. Rått ass. I feriene er Marjane ensom da alle andre reiser hjem til familien. Marjane kommer snart i konfrontasjon med 'husværtene' der hun bor og hun må stadig flytte fra sted til sted pga dette. Skal hun ikke lære å holde skjeft å ta imot. Nei. I Wien finner Marjane kjærligheten. Hun finner også ulykken og den er større enn alt.

Marjane drar hjem igjen og jeg som leser finner håpet. Nå vil jeg ikke fortelle mer. Les gjerne Persepolis, den er svært bra, opplysende og morsom. Se for all del filmen også! Ekstramaterialet på den er awesome. Nå vet jeg hvordan man lager tegnefilm! Ja, det glemte jeg å si, filmen Persepolis er en ekte tegneserie, slik som Bambi. Ikke no animasjonstull med mange snarveier.  

Det jeg likte best med Persepolis er bestemoren hennes. Jeg elsker henne. Tegneserien er utelukkende tegnet i svart/hvitt. Det er bra. Fint. Det gjør det enklere, ektere, lettere å forstå. Marjane har tegnet en bok for oss med bilder av revolusjonen i Iran, krigen med Irak, hennes families historie, å være utlendig alene i et fremmed land, puberteten, kjærligheten, depresjonen. Det er ikke lite hun har fått til! Jeg leser Persepolis fordi Kathleen skrev om den og siden lå den på leselisten alt for lenge helt til Birthe spurte meg om jeg hadde lest den og det ble som et spark i rævva og nå har jeg lest både lest Persepolis OG sett filmen, lest barneboka Dragen Ajdar og tegneserie-novellen Kylling med svisker (som jeg skriver om lengre nede) av samme forfatter. Her har jeg lagt ut gullkorn fra den grafiske romanen.

Hvorfor jeg liker Marjane:
  1. Hun er flink til å tegne.
  2. Hun lyttet til Heavy Metal
  3. Hun prøvde å ta livet sitt men døde ikke
  4. Hun er morsom
  5. Intelligent
  6. Modig
  7. Hun har en føflekk på nesa
  8. Marjane leste sykt mange bøker da hun oppholdt seg i Wien
Kylling med svisker av Marjane Satrapi Dette vil jeg kalle en 'tegneserie-novelle', om det er det det betegnes som av andre tviler jeg på. Denne er den eneste jeg kom på å skrive notater om samtidig som jeg leste i november men nå finner jeg de ikke. Akkurat som Persepolis er også denne selvbiografisk men den handler ikke om Marjane men om onkelen eller grandonkelen hennes. Jeg husker ikke. Eller var det bestefaren hennes. Det er ikke godt å si her jeg sitter uten notatene mine men jeg synes jeg ser den rare skriften min skrive grandonkel på papiret. Uansett, han har kjærighetssorg og bestemmer seg for å ta livet sitt. Som historien utfolder seg får vi vite hvorfor og jeg forstår han godt. Han ligger i sengen og slutter bare å spise. Det er for meg svært imponerende at det går an. Jeg klarer ikke å slutte å spise sjokolade en gang, ikke snakk om jeg hadde klart å slutte med mat sånn uten videre! jeg har prøvd. Tegningene er nydelige. Når jeg leser tegneserier oppmuntres jeg til å tegne selv og det er bra. Alt som inspirerer og setter fart på saker er liv.
 
Miss Peregrin og øyas hemmelighet av Ransom Riggs (lenge trodde jeg Ransom Riggs var navnet på forlaget) ★
 
Dette er helt klart den dårligste boka jeg har lest denne måneden (Persepolis er den beste). Jeg leste den fordi jeg har sett endeløse innlegg om den overalt i norske bokblogger. Nå angrer jeg bittert, så dårlig syntes jeg den var. Hva har jeg lært av dette, jo: Ikke les hva andre leser. Enkelt og greit. Jeg er ikke som folk flest og aldri vil jeg komme til å være det heller. Dette er en ungdomsroman og det kan virke som det er en skrekkroman slik som den blir fremstilt men det er det all deles ikke. Jeg er lettskremt og våger nesten ikke å se favorittprogrammet mitt Åndenes Makt alene en gang og jeg vet hva jeg snakker om. Denne er ikke noe skrekkelig eller skummel. Det er en spenningsroman med tåpelige innslag av fantasy på grensen til scifi faktisk. Tidsreiser oppstår.

Det er en gutt og en bestefar. Bestefaren har helt siden barnebarnet var liten fortalte skrønehistorier som barnebarnet svelget glatt. Etter hvert som han vokser opp forstår han at dette er bare tull, ingen av historiene kan være sanne. Det finnes ikke barn med spesielle evner som bor på et barnehjem på en liten øy. En dag klikker det for bestefaren og familien må ta forholdsregler. Bestefar er en våpenentusiast og samler på disse og de tar de fra ham. Barnebarnet finner en liten stund senere bestefaren forsvarsløst drept av et dyr i skogen ved huset. De skulle aldri ha tatt fra ham våpnene sine.

Barnebarnet (som jeg ikke husker navnet på, unnskyld altså, jeg er så dårlig med navn og detaljer og uten notater har jeg demens) får psykiske plager etter bestefarens voldsomme død. Familien er rik og psykologen anbefaler dem å dra ut på en reise til det gamle barnehjemmet der bestefaren bodde som ungdom. Det vil hjelpe gutten å komme seg videre og legge det vonde bak seg. A closure. Far og sønn reiser og der oppdager Jacob (det var det han het, ja) at ikke bare eksisterer barnehjemmet men historiene som bestefaren fortalte ham som liten er sanne.

Forfatteren av boka samler på gamle fotografier i virkeligheten og i boka har han fått tak i og tatt med bilder som det er meningen skal passe til historien. Det gjør det ikke. Faktisk har han først funnet bildene forså å lage historien rundt dem. Det hele ble for meg bare teit og hva er sjansen for at folk tar bilder av en gutt akkurat da han får et 'synsk anfall' sånn som på et av bildene. Alle bildene ser (og er i virkeligheten) scenesatt.. Siden det ble så lite troverdig med de fotografiene ødela det for meg. Språket er heller ikke noe særlig og forfatteren finner på å skrive ganske mye tull. Et sted presterte han å skrive:

"Der var klassikere som Peter Pan og Den hemmelige hagen, historier skrevet av forfattere som tiden hadde glemt"

Ærlig talt. Dette er bøker tiden aldeles ikke har glemt. De bådes leses enda og betegnes fortsatt som klassikere. Hovedpersonen, Jacob, er også treig i hodet. Flere steder bruker han bemerkelsesverdig lang tid på å legge sammen to og to, og ting må bokstavelig talt bli slått i nesen på han før han forstår noe og da er det bare nesten. Det er også litt ekkelt at han slår seg sammen med bestefaren sin gamle kjærlighet (han har reist tilbake i tid så hun er ikke åtti år gammel eller noe). Ekkelt er det for det om.

Det er en 'scene' som hender i boken som er bra. Turtelduene tar seg inn i et gammelt skipsvrak og flyter i et helt mørkt rom under vannet med en pusterør som de sender mellom seg. Rundt dem svømmer det mange lysende fisker og det føles som de flyter i universet og fiskene er stjernene. Fantastisk. Det levde jeg meg veldig inn i. Men det var også alt.

Om dere synes bokomtalene mine har tapt seg noe har dere helt rett. Jeg er rett og slett lei av å skrive om bøkene og derfor er jeg tilbake til den gamle metoden: oppsummering der jeg finner det best, og 'alle i en' innlegg. Resten av måneden vil dere bare finne tulle ting som hva jeg baker, sitater fra skriveboken min, dikt, oversatte dikt, lister med film osv.


Kommentarer

  1. Dersom dette er skrevet UTEN å notere ned etterhvert, så lurer jeg på hvordan det blir når du faktisk noterer noe?!? ;-)
    En HP film hver morgen høres ut som en strålende måte å angripe jula på! Vi har Ringenes Herre som vi skal gjøre det samme med i romjula på hytta!
    Ha en fortsatt flott søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hæ hæ hæ! Når jeg faktisk noterer noe på forhånd så ser jeg for meg tekstene mine ligner på en dårlig skrevet bachelor (hva vet jeg, jeg har ikke skrevet en) eller noe. En slags slitsom avhandling som aldri tar slutt.

      Å se LOTR høres perfekt ut også! Hadde det ikke vært for at jeg nylig så de hadde jeg nok gjort det samme. Jeg så aldri nummer tre sist så den må jeg også se!

      Slett
  2. Siden du fikk "et spark i ræva" kan kanskje jeg få det også nå, til å endelig faktisk lese Persepolis. Jeg virkelig elsket filmen, og den grafiske romanen er helt sikkert minst like god!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det synes jeg du skal gjøre! Den er jo så bra! Jeg synes filmen og tegneserien ligger helt likt faktisk, det er ikke verst.

      Slett
  3. Jeg synes du har vært veldig flink denne måneden! Det tærer på å lese bøker man absolutt ikke liker!

    Jeg har hatt lyst til å lese Miss Peregrin og øyas hemmelighet lenge på grunn av alle de gode omtalene. Det var veldig forfriskende å lese hva du synes om boken. Du har mange gode poenger, og jeg tviler egentlig på at dette er en bok for meg. Jeg er ganske kritisk til bøker, og mye du peker på her hadde nok irritert meg også. Kanskje jeg gir den en sjanse likevel bare for å se hvor jeg havner :)

    Jeg ante ikke engang at noe var tegneserieromaner og annet var tegneserienoveller, så der kan du se hvor langt etter jeg ligger!

    Håper du får en fin lesemåned i Desember :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror ikke det er noe som heter tegneserienoveller heller, det er bare noe jeg har funnet opp, hihihi.

      Det hadde vært gøy å se hva du hadde syntes om Miss Peregrin og øyas hemmelighet, nesten så jeg vil du skal lese den bare for det (men bare nesten he he).

      Håper du får en fin lesemåned du også ;o)

      Slett
    2. Haha kanskje jeg gjør det ;) Skal se om jeg får tak i den snart!

      Aha ikke rart jeg ikke hadde hørt om det før ;)

      Slett
  4. Ah, Harry Potter! Jeg kan fremdeles kjenne den magiske stemningen vi hadde da jeg leste bøkene for ungene. Vi installerte oss i den store sengen og hadde kun et lite leselys på, ungene under dynene, en på hver side og en i midten. Sånn holdt vi på, ett kapittel hver kveld helt til alle bøkene var lest. Senere så vi filmene. Det er nesten så jeg kunne ønske å gjøre det igjen, men det hadde nok ikke blitt den samme magien.
    Kanksje jeg skulle prøve med Skalden Skurres historier og den andre Harry Potter-boken du nevner. Men...kan ikke helt forestille meg han som snart er femten og høyere enn meg, ligge i sengen min for å bli lest for :D
    Har du begynt å se filmene?

    Veldig bra skrevet om Persepolis! Og bestemoren, for en dame! Henne likte jeg også. Ut på nyåret skal jeg ta for meg flere av bøkene til Marjane, om ikke før. Men det tror jeg ikke det blir tid til, jeg har jo en bok som kommer i posten snart og som er planlagt en omgående start :)

    Jeg har også fått med meg Miss Peregrin og har lyst til å lese den pga positive kritikker. Derfor er det befriende med en omtale som dette. Jeg skal nok lese den. En gang. For nå ble jeg nysgjerrig på hva jeg selv vil synes om boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg ser frem til å lese hva du synes om de andre bøkene hennes og hva de handler om, og hvordan de ser ut (!).

      Kan hende det blir vanskelig å overtale han til å bli lest for ja, hehe. Men mirakler kan skje. Ellers kan dere jo høre de på lydbok i bilen hvis dere drar på kjøreferier men det blir jo ikke det samme. Høytlesningene deres høres superkoselig ut!

      Slett
  5. Så lenge det er tegneserier tar det ikke like lang tid som enkelte andre bøker, så kjenner jeg meg rett har jeg med Satrapi neste gang jeg er på biblioteket.
    Ja, de lesestundene var magiske :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror du ikke 'En dåre fri' ble med meg i veksa hjem fra biblioteket i går også. Hehe!

      Slett
    2. Hehe! Ja, sånn går det når du henger på biblioteket ;)

      Slett
    3. Hehe, ja! Kanskje mer forsvarlig av meg å sette meg på kafeen en gate nedenfor bygget mitt, hehehe.

      Slett
    4. Vel, du hadde sikkert gått innom biblioteket først?

      Slett
    5. Tror jeg hadde måtet latt være å gjøre det da :p

      Slett
    6. Ja, men det er stor forskjell på å må la være og å faktisk la være.

      Slett
    7. Hæ hæ. Ja.. Jeg var på biblioteket i dag...Igjen.

      Sukk.

      Slett

Legg inn en kommentar

Trivsel!

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi