Den siste ridder (1983) av Margit Sandemo (F. 1924)
Else går til psykolog (2018) av Else Kåss Furuseth (F.
1980)
Uansett. Hun lånte meg boka og glad er jeg for det! Skikkelig fin og morsom. Else går i samtale med psykolog i perioden 2015 til 2017. Der tar hun lydopptak av timene og det har resultert i denne boka. Det er så modig av Else å invitere oss inn i det mest personlige og private. Slikt som å snakke om overvekt og familie. Det går jo dypt, kunne gått dypere synes jeg da, men det er frekt av meg å skrive det. Hun deler allerede mer enn nok. Hennes mamma og bror tok livet sitt. Jeg brukte overraskende mye tid på å fullføre boka, men det har sine grunner. Samtidig som jeg leste så gikk jeg i samtaler selv med psykiatrisk sykepleier så der sitter jeg og jobber med meg selv samtidig som jeg jobber med Else, det ble litt mye psykisk jobbing på en gang.
Else er morsom når hun ikke trenger å være morsom. Hun er en så morsom person at hun ikke klarer å la være å være morsom. Jeg lo mye da jeg leste, og denne boka er meget sitatvennlig. Når en sitter der og leser om triste ting og det tristeste som finnes som er selvmord og midt inn i all dritten så er det humor. Det er fint. Det er kjempefint! Lunt, varmt og trygt.
Det er jo begrenset hvor artig det er å være i et terapirom så også det var med på at jeg brukte overraskende lang tid til å fullføre boka. Leste litt om gangen. Hun jeg låner boka av, Margareth, sa jeg kom til å lese boka på en time eller to. Det gjorde jeg ikke, jeg brukte flere uker! At jeg er i sorg selv, bidro helt sikkert.
Det er jo ikke slik at Else viser meg hvordan en samtale med en psykolog er, for jeg har gått i samtaler før med psykiatrisk sykepleier i tyveårene mine, og nå igjen. Denne boka vil være enda mer interessant for de som aldri har mottatt psykisk hjelp, men har lyst og behov. Hun ufarliggjør terapien. For meg er det ikke lærdommen i boka som gir meg noe, men det å vite jeg ikke er alene om å «ha det sånn». Else gjorde meg mindre ensom. Det er flere som har opplevd selvmord i nære relasjoner, flere som ikke føler de ikke fortjener å bli elsket, flere som ikke ønsker barn, det er flere som sliter med vekta.
Nå er jeg en meget sjalu type og Else sitt privilegium går ikke uaktet hen. Hun har vokst opp i et hus, ikke leilighet. De har hytte! Hun ga uttrykk til sin far hun ønsket de skulle tilbringe mer tid sammen. Da dro de på familietur til DUBLIN! Min mamma har så vidt tatt meg med over svenske grensa. Så vidt. Vi eide aldri noe, men leide leiligheter og flyttet hele tiden. Alt hjemme til oss var loppemarked. Så her sitter jeg og er sjalu på noen som er så fin og raus som Else.
Rent litterært så er ikke dette Hamsun-kvalitet. Det er jo lydopptak hun har skrevet ned, så det er en skrevet på en slags muntlig form.
Ellers så synes jeg Else passer bedre til å hete Wenche, det er det jeg har lyst til å kalle henne. Men hun passer til Else også. Bare en tanke. Else, du burde hete Wenche.
ELSKER humoren. Terningkast 5.
Hevnlyst (2003) av Laila Brenden (F. 1956) Hannah #4
Ola, sønnen til Hannah er synsk. Det er så spennende å lese
om! Mange ulykker hindrer han i å skje med evnene sine, de gangene folk er
villige til å lytte til ham.
I Hevnlyst handler det mest om Ola. Året er 1832. Det handler også om
Åshild, venn og ei Ola er glad i. Det er så mørkt det som foregår med og mot
henne at det blir for mye for meg. Får helt vondt av henne! Hennes trolovede
(som ikke er Ola) prøver å true henne til giftemål. Truer med å drepe hennes
foreldre! Han lover også bort kroppen hennes til kompisene sine, han voldtar og
bruker vold. Det er så skummel lesning og jeg føler sånn med henne.
Kvinner går til Hannah for kloke råd, og mennene til hennes sønn Ola. Det er
stor trafikk på gården i Hemsedal. Ola skal være 17 år og akkurat det synes jeg
er lite troverdig. Han er alt for klok og flink til alt han foretar seg til å
ha levd et så kort liv. Om det så er å tolke mennesker eller bygge med tømmer.
Jakt og å reise. En er ikke så klok og fattet når en er 17 år. Det er ingen. En
glemmer det er en gutt når en leser, en tenker det er en gammel mann, klok og
vis i alt han foretar seg og kommer ut for.
Likevel hindrer ikke det at jeg storkoser meg. Terningkast 5 fra meg.
Tegnehanne (2015) av Tegnehanne (1989)
Hanne Sigbjørnsens debut i bokform. «en samling av det beste
fra Aftenposten» (kilde sitat). Tegneserie
lånt på biblioteket. Min andre Tegnehanne lest. Har lyst til å lese alt hun gir
ut. Her er en blanding av tegninger og tekst. Mer tekst faktisk enn tegning.
Dette er gøy lesning. Det er gjenkjennbart. Der Hanne er den som sjefa med
bestevenninna si som lita, var jeg bestevenninna som ble sjefet med.
Hanne deler med oss om barndom og ungdomstid. Akkurat nå ligger en utgave av Tegnehanne
tenker koffert (2016) ved siden av meg i sofaen. Har ikke begynt på
den enda, men gleder meg. Må ha noe lettlest ved siden av Fuglane av
Vesaas som jeg strever med nå. Terningkast 6.
En frivillig død (2018) av Steffen Kverneland (f. 1963)
Anbefalt av min søster Anna. Hun elsket Kverneland. Lånt på
biblioteket. Biografisk tegneserie om Kverneland sin barndom og liv. Det
handler om hans far som tok livet sitt når Steffen var 18 år. Denne ble en
favorittbok og jeg elsker den og anbefaler den til hvem som helst. Tegningene
og teksten … NYDELIG. Morsom er den også, opp i alt! Elsker. Terningkast 6.
Sviket (2003) av Laila Brenden (F. 1956) Hanna
#5
Koselesning. Mye drama. Spennende. Kan ikke fortelle noe her
om hva som skjer for det vil ødelegge for andre lesere. Men her er det mord,
svik, kjærlighet og skader. Mye koselig som skjer også! Egen bokhylle. Terningkast
5.
Du snakker med feil person (2014) av Martin Ernstsen (F.
1982)
Tegningene er i svart og hvitt. Sitat fra baksiden av boka: «Denne boken samler sju år med tegneserier i dagbokform. Tegnet mellom 2007 og 2014».
Her er hverdagsglimt og reiser. Ferier, studier og jobb. På kafe med en ekskjæreste, hjemme til far. Samtaler mellom Ernstsen og andre folk, kjente og ukjente. Han er i flere land, et spennende og innholdsrikt liv. Finland, Korea, England, Sveits, Nord Amerika, Norge, Vietnam, Sverige, Tyskland. Han tegner også en liste med «Alt han har med seg» når han flytter. Trange jeans og andre klær, en pose Smash, en bananplante. Litt kjedelige tegninger av og til. Ikke alle observasjoner og opplevelser er like gøy. Men samtidig er det så fint å få lov å være med. Til og med drømmer og mareritt han husker når han våkner får vi se. Jeg ramset opp alle stedene han deler med oss, men egentlig kunne jeg latt være, fordi vi er med overalt. Til og med på do, på legekontoret og i senga. Terningkast 6.
