onsdag 15. mai 2013

Til Melusine

Fordi du ble nysgjerrig på hvordan dette diktet er videre.


BUSKEN av Sigitas Parulskis

hvordan skal mennesket kunne stå imot
en natt som denne, når jasminen blomstrer

å om hjertet bare hadde bein å gå på
om så bare en eneste hårete søyle

og om munnen bare hadde to ord
to ord som møtes på en stein

bare to hvite blomster lagt
i nattens sammenslåtte bok

hvor skal mennesket snu seg nå
nedspikret i den trange evigheten






4 kommentarer:

  1. Tusen takk, Heidi! Og dette har du oversatt? Jeg er like imponert som alltid :)

    Jeg måtte jo google fyren og fant det samme som deg, at han er "en av Litauens mest anerkjente og prisbelønte samtidsforfattere". Synes jo det hørtes veldig interessant ut, men du liker ham altså ikke. Dette du gir meg her liker jeg, selv om jeg ikke forstår noe som helst. Men likevel; evigheten og naturen her og nå...nei, jeg aner ikke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg har ikke oversatt dette. Disse diktene var allerede oversatt. Haha, ja det er akkurat det: diktene hans er helt umulig å forstå. Noen få dikt eller sitater var jo så klart bedre enn de andre, og de har jeg lagt ut her og i sitatbloggen men de gjenværende 90 % var ganske tunge å komme igjennom...

      Slett
    2. Ah, men fint du legger ut :)

      Dikt kan ofte være vanskelige å forstå synes jeg, det kommer litt an på, men særlig de som er skrevet utifra en personlig opplevelse av noe inni personen.

      Slett
    3. Det er jeg veldig enig i. :-)

      Slett

Trivsel!

Høsten kommer sent i Alabama