På et møte sier de jeg er alt for smart til å ikke studere igjen. Et av argumentene er jeg er sykt god på å reflektere. Jeg er fristet til å si at intelligens i skolesammenheng handler om så mye mer enn evnen til å reflektere. Men, jeg lærer meg å ikke være negativ, jeg jobber med det hele tiden, føler meg syk med en gang en dårlig tanke slår ned i meg. Lengter solskinn, endorfiner og joggesko som ikke løpes med men rusler, går, klatrer i oppoverbakker med mykt underlag.

En mandag får jeg litt refs, jeg må passe på å komme tidligere. Jasså tenker jeg. Jeg trodde ikke det hadde noe å si når jeg kom, så lenge jeg kommer. Og jeg kommer alltid, jeg er alltid der, men denne ene mandagen våkna jeg, følte meg bra og glad og fant roen til å la meg selv sove to timer til. Ingen ser om meg, ingen sjekker om jeg er der, jeg trodde virkelig ikke det hadde noe å si om jeg kom en og en halv time senere enn jeg bruker og heller sitte lengre. Jeg påpeker med en liten latter og mitt sedvanlige smil om munnen at alle PC-ene er opptatt (for første gang i min tid). Når det blir min tur fungerer ikke PC-en en gang, jeg spiser lunsj med de andre, salat jeg handlet på veien, syntes jeg var flink og fortjente en god og dyr salat til lunsj. Så prøver jeg en stund og ender opp med å dra hjem. Her kan jeg ikke sitte å irritere meg, sier jeg. Hun er enig.

Betaler regninger og er lettet samtidig som jeg må forandre meg, bli et bedre og voksnere menneske. Jeg kan ikke kjøpe dyr salat som en plukker og mikser selv. Jeg må kjøpe inn og kutte opp og ordne salat selv. Jeg må bli bedre. Bli en bedre Heidi.

På biblioteket låner jeg en sakprosa, alt for lenge har jeg kost meg på lesefronten og lest det jeg vil lese. Nå er det på tide å stryke ting fra min mentale leseliste som har ligget i bakhodet mitt i flere år.

Jeg er spent på om jeg får sove i natt, jeg sov alt for lenge og tungt på sofaen i ettermiddag. Jeg var glad og følte meg flink og syntes jeg fortjente noen timer søvn. Trøtt var jeg også. Helst burde jeg hørt på lydbok og tatt oppvasken. Gått en tur i skogen. Stått på hodet. Tegnet. Blitt et bedre menneske.

Uansett hva andre sier eller gjør klarer jeg ikke å riste av meg følelsen av at jeg er flink. Og jo da, nå når jeg sitter her: Jeg er trøtt, jeg vil få sove i natt. Gleder meg til å sove, gleder meg til å stå opp.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi