TRE BØKER LEST, TRE BØKER HØRT

 

Lest og hørt siden sist. Lest tre bøker og hørt tre.

Sett ut en vaktpost av Harper Lee (2015)

En bok utgitt som ingen ventet på. Harper Lee hadde bare gitt ut en roman i 1960; den store klassikeren Drep ikke en sangfugl. Selv leste jeg den i 2013 på norsk og her er jeg med den uventede Sett ut en vaktpost i 2023. Lånte den på biblioteket. Vi følger Scout som voksen og minner fra barndommen. Boka er bra den, men jeg er så forvirret. Atticus er rasist- anmeldelsene forberedte meg. Men Scout også?! Hun ser på de med mørkere hud som "enklere", mindre intelligente. Scout mener de med mørkere hud skal behandles likt som de med hvit hud; men de er dummere da. Det mener hun. Hva faen. Er så forvirret.

 

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (2017)

Hørte som lydbok gratis med biblioteks appen BookBites. Fin ungdomsbok, men forfatteren glemmer formatet. Vi følger to tenåringsgutter som forteller om hverdagen sin gjennom brev og opptak som de sender inn. Men slik guttene forteller er ikke sannsynlig som brev eller lydopptak. Kunne fint fulgt guttene på vanlig «roman vis». Og ikke innsendt materiale.

 

Blodmåne av Jo Nesbø (2022)

Lest på norsk, lånt på biblioteket. Koste meg!

 

Forfulgt av Laila Brenden (2003)

 Bok 2 i serien om Hannah. Fra egen boksamling. Kos! Når jeg er ferdig med murstenen jeg leser nå skal jeg lese bok 3.

 

The Ink Black Heart av Robert Galbraith (2022)

Bok 6 om Cormoran Strike. Elsker det. Ga den terningkast 5 på Bokelskere. Jeg lyttet til den på engelsk med Storytel. Nå har det allerede kommet bok 7 også. Gleder meg til den!

 

Vinterstorm av Margit Sandemo (1983)

Bok 10 i Sagaen om Isfolket. Hørte den som lydbok med Storytel. Helt forferdelig dårlig. Ikke akkurat feministisk litteratur dette. Kvinnehat, seksuell mishandling og pedofili. Og Sandemo stiller seg ikke akkurat som forteller kritisk til dette. Huff.

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

med enkelte, plutselige anfall av varm lidenskap.

 

Som hun lengtet etter våren! De kalte mars for den første vårmåneden her i byen, selv om alle visste at det fremdeles var vinter. Blek, kald, med enkelte, plutselige anfall av varm lidenskap. April var i beste fall en svikefull flørt. Mai var den første måneden du kunne stole på. 

Fra side 411 i Kniv av Jo Nesbø. 

Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

KNIV AV JO NESBØ

«Det er et så smertefullt sted å bli stukket at offeret paralyseres, greier ikke å skrike, mister bevisstheten nesten øyeblikkelig og dør. Det er tilfeldigvis også den foretrukne metoden blant de militære proffene i såkalt silent killing.»

«Jåsa? Hva med den gode, gamle med å komme bakfra, legge en hånd over munnen og skjære over strupen med den andre?»

«Den er utdatert og var heller aldri så god. Det krever for mye koordinasjon og treffsikkerhet. Det skjedde forbausende ofte at soldatene kuttet seg selv i hånden som skulle holde over munnen.»
Fra side 33.


Er jeg blitt lei Harry?  Harry Hole #12. Har lest alle. Gleder meg alltid til å starte på en ny Harry-bok. Kanskje er det naturlig å bli litt lei etter så mange bøker om ham? For det er bare sånn litt lei, ikke så mye at jeg ikke vil glede meg til neste. Kniv er mørk. Jeg liker det mørkt! Harry drikker igjen. Jakter på en morder og kampen er personlig. 

Ikke helt fornøyd med selve historien, hvorfor måtte Nesbø gjøre sånn? Men en kan jo ikke klage fordi boka er det den er, og følger oppskriften. Du får det du ber om og mer så det. 

Mange musikk referanser, føles litt voldsomt og undøvendig. Angrer på at jeg ikke skrev ned alle sangene/platene fra begynnelsen av med tanke på å lage en spilleliste på Spotify. Lite visste jeg tidlig i historien Kniv ville være et musikals leksikon. 

Øystein Eikeland hadde et enkelt liv. Han stod opp. Eller ikke.

Fra side 316

 

Boka føles for lang. Dødpunkt og gjentakelser. Leser og leser men ble aldri ferdig. Skal jo ikke føles slik når en leser spenning og krim? Slutten er bra da for da "gikk det unna", men samtidig er avslutningen når alt er over alt for laaaaaangdryyyg.
Jeg klarte ikke å finne ut morderen og det er positivt da. 

Så har vi Rakel, kona til Harry. Er så lei av at hun beskrives som en perfekt engel. Pen, snill og intelligent, sikkert kjønnshår av gull. Er så lei! Skjønner Harry er forelska for evig tid, men INGEN er så perfekte. Spyr.
Oleg - sønnen til Harry - skal heller ikke unngå min vrede. I kniv lar han faren bare "slippe unna" med alt, lar han bare drive på, godtar han forsvinner, at han er ansvarsløs og til null støtte. Oleg blir ikke sur, og bare kommer med unnskyldninger for faren. Jeg ble sur når Harry sa han driver og puler damer for tiden, både pene og stygge damer (fritt etter hukommelsen). Stygge damer? Hvem tror du du er Harry? Du er faen ikke fin sjøl i hvertfall det er sikkert. 

Ble mye negativitet så nå skal jeg avslutte med det fine. Det er humoren som treffer meg med Harry-bøkene. Den er så god! Lun og varm. 

Kniv av Jo Nesbø 

2019 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo

ISBN 978-82-03-36418-1

519 Sider

Bokkilde: Låner på biblioteket

På bokelskere: Gitt den terningkast 3

Norge

Roman

Jeg har også en Musikkblogg
og en Sitatblogg. 

TØRST AV JO NESBØ

Sommerboken min i år. Koser meg alltid med Harry Hole. Det er spenning, blod og humor.

Bok nummer 11 (!) om Harry. 5 kroner på biblioteket. Skinnsykt. Boka er spennende fra første side. Dette er ikke noe jeg bare sier. Mener det. Det er en konstant driv, BAM der er du i gang. Marerittet har startet.

En god krimbok. Så hvorfor ga jeg den bare terningkast 4 på Bokelskere? Jeg vet ikke. Jeg har gått og tenkt på det. Bokstavelig talt gått og tenkt på asfalt og i skog med hunden. Jeg tror jeg har svaret. Det manglet noe varme? Savnet det nære forholdet til Harry. Men Harry er jo der med oss hele veien. Lurer fortsatt på om jeg er for streng.

Har lyst til å kaste meg på sykkelen og dra på biblioteket og låne den neste: Kniv. Men. Ønsker å lese bøkene i bokhyllene hjemme også. Men sommeren er ikke over, jeg har en og en halv uke med ferie til. Jeg har funnet frem mer spenning. Åh glede! Det som ikke dreper oss av David Lagerkrantz. Bok 4 om Lisbeth Salander. Jeg vet å kose meg!

Tørst av Jo Nesbø
2017 H. Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-36166-1
526 Sider
Innbundet
Bokkilde: Kjøpt selv, kassert biblioteksbok




Har også en musikkblogg og en sitatblogg.

vår eller kulde

Mørket kom noen minutter senere hver kveld. Alle ventet på vår eller kulde, en av delene, men begge uteble. 

Fra side 549 i Panserhjerte av Jo Nesbø. 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

POLITI AV JO NESBØ - HARRY HOLE #10

Bildekilde: Bokelskere.no

Han så opp. Og smilte. Katrine hadde alltid vært forbløffet over hvilken forvandling ansiktet hans gjennomgikk når han smilte. Hvordan det kunne blåse bort det harde, avvisende og livstrette han hadde pleid å bære som en sliten frakk. Hvordan han med ett slag kunne se ut som en leken, voksen guttunge som sola skinte ut av. Som en bergensk godværsdag i juli. Like kjærkommen som den var sjelden og kort.

Fra side 175.









Forrige bok om Harry Hole avsluttet så bra og spennende at jeg bare måtte begynne på neste med en gang. Politi er den nyeste som har kommet ut (2013). I år (2017) kommer det en ny. Oh, store glede. Jeg satser på å låne den fra Kine (link til bloggen hennes) slik som jeg har gjort med Politi. For ventelisten på biblioteket blir helt sikkert gigantisk lang.
Politi forsetter noen måneder etter der Gjenferd slutter.

Truls kjørte ned i tunnelene og inn i Oslos buk. Bilpartiet ute til høyre hadde kalt de nybygde tunnelene for hovedstadens livsnødvendige blodårer. En representant for miljøpartiet hadde svart med å kalle dem byens tarmer, de var kanskje nødvendige, men de fraktet like fullt dritt.

Fra side 269.



Så mange bad guys det er i boka her. Jeg var sint på Nesbø. Jeg hadde lyst til å grine. Endte med å gjøre det også. I politi er nesten alle kjente, gamle ansiktet samlet. Det fikk meg til å lure (og være redd for) at dette er den siste Hole-boka. Det orker jeg ikke. Heldigvis oppdaget jeg at det kommer en til i serien. Forhåpentligvis flere senere også. Jeg er så glad i Harry; jeg føler jeg kjenner ham i det virkelige liv. Politi er en litt treg bok, ikke sånn type marathon-bok som Gjenferd. Men det er aldri kjedelig. Språket og stilen til Jo Nesbø er kulest som vanlig. Han lurer meg hele tiden. Det er slemt (men veldig bra). Oppbyggingen er fryktelig lang. Litt kjedelig er det jo med etterforskning som ikke kommer noen vei. Det som kjennetegner boka her er at den bruker lang tid, at den er trist, at språket er godt (som vanlig), at Nesbø lurer og manipulerer leseren hele tiden. Det er ganske fantastisk. Men jeg skulle aldri ha lest to seriebøker som tilhører samme serie på rad. Jeg vet jo bedre; jeg vet jeg liker bøkene bedre når jeg lar det gå noen andre bøker i mellom. Men det er mulig resultatet ville vært det samme. Ellers synes jeg det var hulrom i plottet. Jeg synes alle, bortsett fra Harry, var unødvendige dumme og trege. Jeg synes Politi lignet tidligere bøker. Og med alle de gamle, kjente ansiktene som er samlet i Politi: Hvor er lillesøsteren til Harry Hole? Søss. Skrevet det før, skriver det igjen: Språket er godt. Og det har vært underholdene. Jeg elsker Harry.



«Kom nå.»
«Vil du vite hva jeg har under kjolen, Harry?»
Hun satte den ene nakne foten opp på skrivebordet og lot lårene gli fra hverandre. Harry var så rask at hun ikke rakk å reagere da han nappet foten hennes ned fra bordet.
«Ingen andre enn mine egne føtter på mitt skrivebord, takk.»


Fra side 214.

Politi av Jo Nesbø
2013 Aschehoug og Co
2. Opplag 2014
ISBN 978-82-03-35597-4

Pocket
Krim
Seriebok
Norge
Bokkilde: låner av Kine

526 Sider

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

Om Kunsten å krige av Sunzi

«Vi er i krig,» sa han og reiste seg. Han gikk bort til hyllene og trakk ut ei tjukk bok med brunt, flekkete omslag. «Denne teksten er fra seks hundre år før Kristus ble født. Jeg kan ikke kinesisk, så jeg har bare denne over to hundre år gamle franske oversettelsen som er gjort av en jesuitt som het Jean Marie Amiot. Jeg kjøpte den på auksjon og fikk tilslaget på hundre og nitti tusen kroner. Den handler om hvordan man skal lure fienden i krig og er det mest siterte verket om emnet. Både Stalin, Hitler og Bruce Lee hadde den som bibel. Og vet du hva?» Han stakk boka inn igjen i hylla og trakk ut en annen en. «Jeg foretrekker denne.» Han heiv boka bort til meg.
Det var en tynn bok med blankt, blått omslag, tydeligvis ganske ny. Jeg leste på omslaget: «Sjakk for nybegynnere».
«Seksti kroner på mammutsalg,» sa oldingen.




Fra side 145 i Gjenferd av Jo Nesbø.

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

GJENFERD AV JO NESBØ - HARRY HOLE #9

Lydspor: Plata Lark's Tongues in Aspic av King Crimson

Bildekilde: Bokelskere.no

Det var tre år siden sist han hadde stått her. Alt var nytt. Ingenting var forandret.

Fra side 18.




Nå var det lenge siden jeg har lest en Harry Hole-bok! Jeg fikk låne de siste jeg ikke hadde lest (har lest alle når jeg skriver dette!) av Kine (link til bloggen hennes). Dette er den niende boken av ti utkommet. I følge VG (link her) skal det komme en ny bok i 2017. Det er fint, flott, det kribler i magen.

Leder for Voldsavsnittet ved Oslo Politidistrikt, Gunnar Hagen, lente seg bakover i kontorstolen sin og studerte mannen i lindressen. Det var tre år siden, den sydde flengen i ansiktet hadde vært blodrød, og han hadde sett ut som en ferdig mann. Men nå så hans tidligere underordnede frisk ut, hadde fått et par hardt tiltrengte kilo på kroppen, og skuldrene fylte ut dressen. Dress. Hagen husket drapsetterforskeren i olabukser og boots, aldri noe annet. Det andre uvante var klistremerket på jakkeslaget som fortalte at han ikke var ansatt, men besøkende: HARRY HOLE. Men stillingen i stolen var den samme, mer liggende enn sittende.

Fra side 36.




Harry har vært nykter i tre år. Han har bodd i Østen og livnært seg som pengeinnkrever. Han har kommet tilbake til Norge for å hjelpe sønnen til sin tidligere flamme. Oleg. Han sitter i buret for å ha skutt og drept en annen narkoman; en 19 år gammel gutt og som var Olegs bestevenn. Nå har Oleg også blitt narkoman. Harry hadde vært som en stefar for gutten da han var liten; han føler fortsatt et ansvar for ham, har aldri glemt ham, alltid elsket han. Nå vil han hjelpe ham. Finne ut hva som virkelig har hendt mens han har vært borte.
På gata er det tomt for heroin. Men noe nytt har kommet på banen. Det kalles fiolin - litt det samme - bare renere, bedre og med mindre dødsprosent. Hvor kommer det fra? Ingen vet noe, bare et navn nevnes: Dubai. Ingen vet hvem vedkommende bak fiolin er, eller hvordan han eller hun ser ut.

Harry lukket døra etter ham. En lukt av gammel mann og aske hang igjen i rommet. Han gikk bort og skjøv vinduet opp. Lydene av byen fylte straks rommet; det svake, jevne bulderet av trafikk, jazzmusikk fra et åpent vindu, en fjern politisirene som steg og sank, en ulykkelig som skrek ut sin smerte mellom husfasadene utenfor, fulgt av glass som knuste, vinden som raslet i tørt løv, klaprende kvinnehæler. Lyder av Oslo.

Fra side 103.




Harry har bare noen få kontaktpersoner på mobilen. De kan telles på to hender. Det har jeg også. Jeg liker å holde det enkelt. Resten har jeg på Facebook eller søker opp på Gulsider de sjeldne gangene jeg skal ha tak i dem. Jeg tror ikke Harry Hole er typen til å ha Facebook. Harry er ikke politi i Gjenferd; han etterforsker på egen hånd med god hjelp fra sine gamle venner. Gjenferd gledet jeg meg alltid til å lese i og den er vanskelig å legge fra seg. Jeg synes den er intelligent, den gir motstand og det er lærerikt også å lese om heroin og narkotikamiljøet i Oslo. Romanen får meg til tenke og følge nøye med i teksten. Mikael Bellman er fortsatt med; han er en like spennende og godt skrevet romankarakter. Det er en brenner - noen som er politi og som ødelegger bevis - på politihuset. En korrupt jævel. Det er virkelig mange gåter Harry må løse denne gangen og det er sykt spennende hele tiden! Mens Harry lister seg rundt i skyggene på jakt etter sannheten sitter jeg ytterst på sofaen. Jeg synes Gjenferd er en av de beste Harry Hole bøkene; ikke like god som Rødstrupe, men bedre enn Frelseren. Dette er mine tre favoritter. Men nå må det sies at alle bøkene om Harry Hole er bra da.




«Sånn,» sa Berntsen og dro til seg drillen som døde med et snerr. Jeg la øyet inntil hølet. Så ikke en dritt. Enten hadde noen slått av lyset eller så hadde vi ikke kommet oss gjennom veggen. Jeg snudde meg mot Berntsen som tørka av boret. «Faen slags isolasjon er dette?» spurte han og holdt opp en finger. Det så ut som eggeplomme og føkkings hår.


Fra side 225.


Gjenferd av Jo Nesbø
2. Opplag 2014
Originalt utgitt i 2011
H. Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-35337-6
455 Sider
Norge
Krimbok
Seriebok
Bokkilde: Låner fra Kine

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

PANSERHJERTE AV JO NESBØ - HARRY HOLE #8

«Takk, sir, det var beroligende. Er De engelsk?» 

Han rykket til som om hun hadde gitt ham en ørefik, og hun skjønte at hun hadde fornærmet ham blodig ved å foreslå at han tilhørte de forhenværende koloniherrene. «Eh . . . kinesisk, kanskje?» 

Han ristet bestemt på hodet: «Hong Kong-kinesisk. Og De, frøken?» 

Kaja Solness lurte et øyeblikk på om hun skulle svare «Hokksund-norsk», men begrenset seg til «norsk»

Fra side 15.

Panserhjerte er nummer åtte av ti i serien om politimann- og alkoholikeren Harry Hole. Tidligere har jeg lånt serien på biblioteket, en bok om gangen fordelt utover flere år (jeg blir liksom aldri ferdig med serien, orker ikke å lese to bøker i samme serie på rappen, og da blir det jo sånn da; årene går. Denne gangen låner jeg de gjenværende jeg har å lese av Kine. Her er en link til bloggen hennes.
Panserhjerte begynner horribelt. Vi blir introdusert for en helt ny karakter – Kaja – som reiser til Hong Kong for å finne Harry Hole som er som sunket i jorden. Harry har kjærlighetssorg og har lyst til å dø. Og han har ikke lyst til å bli funnet. Hong Kong er en øy. Den beskrives som en maurtue. I Panserhjerte er det så mye som foregår. Harry har funnet en annen substitutt for alkohol som heller ikke er så bra, Harry skylder dårlige mennesker penger og er på rømmen, en morder- muligens en seriemorder – er løs i Norge og bare Harry har erfaring med slike, men han er jo sunket i jorden, Krypos prøver å kvitte seg med hele voldsavsnittet og være den ledende politistyrken for drap og større saker, og et familiemedlem av Harry ligger for døden.

«Du trenger ikke rope,» sa Hagen. 

«Du trenger ikke, men jeg gjør det!» ropte Harry og slo i armlenet. «Faen! Faen!»

Fra side 277.

Vi blir også introdusert for en ny karakter – Bellman – som er sjef i Krypos. Jeg synes ikke han er så godt laget; han er overdrevet og minner om en karikatur av en mer virkelig person. Språket til Nesbø i Harrybøkene er som vanlig kjempe bra; spesielt god på å beskrive været og himmelen synes jeg; høres kanskje teit ut men det er faktisk viktig det. Været er jo overalt, uansett. For meg er ikke denne serien «bare krim, bare kiosklitteratur» - det er god litteratur! Panserhjerte føles rotete uten å være det – det er bare så mange baller i lufta, kort på bordet og frem og tilbake i tid, ikke minst mange mennesker. Det er spennende hele tiden, det til tross føles boka lang. Lang er den faktisk, eller – det er relativt – den er på 600 sider som jeg synes kan betegnes som en tykk bok.

Jeg avslutter med å si jeg er glad i Harry. Takk for lånet, Kine! Du får den tilbake ved neste filmkveld hjemme hos meg. Men ikke de to andre for de har jeg ikke lest (enda).

Seks minutter senere sto Harry på kanten med ryggen mot avgrunnen, kikkerten rundt halsen og en rykende sigarett i munnviken. 

«Nervøs?» smilte Bellman. 

«Niks,» sa Harry. «Dritredd.»

Fra side 417.

Panserhjerte av Jo Nesbø
4. Opplag 2013
Myk innbindning
Originalt utgitt i 2009 av H. Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-35130-3
638 Sider
Norge
Bokserie
Krim
Roman
Bokkilde: lånt av Kine

 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

SNØMANNEN AV JO NESBØ - BOK 7 I SERIEN OM HARRY HOLE

Soundtrack: Sangen I Got Stripes (live) av Johnny Cash

Hun stoppet og lyttet. Den hivende, raspende pusten hennes laget revner i stillheten, lød som når hun rev over papiret som skulle rundt jentenes skolematpakker. Hun greide å stagge pusten. Alt hun hørte var blodet som banket i ørene og den lave klukkingen av en bekk. Bekken! De pleide å følge bekken når de skulle plukke bær, sette feller eller lete etter høner som de egentlig visste reven hadde tatt. Bekken førte ned til grusveien, og på grusveien ville det før eller siden passere en bil. Hun hørte ikke lenger andre skritt. Ingen kvister som brakk, ingen knasing i snøen. Kanskje hadde hun kommet seg unna? Sammenbøyd beveget hun seg hurtig i retning klukkelydene. Bekken som så ut som den rant på et hvitt laken gjennom en fordypning i skogbunnen. Sylvia tråkket uti. Vannet som rakk henne til midt på anklene trengte straks gjennom støvletne. Det var så kaldt at det lammet leggmuskulatoren. Så begynte hun å løpe igjen. I samme retning som vannet rant. Det plasket høyt mens hun løftet beina til lange, terrengvinnende steg. Ingen spor, tenkte hun triumferende. Og pulsen sank selv om hun løp. 

Fra side 78 i Snømannen av Jo Nesbø.



Romanen låner jeg på biblioteket. Utgaven er slitt, lest av mange. Kos. Det er slik det skal være. Det er tidlig november i Oslo og det snør i fortellingen. Det er tidlig november når jeg leser Snømannen men det har ikke snødd i Nord-Trøndelag enda.

Forfatteren. Bildekilde.

Romanen er vanskelig å legge fra seg, jeg er sugd inn helt fra begynnelsen. Harry Hole virker så mye
eldre enn i Marekors og Frelseren. I snømannen er det flere nye karakterer. Jeg liker dem ikke, jeg savner de gamle karakterene. Harry Hole mener det er en seriemorder løs i Norge. Seriemorderen har tatt kontakt med han anonymt. Harry føler seriemorderen spionerer på ham. Han er paranoid. En ny karakter er Bratt, henne liker jeg i hvert fall ikke. Det er så veldig mange karakterer å følge med på; det er akkurat så det går bra og jeg klarer å henge med ved å konsentrere meg og ikke stress-lese. Handlingen synes jeg er rotete men det er det jo alltid i bøkene om Hole; det er jo det som er greia - Harry Hole - en rotete og tøyelig etterforsker som ikke alltid følger oppskriften eller fasiten.



Jeg synes snømannen er den svakeste av alle bøkene om han jeg har lest. Det er lite personlig om Harry. De bøkene jeg synes er de beste i denne serien er der vi kommer tett inn på Hole (Rødstrupe!). Det hjelper heller ikke at så mange av mine favorittkarakterer ikke er med denne gangen. Det suger. Jeg savner dem. Det hadde jo vært veldig mange karakterer i en bok om alle hadde vært med men . . .

En motorsykkel på høyt turtall sladdet oppover de svingete bakkene i Holmenkollen i mørket. Lyden gjallet mellom husene, og de som observerte motorsykkelen tenkte at det var galskap på snøføre, at føreren burde vært fratatt motorsykkelsertifikatet. Men føreren hadde ikke noe slikt sertifikat. Harry ga gass opp oppkjørselen til det svarte tømmerhuset, men spant på nysnøen i den krappe svingen og kjente sykkelen miste fart. 

Fra side 415 i Snømannen av Jo Nesbø.



Snømannen av Jo Nesbø
Roman
Krim
Bokserie
Aschehoug 2007
ISBN 978-82-03-19212-8
438 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket
Norge

Bildet fant jeg på Tumbrl. 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

Denne fikk jeg av mamman min igår. Hjerte. 

MAREKORS AV JO NESBØ - FEMTE BOK OM HARRY HOLE

Soundtrack: Plata Kick Out The Jams av MC5 (lytter til med Spotify)

Jeg har skannet fremsiden.

Det var et triks han brukte når han avhørte folk. Ved ikke å se på dem, slappet de mer av. Og ved å late som det de sa kjedet ham, bestrebet de seg automatisk på å si noe som kunne fange interessen hans. Han burde vært journalist. Han hadde inntrykk av at det var større takhøyde for journalister som var fulle på jobben. 

Fra side 30.



En av bøkene på årets planlagte leseliste (hjelp hvordan skal jeg bli ferdig! Alt for mange bøker har trengt seg på og forkludret disiplinen min) er Marekors av Jo Nesbø. Jeg er en stor tilhenger av å fullføre seriene jeg har begynt på. Det er ikke noe mas å skulle fullføre denne serien, det er digg!
Harry Hole: "Einstøingen. Fylliken. Avsnittets enfant terrible." Fra side 16. I Marekors holder Harry fortsatt på med sin egen vendetta ved siden av sitt politiarbeid; han vil mer enn noe annet på denne jord blottlegge morderen til hans tidligere partner Ellen Gjelten. Han tror han vet hvem det er, men han sliter med å bevise det. Det hjelper ikke at ingen tror ham, de kaster bare ild på bålet. Alt skyves til side for denne saken: kjæresten, jobben, vettet ... Marerittene gjør at han ikke sover. Slik beveger Harry seg sluntrende i Oslos gater; full, søvnløs, paranoid, sint, lei seg. Ahh, han er til å spise opp. Harry sin deilige destruktivitet er gjenkjennelig (selv om undertegnede ikke drikker (for mye)); Harry er en så menneskelig skapt karakter. En antihelt. Håpløs type, men snill. Jeg er glad i Harry. I begynnelsen av Marekors er Harry så totalt på bunnen. Alkoholismen er beskrevet fremragende godt!  På et eller annet vis klarer Harry å gjøre jobben sin, ikke helt edru, ikke helt i toppform; det er jo ferietider, det er lite folk, det er ingen andre å spørre om å ta jobben. Og viktigst av alt: Harry er den eneste på avdelingen som har hatt nærkontakt med en seriemorder før.

Bjarne Møller snudde seg og så på Harry. Han hadde sett det mange ganger før, hvordan Harry den ene dagen kunne være en nær-døden-opplevelse og den neste rusle rundt som en rødøyet Lasarus. Men det var like forbløffende hver gang. 

Fra side 61.

Bildekilde. Harry Hole kjører en hvit, gammel, liten Ford Escort. Kanskje
er det en slik en? Tredje generasjon. 

En seriemorder! DET KILER I MAGEN. SPENNENDE! Harry prøver uvante (men kanskje ikke så fornuftige) metoder for å finne drapsmannen. En liten bikarakter er med som jeg liker godt: Roger Gjelten som arbeider i Aftenposten. Han elsker jobben sin i kriminaljournalistikk. Jeg håper han er med videre i bokserien. I skyggene blir Harry Hole iakttatt av noen . .. Harry er lei nå, ikke bare skal han finne en seriemorder og bevise en fengslet mann sin uskyld; han skal ta han som sto bak drapet av hans partner og bestevenn Ellen. Han finner ikke roen før det er gjort.

Bildekilde. Forfatteren Jo Nesbø. I bar overkropp i snøen. Lol. 

«Blir ikke du av og til ensom, Harry?»
Han så opp.
«Alene, liksom. Skulle du ikke av og til ønske at du var sammen med noen?»
«Det er to forskjellige ting. Du er sammen med noen. Og du er ensom.»

Fra side 234.



Jo Nesbø skal ha det til at det er helt folketomt i Oslo om sommeren i ferietiden. Han beskriver det som en slags ødemark: totalt folketomt og stille. Det tror jeg ikke noe på, det kan ikke stemme at det er så voldsomt mange som er forsvunnet fra sentrum i Oslo. Det er mange som ikke har råd til å dra på ferie. (Hei). Jo Nesbø skriver gjennom hele serien ganske enkelt forklart: kult. Marekors var vanskelig å legge fra seg. Det er ikke spennende de siste hundre sidene; det er spennende de siste hundre og femti! Marekors er intelligent, humoristisk (hjerte hjerte), trist og varm. Jeg er enig med de som sier (det er et kjent faktum) at Harry Hole-bløkene bare blir bedre og bedre jo lengre ut i bokserien du kommer. Jeg gleder meg til neste bok ut som jeg har lest før og skal derfor bare repetere ved å høre på lydbok: Frelseren. Først må jeg høre ferdig Rebecca av Daphne Du Maurier (som jeg forresten ikke liker).



Marekos av Jo Nesbø
H. Aschehoug & Co
Utgitt for første gang i 2003
Min utgave er utgitt i 2014
Pocket
ISBN 978-82-320-1165-0
419 Sider
Kilde: Låner på biblioteket

Tilfeldig knips hjemme. Lampa er gjenbruksvare. Malte den selv.
Gardinene er også gjenbruksvarer. Litteratur-gardiner. 

Jeg har sett 5 sesonger med Modern Family på mindre en enn måned. Uff. 

Klistrelapper. Alltid. 

Jeg er fortsatt like hekta på Kardashian-familien. 

SORGENFRI AV JO NESBØ - DET STORE SERIEÅRET 2015

Det er fordi en ransmann som har gjennomført et vellykket kupp alltid - alltid - vil slå til igjen. Det er selve ranets tyngdelov. 

Fra side 45.



Etter to bøker av Hamsun på rappen er det enkelt å lese en krim. Sidene flyr av gårde og har nesten ingen motstand. Sorgenfri er den fjerde boken om Harry Hole. Jeg er gira etter at første side er lest, for en begynnelse den har! Videre får Nesbø meg til å le med den spesielle humoren i Harry Hole-bøkene. Jeg koser meg.

«Da skal jeg ta av meg på skoene,» sa Harry og husket i samme øyeblikk hullet på høyre tå. 

Fra side 107.


Jeg leste i en anmeldelse på Goodreads.com at det er for mye som foregår i Sorgenfri. Det er jeg veldig enig i. Et bankran med et mord og letingen etter raneren, søket etter en annen morder som myrdet en partner av Hole tidligere i serien, en tredje morder som myrdet en gammel elsker av Hole, og til slutt - kjæresten til Hole og sønnen hennes er i Russland under en intens rettsak om foreldreretten til gutten. Dette er for mye, det er for mange mordere Hole letter etter, det foregår for mye i en liten bok, for mye å følge med på, hvor i alle dager skal fokuset til leseren ligge?

Først og fremst leter de etter en kjent bankraner som kalles Ekspeditøren, en slags kjendis som gjør ran uten en eneste feil. I en lang stund står de uten noen spor å følge. Men Harry Hole er ikke den som bruker den gode gammeldagse fremgangsmåten for å få resultater. Han går omveier for å få viljen sin, han får etterforske saken alene sammen med en helt ny kollega: Beathe Lønn. Henne liker jeg! Hun rødmer hele tiden, er superintelligent og ung. Forfriskende.

Det er så mange svinger i denne historien, det er slett ikke alltid jeg hang med. Nå og da klarte jeg å innhente historien. Først syntes jeg morderen ble funnet alt for tidlig i historien, så syntes jeg det ble funnet litt for mange mordere. Dette synes jeg er den dårligste Hole-boka jeg har lest så langt (Fuglemannen, Rødstrupe, Kakerlakkene, Frelseren). Harry tar et så dårlig valg (faktisk tar han ganske mange dårlige valg). Det er irriterende, Harry! Skjerp deg, Harry! Det føles så usannsynlig at en mann som fremstår som så skarp... er så dum! Når slutten endelig kommer synes jeg den intrikate planen til en av gjerningspersonene er for selvsikker; den stoler for blindt på tilfeldighetene. Jeg kjøper det ikke. Sorgenfri - en krimbok som begynte så bra - men tapte seg. På toppen av kransekaken varer den for lenge og har for mange døde sider.


For å avslutte positivt: Nesbø skriver godt, språket er greit. Det er intelligent mye av det og når det er spennende er det veldig spennende.

Fra den gangen jeg prøvde å jobbe, hadde en tidsfrist, men ble hele tiden
avbrutt av en hund. Som jeg hadde lånt. 

Sorgenfri av Jo Nesbø
H. Ascehoug & Co 2002
378 Sider
ISBN 978-82-0318616-5
Kilde: Låner på biblioteket

BØKENE SOM SKAL BLI LEST I 2015

Bøkene på listen som jeg absolutt ville skulle bli lest i 2014 er fullført for lenge siden. I 2015 har jeg doblet det. 10 ekstra titler.. Helt ærlig, jeg tror ikke jeg når i havn. Jeg planlegger jo alltid å lese flere enn antall bøker på leselistene, og jeg gjør det alltid også. Men dette er de bøkene som skal prioriteres.

Viktigst å få lest er Første Mosebok. Jeg må begynne på bibelen. Var å så Exodus på kino i går, motivasjonen er ikke noe mindre etter det. Vil understreke at jeg ikke er religiøs. Vil lese Bibelen av den enkle grunn at den er en KLASSIKER. Verdens mest leste og kjøpte bok må jo bare leses.

Så har vi To byer av Dickens. Leste den i 2014, på norsk. Total katastrofe. Får se om den er bedre på engelsk i 2015. Skal leses på nettbrettet med Kindle App denne gangen, og ikke i bokform.

Jeg har en svær bok med 3 romaner i seg av Falkberget som jeg arvet av stefaren min.

Karen Blixen har jeg lånt av store søsteren min i en evighet. På tide å lese. I tillegg har Birthe skrevet så mye om henne på bloggen sin.

Fortsetter med Mo Hayder, alltid. Har lest alt av henne og skal fortsette med det. Venter på den norske oversettelsen av Ulv.

Fortsetter med serien om Harry Hole. Har allerede lest de første.

Alvefolket låner jeg av Kine. 

Flere av bøkene under har stått lengst i bokhyllen min, ulest. 1001 Album du må høre før du dør leser jeg også, men den vil ta tid, hører tross alt på alle platene jeg leser om også!

Her handler det om å lese bøkene som har stått lengst ulest i bokhyllen, fortsette på serier jeg holder på med, lese titler jeg låner av noen, og lese bøker som har stått lengst på leselister, uten at de nødvendigvis står i bokhyllen min.

Dickens er et prosjekt i seg selv; jeg skal lese alt av Dickens. Har allerede lest mye av ham.

Gleder meg sinnsykt til Terningmannen, tipper jeg vil ELSKE DEN. Dette blir gøy, ser frem til å skrive, lese, danse, drikke, se og snakke i 2015 også. Det har vært et supert bokår (statistikk kommer). Og et supert år med hard jobbing som har gitt resultater. Jeg har det bra. Jeg har det bra! Jeg håper du har det bra også.

Godt nyttår mine faste lesere (og alle dere andre)! Takk for året som har gått!

1. A Tale of Two Cities av Charles Dickens
2. Lille Dorrit av Charles Dickens
3. Eli Sjursdotter av Johan Falkberget
4. Bør Børson jr. av Johan Falkberget
5. Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget
6. Den afrikanske farm av Karen Blixen
7. Første Mosebok i det gamle testamentes skrifter
8. Wolf av Mo Hayder
9. Sorgenfri av Jo Nesbø
10. Marekors av Jo Nesbø
11. Frelseren av Jo Nesbø på Lydbok (har lest i bokform for mange år siden, det var min første Nesbø-bok lest)
12. Snømannen av Jo Nesbø
13. Mysterier av Knut Hamsun
14. Terningmannen av Luke Rhinehart
15. Les ferdig hele tegneserien Alvefolket som finnes på norsk (takk for lånet Kine!)
16. Jokeren av Lars Saabye Christensen
17. Blodets bånd av Lars Saabye Christensen
18. Sneglene av Lars Saabye Christensen
19. My Big Fat Supernatural Wedding av  L. A. Banks, Jim Butcher, Rachel Caine, P. N. Elrod, Esther M. Friesner, Lori Handeland, Charlaine Harris, Sherrilyn Kenyon og Susan Krinard (det er en antologi)
20. Anne Franks dagbok

Jeg har også: 

1. EN MUSIKKBLOGG 

2. EN BOKSITATBLOGG