søndag 9. august 2015

ECLIPSE I MAI AV GERT NYGÅRDSHAUG – ET LESEREKSEMPLAR FRA JURITZEN FORLAG



Soundtrack: Sangen The Spy av The Doors





Jeg skannet fremsiden 



Jeg er skyldig.
Men ikke på den måten du tror.
Jeg burde tidligere ha kjent min plikt.
Enda høyere burde jeg ha kalt det onde ondt.
Jeg venter for lenge med min dom.
Men jeg advarte. Men ikke tydelig nok.
Og i dag vet jeg hva jeg var skyldig i.


Fra side 12.



I sommer mottok jeg et lesereksemplar fra Juritzen Forlag i postkassen min. Jeg ga den til Kine fordi jeg:
1. Trodde den var en del av en allerede påbegynt serie
2. Den er ikke korrekturlest

Jeg er i det hele tatt svært skeptisk til å lese bøker som ikke er korrekturlest. Kanskje er jeg fin på det, kanskje er jeg en litteratursnobb, jeg vet ikke helt . . . Nå holder jeg på å prøvelese en bok av en debutant som ikke blir utgitt før neste høst; jeg vil si jeg virkelig tøyer mine egne grenser og prinsipper for tiden. Dette er ikke noe å ymse over: jeg har lest en bok som ikke er korrekturlest og holder også på med en som heller ikke er det akkurat nå. I tillegg er ikke manuset helt skrevet ferdig. Jeg ga altså Eclipse i mai til Kine som igjen skulle gi den til sin mamma som er Nygårdshaug-tilhenger. Først og fremst glemte Kine å ta den med til sin mamma da hun reiste med toget på besøk der oppe. For det andre glemte forlaget i alt kaoset med å sende ut lesereksemplarer til alle villige bokbloggere at jeg allerede hadde mottatt en Eclipse i mai. De sendte enda en. Det var veldig greit for jeg hadde innen den tid rukket å angre på at jeg ga den bort da jeg oppdaget den ikke er en del av en på begynt serie.
Eclipse i mai er en slags drama-thrillerroman. Mest er den en vanlig dramaroman. Den handler om to mennesker med helt ulik bakgrunn. Hovedpersonen vår heter Gudolv Gudvoldsen. Momentant likte jeg ikke navnet. Jeg grunnet mye på det, er det en slags parodi? En kort tid etter introduksjonen av hovedpersonen setter han seg på en benk på en togstasjon og leser Donald Duck. Da falt alle bitene på plass; så klart, han er en Donald Duck-figur – eller - ikke egentlig; men han har fått et Donald-navn. Gudolv (grusomt navn, vanskelig å ta ham seriøst) er en kultivert leiermorder som jobber som oversetter på fritiden. Nei. Gudolv er en kultivert oversetter som arbeider som leiemorder på fritiden sin. Nei. Gudolv har to jobber. Sånn.

Haydir Temir er vår andre hovedperson. Han er lykkelig gift, elsker matematikk og er lærer i det. Haydir er en av mange som blir tvunget til obligatorisk tyrkisk militærtjeneste. Kurdere gjør opprør mot tyrkerne, de kjemper for frigjøring, for «retten til eget språk, egen kultur, eget land». Haydir, som ikke har noe som helst imot kurdere, blir tunget til å delta i en voldelig militær aksjon for å drepe den kurdiske opprørslederen og hans menn som gjemmer seg i fjellene på grensen mellom Iran og Irak. Det går ikke slik det var planlagt – Haydir - en heltemodig og rettferdig type gjør noe han ikke har lov til.



«Jeg er en zebra,» sa plutselig Haydir Temir høyt og stirret på avhørslederen. «Hva behager?» Denne så forbauset på ham.
«De sa at når De hørte hovslag, tenkte De hest og ikke sebra. Jeg er en sebra.»


Fra side 251.



Forfatteren Gert Nygårdshaug. Bildekilde.
Mellom disse to hovedpersonene liker jeg Haydir aller best. Gudolv har et stygt navn og han er tretti to år gammel men oppfører seg som en gammel, gammel mann. Han er liksom ikke troverdig verken som en ung mann eller en leiemorder. Men beskrivelsene av bøkene han oversetter og arbeidet hans sluker jeg rått. Gudolv lager fuglekasser, lytter til bølgene, tenner opp i peisen og sukker når han reiser seg. Det er liksom så du hører hvordan han knirker og knaker. Er det bare mine kompiser i tidlig tredveårene som er barnslige for alderen? De spiller data og TV-spill mens ungene dupper, de danser og griller, hopper og spretter, svetter på konserter og ser på rumpene våre fordi de bare ikke klarer å la være. Slik er ikke Gudolv. Gudolv knirker, er stiv i leddene. En annen årsak til at Gudolv er lite troverdig er at menneskene i hans liv er så naive. Han tjener gigantiske summer i jobben som leiemorder, men sier det kommer fra oversettelsene hans. Det er noe som skurrer og han prøver ikke hardt å skjule at de ikke er lovlige penger. Alle tror han, eller bare ikke bryr seg, de får jo økonomisk støtte. Dette kjøper jeg ikke. Folk er ikke så naive og så lite nysgjerrige.
Gudolv og Haydir har noe til felles. Begge skjuler noe for sine nærmeste. Mørke hemmeligheter. Stakkars Haydir lever i en helt annen verden enn Gudolv og blir gjentatte ganger offer for tilfeldigheter som skal føre til at han havner urettferdig i fengsel. Haydir blir ved flere anledninger offer for fordommer. Ting som han ikke kan noe for, som hvor han kommer fra, at han har tjent i det brutale tyrkiske militæret. Gang på gang opplever han rasismen og ulykker som blir kastet på ham. Underveis aner vi konturene over hvordan det hele vil ende; hvordan Gudolv og Haydir sine historien vil flettes sammen. Det er vel meningen vi skal vite slutten tidlig, det er med på å skape stemningen når du leser underveis. Gudolv og Haydir ser begge etter en meningen i tilfeldighetene, de filosoferer på hver sin kant og grunner på de samme store spørsmålene: Finnes ondskap? Hva er ondskap? Er jeg ond? Hvorfor rammer ulykker gode mennesker og hvorfor rammer hell de mindre gode? Hvem trekker i trådene? Hvilken rolle spiller en selv i kaoset?
Eclipse i mai var en spennende og lettlest opplevelse. Den er vanskelig å legge fra seg og lest ut på bare noen dager. Dette var mitt første møte med Gert Nygårdshaug (som jeg forresten alltid har trodd var en kvinne helt til jeg googlet ham).



Eclipse i mai av Gert Nygårdshaug 
Spesial utgave: ikke korrekturlest, skal bare brukes som gratis lesereksemplar
Utgis høsten 2015
ISBN 978-82-8205-827-8
Kilde: Fikk tilsendt et gratis lesereksemplar fra Juritzen Forlag 
285 Sider 






Meg og min gode venn Thomas. Tatt for over 1 år siden. Han er alltid glad på bilder
sammen med meg. I august har han hatt utstilling og jeg har bestilt et av bildene. 



Jeg har også en:


og en






7 kommentarer:

  1. Tror nok jeg må lese den før mamma får den. Hun får få den når hun kommer til jul, hvis jeg ikke rekker å dra nedover en tur først :P
    Jeg har ikke lest noe av Nygårdshaug før og heller ikke et slikt gratis leseeksemplar så det blir litt spennende =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig om du leser den. Tror du vil like den.
      Det blir spennende ja!

      Slett
    2. Jeg liker den, og jeg hater den :-P
      Jeg slet ganske med kapitlene om Gudolv. Så tørt og slettes ikke troverdig, som du er inne på. Jeg får også følelsen av at han er en god del eldre mann med Donald Duck navn.
      De kapitlene med Haydir er mye mer spennende og er, etter min mening, eneste grunnen til at boken fungerer.
      Nå må jeg snart lese en annen bok av Gert for å se om det er like sært i forhold til navn og sånt :-P

      Slett
    3. Slutten er forresten ganske så forutsigbar ja, bare ikke helt hvor og hvordan (før mot slutten). Så det er vel meningen, som du sier ;-)

      Slett
    4. Jeg har ikke lyst til å lese noe mer av Nygårdshaug. Artig at vi hadde en så lik opplevelse av boken.

      Da fikk jeg det bekreftet: slutten er forutsigbar, og den SKAL være slik.

      Slett
  2. Så flott omtale! Jeg leste også nettopp Eclipse i mai, og blogget om den forleden. Hvis du vil kan du lese den her: http://artemisiasverden.blogspot.gr/2015/08/samlenotat-erica-jong-jrgen-jger-tove.html#more

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk!
      Artig at du påpeker de merkelige navnene du også, hihi!

      Slett

Trivsel!

SØLVSTOLEN AV C. S. LEWIS