mandag 13. juni 2016

FORNUFT OG FØLELSE AV JANE AUSTEN - FAV!




Bildekilde: Bokelskere.no
https://bokelskere.no/bok/fornuft-og-foelelse/188771/



Han reiste seg og gikk bort til vinduet, tilsynelatende fordi han ikke visste hvor han skulle gjøre av seg; tok opp en saks som lå der, og mens han ødela både saksen og etuiet den hadde ligget i ved å klippe det sistnevnte i biter mens han snakket, sa han fort:


Fra side 488. 



Jeg har lest to romaner av Austen (1731–1805) før: Emma (1815) og Stolthet og fordom (1813). Den første likte jeg ikke noe sånn spesielt, den siste elsker jeg og er en favoritt. Nå som jeg også har lest Fornuft og følelse (1811) kan jeg si at nok en roman av Austen er blitt en favorittbok. 



I begynnelsen av dette året publiserte jeg en liste over bøker jeg håper å få lest innen året er omme. Fornuft og følelse er en av dem. Min gode venninne Kine (trykk her for link til bloggen hennes)  kommenterte etter å ha sett listen at jeg kan få låne hennes utgave av Fornuft og følelse som står i bokhyllen hennes. Jeg takket så klart ja; det er vel og merke helt fantastisk å kunne låne bøker på biblioteket gratis, noe jeg også gjør hele tiden, det er også fint å låne fra kjentes bokhyller. Utgaven til Kine jeg lånte (hun har flere, hun har en stor og tykk bok på engelsk med alle romanene til Austen samlet) er virkelig nydelig; den er liten i areal, kanten på sidene - slik som du ser de fra siden når boken ligger – er kantet med gull. På fremsiden er det et maleri som passer godt til historien. Selve sidene er tynne som typiske sider i en bibel; tynne som silketråder.
Jeg velger å sitere baksideteksten da den er mer enn god nok for å beskrive hva romanen handler om: 



Familien Dashwood lever et bekymringsløst liv på sin store og flotte eiendom i Sussex. Men da faren dør, blir alt forandret. Slektninger frarøver dem arven, og Dashwood-søstrene og deres mor blir nødt til å flytte fra Sussex til Barton Cottage i Devonshire. Her må de venne seg til et liv i atskillig enklere kår og skape seg et nytt miljø.
Den svermeriske Marianne møter snart John Willoughby, og forelsker seg hodestups. Den mer sindige Elinor sørger over adskillelsen fra Edward Ferrars, som er igjen i Sussex. Til tross for deres forskjellige personligheter, opplever begge søstrene store skuffelser i møtet med kjærligheten. Marianne viser sin sorg åpenlyst, mens Elinor ikke lar noen få ta del i sine følelser. Men i beste Austen-tradisjon er begge kloke, standhaftige og ærlige – og som alle Austen-heltinner finner de til slutt både kjærligheten og lykken.



Det er intriger, følelser og drama. Det er natur, vennskap, forfengelighet – og heldigvis: jordnærhet. Elinor rører meg med sitt stenansikt; så uvillig til å vise følelser unødvendig. Herrigud hvor jeg kjenner meg igjen. Hvor mange ganger har jeg ikke vært forelsket i noen det ikke passer seg å være forelsket i, enten av aldersforskjell eller noen som står meg nær har vært forelsket i samme person. Det har uheldigvis hendt så mange ganger og alle gangene har jeg båret det stille på innsiden, aldri gjort noe ut av følelsene mine, aldri pratet med noen om det. Jeg er Elinor, og Elinor er meg, vi lider i stillhet, som noen stolte martyrer som alltid taper og aldri lever. Det er noe romantisk og vakkert over det å lide i stillhet. Akkurat som meg skyr Elinor drama. Det er det verste jeg vet. Det er ikke rent få mennesker jeg har kuttet ut av livet mitt på grunn av deres hang til drama eller enkle tankegang der alt har handlet om gutter og menn. For meg blir det for ensformig, livet må by på mer enn forelskelse. Det er så mye mer som beveger meg og som opptar tankene mine. Jeg trenger mer å leve for enn bare det.
Fornuft og følelse er ikke bare en dramatisk roman – den er også morsom. Hysterisk er det å lese om den introverte familien Dashwood som elsker å lese, spille piano, tegne og sy; de dyrker stilheten og naturen i det lille huset omringet av åser og fjell. Der sitter de i perfekt harmoni . . . helt til deres overivrige, trivelige naboer kommer på døren og inviterer dem på middag, te, piknik, dans. Den stakkars introverte familien får aldri fred og jeg ler med skakk mens jeg leser. Påtvunget selskap daglig gjør sitt. Deres ekstroverte nabo som mener det godt sliter damene totalt ut. Jeg ler mens jeg leser hvordan de bytter på hvem som må gå i middagsselskap og hvem som skal få fri fra festlighetene. Austen er kvikk og skarp med pennen. Jeg er glad humoren er til stede i romanen.
Egentlig er det den eldste søsteren Elinor som er hovedperson. Det er hennes tanker og følelsesliv vi er nære. Det besynderlige er at det er Marianne med sitt intense følelsesliv som nesten konstant er midtpunktet. Hun med all sin drama understreker Elinors personlighet som klok, udramatisk og stolt. Den rake motsetningen.



Det er ganske mange mennesker med i historien; det er akkurat så det går bra å holde styr på hvem som er hvem – stort sett. Jeg synes Fornuft og følelse er mer lettlest enn jeg husker Stolthet og Fordom og Emma er. Det kan være jeg husker feil; likevel var jeg bekymret en stund for om denne utgaven er forenklet. Nå som boka er ferdiglest tror jeg ikke den er det. Språket er godt. Dagen jeg begynte å lese romanen klarte jeg nesten ikke å legge den fra meg; over hundre sider ble lest på en dag. Til å være meg med min langsomme lesehastighet og med alle maurene jeg har i rumpa som gjør at jeg ikke er glad i å sitte i ro noe lenge om gangen, ikke minst med en hund som burde luftet minst hver 6 time (har ikke en hage å slippe han ut i, i fjerde etasje bor vi; når vi skal ute må vi virkelig ut å gå, over broer, under trær, gjennom busker og løpende over gress) er hundre sider lest på en dag helt fantastisk og litt av en sjeldenhet. Det tok ikke mange dager før romanen var ferdiglest. 



«Dere komme til te hos oss i dag,» sa han, «for vi blir helt alene – og i morgen må dere absolutt komme til middag, for da blir vi mange til bords.» 


Fra side 138.



Fornuft og følelse av Jane Austen
Utgitt for første gang i 1811
Original tittel: Sense and Sensibility
H. Aschehoug & Co 2009
ISBN 978-82-03-21217-8
Roman
England
Kilde: Låner av Kine
526 Sider






Jeg har også en 


OG EN 




2 kommentarer:

  1. Så bra at du likte den! Nå gleder jeg meg enda mer til å lese den selv :-D Jeg tenker nok egentlig å lese den på engelsk, så spørs om jeg må sette den komplette samlingen av Austen på leselista mi neste år ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja! Håper du liker den også! Morsomt om det blir en favoritt eller to :-D

      Slett

Trivsel!

SØLVSTOLEN AV C. S. LEWIS