KRANSEN AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 1/3

Bildekilde: Bokelskere.no

Hun visste at villskogen rådde ulv og bjørn, og under stenen bodde troll og stusser og alvefolket, og hun blev redd, for ingen visste tall på dem, men der måtte være mangfoldige flere av dem enn av kristne mennesker. 

Fra side 18. 



Jeg har lest min aller første bok av Sigrid Undset! Og ikke den siste; i bokhyllen min har jeg flere uleste og nå holder jeg også på å lese bok to, Husfrue, i trilogien om Kristin Lavransdatter. Den første boken i trilogien, Kransen, kom ut i 1920. Senere (1928) fikk hun Nobelsprisen for sine middelalder-romaner. Boken jeg leser kjøpte jeg på et bruktboksalg i 2012. Tyve kroner mener jeg at jeg betalte for den, noe som er ganske billig for å si det mildt, spesielt med tanke på at det er alle tre romaner i en. Murstein.


Jeg har hørt så mye bra og lest så mange anmeldelser om Kristin av dere andre bokbloggere; jeg gledet meg helt vilt til å starte på den. Og endelig ble det Kristin sin tur. Da jeg begynte å lese fikk jeg litt sånn boksjokk: Ojsann, det var et gammelmodig språk. Utgaven jeg leser er fra 1992. Det er fint forlag har beholdt det gamle. Heldigvis ble jeg vant til språket, selv om jeg leser tregere på grunn av det. Det er mange gamle ord som er fremmede for meg så jeg følger nøyaktig med i teksten så sammenhengen skal stå klart for meg. Noe poetisk blir det også med alt det gamle, det er jo vakkert.

Så red de ut av gården i grålysningen. Tåken lå hvit som melk over bygden. Men om en stund tok den til å bli lettere, og så sivet der solskinn igjennom. Og dryppende av dugg lyste frem i den hvite dis, voller, grønne av håen, og bleke stubbmarker og gule trær og rogn med glinsende røde bær. Fjellsidene skimtet blå og stigende op i dis og damp - så revnet tåken og drev i dotter mellom liene, og de red nedover dalen i det herligste solskinn. Kristin fremst i flokken ved sin fars side. 

Fra side 26.


I kransen begynner det med barndommen til Kristin. Hun bor på "Jørundgård øverst på Silsvollene". Foreldrene hennes er dypt religiøse. Dette finner sted i middelalderen. Moren til Kristin er det jeg vil kalle en introvert; hun er folkesky og holder seg stort sett for seg selv. Hun har mistet mange barn og det har sett sitt preg på henne. Faren, Lavrans, er kjent for sin gode fysikk og vakre trekk i ansiktet. En bonde er han, men ligner en ridder. Jeg må si det som det er: jeg ble forelsket i Lavrans. Mannen som ligner en ridder i kropp og moral.
I denne historien får folketro og kristendom begge plass. Folketroen finnes fortsatt selv om de aller fleste har blitt introdusert for kristendommen innen Kransen finner sted. Kristin går i lære hos Åshild, går i føttene på henne og plukker urter, samler dugg fra bladene i sennatta og tåken. Åshild er en kjent trollkvinne som de fleste skyr. Når lillesøsteren til Kristin blir syk "driter" moren til Kristin i kristendommen og søker hjelp hos Åshild. Kristin lærer som liten hvordan å ta vare på lillesøsteren, som er sengeliggende, med kjerringråd og trolldom. Også presten i bygda hjelper til på sin måte. Lillesøsteren lever lenger enn noen skulle tro.

«Hvordan ser han ut, denne Erlend av Husaby?»«Å,» sa Lavrans og drog på det. «En vakker kar er han - på et vis. Men ikke ser han ut som han dugde til meget annet enn dåre kvinner.»

Fra side 174.

Kristin er lovet bort til  Simon Andresøn. Heller vil hun ha Erlend Nikulaussøn. Erlend har allerede to barn med en annen manns kone. De to, Erlend og Kristin, forelsker seg og ligger sammen i skyggene, i skjul. Lavrans liker Erlend dårlig og det samme gjør jeg. Jeg vet jo hva som kommer til å skje og ikke; jeg har jo lest bokanmeldelser. Det er vondt å være på feil side av boksidene. Jeg ønsker å like Erlend men makter det ikke. Undset er så god at jeg likevel forstår kjærligheten deres.
Det ble lettere å lese. Nå holder jeg på med bok to, Husfrue, og liker den bedre enn den første. Det er liksom lettere å lese. Jeg har igjen under to hundre sider av den. Det er en fryd å lese om Kristin. Selv om det går tregt. 

Korset av Sigrid Undset

7. Opplag 1992

H. Aschehoug og Co (W. Nygaard) 1988

ISBN 82-03-15270-8

244 Sider

Hard innbindning

Bokkilde: Min egen, kjøpt brukt

Roman

Trilogi

Norge

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

BØR BØRSON JR. AV JOHAN FALKBERGET - TRAGIKOMISK

Jeg skannet fremsiden. 

«Æ meine du e spænna gæln, Ida!» sa han. «Kos du færåt?» 

 Nei, nå glemte han seg og snakket simpelt trondhjemsk igjen. Heretter skulle det være slutt. Fra denne stund ville han utelukkende tale storing. «Tillater meg herved at tilspørre Dem hvorlunde Demses oppfører Dem?» sa han og hjalp Ida ut.

Fra side 316.

Jeg har arvet en bok med tre romaner i seg av Johan Falkberget. Den første i den, Eli Sjursdotter, har jeg lest. Nummer to er Bør Børson Jr. og den har jeg også lest. Hadde det ikke vært for at jeg arvet disse bøkene vet jeg ikke om jeg noen gang hadde lest Falkberget. Det til tross at han er en av Norges mest kjente forfatter og politiker (arbeiderpartiet).


I følge Wikipedia er det en bok til om Bør Børson før denne, den heter Bør Børson - Olderdalens største sønn og den kom ut i 1920 akkurat som Bør Børson Jr. Jeg finner den ikke på noe bibliotek i landet, så å låne den der kan jeg ikke. Den er heller ikke på nettsiden til Det Nasjonale Biblioteket. Ei heller på noen antikvitetsbutikker på nett, Finn.no eller noe lignende. Kronologislave som jeg er vil jeg jo gjerne lese den. Det er i tillegg en tredje bok om Bør Børson, også det oppdaget jeg takket være Wikipedia. Den er lettere å få lånt eller å få tak i, heldigvis. Jeg håper å kunne lese den i 2016. Den heter Den nye Bør Børson jr. og kom ut i 1927.

Romanen Bør Børson Jr er til tross for at jeg aldri hadde hørt om den (!) før den ble arvet kjempe kjent. Det er blitt både en film og den settes stadig opp på teater rundt om i landet.

Forfatteren. Bildekilde.

Bør Børson er en ung mann som skal til å åpne en «detaljforretning» på bygda der han bor. Han drømmer om å bli ustyrtelig rik og eie hele Olderdalen der han bor. Han er glad i unge damer og er ubesluttsom med hvem han faktisk er forelsket i. Først er det Josefine. Senere noen andre. Bør er en korttenkt herremann. Han er også ganske tåpelig. Han dummer seg ut og roter seg opp i hysterisk morsomme situasjoner. Falkberget får meg til å le høyt med Bør Børson. Det skjer mange spennende hendelser og det er få sider mellom dramaet som finner sted i bygda Otterdalen. I karakteren Ole Elveplass har Bør funnet seg en plageånd som det ikke skal bli så enkelt å bli kvitt. Ole er en fattig mann med barn og kone som sulter. Han vet å utnytte seg av naive Bør Børson! Men Bør Børson har flaks i uhellene! Han er ikke så enkel å ramme som en skulle tro. Bak ryggen hans gjør de narr av ham og det er ondskapsfullt. Men det er ikke bare gøy; jeg blir også frustrert og vil rive meg i håret.

Jeg ble faktisk fortvilet når jeg leste, Bør er så tåpelig, jeg klarer ikke å synes det er bare gøy alt i sammen. Jeg blir også lei meg. Jeg får assosiasjoner til serien om Elling. Da jeg leste bøkene om Elling føltes det som tortur. Jeg er nemlig så redd for å bli en slik karakter som Bør og Elling. Det de har til felles er jo at de ikke vet det selv. At de er tåpelige og blir gjort narr av!

Jeg skulle ønske romanen Bør Børson Jr. var morsommere. Den er ganske morsom, men med denne herlige hovedpersonen er det så mye mer Falkberget kunne stelt i stand. Det er ingen grenser for hva slags morskap og hendelser som kunne skjedd. Aller slags hysteriske episoder er troverdige med Børson.
Det er vel en slags lærepenge i denne romanen. De rike blir fremstilt som tåpelige og falske. De hardtarbeidende som ærlige?

Selv om Bør Børson Jr. ikke er like vanskelig å lese som Eli Sjursdotter er det gamle språket til Johan Falkberget fortsatt utfordrende. Den her typen humoristisk og useriøs (ikke i vond forstand) litteratur er ikke meg. Men en så kjent roman som dette er jeg glad for å ha lest.

Har du lest noe av Falkberget, eller planlegger å gjøre det?
Arver du bøker, leser du dem?

Eli Sjursdotter; Bør Børson jr; Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget

H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1985
Orginalt utgitt for første gang i 1920
ISBN 82-03-11034-7 (komplett)
648 Sider (3 romaner i 1)
Norge
Roman
Serie
Kilde: Min egen, arvet

Mamma sendte meg en mms. De var i hyttehuset sitt.
Stakkars hunden. Kurven er jo for liten.