fredag 23. juni 2017

LILLE LINERLE AV MYRIAM H. BJERKLI



Bildekilde: Bokelskere.no



Uff, tenkte Mari mens hun leste. Hvorfor får voksne barn, når de egentlig ikke vil ha dem? Skjønner de ikke at barna blir lei seg, da? 


Fra side 173.



Jeg har lest en bok jeg ikke likte. Nå skal jeg prøve å forklare hvorfor. Først; hvordan kom boken til meg? Jeg fikk en e-post fra forlaget som spurte om jeg kunne tenkt meg et gratis lesereksemplar. Jeg takker alltid ja til slikt, synes det er en fin måte å lese bøker jeg ellers kanskje ikke hadde oppdaget. Boken som kom i postkassen har et omslag jeg synes er fint for det er så uhyggelig stemningsfult men klarer samtidig å være pent. Romanen beskrives som "en kriminalroman". 
For å sitere Geir Tangen (link til anmeldelsen hans):

"Det vil nok være dem som vil argumentere med at dette ikke er rendyrket krim, men i grenselandet mellom krim, psykologisk thriller og dystert drama."


Ja! Lille Linerle er for meg ikke en rendyrket krim. Geir er fremsynt da jeg undret meg så; boka minner meg mer om en psykologisk thriller og et dystert drama for etterforskningen som finner sted er nesten ikke tilstede; den finner sted i kulissene som vi nesten ikke er med i. Vi er sammen med Mari - den lille jenta som forsvinner, og mora hennes. Og den etterforskningen vi deltar i - den er ikke særlig imponerende.


Lille Linerle kom ut i mars 2017. Barnet Mari og mora Sissel bor "i en skakk og trekkfull hytte utenfor Sandefjord." Mari forsvinner og politietterforsker Håkon Haakonson leder etterforskningen. Hun ble sist sett på stranden og jakken hennes blir også funnet flytende på havet. Det søkes med båt og helikopter, manngard og hunder, men Mari er som sunket i jord- havet. Det blir det naturlige å gå ut fra også, alle tror det: Mari har druknet. Etterforskningen stoppes. Men Mari, syv år, har ikke druknet. 


I etterbølgene står mora igjen helt knust. Hun er heldigvis ikke helt alene, hun har en rik kjæreste som heter Petter. Petter viser seg å være dominant og kontrollerende, og Sissel opplever et redselsdrama bestående av fysisk og psykisk mishandling. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg har ingen sympati med mora. Vil du vite hvorfor? Jeg synes hun er så usedvanlig dum og korttenkt. Det er som om hun ikke eier en personlighet for hun gjør absolutt alt kjæresten vil fra begynnelsen av; det er ingen viljestyrke eller kraft i dette mennesket - hun bare flyter dit bølgene tar henne . . . Det er fryktelig vanskelig for meg å føle sympati for noen som ikke har ryggrad og klarer å tenke selv. Et menneske som er så enkel å kontrollere, som overhodet ikke følger med på det som skjer i rundt henne - jeg mener - rett foran nesen hennes! Varsellampene blinker men Sissel ser dem ei. Hun bortforklarer aboslutt alt og setter ikke spørsmålstegn med noe. Hun lever i en boble av fornektelse som gjør meg helt koko å lese om.

Mari er bortført. Det skjer tidlig i boken og det står også på baksiden av boka, så jeg avslører ingenting som du ikke oppdager veldig tidlig selv. Ondskapen som blir beskrevet er detaljert og det er vondt å lese. Nå skal jeg endelig være litt positiv. jeg synes Myriam skilder Mari og hvordan hun tenker godt! Situasjonen hennes og kidnapperens tanker - alt føles troverdig på den kanten. Jeg slet virkelig med å holde følelsene mine i sjakk for jeg synes det er så vondt det som blir gjort. Jeg føler meg så hjelpeløs for jeg vil gjøre noe for å hjelpe de som opplever slik. Og det er det jeg tror Myriam H. Bjerkli vil med Lille Linerle - hun vil belyse noe som hender hele tiden over hele verden: menneskeslaveri, mishandling bak lukkede dører mellom et par, pedofili, omsorgssvikt, elendig politiarbeid, medias blodtørstige oppførsel, kidnapping, depresjoner, vold. Det jeg ikke forstår er hva forfatteren vil vi skal gjøre med dette? I Lille Linerle beskriver hun alt dette - men hun gir oss ingen løsninger - og det verse for meg - ikke noe håp. Hva blir da poenget med historien om Mari? Hvor vil forfatteren? Det er jo bare ondskap. Ingen sympatiske personer. Historien forutsigbar uten spenning - du har ikke tro på at det vil løse seg.
Lenge prøvde jeg å forstå hvor romanen ville. Så forstår jeg det. Etter to hundre sider skjønner jeg hvor forfatteren vil. Lille Linerle er et samfunnskritisk verk. Korrupsjon og penger, uløste kidnapingssaker, hvordan oppstår pedofili, hva gjør arv og miljø med oss. Myriam viser oss dette (men gir oss ingen løsninger).
Jeg vil bare ha det frem i lyset at jeg synes kjæresten til mora er usannsynlig rik; noe som ikke henger på grep da han kaster rundt seg penger til en hver anledning. En forblir faktisk ikke rik ved å bruke penger men ved å spare. Renter. I den hastigheten Petter bruker penger på skulle han ha vært blakk. Nå kan ikke jeg mye om økonomi, men dette vet jeg: du forblir ikke rik ved å bruke penger på unødvendige ting, men ved å spare dem. Onkel Skrue.

Boka er språklig lettlest. Går fort å lese. Jeg synes språket er godt og tankegangen til pedofile er også godt forklart. Hun får frem hvordan den pedofile selv ikke tenker om seg selv som pedofil eller slem. Myriam har skrevet både noveller og romaner før. Dette er hennes første kriminalroman. Hun er fra Tromsø.


Dette var ikke en god leseropplevelse for meg. Jeg vegret meg for å lese videre da innholdet er mørkt og grusomt. Det var ikke godt å lese og det føltes helt meningsløst. Nå skal jeg gi Lille Linerle videre til en venn, han ville gjerne lese den og mente han mest sannsylig ville like den bedre enn meg. Jeg fortalte han også at til tross for at jeg hadde en dårlig leseropplevelse så virker det som andre er veldig positive til boka (du finner linker til flere anmeldelser lenger nede). 


Til tross for romanen ikke falt i smak hos meg gjør den det veldig godt. Heldigvis har vi forskjellig smak og preferanser, ikke alle liker det samme, og det er helt i orden synes jeg. På nettavisen ITromsø står det i et intervju med Myriam (trykk her for link):


Første opplag av boken forsvant på to uker, og et nytt opplag ankommer over helgen. Boken er utgitt av Liv Forlag og er tilgjengelig som både vanlig bok og i e-bokutgave. Den skal kunne bestilles inn av samtlige bokhandlere i Norge. Bjerkli selv er allerede i gang med sin neste krimbok.


Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli
Forlagshuset i Vestfold as/LIV Forlag 2017
ISBN 978-82-8330-135-9
Kriminalbok
Hard innbindning
383 Sider
Norge
Bokkilde: tilsendt gratis lesereksemplar


Mitt eget bilde. 


Andre som har skrevet om Lille Linerle:


Geir Tangen bak bloggen Bokbloggeir
Astrid Terese bak bloggen Betrakninger 
Ann Christin Berg bak bloggen My criminal mind
Denkriminellebokverdenen 
Bjørn Bakken bak bloggen Bjørnebok
Åslaug bak bloggen Min bok-maleblogg 
Gro bak bloggen Groskro's verden
Forfatteren selv presenterer boka si på bloggen til Trude Helen Hole
Rita bak bloggen Ritaleser 

Anmeldelse skrevet av Kirsten Muhle, Litteraturformidler, Sandefjord bibliotek
Tone bak bloggen Tones bokmerke 
Ina bak bloggen I bokhylla
Cicilie bak bloggen Tjuetre.06

Eilin bak bloggen Overtenkning 




Jeg har også en Musikkblogg






8 kommentarer:

  1. Jeg ble skikkelig nysgjerrig på denne boken da jeg så stjernen du ga den. Enda mer nysgjerrig nå! Spørs om det blir Lille Linerle som blir med på tur :-P
    Godt skrevet omtale :-D

    SvarSlett
    Svar
    1. Forstår godt du blir nysgjerrig. Kan godt hende du liker den, de fleste gjør nemlig det! Så hadde ikke overrasket meg. Men noe trivelig ferielesning er det ikke; ta med noe koselig som du kan lese etterpå også. Nemi, en barnebok eller to.. Etter Lille Linerle hadde jeg et sterkt behov for å bli klemt, og jeg leste den siste barneboka fra Cathrine (hun som skrev Perlehviskeren) og det gjorde veldig godt. Og nå har jeg begynt på Narnia-bøkene som jeg låner av deg og skal bare kose meg. Bare må.

      Gleder meg til å lese anmeldelsen din av Lille Linerle når den tid kommer. :-D

      Slett
    2. Blir spennende å se. Jeg har Wheel of Time-serien og masse manga klar på mobilen så jeg er forberedt ;-) Kos deg masse med Narnia <3

      Slett
    3. Det høres veldig bra ut. :-D

      Slett
  2. Jeg tar deg på ordet, og holder fast ved beslutningen min om ikke å lese denne boka. Jeg orker ikke å utsette meg for en historie som bare er full av meningsløs ondskap. For meg er det faktisk nok å vite at grusomme ting faktisk skjer, og jeg trenger det virkelig ikke som underholdning. Det blir litt på samme måte som når jeg følger med på nyhetene om ting som skjer, men hopper av når de går over til å formidle personlige/ private beretninger. Jeg vet at ei blokk brant i London, massevis av folk døde- GRUSOMT! Jeg trenger ikke beskrivelsene fra dem som var der, jeg har evig nok fantasi til å forestille meg resten helt uten hjelp...
    Tenker det skal gå bra å finne bøker det er lettere å leve med enn denne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke les den, du trenger det ikke. Mener du tar rett beslutning. Jeg liker jo mørke krimbøker, har slukelest alt av Mo Hayder, og nå høres jeg Stalker av Lars Kepler - kjempe voldelige og grusomme greier! Men Lille Linerle synes jeg er verre enn disse og det sier litt.

      Slett
  3. Det er rart med det men jeg har hele tiden tenkt at denne boka ikke passer meg, noe med mangel på finesse og for mye av det gode. Tvilen holdt seg selv etter, kanskje spesielt etter, alle de gode omtalene som begynte å dukke fram. Det var noe i ordlyden. Lastet den likevel ned på ebokbib, og trengte bare 3 sider for å sende den tilbake. Dessverre uten å reflektere så nøye over hva problemet var. Hadde egentlig tenkt å presse meg gjennom - for bekjempe - hva det nå var... men you did it for me,, så takk for det..

    Tror du setter fingren på det når du sier det er meningsløst når det overhode ikke finnes lys i mørket. Sjangeren lover implisitt at man skal finne en løsning, ihvertfall blaffvis, et aldri så lite virkelighetessprang der, krim, samfunnsrealisisk, or not, fungerer ikke uten et fiksjonselement av håp..

    Literary fiction kan kanskje slippe unna med. Stoner slapp tildels unna med det. eg, trauring liv som går jevnt nedover - til han dør..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja. Med krim så forventer vi håp, en løsning, en lærepenge for de slemme. I Lille Linerle er det intet. Men så er den ikke "egentlig" noe krim- mer en kritikk av et samfunnsproblem. Men skal boken være sånn - uten håp, bare meni ngsløs ondskap, ingen løsning - da må språket gjøre opp for det handlingsdrivet som mangler. Språket må være poesi, flyt, finesse som du nevner. Språket må være en opplevelse i seg selv. Forfatteren skriver ikke dårlig, ei heller så godt at hun slipper unna meg kritikk av meg.

      Slett

Trivsel!

30 SPØRSMÅL RUNDT BØKER