Cathrine tok kontakt med meg på e-post (
stjernekastblogg@hotmail.com) og spurte om jeg ønsket å motta et lesereksemplar av hennes nyeste barnebok. Denne gangen samarbeider hun for meg med et nytt bekjentskap:
Christoffer Paulsen. På hjemmesiden til forlaget står det Christoffer er illustratør, skuespiller og regissør. Cathrine har tidligere skrevet barnebøkene
Perlehviskeren (2015),
Natthaven (2016),
Beatrix og dunklumpene (2016) og
Tusen ønsker (2017). Hun har jobbet med illustratørene
Petter Winther,
Elisabeth Talen og nå
Christoffer Paulsen. Bokforlaget
WilhelmsenWinther har de startet og drifter selv. Som dere kan se av alle titlene de allerede har rukket å gi ut på kort tid (!) er dette mennesker som ikke er redde for å ta i et tak og som har en stor skapelsesevne. Det alle bøkene deres har til felles og som forlaget deres står for er følelsene som barn går og bærer på, og hvordan å kunne håndtere disse. Barnebøkene formidler at følelser - positivte og negative - er ikke farlige og trenger ikke å gjemmes bort. Dette er viktige sakere a' dere. Ikke bare for barn. Men oss alle. Jeg kan ikke tenke men noe viktigere enn den psykiske helsa hos mennesket. Å kunne fremme god helse starter ikke i tyveårene. Det starter i barndommen og hvordan vi føler oss - eller riktigere: hvordan vi håndterer følesene våre (!) bestemmer hvor friske vi er, hvordan vi har det; hvordan vi behandler andre og viktigst: hvordan vi behandler oss selv.
Jeg mener barnebøkene Cathrine har skrevet og gitt ut er fremmende for barns helse. Fine og spennende er de også.
Julia og nordlyset er en magisk fortelling. Frempå boka står det en liten klistrelapp med teksten "Magiske eventyr om følelser" og deres nyeste tittel er intet unntak. Boka som møtte meg i postkassen har en nydelig fremside som sender tankene mine til vinteren. Historien om Julia er en julefortelling. Det er julekvelden og fortellingen begynner stressende: Julia må på do! Hun må tisse! Hennes pappa er selveste julenissen og hun og familien hennes er magiske nisser som ikke skal vise seg for mennesker. I år er Julia for første gang gammel nok til å bli med i sleden og gi bort julegaver. Det er på høy tid for nissepappa har det travelt og er veldig sliten av tidspress og jobb. Alle hender små er med og hjelper til. Slik går det ikke.
Julia må tisse før avreise, løper på do, jeg som leser virkelig føler på den stressende situasjonen, det er et så kjent fenomen, det at en alltid må tisse når en har det kjempe travelt. Innen hun kommer løpende ut er sleden, reinsdyra, søsken og pappa dratt. Den sorgen og ensomheten som treffer den lille jenta på 4 år er hjerteskjærende. Der står hun ensom og forlatt, tvunget til å være alene hjemme for noen timer. På selveste julekvelden.
Historien tar opp tema som ensomhet, det å være minst i flokken og kanskje viktigt: det å føle at en er for liten i størrelse og alder til å kunne hjelpe til, være med i felleskapet, å ha noe å gi! Julia beviser før boken er slutt at hun betyr noe og at hun er til god hjelp. Men før den tid trenger Julia også hjelp. Hun er sint og trist i begynnelsen men kommer frem til at hun skal klare å gjøre noe for å hjelpe nissepappa. Et snøbarn dukker opp og tar Julia med på en spennende og vakker reise. Mer enn det skal jeg ikke avsløre.
(Psst! Vi hilser muligens på en Kong Nordavind og en Dronning Nordlys).
Der bor familien Frost, og der er familien Kulde, de leker jeg ofte med. Og der bor familien Sludd de er ganske sutrete og grinete og ikke så morsomme å leke med, egentlig.
Den følelsen det gir å kunne få hjelpe noen skal ikke undervurderes. Det er godt for hjerte og selvbilde. Selv om en er liten kan en hjelpe stort. Det er så godt å få hjelpe! Å få være med! Å få uventet hjelp når en trenger det som mest!
Bildene jeg liker best er de som er lune og koselige.
Det er ikke alle bildene jeg liker like godt. Jeg vet ikke hvilken teknikk som er brukt, men jeg tror jeg vil beskrive dem som animerte med et dataprogram? Ordet animert er sikkert feil; jeg får assosisasjoner til hvordan barnetv er idag kontra hvordan det var da jeg var liten. Da jeg var liten så det ut som filmene var tegnet og fargelagt på papir (det så slik ut, men om de faktisk
var det er noe annet) mens idag ser barnetv ut som det er tegnet og laget ved hjelp av noe dataprogram. Resultatet finner jeg ikke like sjarmerende men de er likevel koselige. Bildet over av gutten liker jeg kjempe godt! Eksempel på et bilde jeg ikke finner like sjarmerende og bra (tatt bilde av boka med mobilen):
Det er ikke det at jeg synes bildene som ser "datalaget ut" er stygge. Langt i fra. Jeg bare foretrekker de andre. Bortsett fra et bilde på side 42 som jeg ikke liker til tross for at det ser faktisk ut som det er laget for hånd. Årsaken til at jeg ikke liker det bildet spesifikt er at jeg synes det ser malplassert ut, jeg ser ikke helt hva det er og tenker det må da bli for abstrakt for et barn? Mørkt og skummelt synes jeg det er også. Hvis vi ser bort fra det; det er så mange lune og gode bilder i barneboka, skulle gjerne lagt ut alle men dere burde heller ta en titt på boka, følge forlaget på Instagram og se på nettsiden deres.
Det er mye tekst. Boka er på 54 sider men mange av dem er illustrasjoner og de sidene er ikke alltid fylt helt opp med tekst, men mange sider har mye tekst; tekststørrelsen er dog stor og lett å lese. Unødvendig av meg å skrive det - boka er ment å leses høyt - og jeg tror ikke det er tenkt at alle sidene i barneboken skal leses på en gang.
Passer for barn fra 4 år og oppover (og voksne).
Julia og nordlyset av Cathrine Wilhelmsen
Illustrert av Christoffer Paulsen
1. Utgave, 1. opplag 2017
WilhelmsenWinther
ISBN 978-82-690371-6-6
54 Sider
Barnebok
Norge
Bokkilde: Lesereksemplar
Trykk her for å se nettsiden til forfatteren og her kan du også kjøpe boka
Anmeldelse fra Birthe bak bloggen Jeg leser.Anmeldelse fra Tine sin bloggAnmeldelse fra Belinda bak bloggen Bokvrimmel
