onsdag 18. april 2018

ROMAN AV AUDUN MORTENSEN




Jeg tenker på urokser og engler, fargestoffer som aldri forsvinner, profetiske sonetter, kunstens tilfluktssted. 



Fra side 7. 



For en drittbok. Unnskyld meg.




Øystein Aldridge skriver i en artikkel:

I 2010 vekket det en viss oppmerksomhet da Audun Mortensen ga ut boken Roman, som var en versjon av Vladimir Nabokovs klassiker Lolita skrevet baklengs.


Dette stemmer, dette kan jeg gå god for; først leste jeg den originale Lolita (1955) og fortsatte med Roman (2010) av Mortensen etterpå. Den er Lolita baklengs. Ingen tvil om det. En merkelig leseropplevelse. Først å lese Lolita rett vei, også snu i døra og lese den tilbake like langt. Noen forandringer har Audun gjort med navn og kjønn. Øystein Aldridge skriver her:

Audun Mortensens forfatterskap er i høy grad basert på sampling, remiksing og lån fra andre forfattere.



Roman er en gutt og hovedpersonen en voksen kvinne. Gutten blir ut i boka gravid. Fra tidlig barnsben av kler han seg i kjoler og badedrakter. Kvinnen barberer seg i ansiktet daglig og beskriver seg selv om maskulin. I starten tenkte jeg Audun har gjort en moderne vri og fremstilt et transseksuelt barn. Senere da tenåringsgutten er gravid spurte jeg meg selv om vedkommende hadde skiftet kjønn, og . . .  nei. Som du forstår: denne utgivelsens er et rot, og det henger ikke på grep. Jeg har skrevet ned adjektiver i notatboken min som forvirrende, uryddig, ulogisk, ".tatt ut av sammenheng" .
Fun fact: Mennesket som fødte meg så omslaget på boka og spurte om den handler om sex. Handler Lolita om sex? I stor grad, men den er jo mer. Lolita er sinnsykdom, begjær og selvhat. Ikke minst Amerika på kryss og tvers. Det positive med å lese Roman (og det er å strekke det langt): 1. Et dypere dykk ned i den originale Lolita, 2. om det er lenge siden du har lest originalen kan du repetere den ved å lese Roman uten å ha dårlig samvittighet for å bruke dyrebar lesetid på å lese de samme bøkene to ganger (så mange bøker, så lite tid).



I en artikkel hos Framtida.no står det Mortensen har brukt et dataprogram for å snu Lolita - altså ikke kopiert setningene og skrevet de inn i Word selv en gang; og det står også forfatteren har sagt han ikke en gang har lest det ferdige resultatet. Snakk om å gjøre minst mulig. Å ha skrevet Lolita baklengs, kopiert for hånd, bokstav etter bokstav, setning på setning: det hadde det i det minste stått respekt av.
Sitat fra Framtida.no: 




Romanen Roman (2010) er Nabokovs Lolita baklengs setning for setning, ein roman som av praktiske grunnar blei generert av eit dataprogram, og som difor teknisk sett ikkje er skriven – eg etter eige utsegn heller ikkje lesen – av forfattaren sjølv.

Hvis ikke Audun leste sin egen bok selv etter utgivelse: hvordan kan han forvente vi skal bruke tid og penger på å kjøpe og lese den? Ganske frekt. De siste ukene har jeg lest mange artikler og intervju om og med Mortensen, og det virker for meg som Audun ikke er et menneske som ønsker å bli likt. I intervjuene fremstår han med sine svar arrogant, overlegen, vanskelig og kverulant. Ikke minst lur og litt ertende.
Nå skal jeg fortelle hvorfor jeg leser Roman av Mortensen.
Jeg har tidligere lest av forfatteren i denne rekkefølgen med terningkast gitt:

Aaliyah - terningkast 3 - kjøpt selv, min egen
Alle_forteller_meg_hvor_bra_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det - terningkast 5, lånt på biblioteket
27 519 tegn med mellomrom - terningkast 5, lånt på biblioteket
Dyr jeg har møtt - terningkast 3, lånt på biblioteket


Som dere ser har jeg lest 3 diktbøker og 1 bok med essay. Halvparten liker jeg veldig godt, og den andre part sånn middels, samtidig er den middelse leseropplevelsene av en såpass velsmakende opplevelse at jeg bare fortsatte. Når en har lest over 3 titler av en forfatter er en så godt i gang med å lese hele forfatterskapet, en kan da ikke bare stoppe der. Og selv om Roman vil stå i mitt minne som en helt jævlig leseropplevelse skal jeg fortsette å lese Audun. For det jeg liker liker jeg så godt, også er jeg jo så godt i gang . . .
Mortensen er interessant. Han er en kunstner. En luring. Intelligent. Original. Jeg er kjent for å like å plage meg selv (og det tror jeg Audun gjør også). Vi lager oss regler vi må følge.
Jeg fullfører alle bøker jeg begynner på - før eller senere. Det er ikke aktuelt for meg legge fra meg en bok for alltid. Det er et godt eksempel på en regel har jeg laget for meg selv, og ved hver fullførte bok om det så er en barnebok eller en Audun-bok er jeg stolt og fornøyd.
Å lese Lolita baklengs har vært merkelig, rotete og meningsløst. Noen få sider inn i boken og jeg finner den originale klassikeren med en gang, forfatteren har ikke gjort mye for å kamuflere. Å forkludre med bok-klassikere - de er jo helligbrøde; det kan føles som Audun her har gjort seg skyldig i blasfemi. Originalen er en nært perfekt roman, tidløs, høyt elsket og fortsatt lest: hva er poenget med Audun sin utgivelse?





Men la oss ikke avslutte positivt - for Roman var virkelig helt jævlig å lese. Det føltes som om boken aldri skulle slutte, at den hadde tusenvis av sider. Tvangslesning på høyt nivå. Det er et rot med skifting av kjønn, detaljer henger ikke på grep, det blir merkelig og teit. Tidvis også humoristisk - det må sies. Det eneste som er bra med boka er jo det Vladimir Nabokov har skrevet - og da leser en heller hans bøker enn Audun sin. Det har vært en meningsløs leseropplevelse da jeg ikke har fått noe ut av lesningen. Det er for meg definisjonen på dårlig kunst. Jeg har gitt terningkast 1 på Bokelskere, 1 stjerne gitt på Goodreads. For meg er ikke dette litteratur, det er kunst - ja; men ikke en roman. Det er et prosjekt, et forsøk på å provosere (det lyktes). Det sies den originale Lolita ble bannlyst da den kom ut og fikk reaksjoner for dens pedofile hovedperson. Audun sin bok skaper reaksjoner for helt andre saker som Hva er litteratur, Er plagiat lov, Vil noen merke det om jeg gjør sånn her, Jeg er en luring-forfatter pass dere. Den type oppmerksomhet får Audun Mortensen. Men fordi om et kunstprosjekt får mediadekning og skaper en diskusjon gjør det ikke vellykket. Jeg kan ikke en gang si dette har vært et godt forsøk fra forfatterens side.


Roman av Audun Mortensen
2010 Flamme Forlag
1. Opplag
ISBN 978-82-02-33598-4
325 Sider
Innbundet
Norge
Konseptduell kunst
Bokkilde: lånt på biblioteket



AKTUELLE LINKER OG KILDER


Artikkel om boka Samleren hos Aftenposten

Side der  fransken i den originale Lolita er oversatt til engelsk

Bendik Wold debatterer om Roman på siden til Aftenposten

Artikkel om Audun Mortensen hos Morgenbladet 

Artikkel om Audun Mortensen hos Framtida.no

Forfatterens hjemmeside

Intervju med forfatteren hos DN.no

Intervju med forfatteren hos Natt og dag

Anmeldelse av Roman hos Dagbladet.no



Jeg har også en Musikkblogg

4 kommentarer:

  1. Så flink du er som har lest denne! Jeg blir jo som vanlig nysgjerrig, men jeg tror nok ikke jeg noen gang kommer til å lese Roman; den høres jo helt jævlig ut...

    SvarSlett
  2. Wow, for en modig anmeldelse! Å sette ord på det du mener om boken, selv om det er en drittbok - imponerende!

    SvarSlett

Trivsel!

GROVT ØYE AV VEMUND SOLHEIM ÅDLAND