SAMLEREN AV AUDUN MORTENSEN

 

Hun hadde fått medhold av naboen, en smørblid frisør fra Skåne, som tilbrakte mesteparten av fritida på treningsstudio, med en hemmelig drøm, som Solheims mor var blitt innviet i, om å etterutdanne seg til personlig trener. Da Jan Solheim ble introdusert for ham for første gang, med yrkestittelen «kritiker», hadde kroppsingeniøren kvittert lakonisk: «Det låter inte snällt.» Med andre ord, en av mange måter å si cui bono på: Godt for hvem? Den folkelige betydningen av å være kritisk var vel noe i nærheten av å være sur og negativ, å være festbrems. Jan Solheim, profesjonell festbrems. 

Fra side 14. 

Denne teksten vil starte med flere sitat fra nettstedet Natt og dag. De har jo forklart hva boka Samleren handler om mye bedre enn jeg noen gang ville klart. 

Natt og dag skriver "I februar i fjor avslørte Audun Mortensen i et intervju med NATT&DAG at hans da siste bok Samleren var en resirkulert artsy-krimroman fra 1970-tallet. Dette førte til en debatt om hvorvidt boka var å anse som plagiat. Advokatfullmektig Hedda Baumann Heier mente den var det, mens Mortensen selv mente utgivelsen måtte forstås som et selvstendig verk. " Link. 

Videre: 

"I dag ble det i en uttalelse på hjemmesiden deres kjent at Flamme forlag trekker boka fra videre salg, og at inntektene fra utgivelsen går til etterkommerne av Charles Willeford, forfatteren av originalverket The Burnt Orange Heresy."

Mer: 

"Foruten å ha oversatt The Burnt Orange Heresy til norsk, har Mortensen plassert den i en norsk kontekst og endret fortellerens synsvinkel fra første- til tredjeperson. Mortensen oppga til NATT&DAG i fjor at han hadde oversatt verket i Google Translate.

– Etter oversettelse via Google Translate retusjerte jeg minst mulig, men tilstrekkelig for at boka kunne «fungere» som en romanaktig roman, sier forfatteren selv."

Så hva synes jeg som har lest begge bøkene etter hverandre, er dette plagiat? Ja. Mortense har gjort forandringer som i sted, navn, kjønn, noe av dialogen. Men hendelsene, reiser, rekkefølgen - alt er likt. Han har ikke diktet sin egen historie eller skapt nye karakterer. Historien er nesten helt lik, setning for setning. 
Men synes jeg plagiat er greit? Nei, en må gjerne fornye, kopiere men alltid si Takk og gi et nikk fra hvor henn.

Han hentet likevel en avlagt slåbrok i tykk bomullsfrotté fra klesskapet, asurblå med tynne striper i oransje og kremgult, kastet den over seg som en løs kjole, noe betenkt, vel vitende om at en slåbrok alltid fikk føttene til å tasse istedenfor å gå.

 

Fra side 42.  

Synes Samleren er morsommere og bedre enn originalen. Skulle ønske jeg ikke syntes det, føles jo feil når noen har tatt uten å spurt. Her en link til tankene mine om originalen og hva den handler om. Ser ikke poenget med å skrive hva Samleren handler om her siden det er jo det samme . . . Romanen handler om et stjålet kunstverk, her har Mortensen gjort det samme i virkeligheten. Etter å ha lest denne og tidligere lest Mortensens kopi av Lolita (setningen for setning baklengs) er jeg lei. Oppgitt. Føles så håpløst. Meningsløst. Hva er poenget med å gi ut slikt? Jeg ser ikke kunsten i dette.
Alt dette for å skape en debatt om hva som er plagiat? Et eksperiment for å få oppmerksomhet i media og bli en mer kjent forfatter? Kan en ikke gjøre det på andre vis som er bedre?
Har en ulest bok igjen av Mortensen i ulesthylla mi (Fire dager i Berlin (2017), den skal jeg lese. Men etter den er jeg ferdig. Ikke flere.

Samleren har jeg kjøpt selv og er på 200 sider.

Her er de andre bøkene jeg har lest av Mortensen: 

Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (2009)

Roman (2010)

Aaliyah (2011)

27 519 tegn med mellomrom (2013)

Dyr jeg har møtt (2014)

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

ROMAN AV AUDUN MORTENSEN

Jeg tenker på urokser og engler, fargestoffer som aldri forsvinner, profetiske sonetter, kunstens tilfluktssted. 

Fra side 7. 

For en drittbok. Unnskyld meg.




Øystein Aldridge skriver i en artikkel:

I 2010 vekket det en viss oppmerksomhet da Audun Mortensen ga ut boken Roman, som var en versjon av Vladimir Nabokovs klassiker Lolita skrevet baklengs.

Dette stemmer, dette kan jeg gå god for; først leste jeg den originale Lolita (1955) og fortsatte med Roman (2010) av Mortensen etterpå. Den er Lolita baklengs. Ingen tvil om det. En merkelig leseropplevelse. Først å lese Lolita rett vei, også snu i døra og lese den tilbake like langt. Noen forandringer har Audun gjort med navn og kjønn. Øystein Aldridge skriver her:

Audun Mortensens forfatterskap er i høy grad basert på sampling, remiksing og lån fra andre forfattere.

Roman er en gutt og hovedpersonen en voksen kvinne. Gutten blir ut i boka gravid. Fra tidlig barnsben av kler han seg i kjoler og badedrakter. Kvinnen barberer seg i ansiktet daglig og beskriver seg selv om maskulin. I starten tenkte jeg Audun har gjort en moderne vri og fremstilt et transseksuelt barn. Senere da tenåringsgutten er gravid spurte jeg meg selv om vedkommende hadde skiftet kjønn, og . . .  nei. Som du forstår: denne utgivelsens er et rot, og det henger ikke på grep. Jeg har skrevet ned adjektiver i notatboken min som forvirrende, uryddig, ulogisk, ".tatt ut av sammenheng" .
Fun fact: Mennesket som fødte meg så omslaget på boka og spurte om den handler om sex. Handler Lolita om sex? I stor grad, men den er jo mer. Lolita er sinnsykdom, begjær og selvhat. Ikke minst Amerika på kryss og tvers. Det positive med å lese Roman (og det er å strekke det langt): 1. Et dypere dykk ned i den originale Lolita, 2. om det er lenge siden du har lest originalen kan du repetere den ved å lese Roman uten å ha dårlig samvittighet for å bruke dyrebar lesetid på å lese de samme bøkene to ganger (så mange bøker, så lite tid).



I en artikkel hos Framtida.no står det Mortensen har brukt et dataprogram for å snu Lolita - altså ikke kopiert setningene og skrevet de inn i Word selv en gang; og det står også forfatteren har sagt han ikke en gang har lest det ferdige resultatet. Snakk om å gjøre minst mulig. Å ha skrevet Lolita baklengs, kopiert for hånd, bokstav etter bokstav, setning på setning: det hadde det i det minste stått respekt av.
Sitat fra Framtida.no: 

Romanen Roman (2010) er Nabokovs Lolita baklengs setning for setning, ein roman som av praktiske grunnar blei generert av eit dataprogram, og som difor teknisk sett ikkje er skriven – eg etter eige utsegn heller ikkje lesen – av forfattaren sjølv.

Hvis ikke Audun leste sin egen bok selv etter utgivelse: hvordan kan han forvente vi skal bruke tid og penger på å kjøpe og lese den? Ganske frekt. De siste ukene har jeg lest mange artikler og intervju om og med Mortensen, og det virker for meg som Audun ikke er et menneske som ønsker å bli likt. I intervjuene fremstår han med sine svar arrogant, overlegen, vanskelig og kverulant. Ikke minst lur og litt ertende.
Nå skal jeg fortelle hvorfor jeg leser Roman av Mortensen.
Jeg har tidligere lest av forfatteren i denne rekkefølgen med terningkast gitt:

Aaliyah - terningkast 3 - kjøpt selv, min egen
Alle_forteller_meg_hvor_bra_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det - terningkast 5, lånt på biblioteket
27 519 tegn med mellomrom - terningkast 5, lånt på biblioteket
Dyr jeg har møtt - terningkast 3, lånt på biblioteket


Som dere ser har jeg lest 3 diktbøker og 1 bok med essay. Halvparten liker jeg veldig godt, og den andre part sånn middels, samtidig er den middelse leseropplevelsene av en såpass velsmakende opplevelse at jeg bare fortsatte. Når en har lest over 3 titler av en forfatter er en så godt i gang med å lese hele forfatterskapet, en kan da ikke bare stoppe der. Og selv om Roman vil stå i mitt minne som en helt jævlig leseropplevelse skal jeg fortsette å lese Audun. For det jeg liker liker jeg så godt, også er jeg jo så godt i gang . . .
Mortensen er interessant. Han er en kunstner. En luring. Intelligent. Original. Jeg er kjent for å like å plage meg selv (og det tror jeg Audun gjør også). Vi lager oss regler vi må følge.
Jeg fullfører alle bøker jeg begynner på - før eller senere. Det er ikke aktuelt for meg legge fra meg en bok for alltid. Det er et godt eksempel på en regel har jeg laget for meg selv, og ved hver fullførte bok om det så er en barnebok eller en Audun-bok er jeg stolt og fornøyd.
Å lese Lolita baklengs har vært merkelig, rotete og meningsløst. Noen få sider inn i boken og jeg finner den originale klassikeren med en gang, forfatteren har ikke gjort mye for å kamuflere. Å forkludre med bok-klassikere - de er jo helligbrøde; det kan føles som Audun her har gjort seg skyldig i blasfemi. Originalen er en nært perfekt roman, tidløs, høyt elsket og fortsatt lest: hva er poenget med Audun sin utgivelse?

Men la oss ikke avslutte positivt - for Roman var virkelig helt jævlig å lese. Det føltes som om boken aldri skulle slutte, at den hadde tusenvis av sider. Tvangslesning på høyt nivå. Det er et rot med skifting av kjønn, detaljer henger ikke på grep, det blir merkelig og teit. Tidvis også humoristisk - det må sies. Det eneste som er bra med boka er jo det Vladimir Nabokov har skrevet - og da leser en heller hans bøker enn Audun sin. Det har vært en meningsløs leseropplevelse da jeg ikke har fått noe ut av lesningen. Det er for meg definisjonen på dårlig kunst. Jeg har gitt terningkast 1 på Bokelskere, 1 stjerne gitt på Goodreads. For meg er ikke dette litteratur, det er kunst - ja; men ikke en roman. Det er et prosjekt, et forsøk på å provosere (det lyktes). Det sies den originale Lolita ble bannlyst da den kom ut og fikk reaksjoner for dens pedofile hovedperson. Audun sin bok skaper reaksjoner for helt andre saker som Hva er litteratur, Er plagiat lov, Vil noen merke det om jeg gjør sånn her, Jeg er en luring-forfatter pass dere. Den type oppmerksomhet får Audun Mortensen. Men fordi om et kunstprosjekt får mediadekning og skaper en diskusjon gjør det ikke vellykket. Jeg kan ikke en gang si dette har vært et godt forsøk fra forfatterens side.


Roman av Audun Mortensen
2010 Flamme Forlag
1. Opplag
ISBN 978-82-02-33598-4
325 Sider
Innbundet
Norge
Konseptduell kunst
Bokkilde: lånt på biblioteket



AKTUELLE LINKER OG KILDER


Artikkel om boka Samleren hos Aftenposten

Side der  fransken i den originale Lolita er oversatt til engelsk

Bendik Wold debatterer om Roman på siden til Aftenposten

Artikkel om Audun Mortensen hos Morgenbladet 

Artikkel om Audun Mortensen hos Framtida.no

Forfatterens hjemmeside

Intervju med forfatteren hos DN.no

Intervju med forfatteren hos Natt og dag

Anmeldelse av Roman hos Dagbladet.no

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

Undulaten og ubehag av Audun Mortensen

Denne teksten finner du i boka Dyr jeg har møtt (2014) av Audun Mortensen på side 86.

Undulaten har vent seg til å leve enkelt, og gjør ikke et nummer ut av det. Når den drikker vann, sier den ikke ved enhver anledning at den drikker vann. Hvis den noensinne vil trene seg opp til å tåle fysisk ubehag, vil den gjøre det for seg selv, og ikke i nærvær av uinnvidde. Undulaten omfavner ikke ubehaget, men en gang, en varm sommerdag den var veldig tørst, tok den en munnfull kaldt vann og spyttet det ut, uten å si det til noen. 

Papegøyen og perspektiv av Audun Mortensen

Denne teksten finner du i boken Dyr jeg har møtt av Audun Mortensen på side 67.

Et interessant perspektiv på de fleste kunstarter er punktet, eller intervallet, hvor den er i ferd med å oversettes til en annen kunstart, ifølge papegøyen. Eller mer spesifikt: Et medium eksponeres tydeligst når det gjendiktes, eller gjenoppstår, som et annet. Dette problemfeltet - hvor et medium eller en kunstart oversettes til et annen - bør være en naturlig inngang til skriving for alle papegøyer. 

Lerka og løgn av Audun Mortensen

Siden lerka vokste opp i et miljø der det ble lest lite og den ikke hadde noen spesiell sans for denne virksomheten - og uansett ville den ikke hatt tid til å bedrive den - har den ofte senere, takket være noen av livets mange sammentreff, havnet i pinlige situasjoner der den er blitt nødt til å uttale seg om bøker den ikke har lest.  

Som universitetslektor i litteratur er lerka rett og slett forpliktet til å kommentere bøker som den for det meste ikke engang har åpnet. Dette er riktignok tilfellet også for de fleste av studentene som følger undervisningen, men det skal ikke mer til enn at en eneste av dem har hatt anledning til å lese teksten lerka snakker om, for at timen skal bli ødelagt og for at lerka når som helst risikerer å komme i forlegenhet. 

Videre blir lerka, i forbindelse med sine egne bøker og artikler som i alt vesentlig dreier seg om hva andre har skrevet, jevnlig nødt til å kommentere andres tekster. Dette er straks en vanskeligere øvelse. Mens muntlige fremføringer godt kan inneholde unøyaktigheter uten at det får konsekvenser, etterlater skriftlige kommentarer spor og kan bli etterprøvd. 

Lerka lyver for andre, men antagelig først og fremst for seg selv. Så vanskelig er det nemlig for lerka å innrømme at den ikke har lest en bok som blir betraktet som helt sentral i miljøet der den ferdes. Og lerkas evne, på dette området som på så mange andre, til å gjenskape fortiden for å den til å passe med dens ønsker, er betydelig.  

Det finnes flere måter å ikke lese på. Den mest drastiske er å aldri åpne en bok. Enhver leser, uansett hvor ivrig hun er i sin lesevirksomhet, forholder seg faktisk på denne avholdende måten til nærmest alt som finnes av skrifter. Dermed representerer dette det aller vanligste forhold til det skrevne ord. Det er nemlig lett å glemme at selv en storleser aldri vil ha tilgang til mer enn en ørliten brøkdel av alle bøker som finnes. I likhet med lerka vil hun, med mindre hun velger å avstå fullstendig fra all samtale og all skrivevirksomhet, for alltid være nødt til å uttale seg om bøker hun ikke har lest.

Denne teksten finner du i boken Dyr jeg har møtt av Audun Mortensen på side 54 og 55.

DYR JEG HAR MØTT AV AUDUN MORTENSEN - VANSKELIG FABEL

I denne boken har Audun Mortensen skrevet tekster med dyr som begynner på bokstaven A også jobber han seg alfabetisk utover til bokstaven V. Igjen dette behovet for orden og system i kunsten som jeg også la merke til i boken hans 27 519 tegn med mellomrom. Allerede tidlig merker jeg det er noe her jeg liker veldig godt. Jeg er mektig imponert; Audun er så flink til å skrive; det er virkelig uvant å se pennen hans forme lange, delikate setninger når alt jeg har lest av ham før er dikt.



Jeg la fra meg Dyr jeg har møtt i flere uker. I stedet konsentrerte jeg meg om forfatteren Falkberget. Dyr jeg har møtt er tung for meg. Jeg blir irritert; har vonde tanker som at Audunsen skriver vanskelig bare for å vise at han kan. Jeg føler det er personlig mellom Audun og meg. Audun er smartere enn meg. Vonde tanker å sitte med alene i sofaen. Det er ikke godt å føle seg dum. Jeg konsentrerer meg hardere og leser videre. Det er filosofisk. Jeg er forvirret; er det meningen jeg skal ta Audun seriøst? Jeg bruker lengre tid på boken og gruver meg til å plukke den opp.



Audun er kjent for sin 'konseptuelle kunst'. På baksiden av Dyr jeg har møtt står det En samling små historier : eksempler og moteksempler til belysning av nyere norsk tenkemåte. Det står det svart på rødt hva tekstene handler om. Likevel klarte jeg ikke å ta til meg hva som faktisk sto på baksiden før jeg hadde kommet langt ut i boken og lest kjempe mange bokanmeldelser jeg fant på nettet med hjelp fra min bestevenn Google. At hvert essay har et dyr i seg gjorde meg også forvirret. Jeg måtte ta tyve steg ut og fem steg inn mot tekstene og jeg begynte å forstå. Litt. Det er ikke slik at jeg satt og reflekterte over disse essayene. Jeg var bare glad jeg kom meg levende gjennom denne tynne boka. Om jeg hade forstått litt var det flott. Og det tror jeg jeg gjorde.



Refleksjoner rundt kunst som skal belyse hvordan nordmenn tenker. Whaaaat? Jeg tenker ikke sånn som denne boken sier vi tenker. Dette er en ryddig bok. Forseggjort. Gjennomtenkt. Filosofisk. Titlene er ganske morsomme. Humoristiske og spisse fabler. Jeg tvangsleste. Absolutt en av de vanskeligste bøkene jeg har lest. Jeg fikk det liksom bare ikke til å løsne i meg.



Dyr jeg har møtt av Audun Mortensen
2014 Flamme Forlag
ISBN 978-82-8288-051-0
Norge
Fabel
95 Sider
Kilde: lånt på biblioteket

Her går vi hver nesten dag. Vaner er bra for hunder har jeg hørt og lest. 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

Diktet portrett av en dame #5 av Audun Mortensen

jeg liker filmene men ikke bøkene 

du liker bøkene men ikke filmene 

han liker bildene men ikke musikken  

hun liker musikken men ikke bildene 

den filmen liker vi men ikke boka  

det bildet liker dere men ikke musikken 

de liker henne men ikke nettsida 

Diktet utilsiktet familieportrett #4 av Audun Mortensen

den nye boka 

til hanne ørstavik 

vokste ut av kroppen 

hennes ifølge db.no 

akkurat som du  

er boka til moren din 

skriv det til henne  

i en sms 

da blir hun glad 

Diktet emoticon (fire verk) av Audun Mortensen

putt en finger i et akvarium 

berør en kaktus  

slukk en sigarett 

skyv en tallerken ned fra et bord 

Diktet portrett av en dame av Audun Mortensen

lana del rey wears 

genser i  

angoramix 

199,-

27 519 TEGN MED MELLOMROM AV AUDUN MORTENSEN

Omslaget på denne diktsamlingen er bare helt hvit. Siden bloggen min også er helt hvit lar jeg være å legge ved et bilde av fremsiden som jeg vanligvis bruker. Uvant. Jeg begynner med å sitere et av diktene i boka:

bestillingsverk 

legg denne boka på et bord 

se hvor lang tid det tar før noen  

a) åpner den  

b) flytter den  

c) flytter seg  

d) åpner seg 

Jeg kan ikke skrive noe sidetall for diktet da denne diktsamlingen ikke har noe sidetall. Uvant.



Boka låner jeg på biblioteket som jeg har gjort med alle Mortensen bøker jeg har lest, bortsett fra Aaliyah som jeg har selv. Jeg er hekta på Mortensen. Hele denne boken er kremhvit og laget av papp! Jeg liker ikke dette. Utformingen er hard og ekkel å holde i. Nakent. Det føles som om jeg er tvangsinnlagt på lukket avdeling i et isolat. Diktsamlingen sammen med Aaliyah og debuten alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det regnes som en trilogi. Dette diktet kjenner jeg meg godt igjen i, jeg og bokbloggen min, jeg og siden min på Bokelskere og på Goodreads; jeg kan bare markere en bok som lest om det er samme ISBN som den faktiske boken jeg har lest; hvis min utgave av boka ikke er der må jeg legge den inn manuelt. Hvis ikke får jeg vondt i magen. Diktet:

utilsiktet selvportrett som markedskoordinator

referer utelukkende til  

isbn-koden når du  

referer til en bok 

Mortensen er så opptatt av kjendiser. Om jeg skulle skrive dikt om kjendiser skulle jeg skrevet om Drake, Nicki Minaj, Miley Cyrus og alle Kardashians. De er jeg alle pinlig opptatt av. Dette minner meg om mitt ønske om å lese boka til mammaen til alle Kardashinas, Kris Jenner. Boka heter Kris Jenner... and All Things Kardashian. Kris Jenner må være en heks.
Jeg føler på meg at Mortensen er mer tilbakelent i denne diktsamlingen enn i de tidligere. Han er ikke så sentral selv i diktene sine som han brukte å være. Han har gått utenfor og titter inn samtidig som han sitter ved kontrollpanelet. Mortensen har mange ideer og lager et kart å følge. Også disse diktene er et resultat fra den gigantiske populærkulturen vi svømmer i; det er som om han prøver å lage en orden i alt; et slags system. Det er mye jeg ikke forstår; og kanskje ikke heller ønsker å forstå. Det gir meg noe å gruble på. Det er så jævlig gjenkjennelig mye av diktene her også. Jeg er ikke alene.

utilsiktet familieportrett #3

opprett en twitterkonto 

for hvert familiemedlem 

tweet alle utsagn du husker 

etter hver sammenkomst 

ikke fortell det til noen

Sidene er hulter til bulter; innsideteksten med ISBN, forlag og skriftstørrelse finner du f. eks nærmere slutten av boken. Jeg har ikke funnet fremsiden enda; eller har jeg det . . . Det er ikke før du nærmer deg slutten av diktsamlingen du begynner å ane hva du har lest.
Det er typisk for homo sapiens å katogorisere, systematisere; finne et system, en orden i det rundt oss. Det har Audun gjort her med ord i anmeldelser (?) og sangtekster. Videre har han gjort en greie ut av det; laget personlighetstester - får deg til å krysse av for ja/nei ved hver sanglinje til en sang av f. eks Bieber. Jeg synes det er hysterisk og fantastisk. Tidvis er samlingen også filosofisk synes jeg. Som med diktet "offentlig utsmykning (utilsiktet selvportrett) som ga meg en slags ut av meg selv opplevelse.

Forfatteren. Bildekilde.

Jeg står ved mitt: jeg liker fortsatt bøkene til Audensen som jeg har lest. Haters gonna hate. Han er annerledes morsom, sær og intelligent. En skal være litt hipster for å lese Mortensen tror jeg. I det minste å lese og like det. Når jeg leser Audun føler jeg at jeg prøver å være kul. Eller at jeg er det.



27 519 Tegn med mellomrom av Audun Mortensen
Flamme Forlag 2013
ISBN 978-82-8288-005-3
Norge
Diktsamling
Kilde: låner på biblioteket

Egentlig tok jeg bilde av meg selv i speilet men jeg klippet det
vekk så det ikke skulle vises. Æsj hvorfor skriver jeg det.

Diktet garageband av Audun Mortensen

drømte at jeg spilte i band med jake gyllenhaal 

vi spilte inn en 4-spors ep i garageband med en cover av 'brown eyed girl' 

vi kalte den 'heath ledger' 

seinere på dagen veltet jake gyllenhaal kaffekoppen utover skrivebordet mitt 

han forsøkte å absorbere kaffen med en sokk han fant på gulvet 

etterpå viste han med noen bukser på cheapmonday.com

Fra side 170 i boka alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

tilllsammans av Audun Mortensen

elin: va FAAAN håller du på med? jeg HATAR dig!! 

jessica: men lugna neeer dig 

elin: du är JÄVVLA dum i huvet! (heller melk over hodet til jessica) 

jessica: din JÄÄVLA IDIOT!! va FAAN gör du!?! jag HATAR DIG!! 

(slår og lugger elin) 

elin: ai!  

(birgitta, elins mor, kommer inn på kjøkkenet og blir stående i døråpningen med et bedrøvet ansiktsuttrykk) 

birgitta: nämen SLUUUTA, va håller NII på med? 

jessica: ja du får fråga ELIIIN det! 

birgitta: jag BEGRIPER inte . . . JAG är så TRÖTT på det HÄR . . . jag har jobbat hela natten  

elin: ja forlåt, det var inte meningen att vekka dig 

jessica: och vad FAAAN ska jag ha på mig NU DÅÅ!?! 

birgitta: jaha, och vad var det den här gongen då? 

elin: hon tog den siste o'boyen 

birgitta: . . . hon tog den siste o'boyen 

Fra side 121 i boka alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

Diktet albumet 'the college dropout' av kanye west

1
jeg var på lesesalen
med de nye solbrillene 
jeg ropte hysj da noen snakket 
de nye solbrillene får meg til å 'hallusinere' eller noe


2.
jeg satt på lesesalen
følte meg som bob dylan spilt av cate blachett
tok av meg solbrillene
følte meg 'vanlig' igjen
noen ropte navnet mitt
jeg tok på meg solbrillene
løp av sted
gjemte meg på handikaptoalettet
det stod et eller annet om paris hilton der


3
jeg satt på lesesalen
tok av meg solbrillene
kikket ned på førsteutkastet mitt 
'yes, dette blir så gull'
tok på meg solbrillene
gikk ut av lesesalen
la meg på en benk 
tror ikke jeg tenkte på noe spesielt 


4
jeg satt på senga 
spiste knekkebrød 
hørte en lyd utenfor vinduet 
reiste meg for å ta en titt 
faen 
glemte solbrillene på lesesalen 


5.
jeg skulle sende en tekstmeldning
glemte hvem jeg skulle sende til 
sendte til meg selv i stedet
hvor faen er solbrillene
finnet nye på ebay
... lett


6
jeg ser noen utenfor vinduet mitt 
jeg kaster en kopp ut av vinduet 
gjemmer meg bak gardina
fniser litt
kaster en kulepenn
kaster en markørpenn også
innbiller meg at gardinstanga faller ned 
jeg blir 'avslørt' 
uhu 
fniser litt
kaster en bok 
don delillo, 'underworld' (1997)
savner solbrillene så hardt 
fester rosa post-it-lapper på øyelokkene
'bedre enn ingenting'
angrer på at jeg kastet 'underworld' (1997)
går ut og henter den 
glemmer å ta av meg post-it-lappene
fniser litt 
tenker på de nye solbrillene jeg bestilte på ebay 
yes 
blir så gull
føler et eyeblikk at 'the sky is the limit'



Fra side 113 i boka alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

mislykket haiku #2 av Audun Mortensen

om 20 min ok  

rema 1000 ok 

big one ok 

Fra side 103 i boka alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

Diktet kan jeg bli barista på en dag av Audun Mortensen

jeg kjøper et barnesete til sykkelen min bare for å se hvordan det ser ut 

etter at setet er montert, blir jeg stående og betrakte sykkelen i 3 minutt min med et nøytralt ansiktsuttrykk 

det ser så merkelig ut 

noe som 'ikke stemmer' 

jeg sykler litt rundt i byen for å observere hvordan folk reagerer 

føler at jeg får mer oppmerksomhet enn før  

det er vel positivt, tenker jeg  

føler jeg fniser litt mer enn før 

det er vel ikke 'helt sunt', tenker jeg  

fniser litt  

vanskelig å sykle og registrere reaksjoner samtidig 

føler at jeg må sykle mer 'moralsk' pga barnesetet 

bør muligens kjøpe sykkelhjelm også 

bruker solbriller for at ingen skal se hvem/hva jeg kikker på 

føler meg 'relativt sexy' når jeg sykler med barnesetet, tror jeg 

håper noen tror jeg er en ensom alenepappa 

at jeg har mye 'på hjertet' og at jeg er 'flink til å lytte' 

at jeg ikke er utelukkende positiv til one-night stands, men ikke negativ heller 

legger merke til at ei jente snur seg mot venninna si og peker i min retning 

jeg forsøker å tyde kroppsspråket og artikuleringene hennes samtidig som jeg må konsentrere meg om å sykle 'moralsk' og 'sexy' og unngå å fnise 

d-a-m-n-s-e-p-å-h-a-n-d-e-r-p-å-s-y-k-k-e-l-e-n 

fniser litt 

vurderer å skifte navn til noe mer 'eksotisk' 

pele, diego, zinedine etc 

føler meg svett etter å ha syklet rundt i byen  

blir nødt til å bruke parfyme for å 'kamuflere' svettelukten, tenker jeg 

føler meg mer ensom med barnesetet, tenker jeg  

på tide å gi opp, tenker jeg  

blir plutselig veldig sentimental  

sykler hjem igjen 

føler meg mer ensom enn noensinne  

jeg får en kvinne med barnevogn til å ta et bilde av meg med sykkelen min og barnesetet før jeg bryter sammen 

forsøker å selge barnesetet på ebay  

legger inn et bud på en vannpipe 

Fra side 70 i boken alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

mislykket haiku av Audun Mortensen

i går spiste jeg en pakke 

maryland cookies 

følte meg 'høy'

Fra side 54 i boken alle forteller meg hvor bra jeg er i tillfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

Diktet susan sontag av Audun Mortensen

jeg har en venn som spiller i et band 

det er lov å komme nærmere scenen, pleier han å si 

jeg pleier å bli stående helt bakerst med et glass vann 

og vente på studielånet  

jeg ser meg selv stå alene med en halvliter 

i rulletrappa på et kjøpesenter 

Fra side 1 i boken alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

alle_forteller_meg_hvor_bra_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det av Audun Mortensen

Bildekilde.

Da jeg hentet denne på biblioteket var jeg overrasket over hvor tykk diktsamlingen er! Denne boken har stått i leselisten min i mange år. Jeg har gledet meg til den fordi den er så populær, har så bra tittel og fått mye bra snakk. Dette er Audun Mortensens debut. Jeg synes tittelen er bra fordi den har en litt sånn ensom og melankolsk gjengklang.

Jeg tar av meg trøya 

hun tar av seg trøya 

hun har små bryster 

de er 'søte' eller noe, tror jeg 

Deler av diktet  sangen 'sleeping is the only love' av silver jews på side 2.



Audun Mortensen er litt morsom. En luring. Forfatter Susan Sontag - et navn jeg har notert meg under lesningen av diktsamlingen før jeg ga opp, det ble for mange navn å notere. Den stadige  henvisningen til populær kultur gjør meg litt irritert og jeg lurer på om Audun gjemmer seg bak andre sin kunst, på en annen side er det jo slik vi lever - vi lever i hverandres kunst. Siden det er så mange referanser i bøkene hans som jeg ikke tar på stående fot; eller la oss si det på denne måten; alle de jeg ikke kan fra før orker jeg ikke å google og sjekke opp, lese meg opp på; det blir for mye å sette seg inn i når hvert et dikt har 20 ukjente navn og band og filmer og kunstnere.

2
jeg har akkurat begynt å lese 'uroens bok' av pessoa
det er bare homser som leser bøker, sier angelina
jeg sitter på biblioteket og leser til jeg blir sulten
hvis jeg blir rastløs går jeg bort til tidsskriftavdelingen
og lukter på omslagene til de nye numrene
av vinduet og vagant
jeg sykler hjem igjen før det blir mørkt
noen ganger lånet jeg med en dvd
angelina liker komedier og thrillere
jeg liker komedier og science fiction
vi ser en film på rommet mitt
hvis vi ikke har noen andre planer
det virker som om vi adri planlegger å se på film
men jeg er glad for at det skjer

Et vers i diktet angelina jolie på side 52.



Flere av diktene skildrer et patetisk liv. Et trist liv. Og det er dessverre veldig gjengkjennbart.Jeg ser forskjellen på Auduns første bok og andre bok; Aaliah er tettere, strammet mer inn; ryddigere. Bra! Den første er løsere som om skriveren liksom prøver seg frem. Begge er "internettdikt" som Kathleen bak bloggen Sukkerrør så fint kaller det i en anmeldelse på Bokelskere. Bøker som dette anser jeg som godteposer; jeg bare venter på å finne et slager; et ord her; en setning der; eller et helt dikt som fenger eller er kul eller er morsom. Eller bare veldig bra. Du vet aldri hva du får. Igjen må jeg erkjenne at det er mye i boken som jeg gjenkjenner meg i. Som det at Audun skriver han filmer seg selv når han sover. Dette er noe jeg også har vært inne på men faktisk aldri har turt å gjøre. Eller at Audun blir stressa fordi han ikke har prøvd crystal meth eller viagra. På siden til NRK sto det at denne boken "kan bli en morderne kultklassiker". Det er jeg enig i. Jeg liker Mortensen godt og vil lese mer. Jeg synes det er trist Audun ikke har en Instagramkonto. Jeg lurer på hva slags dikt Audun hadde klart å høste frem om vi tok fra han internett og data. La oss plasserer han i en hytte i skogen uten kulturell stimuli. Bare penn og papur, snakkes om en uke.

føler meg som en skikkelig grinete gubbe når jeg sitter på trikken 

maks to holdeplasser 

jeg løper resten av strekningen 

kaster meg på senga og skriker inn i puta så fort jeg er kommet hjem 

seinere på kvelden drikker jeg grønn te 

og hører på en lydbok av hanne ørstavik 

iblant kjøper jeg brød og melk på bensinstasjonen 

ingenting hindrer meg i å leve livet 

Fra deler av diktet dikt skrevet av en 27 år gammel alenepappa med mastergrad i teologi på side 110.



alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen
Flamme Forlag 2009
ISBN 978-82-02-31497-2
181 Sider
Dikt
Myk perm
Kilde: lånt på biblioteket

Forfatteren. Bildekilde.

Fra diktsamlingen Aaliyah av Audun Mortensen #3