Ute hørte hun det ble kalt til aftenbønnen, og hun dekket til hodet.
Over hele India, over hele verden, er det slik at når solen eller mørkets skygge beveger seg fra øst mot vest, flytter ropene med bønn med den, og folk faller på kne som i en bølge for å be til Gud. Fem bølger hver dag - en for hver namaaz - sprer seg over kloden fra lengdegrad til lengdegrad. Bestanddelene skifter retning, som jernspon i nærheten av en magnet - mot Guds hus i Mekka.
Fra side 129 i en Passende ung mann.
Boka tror jeg jeg oppdaget gjennom positive anmeldelser på Bokelskere.no for flere år siden, men om det virkelig er slik jeg først lærte den å kjenne kan jeg ikke si. Jeg bestemte meg for at tiden var inne for Vikram Seth i 2018. Det jeg ikke gjorde før jeg la den på nevnte liste var å sjekke ut antall sideantall på verket. Wow. Over 1300 sider og jeg tror det må være den lengste romanen jeg har lest (men har i grunn ikke oversikt). Det var ikke før jeg var på en bruktbutikk og så den fysiske boka jeg ble klar over tykkelsen. Jeg som hadde planlagt å låne den på ett bibliotek. Å lese den ut på 3 måneder (som er maks lånetid på biblioteket) ha, ha! Ikke en sjanse . . . Leselysten er på topp og har vært det lenge. Problemet er bare jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe som helst lenge om gangen og slik har det vært ganske lenge nå. Jeg leser, jeg leser ofte! Men det går tregt. Og det er greit. Men hadde jeg visst om tykkelsen på forhånd hadde jeg ikke fjernet den fra leselisten, men lagt vekk noen av de andre titlene som også var der. Jeg kom ikke i mål med alle bøkene jeg ønsket å lese i løpet av 2018, det gjør heller ingenting. Leselistene med titler jeg setter opp er mer som veiledning enn som mål "Dette ønsker jeg å lese, ikke glem dem!"
Jeg kjøpte boka på bruktbutikken den gangen - for en krone sikkert (posesalg), best å eie en sånn tjukkas så jeg slipper stresset med lånefristen. Skal gi boka videre
til Kine nå som jeg er ferdig (om hun fortsatt vil ha den). Den norske oversettelsen fra 1994 er utgitt i to bind. Den originale er nok utgitt i bare ett bind. Vikram Seth er født 1952 i India. "
Han er økonom av utdanning og har vært bosatt i England, California, Kina og India."- fra innsiden av boka. Det står også inn i boken "Åtte år tok det Vikram Seth å fullføre denne romanen". En passende ung mann (1993) er i 1001-lista.
Min utgave av boka har de valgt å utgi i to innbundne bøker, sikkert på grunn av tykkelsen. Jeg har sett mange bilder på nettet av boka der den er utgitt som en hel koloss (ikke delt opp). I min utgave er det bakerst i bind 2 en hjelpsom ordbok med forklaringer på indiske ord, uttrykk med mer. Jeg hadde bruk for ordboka ofte og var veldig takknemlig for den. Problemet er at forlaget har valgt å ha ordboka bak i bind 2 - men ikke bind 1. Som sagt er begge bøkene - del 1 og 2 - tykke, tunge, store innbundne bøker. Det var ikke aktuelt å ta med bind 2 med ordboka i veska/tursekken da jeg leste bind 1. Dette var så dumt for jeg hadde bruk for den! Mye av lesetiden min foregår nettopp ute i naturen eller på en benk i byen. Det er om vår, sommer og høsten det meste av lesingen foregår ute på ett sitteunderlag med hunden ved siden av, en liten hvilepause før vi går videre. Synes det var et utrolig lite gjennomtenkt valg av forlaget å ikke ha med ordforklaringer i begge bindene og det trakk leseropplevelsen min ned - og det hadde ikke noe med selve historien på innsiden å gjøre.
Hvis ikke denne fyren hadde vært i slekt med min kone, ville han ha vært den siste jeg ville la spolere en søndags ettermiddag, tenkte dommer Chatterji. Familier spenner over et altfor bredt spekter av sinnelag - og til forskjell fra bekjentskaper kan man ikke bryte med dem. Og vi vil fortsette å være i slekt til den ene av oss faller død om.
Fra side 477.
 |
| Mitt eget bilde. |
Giftemål og sladder preger romanen. Den er overraskende lett å lese; jeg var så bekymret på forhånd;
hva som jeg begynner å lese en drittung roman på over 1000 sider nå? Hva som jeg ikke får den til! Får helt angst. Nye bokserier og tykke bøker er skumle å forplikte seg til for meg. Men med En passende ung mann gikk det altså greit. Språket er lett og lekent men aldri uintelligent! Det er tyngre partier også og de tvang jeg meg gjennom; det var de sidene som hadde med politikk å gjøre. Historien er preget med humor og det er herlig. Karakterene er lette å se for seg, de fremstår levende, tydelige, virkelige. Jeg husker da jeg nettopp begynte på boka at de 50 første sidene bare fløy av gårde.
Året er 1951 og "India er løsrevet", "landet er delt". Pakistan har blitt et eget land, og britene styrer ikke India mer, de er kastet ut. Historien kretser rundt 4 store velstående familier, noen av familiene er muslimer, noen er hinduer og noen tror ikke på noe. En av hovedpersonene er Lata og hun er ikke gift enda. Dessverre blir hun ganske uskyldig forelsket i en ung snill student før hun vet han er muslim. Det kommer ikke på tale å kunne gifte seg med ham. Og nå er de forelsket. Det skjer aldri noe uforskammet, Lata har aldri sex utenfor ekteskap eller sover hjemmefra men moren blir lettere hysterisk når datteren har gått seg bort og forelsket seg i en snill muslim fra en velstående familie. Det er stor skam, de kan aldri gifte seg, det ville vært som å "Besudle sitt blod og ofre sin egen datter". Moren til Lata er den karakteren som får meg til å le oftest. Hun er bare fantastisk hysterisk og morsom. Hun tar med seg datteren og rømmer byen. Nå skal det finnes en PASSENDE ung ektemann som er hindu som dem selv. Selv om moren er noe streng og gammeldags er hun veldig glad i datteren og alt hun gjør gjør hun ut av kjærlighet.
Etter at britene er kastet ut av India, som de tidligere styrte står et forvirret land igjen. Nå skal de for første gang ha ansvar for sin egen politikk. Det går ikke bare bra. Muslimer blir kastet ut av landet - eller rømmer selv. De blir sett ned på av hinduene. Pakistan og India er uvenner og det henger en trussel om krig mellom de to. Et nytt stort politisk valg skal finne sted. Det krangles om hvilket språk som skal være Indias offisielle. Muslimer mener de behandles urettferdig når politikere vil fjerne språket deres urdu. Men ikke alle muslimer er uskyldige. Noen er skyld i å utnytte arbeiderne sine og landet sitt til sin fordel under britene. Nye lover skal lages som vil påvirke mange liv. Flere vil miste hus og hjem, mens andre mister jobbene sine. De heldige vinner på de nye lovene og vil endelig få rettferdighet. Men ingen står igjen urørt.
Vikrams største bragd er for meg hans evne til å skildre så mange (!) forskjellige karakterer, og å klare å skille dem fra hverandre på den måten han gjør. Karakterene kommer til live på papiret og føles som ekte mennesker. En annen ting Vikram er god på er humoren; den er varm og god.
For å sammenligne Seth med Austen: Joda, her beskrives livene til de høyere kaster der handlingen sentrerer rundt giftermål, og historien er drevet frem av dialoger. Det Seth gjør annerledes enn Austen er han beskriver krig og landets politiske situasjon; handlingen er ikke begrenset til lukkede rom der dialogene sentrerer rundt slike banale saker som korsting og et planlagt besøk til nye naboer (som jo er typisk for Austen); men lar blikkene våre vandre over et helt (enormt) land. Og boka inneholder et enormt (!) persongalleri. Jeg har faktisk aldri sett maken til noe lignende i en roman tidligere. Og ingen av karakterene er unødvendige.
Flere ganger ble jeg fryktelig lei og rastløs da handlingen er treg og sidene så mange. Da leste jeg noen tynne bøker fra ulesthyllen min eller gamle Pondus-blader jeg også har liggende ulest. Også dro jeg tilbake ti Seth igjen.
Når jeg leser om andre lesere sin vegring til å begynne på En passende ung mann pga tykkelsen formoder jeg de ikke er klar over hvor lett språket er.
 |
| Mitt eget bilde. |
Dette har ikke vært en dårlig leseropplevelse, langt i fra. Jeg er glad jeg har lest boka. Karakterene oppleves som virkelige mennesker. Humoren er god. Minusene er at den er så lang og ofte kjedelig. Det blir for mye overfladisk "pjatt" med tanke på lengden på boka. Jeg liker boka, jeg gir den terningkast 4,5/6
Jeg avslutter konklusjonen min med å si meg enig med
Brikt Jensen og siterer henne under her
(link til tekst OBS inneholder avsløringer om slutten på bok):
Men kanskje byr teksten for lite motstand, kanskje er den for lett å svelge unna, lengden til tross?
En annen bok som er på leselisten min av Seth er
En egen musikk (1999). Den skal få ligge der en stund. Etter 1300 sider gjennomført er jeg klar for noen korte bøker å nyte før neste prosjekt. Akkurat nå holder jeg på å igjenlese
Hobbiten for tredje gang, og etter den tenker jeg å lese en illustrert ungdomsroman som ikke er så tykk, og som min søster anbefalte og ga meg.
Det verserer rykter om en oppfølger i bokform og også en filmatisering i form av en TV-serie av En passende ung mann. Ryktene har pågått i flere år. Jeg velger å ikke holde pusten men absolutt kaste meg over TV-serien om den skal komme.
Rupa Mehra rynket pannen så snudde hun seg mot kusinen sin.
«Har du de samme vanskelighetene med Kiran?» spurte hun.
«Nei,» sa fru Sagal. «Kiran er så snill. Og det er takket være Sahgal Sahib. Han snakker henne alltid til rette og gir henne gode råd. Det finnes ikke maken til far. Selv når klientene hans venter . . . Men Lata er da også en snill pike.»
«Nei,» sa Lata med en latter. «Jeg er nok ganske slem. Ma, hva skal du gjøre hvis jeg virkelig blir gift og flytter fra deg? Hvem skal du da skjenne på?»
«Jeg kommer til å skjenne på deg uansett,» sa Rupa Mehra.
Fra side 597.
En passende ung mann av Vikram Seth
Originaltittel er A Suitable Boy
Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik
Utgitt første gang 1993
Min utgave Gyldendal Norsk Forlag A/S 1994
ISBN 82-05-22289-4
Innbundet
India
Roman
Bokkilde: kjøpt selv i en bruktbutikk
AKTUELLE LINKER
Forfatterens side hos sitt norske forlag Gyldendal
Forfatterside hos det Store norske leksikon
 |
| Mitt eget bilde. |
