KVINNEN VED JORDAS KANT AV GUNHILD HAUGNES

Lydspor: House Carpenter av SubRosa

Bildekilde: Fra forlaget

Her skal så visst ingen Hvitekrist komme, her råder Tor, Frøya, Odin og de andre norrøne gudene.

Fra side 29.

Denne romanen på over tre hundre sider er "basert på historiske fakta og fri diktning". Forlaget sendte den til meg på e-post som en PDF-fil. Jeg har sittet med den gamle bærbare datamaskinen jeg fikk ta over fra mamma på fanget og lest. Bok to i serien kommer i juni i år; den heter "Jenta med de grønne øynene".

Vi er i Grønland i år 1000. Det er vikingtid. Frøydis bor på Brattalid: den rikeste gården på Grøndland. Hun er den yngste i familien, den eneste dattera, den eneste som ikke er ektefødt. Hennes far er den berømte Eirik Raude. Hennes mor var en frille og har vært død lenge. Frøydis blir behandlet som en frille av sin stemor gjennom oppveksten. Men hun er ikke en som legger seg under. Hun har arvet sitt sinnelag av faren; hun er stolt, sint, lidenskapelig, hissig og sterk. Det er skrevet saga om høvdingen Eirik Raude, det sies det er ham som oppdaget Grønland. Frøydis er den første som ble født i Grøndland. Hennes bror Leiv er det også skrevet saga om. Det var han som oppdaget Vinland. Forskere tror Vinland er det vi idag kaller Nord-Amerika. Leiv Eiriksson fikk i oppdrag fra kongen Olav Tryggvason å bringe kristendommen til Grønland. Å beskrive skillen som oppstod mellom folket i landet synes jeg Haugnes har fått til kjempe bra. Det var de som ble kristne og holdt til med presten i kirka - og det var de få som ikke ville la seg kristne, som tviholdt på de norrøne gudene. Frøydis er en av disse. De feiret og festet i blotshuset, bare noen steinkast fra den kristne kirka. Skillen mellom folket er beskrevet humoristisk og troverdig. Det synes jeg også forholdet mellom Frøydis og hennes bror Leiv også er. Jeg ble virkelig grepet av uvennskapet som oppsto da Frøydis ikke ville være slik hennes bror ønsket. Humoristisk er det spesielt når presten inviterer Frøydis for en prat. Hun spør og graver om kristendommen til presten. Vanskelig ble det for ham å svare for seg . . .

De vet nok ikke hvordan det er å lengte, lengte etter noe annet så sterkt at du nesten blir syk av det. De vet heller ikke hvordan motløsheten kan sette seg fast i hver del av kroppen og langsomt kvele all glede og livslyst.

Boka er veldig lettlest. Det er ingen vanskelige ord eller uttryk. Språket er ikke gammelmodig eller seigt. De snakket da ikke sånn på den tiden? Rett frem? Det føles lite poetisk og tidsriktig. Selve historien føles også veldig som oppramsing. Hendelsene går så fort, som leser får jeg ikke mulighet til å dvele noe særlig med det som hender Frøydis. Jeg forstår det er mye i sagaene som skal være med i ei lita bok. Allikevel. Det ble vanskelig å bli grepet av noe når hver hendelse får så lite oppmerksomhet. Jeg fikk ikke tid til å bli redd for konflikten som oppstog med en folkegruppe i Vinland, for før jeg viste ordet av det var vi tilbake i Grønland. Det ble en for lettvint leseropplevelse for meg. At Frøydis er høvdingdatter, at hun er frillebarn - slik informasjon blir gjentatt gjennom hele boka. Det føles undøvendig da jeg ikke har noen problemer med å huske det selv.

Før jeg begynte på denne boken hadde jeg nettopp fullført trilogien om Kristin Lavransdatter. Det som først virket som en naturlig leseovergang viste seg å være alt annet enn akkurat det.

Kvinnene har nok med det daglige stellet som hører til på en gård. Hente vann, melke kyrne, vaske og så videre. 

Fra side 43.

Og så videre? I Kristin Lavransdatter (1920-1922) blir alle arbeidsoppgaver Kristin gjør nøye forklart og skildret vakkert og tålmodig. I sammenligning med Undsets penn blir språket i Kvinnen ved jordas kant ganske lettfattelig og kjedelig. Jeg skjønner at serien Frøyas Døtre er ment å være lettlest, er ment å bli lest av andre enn trilogien om Kristin. Likevel ble den ene boken etterfulgt av den andre uheldig for den siste, Kvinnen ved jordas kant. Jeg er enig med de andre bokbloggerne i at det er interessant å lese om vikingtida. Jeg visste ikke det bare var høvding og stormennene som fikk holde okser. Bøndene måtte selge varer for å få oksesæd. Jeg var klar over at de gravde ned skattene sine når de skulle ut å reise. På den måten fikk ingen forsyne seg mens de er borte. Så enkelt - og så genialt. Jeg likte å lese om de overnaturlige vesene som Frøydis kunne se. Og å høre om spåkonene.
Når det er rundt hundre sider igjen begynner historien å oppta meg for første gang. Jeg synes det virkelig tok seg opp mot slutten. Alderdom er beskrevet ypperlig.

Hun har oppført seg som en mann, handlet slik kvinner ikke bør gjøre, nektet å la seg kristne.

Fra side 219.

Det var noe jeg likte, og det var noe jeg ikke likte - i en og samme bok. Språket i seg selv er ikke problemet mitt, det er mer hvordan det ble brukt: gjentakelsene, den oppramsende stilen, den lettvinte måten menneskene snakket på - at det ikke er noe mental motstand når jeg leser. Når jeg likte boken likte jeg den skikkelig godt. Når det var noe jeg ikke likte, likte jeg det ikke overhodet. Så stort skille - bare i en bok! Leseropplevelsen har vært enkel og underholdende. Desverre er ikke dette en bok for meg og jeg måtte tvangslese for å fullføre boken.



Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes
Bokserien heter Frøyas døtre
Juritzen Forlag AS
336 Sider
E-bok
Bokkilde: sendt på e-post fra forlaget
ISBN: 978-82-8205-922-0
Norge


Andre som har lest boka (trykk på navn for link):
Ina fra bloggen I Bokhylla
Belinda fra bloggen Bokvrimmel
Julie fra bloggen Edgeofaword
Ann Christin fra bloggen My Criminal Mind
Åslaug fra bloggen Min bok- og maleblogg

Mitt eget bilde.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

KORSET AV SIGRID UNDSET - KRISTIN LAVRANSDATTER 3/3

Han var hugget ned, og da måtte hun dø som et tre hvis røtter er gjennomskåret. De unge runner som var skutt op omkring hennes fang, de fikk nu gro på sin egen rot. 

Fra side 826. 

Etter en liten pause der jeg har lest to andre lette bøker var jeg klar til å fortsette på trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Korset (1922) er den tredje og siste boken. I slutten av bok to, Husfrue (1921) slipper Erlend ut av sitt fangenskap hos kongen. Det var like før det tok livet av ham. Heldig er Erlend, Kristins ektehusbond, som slapp unna med livet i behold. Men prisen på hans landsvik er høy. Han mister alle sine eiendommer og fremtiden til alle de syv sønnene er ikke lenger sikker. Nå bor de på Jørundgård, gården Kristin har etter sin far og mor, gården der hun vokste opp i barndom og ungdom før hun ble gift med Erlend og flyttet til gården Husaby som de nå har mistet.

Det er mange livs-forandrende hendelser i siste bok. Det er spennende. Trist. Fint. Skummelt. Dramatisk. Trivelig lesning i Korset er det ikke. Kristin og Erlends forhold holdt seg lidenskapelig på både godt og vondt helt til den bitre slutt. Det gikk ikke slik med Krisin som jeg hadde håpet. Bedre skjebne hadde hun fortjent; hun som arbeidet hardt som en slitt okse året rundt, hver dag  . . . Et realistisk liv.

Det er så mange mennesker å holde styr på! Umulig! Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet ned alle menneskene jeg kom over fra side 1 i den første boka. Et det ein ting jeg har lært etter å ha lest om Kristin er det at jeg må passe meg for å ikke bli så bitter. Ikke at hun ikke har godt grunnlag for sine følelser; men hva hjelper det å ha et slikt bittert sinnelag - jeg vil aldri få det godt om jeg ikke slipper noe av det jeg bærer. Jeg må lære av Kristin Lavransdatter! Jeg må bli gi slipp. I det minste fortsette å prøve.
Jeg måtte ta meg flere lesepauser. Lese noe annet. Magasiner, lettere bøker. Det synliggjøres hvor mye hardere kvinner blir dømt og snakket vondt om enn sine likemenn også i middelalderen, slik som i dag. Kvinner dømmes sønder og sammen for å ha hatt sex utenfor ekteskapet. Om de blir tatt med vold blir de enten ikke trodd, eller så er voldtekten selvforskyldt. Høres det kjent ut? Slik er det fortsatt. Om en ung mann eller voksen gutt blir for å få en løsunge er det ikke mye å snakke om. Pytt sann; slikt skjer. Om en ung kvinne eller voksen jente blir for å gjøre det samme . . . da er fremtiden hennes knust og omdømmet hennes kan aldri repareres. Slik blir det skildret av Undset, men forfatteren kritiserer ikke. Hun bare forteller. Slik som hun har hele tiden fortalt historien til Kristin med en viss avstand, i luften ser hun ned og skildrer vidt og bredt og episk. Undset skriver med verdighet og ro. Om det så er landsvik, voldtekt, drap, barnefødsler eller arbeidsoppgaver skildres alt vakker og stoisk.

De utrolige naturskildringene som er som en elv som flyter gjennom hele trilogien er så bra. En blir så glad i alle menneskene; spesielt elsker jeg Simon. Simon som fortsatt elsker Kristin etter alle disse år, og som nå er gift med lillesøsteren hennes Ragnhild. Språket er perfekt. Utsøkt. Sånn rent bortsett fra at jeg ikke forstår absolutt alt av gamle norske, viking og middelalder-ord. Det gamle og ukjente gjør språket poetisk. Og jeg forstår stort sett den større sammenhengen. Det er så rart å tenke på: Erlend og Kristin var aldri virkelige mennesker som levde under middelalderen. De er karakterer i tre bøker. De føles så realistiske - alle menneskene og historiene deres. Det var vondt å lese ferdig. Ingen flere sider.
Det har vært en stor og mektig leseropplevelse. Bedre enn dette blir det ikke. 

Korset av Sigrid Undset

7. Opplag 1992

Orginalt utgitt i 1922

H. Aschehoug & Co

ISBN 82-03-15270-8

349 Sider

Bokkilde: Min egen, kjøpt selv på bruktbokssalg

Norge

Trilogi

Roman

Middelalderen 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

ET STED PÅ GRENSEN AV EMILIE EDLAND

Jeg elsker ham, han er ikke min. 

Fra side 317.


Denne boken ble sent meg av forlaget før den kom ut i butikkene. Nå når jeg skriver dette er boka ute og til salgs! Denne boken er en lettlest erotisk roman om Nora, en ung kvinne i snart midten av tyveårene. Nora lever for god sex, og mer enn det elsker hun å forføre de mest uoppnåelige og kjekke mennene. Det er en sport for henne. Det er ikke det at hun er nymfoman eller noe slik, hun er kresen, hun har regler, sunne regler! F.eks er hun nøye med prevensjon, og hun har ikke sex hvis hun selv eller den andre er under sterk påvirkning av alkohol. Hun går på universitetet og studerer første året i litteratur. Den ene foreleseren hennes oppnår oppmerksomheten hennes med storm. Han må hun ha! Nicholas. Men Nora med alle sine regler blir usikker. Denne mannen er nemlig ikke helt tilgjengelig . . . Å skulle innlede et seksuelt forhold til ham er litt på grensen. Eller er det egentlig det?

Nora har en selvtillit rundt kropp og egen seksualitet fra en annen verden. Denne jenta er ikke usikker på seg selv når hun ser seg i speilet! Derimot har hun store kvaler med å finne sin plass i samfunnet, og i familien. Selv om alt virker perfekt uten i fra med rike foreldre og perfekt kropp har det vært mye sorg og mistrivsel bak familiens fire vegger. Det har Nora følt følgene av i voksen alder.

Men det er jo problemet! De forteller oss at vi kan oppnå alt, bli alt, gjennomføre alt. Vi skal ha den perfekte utdanningen og jobben, få god lønn og skape karrierer. Så skal vi være sexy, muskuløse, sosiale. Samtidig skal vi faen meg være den perfekte husmor anno 1950. Vi skal bake, fylle huset med perfekt interiør og vannskjemmende unger i merkeklær. I tillegg skal vi ha fantastisk sex med menn som vi skal elske over alt på jord. Det er til å gråte av. Jeg orker ikke mer. 

Fra side 192.


For min del ble denne historien veldig overfladisk. Det manglet liksom sjel i boksidene. Når boken er morsom er den på sitt beste. Liker godt humoren og skulle også gjerne fått vite mer om barndommen til Nora også (selv om den ikke er morsom). Romanen er på 350 sider og er svært lettlest; sidene bare fløy unna. Jeg hadde under 200 sider igjen av trilogien om Kristen Lavransdatter da jeg begynte på denne, jeg trengte å lese noe lett, en pause fra Undset. Det har vært en underholdende lesestund men jeg synes roman er alt for lettvint. Den inneholder også for mange gjentakelser og det ble kjedelig.

Forfatteren skriver under pseudonym. Forlaget skriver det er en kvinne og hun er 31 år med master i litteratur. Det er allerede planlagt en oppfølger til denne boken om den selger godt.

Et sted på grensen av Emilie Edland
Juritzen Forlaget 2017
ISBN 978-82-8205-971-8
Gratis lesereksemplar
350 Sider
Norge
Erotisk roman

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

first of May

It was the first of May, and the morning air was trying hard to lift my sadness.

Fra side 100 i romanen When God Was a Rabbit av Sarah Winman.

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

MØRKETS FYRSTINNE AV ELIN BRODIN - NOVELLER

Det hender at Anna lar være å spise i dagevis. Da drikker hun bare kaffe. Ikke for å gå ned i vekt, men fordi fordøyelsesprosessen uroer henne. Uten at hun vet hvorfor. Hun har ikke noe prinsipielt imot materie, sansning og kroppsfunksjoner - hun vet bare ikke alltid hvordan hun i praksis skal ta det. 

Fra side 72. 

Bildekilde: Bokelskere.no

Jeg ble kontaktet av Nora ved Bokvennen Forlag AS; hun spurte om jeg ønsket å motta et lesereksemplar og lese. Ja takk! Jeg synes forlaget har gjort en god jobb ved å beskrive denne novellesamlingen selv, derfor blir det gjort noe jeg sjeldent gjør: jeg kopierer forlagets egen beskrivelse av boken:

Mørkets fyrstinne er en samling originale, fantasifulle beretninger med et rikt spenn – alt fra ganske realistiske skildringer til ren fabellitteratur, inkludert et par spøkelseshistorier av klassisk sort. Som grunntema utforskes begrepsparene individ–samfunn og natur–sivilisasjon, med både et samfunnskritisk og et metafysisk perspektiv.

Fristende beskrivelse, ikke sant? Jeg hadde aldri lest noe av Elin før. Hun har gitt ut over tredve bøker innen flere forskjellige sjangre og jobber som oversetter. Mitt førsteinntrykk av selve boken var positiv, jeg synes fremsiden er lekker! Samlingen inneholder hele nitten noveller.

Den aller første novellen er trist, stille, melankolsk, grå og fin . . . Den falt ikke helt i smak men jeg ser klart hvor bra den er. Tema er barnemishandling og det er ikke den eneste novellen som omhandler dette. Faktisk er det flere med omsorgsvikt i hjemmet som grunntema og det er vondt, men også godt å lese om. Det er så viktig at slike ømme tema blir tatt på, visst frem! Heller ikke den andre novellen falt i smak, den er for enkel og tragisk for meg; og dermed hadde boka og meg en heller dårlig start. Men så skjer det noe. Neste novelle. En slags spøkelseshistorie, kort og god om døden. Full klaff! Jeg elsket den. I neste novelle er språket godt. Igjen er det omsorgsvikt på agendaen; voksne mennesker som sliter med bakgrunn i ting som ble sagt og gjort i de tidlige år. Det ble ingen fulltreffer men jeg klarer å se at denne novellen er god. Neste novelle overrasket meg med å være science fiction! Det er en gang i fremtiden og mennesket har mestret å reise til og kolonisere andre planeter. Novellen er fin og spennende. Perfekt. Jeg elsker den. Også neste novelle er sci-fi, og den er kjempe morsom og kort, jeg ler høyt mens jeg leser. Full treff, igjen. Heldigvis byr boken på flere sci-fi-fortellinger enn disse og det er sci-fi-ene jeg liker aller best. Noe som overrasker meg for sci-fi er vel det jeg har lest minst av i voksen alder.

Spøkelses historiene er også favorittene selv om det ikke er de det er flest av. Jeg skulle gjerne hatt flere av dem, altså.

«Er du glad i meg fremdeles, da?» 

«Det virker som om du er den kroppen jeg trenger i tillegg til min egen,» sa Brage. «Hvis det er det du mener.»

Fra side 264. 


Det er filosofisk og samfunnskritisk: det er tema som går igjen uansett hvilken sjanger novellene tilhører. Det vises frem mennesker i samfunn som ødelegger og forurenser sine egne og andres planeter. Mennesker som følelsesløse monstre. Høres det kjent ut? Dette er jo ikke langt fra sannheten. Dette ER sannheten. Så er det alle novellene med tema som omsorgsvikt og barnemishandling. De er vonde å lese. Tungt. Viktig. Så her er det mangt å velge mellom. Spøkelseshistorier, realisme, sci-fi, skrekk, humor, filosofi, samfunnskritikk, magi og dystopi. Novellene blir bare bedre og bedre jo lengre ut i samlingen jeg kommer (bortsett fra noen få unntak).
Denne novellesamlingen har fått meg til å både tenke og føle. Språklig er de bra. Jeg har absolutt ingenting å si på språket. Novellesamlingen inneholder riktig nok noen få noveller som rett og slett ikke falt i smak men de fleste novellene gjorde det og det så det sang etter! Det drar leseropplevelsen opp til en sjeldent god leseropplevelse. Nå skal Kine (link til bloggen hennes) få boken av meg. Sånn holder vi på, flytter bøker over i hverandres bokhyller etter hvert som de blir lest. Gir de videre, igjen, til noen andre etter endt lesning. Vi beholder ikke alle bøkene vi eier og har lest. Blir for fullt da.

Mørkets fyrstinne av Elin Brodin 

Fortellinger 

Bokvennen Forlag AS 2016

ISBN: 978-82-7488-670-4

275 Sider 

Norge

Innbundet

Bokkilde: Lesereksemplar 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

rent vårlig

Kristin satt i hallen og visste ikke hvad hun skulde ta sig til - det var som hun ikke orket å begynne på noget.  

Sollyset flommet ned gjennom ljoren - hun følte at ute måtte det være rent vårlig idag. Så reiste hun sig og kastet en kåpe om sig. 

Fra Husfrue av Sigrid Undset. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

BROWN CHEESE PLEASE - NORWAY INSIDE OUT FROM THE OUTSIDE IN

Bildekilde: Bokelskere,no

En dag jeg var på vei til Kine for å se en film eller to satt hun utenfor i skyggen og leste denne lille boken da jeg kom frem, svettende med en glad hund. Vi snakket litt om den. Jeg syntes den virker morsom og noen måneder senere spurte jeg om jeg kunne få låne "Brunost-boka"? Det var greit.


Jeg hadde lest i bøkene om Kristin Lavransdatter en stund; jeg ønsket meg en liten pause og lese noe lettere; denne virket perfekt. Jeg begynte å lese, leste et stykke for så å legge den fra meg igjen i noen uker. Jeg trodde den ville være morsom og lettlest. Det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt fordi:

1. Jeg leste den på sengen når jeg var småtrøtt

2. Den er på engelsk og jeg oppdaget jeg ville trenge en ordbok

3. Illustrasjonene er tettpakket med liten skrift ved siden av seg

4. Skriften som er valgt er type "barnslig" og "naturlig" som i en notatbok.

Dette gjorde det ble anstrengende å lese på sengen. Men jeg tok opp boken igjen etter en stund og prøvde . Denne gangen bedre forbredt med ordbok (mobil) ved siden av og bedre leselys. Det står bak boken Jenny K. Blake har bodd i Norge i tre år. Hun er fra Australia. I denne lille boken skriver hun både på norsk og engelsk. Jeg går ut i fra at ikke alle norske ord og uttrykk kan oversettes. Det er sjarmerende måten hun har gjort det på. Tegningene hennes er søte og morbide. Hun har en morsom og unik strek. Den kan minne litt om streken til tegneseriekarakteren Lenore (link). Det er veldig morsomt og sjarmerende. Jeg ler høyt flere ganger. Noen steder er skriften fryktelig liten. Det trekker leseropplevelsen ned men ødelegger ikke for det helhetlige positive inntrykket. Jeg synes Jenny K. Blake har tatt oss nordmenn på kornet! På det andre forsøket mitt leste jeg den ut i en sitting (ligging, i senga). Jenny har gitt ut det jeg tror er tre lignende bøker til. Jeg ønsker å lese de på et tidspunkt!

Takk for lånet, Kine!


Brown Cheese Please av Jenny K. Blake
Norway inside out from the outside in
Schibsted Forlag AS, Oslo 2003
12. Opplag, 2015
ISBN 978-82-516-2042-0
143 Sider
Bokkilde: lånt av Kine (link til bloggen hennes)
Australia
Innbundet
Humor
Illustrasjon

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg.