invitert
dukka jeg aldri opp
og det må ha såra dem innerst i margen
men jeg var bare trøtt
så trøtt av all falskhet omkring meg
at jeg i stedet vendte meg til de døde
som ivrig satte frem mat
og ville få meg til å spise og drikke
ville at jeg skulle bli igjen
og bli en av dem
øynene deres spant tåke
vevde allerede i meg
og jeg tok et skritt tilbake
jeg veide for og imot
forsøkte å tenke
vinne tid
Fra novellesamlingen Det svarte puslespillet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde... -
D a jeg leste Aaliyah hadde jeg feber. Jeg ville fortsette å lese noe lett og denne diktsamlingen var en av de uleste i bokhyll... -
I år har jeg lest A Tale of Two Cities av Dickens på nytt, forrige gang på norsk, denne gangen på engelsk. 100 % forbedring skal jeg for...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!