invitert
dukka jeg aldri opp
og det må ha såra dem innerst i margen
men jeg var bare trøtt
så trøtt av all falskhet omkring meg
at jeg i stedet vendte meg til de døde
som ivrig satte frem mat
og ville få meg til å spise og drikke
ville at jeg skulle bli igjen
og bli en av dem
øynene deres spant tåke
vevde allerede i meg
og jeg tok et skritt tilbake
jeg veide for og imot
forsøkte å tenke
vinne tid
Fra novellesamlingen Det svarte puslespillet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Denne måneden holder jeg på å lese klassikeren Anna Karenina , en bok som lenge har vært på leselisten min. Det føles utrolig bra å e... -
Den nette, røde Fabeldyr leste jeg ut natt til lørdag. Den skuffer stort da det nesten ikke er illustrasjoner i den. Tenkt deg et dyre... -
Smakebit på en søndag er det flotte Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten som står bak. Denne spalten er jeg med på fordi jeg syne...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!